<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Bjørn (66) skal redde fredagstacoen

En av tre tortillalomper kastes i USA hvert år. Det betyr tortillas for 50 milliarder kroner rett i søpla. Oppfinner Bjørn Fossen har fått patent på en boks som holder dem rykende ferske over tid.

    Publisert 23. feb. 2020 kl. 14.02
    Oppdatert 23. feb. 2020 klokken 14.04
    Lesetid: 5 minutter
    Artikkellengde er 1044 ord
    JAKTER INVESTORER: Bjørn Fossen har fått US Patent no. 105699-44 i USA med Airbuster. Nå jakter han industrielle og finansielle investorer for å få fortgang i prosessen.  Foto: Nicolai Giil

    Airbuster AS

     

    Navn: Bjørn Fossen (66)

    Selskap: Airbuster AS.

    Forretningsidé: Har patentert en plastboks som holder tortilla, lefser og lomper rykende ferske over tid.

    Ambisjon: Hvis han får 1 % markedsandel av plastbokssalget i USA, betyr det en omsetning på 800 millioner kroner. Selv 0,1 % blir det penger av.

    Finansiering: Over 1 million kroner i egenkapital.

    Eiere: Gründeren (100 %).

    – Jeg er oppfinner, sier Bjørn Fossen og fortsetter introduksjonen. 66-åringen er Oslogutt, utdannet markedsøkonom og har blant annet overtatt agenturer fra Norgas og startet opp Sarel, som ble et solid merkenavn innen elektroengrosmarkedet. Han har vært styreformann i en rekke selskaper.

    – I 2010 tok jeg patent på en måte å støpe inn automatsikringer i veibelysning. Disse omsettes via Vik Ørsta, som er nærmest enerådende på dette i Norge. Det gir meg royalties som sikrer et godt økonomisk bidrag.

    Lei av tørre lomper

    Men en oppfinner lener seg ikke tilbake selv om pengene tikker inn. Han gikk svanger med en ny idé:

    – Barna var glade i tortilla-lomper til fredagstacoen, og det endte alltid med at far måtte spise tørre lomper. De kunne jo brukes som frisbee dagen etter! Og jeg har aversjon mot å kaste mat, både økonomisk og følelsesmessig. Vi har nærmest et nazi-system i kjøleskapet og fryseren. Jeg tenkte at det må være mulig å få produkter som potet- og tortillalomper til å være holdbare over tid.

    TRIKSET ER LOKKET: Når lompene (denne prototypen er tilpasset små tortilla-lefser) legges i bunnen, presses trekkspill-lokket på plass. Da blir det helt lufttett, uavhengig av om det er få eller mange lomper i boksen. Foto: Nicolai Giil

    Fossen satt seg ned, tenkte og tegnet en type emballasje som skal sørge for nettopp dette.

    – Problemet, eller det som er litt morsomt, er at ingen forstår hvordan boksen virker. Ikke før de får sett det.

    Jeg tenkte at det må være mulig å få produkter som potet- og tortillalomper til å være holdbare over tid

    Det var også tilfellet da oppfinneren skulle søke patent i USA. I tre og et halv år holdt han på med det amerikanske patentbyrået uten å komme noen vei.

    Foto: Privat

    – Så sendte jeg en boks til dem. Da de fikk se hvordan dette virket, fikk jeg patent i løpet av tre dager.

    Trekkspill-trikset

    Boksen Fossen har utviklet, består av to deler: en rund bunn med høye kanter og et lokk som er bittelitt mindre og formet som et trekkspill. Når lompene ligger i boksen og lokket med trekkspill-funksjonalitet presses på, vil lompene ligge helt lufttett fordi lokket tilpasser seg volumet.

    Foto: Nicolai Giil

    – Jeg har kun patent for USA, og det har kostet meg mange hundre tusen kroner. «Alle» vil inn på det amerikanske markedet fordi det er så enormt stort.

    Fossen undersøkte litt, og kom i kontakt med Tortilla Industry Association. Ifølge dem omsettes det 85 milliarder myke tortillalefser i USA hvert år. Rundt 30 prosent av disse kastes, og prisen for en tortilla er rundt 2 kroner. Det betyr at det kastes lefser til en verdi av 50 milliarder kroner i USA hvert år.

    Boksen har ingen begrensning på størrelse og fasong, og den kan også brukes for å redde andre matvarer

    Ifølge Aulies Lompebakeri omsettes det 200 millioner lomper i det norske markedet hvert år, og mellom 20 og 30 prosent av disse kastes som følge av uttørking.

    Ikea vil ha, men får ikke

    – Jeg har hørt Gunhild Stordalen snakke om viktigheten av å redusere matsvinn, og at hun har et stort kontaktnett i USA. Derfor kontaktet jeg EAT i håp om å få drahjelp for å lansere denne ideen som reduserer matsvinn. Det tok mindre enn en time, så hadde EAT bestemt seg: de hadde ikke kapasitet, sier Fossen og himler med øynene.

    Foto: Nicolai Giil

    Men de som derimot er interessert i oppfinnelsen hans, er Ikea. De har fokus på bærekraft og ønsker mindre matsvinn. Etter et møte med Ikea på hovedkontoret i Älmhult, fikk Fossen positivt svar hvor den svenske giganten åpnet opp for et samarbeid. I en epost skriver Ikeas David Granath: «Vår agenda framåt inom Food Saving är stor och ambitiös...Det jag gillar med din lösning är enkelheten for kunden. Det är inga frågetecken om hur man använder den och den gör jobbet.»

    – Men selv om Ikea vil ha den, er jeg ikke så sikker på om de får den, sier Fossen.

    – Hva? De har jo varehus over hele verden...

    – De har 365 varehus med rundt 1 milliard besøkende i året. Men kjeder som Walmart er mye større. Hver uke besøker over 275 millioner kunder de mer enn 11.300 varehusene i 27 land. Dessuten betaler ikke Ikea royalty. De vil heller betale meg et engangsbeløp, og det er jeg ikke interessert i.

    Målet er royalties

    Fossen har besøkt de norske kjedene også og sett på multiplikasjonsfaktoren og utsalgspris. De rimeligste er Ikea, Biltema og Clas Ohlson. De dyreste er Kitchn, Tilbords og Tupperware.

    – De billigste har jeg lagt på is. Det er bedre å komme inn på de dyre kjedene, men Norge er uansett for lite. Målet er å få en av de tre store i USA til å produsere for meg, slik at jeg kan leve av royalties.

    – Hvilke produsenter tenker du på?

    – Jeg har gransket markedet for plastbokser til hus og hjem i USA. De tre største produsentene er Pyrex, Newell Rubbermaid og Tupperware. Til sammen har disse en årlig omsetning på rundt 8 milliarder dollar. I tillegg kommer mange andre produsenter.

    Boks uten begrensning

    – Hvor langt unna er den amerikanske drømmen?

    – Et slikt produkt tror jeg fanger amerikanernes interesse. Sannsynligheten for at jeg vil lykkes er veldig høy. Boksen har ingen begrensning på størrelse og fasong, og den kan også brukes for å redde andre matvarer. Kokt ris er et eksempel. Restene blir lagt i plastbokser som etter kort tid gir risen en tørr og hard overflate. I denne løsningen vil fuktigheten bli bevart i flere dager før kvaliteten forringes. Skivet pålegg er et annet eksempel. Eller rett og slett som lunsjboks for å forhindre fri flyt av medbragt mat i boksen.

    Foto: Nicolai Giil

    Fossen har også vært i kontakt med NMBU, som har testet at mugg i mye mindre grad vil utvikles i en lufttett boks.

    – Jeg tør nesten ikke tenke på hvor stort dette kan bli. Bare 1 prosent markedsandel av markedet for plastboksmarkedet i USA er 800 millioner norske kroner og selv en markedsandel på 0,1 prosent er mange penger...