Koko-regler og tvangstrøye?

Bør spillereglene endres for å bevare amerikansk demokrati? Disse forfatterne mener det.

Publisert 30. juli 2021 kl. 19.20
Oppdatert 2. aug. 2021 klokken 13.09
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 631 ord
USAS GRUNNLOVSDOKUMENT: Utover på 1800-tallet ble ikke Grunnloven modifisert i takt med tiden. Tvert imot ble grunnlovsfedrene satt på en pidestall og forgudet, hevder forfatterne. Foto: Dreamstime

USA har lenge vært et fyrtårn for demokratiet. Hvor lenge USA vil ha denne spesielle rollen, og om det i det hele tatt er tilfelle, er imidlertid uvisst.

Det skriver forfatterne av denne boken, som mener USA er inne i en krise av historiske dimensjoner.

De hevder at hele det demokratiske systemet i USA står i fare, og at det klarest og best illustreres med Donald Trumps valgseier i 2016.

Om boken

«Presidents, Populism, and the Crisis of Democracy» av William G. Howell and Terry M. Moe

269 sider

The University of Chicago Press

Spillereglene bør endres

Boken er skrevet av to amerikanske professorer i statsvitenskap, og ikke uventet er boken kritisk til Trump, for å si det forsiktig.

Her blir den fremvoksende, radikale fløyen hos Demokratene forbigått i stillhet. Populisme og den negative utviklingen er det kun Trump og Republikanerne som står for.

Boken kom i fjor, det vil si før presidentvalget som Joe Biden vant, stormingen av kongressbygningen 6. januar og riksrettssak nummer to mot Trump.

Det gjør egentlig ingenting. Poengene står seg godt selv om ikke disse momentene er med, og selv om forfatterne har plassert seg til venstre for midten.

Det viktigste budskapet fra forfatterne er at selve spillereglene for amerikansk demokrati bør endres for nettopp å bevare selve demokratiet.

Ett eksempel er at president formelt velges av et valgmannskollegium, The Electoral College. Grunnlovsfedrene konstruerte denne forsamlingen for å hindre at en populistisk demagog ikke skulle vinne presidentposten.

Men i 2016 var det nettopp det som skjedde: Demagogen Trump ble valgt til president, enda Hillary Clinton hadde tre millioner flere stemmer på landsbasis.

«Et slikt koko-system gir overhodet ikke mening i dag. Det er en fornærmelse mot de mest grunnleggende prinsippene i demokrati. Likevel er valgmannskollegiet der, som en raritet fra fortiden som hjemsøker samfunnet vårt», skriver professorene.

FORFATTERE: William G. Howell (til venstre) er professor ved University of Chicago med statsvitenskap og amerikansk historie som spesialfelt. Terry M. Moe er professor i statsvitenskap ved Stanford University. Foto: Forlaget

Vår mening

+ Klar tale.

+ Lanserer konkrete forslag.

+ Godt kildebelegg for påstandene.

- Ser bort fra de radikale kreftene hos Demokratene.

- Legger kun skylden for populisme og negativ utvikling på Trump og Republikanerne.

- Tendenser til å se populisme i en internasjonal sammenheng, men 95 prosent av boken handler om USA.

 Klar tale

Det er klar tale til sprenglærde akademikere å være, og kollegiet er ikke det eneste problemet, åpenbart.

Hele Grunnloven setter opp en struktur som er gått ut på dato og som setter USA i en tvangstrøye, hevder de.

Forfatterne foreslår flere konkrete reformer for å bedre på situasjonen: Gi presidenten initiativrett i lovspørsmål – i dag springer forslagene ut fra Kongressen. Omgjør Justisdepartementet til en uavhengig påtalemyndighet. Fjern FBI og etterretningstjenestene fra presidentens kontroll. Begrense politiske utnevnelser i statsadministrasjonen.

Det er uvant å lese slikt fra amerikansk hold, for vanligvis blir Grunnloven sett på som hellig og uangripelig. 

Men det er nettopp det som er problemet, argumenterer de. Utover på 1800-tallet ble ikke Grunnloven modifisert i takt med tiden. Tvert imot ble grunnlovsfedrene satt på en pidestall og forgudet. 

Sett med norske øyne virker reformforslagene fornuftige nok, men i amerikansk sammenheng er de superradikale.

Det skulle bare mangle at ikke Regjeringen kan legge frem meldinger og proposisjoner for Stortinget. I Norge er det stort sett slik politiske forslag blir omgjort til lovgivning.

Man må nok være amerikaner for å forstå fornuften i at en fersk president skal utnevne 3.500 medarbeidere i byråkratiet og utenrikstjenesten, og at 1.200 av dem trenger godkjenning fra Senatet.

Det er nok minimal sjanse for at forslagene blir vedtatt. Det politiske klimaet i Washington er preget av mistro, høyt konfliktnivå og liten vilje til kompromiss. 

Likevel er det bra å kjenne til debatten om grunnlovsreform. Selv om forfatterne viser liten vilje til å forstå Trump-fansen, er i hvert fall reformforslagene ett forsøk på å løse opp i flokene i verdens største økonomi.