+ mer
FRA BEGYNNELSEN: Netflix startet som et postordre-basert utleie av DVD-filmer. Her er Reed Hastings i 2005. Foto: Bloomberg

Hard i hovedrollen

Bit for bit har Reed Hastings bygget en vinnerkultur. Den finnes trolig ikke maken, selv ikke på film.

Supergründere med milliardverdier sikter som regel mot stjernene. De er sjelden opptatt av hva som skjer på skrivebordet på nabokontoret eller hvem som tar ferie når.

Netflix-gründer Reed Hastings har tilsynelatende lite til felles med andre milliardærer.

Leser man innholdsfortegnelsen i boken som kom ut i fjor høst kan man begynne å lure. Er han en pirkete personalsjef, en kontrollfreak, et petimeter, en mann med stoppeklokke som følger de ansatte med argusøyne?

For å finne svaret må man lese boken.

INSEAD-professoren Erin Meyer trodde knapt sine egne øyne da hun fikk forslag fra Reed Hastings om å skrive en bok sammen.

Bokcover, Reed Hastings Foto: -

Hun var skeptisk og spurte tilbake hvor mye tid hun ville få til å intervjue ham. Så mye tid du vil, svarte Hastings, og satte seg nærmest på første fly til Paris, hvor Meyer bor. Han hadde lest professorens boksuksess «The culture map» og var betatt. De hadde mye å snakke om. Meyer fikk også fri tilgang til alle ansatte i Netflix og svarte med å gjennomføre nesten 200 intervjuer.

Boken om kulturen i Netflix er også lagt opp nettopp som en dialog mellom Hastings og Meyer. I begynnelsen kan den virke som en litt trøtt HR-bok. Den er konkret og faglig på temaene personalpolitikk og kultur. Reed Hastings forteller fritt om historien og veivalgene, hva som har fungert og hva som feilet. Deretter kommer Erin Meyer inn med sitt faglige ståsted og forteller hva hun har funnet etter å ha intervjuet ansatte i Netflix.

Slik jobber de seg systematisk gjennom de praktiske sidene ved en arbeidsplass. Alt fra avvikling av ferie, lønnspolitikk, beslutningsprosesser til godkjenning av fakturaer.

No Rules Rules

Av Reed Hastings og Erin Meyer.

Penguin Books.

Pluss:

Forbløffende konkret om puslespillet bak en vinnerkultur.

Effektivt lagt opp som en diskusjon mellom Netflix-gründeren og en professor.

Minus:

Mye personalpolitikk.

Vi får ikke høre om de store visjonene.

Detaljert

Underveis dukker det opp en rekke interessante problemstillinger. Hastings brenner for å ikke ha regler eller retningslinjer for reisebudsjett. Nesten komisk blir det da når Hastings selv skal på en ledersamling. Selv setter han seg på økonomiklasse og finner frem en avis. Lengre fremme, i midtgangen, ser han noen av sine egne ledere rusle fremover i flyet, på vei inn til businessklasse. Diskusjonen som følger er mildt sagt interessant.

Hastings brenner for, som tittelen på boken indikerer, at det skal være minst mulig kontroll og minst mulig regler. «Lead by content, not control» er gjennomgangstonen.

Også diskusjonen om ferieavvikling er interessant. Hastings vil at de ansatte ikke skal ha regler for ferieavvikling. Ta så mye ferie du vil! Men å få dette til å fungere er ikke rett frem. Det avgjørende var hva lederne selv gjorde. Dersom lederne tok ut seks uker ferie, ville de ansatte med stor sannsynlighet også ta ut seks uker ferie, hverken mer eller mindre.

Målet vi skal frem til er en vinnerkultur som samler flest mulige talenter, som arbeider under færrest mulig regler og retningslinjer.

Sammenlignet med norske forhold er det et par begrensninger. Reed Hasting har kunnet vinke farvel til de som ikke passer inn i denne kulturen, med omtrent 20 minutters varsel. I Norge har vi et annet arbeidsliv og Hastings modell er ikke umiddelbart mulig å kopiere.

Uansett er det mye å lære av professoren og Netflix-gründeren. Dropp kontroll. Stol på folk. Men vær ekstremt åpen og rett frem.

Den nøkterne og praktiske fremstillingen gjør boken utrolig effektiv. For du vet at alle disse små grepene til sammen skapte en unik kultur som igjen snudde hele verdens underholdningsindustri på hodet.

Lørdag
Bokanmeldelser