Orkan-temmeren

Etter 38 år i Forsvaret, på ubåt og i marinen, valgte Olav Hollingsæter å pensjonere seg. Tiden etterpå har han brukt til å forske på hvordan man kan stoppe livsfarlige, tropiske orkaner.

ORKAN-TEMMEREN: Olav Hollingsæter i OceanTherm. Foto: Hilde Oreld

HORTEN, VESTFOLD

OceanTherm

Navn: Olav Hollingsæter (60).

Selskap: OceanTherm.

Ambisjon: Bli et lønnsomt selskap som løser reelle, meningsfulle problemer.

Finansiering: 100.000 fra Innovasjon Norge, 280.000 fra Forskningsrådet, 500.000 fra MTI Startup og et oppstartlån på 1,5 millioner kroner fra Innovasjon Norge.

Eiere: Gründeren (63 %), Bjørn Hollingsæter (29,5 %) og MTI Startup (7,5 %).

– Det er egentlig ikke så vanskelig: Mange faktorer må være på plass for at en tropisk orkan skal utvikle seg. En av faktorene er at temperaturen i havoverflaten må være høyere enn 26,5 grader. Under denne grenseverdien stoppes energitilførselen. Da gjelder det å redusere overflatetemperaturen. Hver grad teller, sier Olav Hollingsæter.

Dro til sjøs

60-åringen fra Ålesund var ikke særlig glad i skolen. Da gjorde han som de andre 16-åringene i samme situasjon: dro på fiske i Barentshavet. Deretter ble det Kongens Klær og marinen. Han har gått løpet der til han pensjonerte seg for to år siden. Han var blant annet tre år på ubåt. Men pensjonist som å «sitte i sofaen og se på tv» var aldri aktuelt for sunnmøringen. Han ville, på sitt vis, redde verden:

Foto: OceanTherm

– Ideen kom da jeg så orkanen Katrinas herjinger i 2005 hvor 1.833 menneskeliv gikk tapt i tillegg til enorme ødeleggelser av naturen og infrastrukturen. Kostnadene ved de materielle ødeleggelsene var på rundt 1.100 milliarder kroner. Og alle stilte seg spørsmålet: Hvorfor var denne orkanen så sterk? Forklaringen var at overflatevannet i havet var veldig varmt der Katrina tok veien, og at tropiske orkaner får sin energi fra det varme havet. Jeg visste at vannet var kaldere lenger ned, så hvorfor ikke løfte det opp og kjøle ned havoverflaten for å redusere energien?

Måtte lete etter penger

Hollingsæter gikk lenge svanger med ideen, men visste ikke hvordan han skulle få finansiert prosjektet. Han kontaktet Sintef, som heller ikke kunne hjelpe. Ikke da.

I Norge har vi lang erfaring med boblegardiner. Vi bruker dem blant annet i båthavner, såkalte boblehavner, slik at havnene ikke fryser til. Det brukes også for å holde fjordene isfrie der det er kraftverk som produserer strøm om vinteren

– Hvis ingen skaffer penger, vil heller ingenting bli forsket på. Men i 2017, tente seniorforsker Grim Eidnes i Sintef på ideen. Da startet jeg OceanTherm sammen med min bror, som er økonom og forretningsmann.

De etablerte seg i Silicia teknologiinkubator i Horten og fikk hjelp der. Penger til den første studien kom fra Innovasjon Norge, og siden har Forskningsrådet støttet to prosjekter. Eidnes fra Sintef Ocean har siden 2017 ledet alle de tre prosjektene som er gjennomført.

Foto: Hilde Oreld

– Vi har også fått MTI Startup som investor, sier Hollingsæter og legger til at vi snakker om store installasjoner som ikke kan kjøpes og styres av privatpersoner. Sentrale myndigheter må inn i bildet.

Ifølge U.S. Congressional Budget Office, vil kostnader i forbindelse med tropiske orkaner beløpe seg til 54 milliarder dollar i året bare i USA.

– De fleste av disse kostnadene må privatpersoner og forsikringsselskapene ta. Liv går også tapt, og det blir bare verre og verre. Derfor blir viljen til å se etter løsninger heldigvis større.

Løsningen er en boblegardin

USA, Asia og øyene i Karibia har store utfordringer med tyfoner og tropiske orkaner. På Grenada, for eksempel, var det stor produksjon av muskat. I 2004 tok den tropiske orkanen Ivan hele avlingen.

– Det er fortsatt ikke full produksjon. Disse øyene rekker ofte ikke å bygge seg opp igjen før det kommer en ny orkan. Vi vurderer å etablere oss i Florida nå. Begynner vi der, er det kanskje lettere å få verdensbanken eller andre til å finansiere dette for fattigere land.

I overflaten blandes det kalde vannet med det varme, og havoverflaten avkjøles. Med denne metoden kan orkanene bremses før de får en livsfarlig styrke

Med «dette» mener Hollingsæter en boblegardin. Metoden består av et rør med hull som senkes ned i vannet og tilføres komprimert luft. Luftboblene som dannes, stiger og trekker med seg kaldere vann fra dypet. I overflaten blandes det kalde vannet med det varme, og havoverflaten avkjøles. Med denne metoden kan orkanene bremses før de får en livsfarlig styrke dersom boblegardinene plasseres riktig i forhold til havstrømmer og områder som ønskes påvirket.

– I Norge har vi lang erfaring med boblegardiner. Vi bruker dem blant annet i båthavner, såkalte boblehavner, slik at havnene ikke fryser til. Det brukes også for å holde fjordene isfrie der det er kraftverk som produserer strøm om vinteren. Det som skjer, er at en boblegardin løfter opp saltere og varmere vann fra dypere lag som blander seg med det kaldere og mindre salte vannet for å unngå at fjorden fryser.

BOBLEGARDIN: Vi har lang erfaring med boblegardiner i Norge for å holde fjordene og båthavnene isfrie. Foto: OceanTherm

Hollingsæter forklarer hvordan boblegardinen kan fungere i USA:

– Det kommer inn varmt vann fra det karibiske hav inn i Mexicogulfen. Hvis vi installerer en boblegardin for eksempel mellom Yucatan og Cuba, vil det ha effekt på Mexicogulfen og dermed Florida. På grunn av havstrømmen, sprer effekten seg til et større område. Strømmen er selve motoren i systemet. Ved stille vann, vil det kun fungere lokalt. I Yuacatanstredet er strømmen i overflaten gjerne et par knop.

Har vært forsøkt tidligere

Det har vært mange forslag på hvordan havoverflaten kan kjøles ned til under 26,5 grader for å forhindre orkaner. Et forslag var å taue isfjell fra Arktis for å kjøle ned Mexicogulfen. Det er også sluppet ut tørris fra fly inn i orkanen for å øke nedbørsmengden og bryte ned energien.

Foto: Hilde Oreld

– Bill Gates har involvert seg i to tidligere forsøk, uten at ideen er testet ut i full skala. Vi prøver å påvirke stormene tidligere, på en preventiv måte, slik at den ikke blir så sterk.

– Virker det?

– Vi har testet i liten skala hvor vi har løftet opp vann fra 50 meters dyp, og vi har vist at overflatevannet kjøles ned. Og vi vet at vi må ned på 100 - 150 meters dyp for å nå tilstrekkelig kalde vannmasser i Mexicogulfen. Men det er ikke det tekniske som er utfordringen. Den kompetansen er jeg sikker på at finnes i Norge. Vi har også sett på et mobilt konsept fra supplyskip. Vi har samarbeidet litt med PGS på dette området. De har kompetanse og båter med stor slepe- og luftkapasitet. Årsaken til at vi vurderer å sette opp et selskap i Florida, er for å få finansiering. Vi har snakket med mye spennende folk i USA, og jeg har også vært intervjuet om dette på CBS 12-News. På vår siste tur til Florida har vi også avtalt, med et av verdens største energiselskaper, å se på bruken av boblegardiner i et mindre prosjekt som ett steg videre på veien. Vi har også avtalt flere møter i Florida og Texas.

– Hvor mye finansiering snakker vi om?

– En stor boblegardin vil koste flere milliarder kroner, men vi har også sett på et mobilt konsept der alt materiell kan leies inn. Om tre år er ambisjonen at vi har gjennomført flere tester og har utviklet en teknologi som kan brukes i større skala. Forskerne i Sintef mener metoden kan redusere styrken ikke bare i tropiske orkaner, men også tyfoner i Stillehavet. Når vi har kommet så langt, mener jeg vi har en forpliktelse til å fortsette og jobbe, sier orkan-temmeren.

Flere gründerhistorier finner du her