Slik får du lavere rente

Fortjener du lavere rente? Den tidligere aksjemegleren har bygget et system for dem som vil bytte kredittdata mot bedre betingelser.

ALGORITME: Din kredittscore er en kompleks algoritme med blant annet disse variablene: inntekt, formue, demografi, betalingshistorikk og stabilitet, forteller gründer Eigil Arff Tarjem (t.h) og kollega Jon Berg Onstad. Foto: Iván Kverme

Defero AS

Navn: Eigil Arff Tarjem (32).

Selskap: Defero AS.

Forretningsidé: Gi privatpersoner gratis innsyn i egne kredittdata, samt bruke egne data til å få bedre privatøkonomi.

Ambisjon: 30 mill. i omsetning om tre år, over 100 mill. i omsetning om fem år.

Finansiering: 3,3 mill. i egenkapital, 2,35 mill. i egenkapital ved kapitalforhøyelser.

Eiere: Gründeren (61,5%), David Utler (8,6%) og Servex BPM (7,4%), øvrige aksjonærer (22,5%).

Eigil Arff Tarjem ville bli aksjemegler. Etter å fullført sin bachelorgrad på BI fikk han jobb som megler i det nystartede Courtier Securities. Han jobbet også i Axo Finans, selskapet som senere ble senere kjøpt opp av amerikanske Corsair Capital.

– Jeg ble lei av å være megler. Det var ikke noe for meg likevel, sier Tarjem, som begynte hos Dun & Bradstreet, nå Bisnode.

– Der jobbet jeg i seks år og fikk innsikt i kreditt-data og hvor lite folk kan om dette. For noen år siden fikk jeg en idé om å lage et produkt til privatmarkedet.

Slik får du lavere rente

Tarjem fikk nyss om at det britiske selskapet Clearscore ble forsøkt kjøpt opp av Experian for en enorm sum, og hans idé minnet om nettopp det Clearscore gjør.

– Da valgte jeg å satse. Jeg stiftet selskapet høsten 2018 og sluttet i Bisnode i mars i fjor for bare å jobbe med Defero.

SNITT BOLIGLÅNSRENTE: 32 prosent av dagens Defero-medlemmer har veldig lav risiko, og har en gjennomsnittlig boliglånsrente på 2,7 prosent. Foto: Iván Kverme

Forretningsideen hans er at så mange nordmenn som mulig registrerer seg på Defero for blant annet å få gratis tilgang til sine kredittdata. Målet er at denne informasjonen skal få verdi for privatpersoner. Kredittverdigheten avgjør ikke bare om du får innvilget kreditt eller ikke, men også til hvilke betingelser. De med høyest kredittscore får de laveste rentene på for eksempel boliglån.

Jeg ble lei av å være megler. Det var ikke noe for meg

– I tillegg til sin kredittscore, får medlemmene også innsikt i hvordan de kan bruke egne data til å oppnå bedre betingelser, fornuftig privat budsjettering og viktigheten av langsiktig sparing. Flere funksjoner er under utvikling, der fellesnevneren er å gi medlemmene verdi basert på deres data. De får også konkrete tips om hvordan de kan bygge en god kredittscore.

Favner bredere enn Econa og Tekna

Defero skal fokusere på medlemsfordeler, litt som en fagforening. Banker, forsikringsselskaper, strømselskaper, bilforhandlere og andre kan kjøpe informasjon om for eksempel bare de som har veldig høy eller veldig lav kredittscore. Men dette anonymiseres, slik at partnerne kun får råtrafikk, men trafikken stammer fra en relevant kunde.

– Fagforeningen Tekna har kun et tynt datagrunnlag om sine medlemmer. Econa like så. Defero favner mye bredere. Her kan våre partnere komme i kontakt med alle i Norge som er over 18 år og har like data, ikke bare de som eksempelvis er ingeniører eller økonomer. Jo større gruppe, desto bedre medlemsfordeler.

Inntektsmodellen

Defero har som mål å gi treffsikker trafikk til banker og forsikringsaktører i første runde. Danske Bank kan eksempelvis gi tilbud til de Defero-medlemmene som har en kredittscore på over 700.

Det handler om å få avkastning på dine data. Desto flere medlemmer, desto bedre avtaler kan vi få fra bank- og forsikringsbransjen

– Andre kundegrupper er aktører innen strøm og mobil. Vi har også lansert Defero Anbud hvor du for eksempel sier at du trenger et boliglån på x kroner med en løpetid på y år. Da sender vi ut ditt anonymiserte kredittdiplom som Defero automatisk lager for deg. Bankene ser din risikoprofil, men ikke hvem du er. Slik kan bankene by på deg og du mottar skreddersydde tilbud fra de aktørene du ønsker. Da blir det enkelt å velge den aktøren som gir deg best betingelser. Da slipper du å ha ti møter med ti banker. Dette gjelder alt fra bil- og boliglån til forbrukslån, refinansiering og forsikring.

Til nå har rundt 19.000 nordmenn blitt Defero-medlemmer.

SVÆRT HØY RISIKO: Andel av Deferos medlemmer i dette segmentet er 3,4 prosent. I snitt har de en boliglånsrente på 4,75 prosent, forteller Eigil Arff Tarjem. Foto: Iván Kverme

Vi registrerer oss med BankID og får på under ett minutt en personlig kredittrapport av typen «Veldig lav risiko» i retur. Fordelene i dette tilfellet er blant annet at vi mest sannsynlig vil få innvilget refinansiering og usikret lån til spesielt gode betingelser, og at Deferos partnere på strøm, mobiltelefoni og andre ser på oss som en svært attraktiv kunde.

Planen er å børsnotere oss straks vi har etablert oss i Norge og er cashflow positive

– Det handler om å få avkastning på dine data. Desto flere medlemmer, desto bedre avtaler kan vi få fra bank- og forsikringsbransjen. Data kjøper vi fra Experian, så vi taper jo penger på alle som blir medlemmer i dag. Det er våre partnere som skal betale regningene, og de får nye kunder i retur. Vi sammenligner oss med Google. Vi gir, som dem, mye trafikk. Men vi forventer å få direkte konkurrenter. Derfor gir vi full gass. Ambisjonen er å ta hele markedet.

Planer om å gå på børs

Når skal Defero tjene penger?

– I fjor var det mye armer og bein. Vi bygget grunnmuren og tok store IT-investeringer. Kontantene ble brukt opp. Vi har en pågående emisjon nå hvor vi skal hente inntil 4,2 millioner kroner for å fortsette veksten og forbedre produktet. Jeg tror at det er nok til å gjøre oss cashflow positive før vi skal på børs om noen år.

– På børs?

– Planen er å børsnotere oss straks vi har etablert oss i Norge og er cashflow positive. Vi vil da gå på børs for å hente kapital for å lansere Defero i nye markeder. Strategien er å gi aksjer til de som verver åtte eller flere venner. Vi vil være en folkeaksje og ha mange Defero-venner. Ambisjonen er å omsette for 30 millioner kroner om tre år og bikke 100 millioner kroner om fem år.

– Har dere fått støtte fra Innovasjon Norge?

– Prosessen med Innovasjon Norge har vært ekstremt frustrerende. Vi fikk gode tilbakemeldinger og de har ståltro på oss. Samtidig tror de vi kan klare oss uten deres hjelp. Vi søkte også om skattefunn, men heller ikke det fikk vi. Vi har ikke staten i ryggen, for å si det slik.