– Vi burde flyttet bryggeriet til Strømstad

Morten Gran mener det smarteste hadde vært å flytte Grans Bryggeri til Strømstad. Men historien og en investering på 140 millioner kroner gjør at han blir i Sandefjord.

STOLT AV HISTORIEN: Morten Gran blir inspirert av sin bestefar og fortsetter i samme ånden som sjef for Grans Bryggeri.  Foto: Eivind Yggeseth
Profil

De er en sær familie. Sta og målbevisste, med en evne til å velge sine egne utradisjonelle veier. 

– Vi var upopulære i bransjen, forteller Morten Gran.

Tiåret er 1960. Store Oslo-bryggerier kjøpte opp mindre bryggerier rundt om i landet. Guttorm Gran, Mortens bestefar, kjempet i mot for å beholde bryggeriet. På den tiden hadde Bryggeriforeningen tildelt bryggeriene områder de kunne selge produktene sine. Oslo-bryggeriene hadde nasjonale merker og kunne selge hvor de ville. 

Morten Gran

Alder: 53

Sivilstand: Gift, tre barn

Stilling: Adm.dir. i Grans bryggeri

Bakgrunn: Jobbet i helgene i bryggeriets utsalg fra han var 11 år. Utdannet diplom markedsøkonom fra IHM Business School. Salgskonsulent i ERT Norge (transportjenester). Har også jobbet selvstendig innen salg og reklame. Fra 1992 har han vært knyttet til Grans Bryggeri. Først som salgansvarlig på Oslo-kontoret (som ikke eksisterer lenger) og senere som markedssjef i Sandefjord. Vært adm.dir siden 2006. 

Aktuell: Grans bryggeri feirer 120 år i år. Investerer 140 millioner kroner i nytt bryggeri.

Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp? 

At Norge som nasjon legger forholdene til rette for gode konkurransevilkår for næringslivet. Det er utrolig at vi har så høye skater og avgifter i Norge når vi har den lange grensa mot Sverige. Grensehandelen som skjer nå er helt hinsides.


Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Det må være mulig å bygge ned byråkratiet i staten. Jeg kan ikke begripe at det skal jobbe så mange mennesker der, i så uproduktivt arbeid. De kan komme til oss og lære om effektiv administrasjon.

Hva er din dårligste investering? 

Vi investerer nesten bare i bryggeriet. Vi kjøpte oss inn i en virksomhet som drev med kildevann på Vestlandet. Det tapte vi penger på.

Hvilken bok vil du lese om igjen? 

Jeg leser Jo Nesbø og annen krim. Det er også spennende å lese coaching- og ledelsesbøker, men jeg leser dem bare en gang. Jeg er ikke så glad i å lese at jeg leser noe bøker to ganger.

Hvor går drømmereisen?

Jeg er ganske enkel der også. Jeg liker fjellet og sjøen. Drømmereisen bør vel gå til et eksotisk sted, men jeg har ikke så store krav. I godt voksen alder har jeg begynt å spille golf, så kanskje en golftur til Skottland.

 

I protest meldte Gran seg ut av foreningen. I tillegg begynte han å senke prisene betraktelig på drikkevarene. Ingen hadde gjort noe sånt før. Det var som å gå til krig mot hele bransjen. 

– Bestefattern var tidlig ute med lavpristankegang.
De andre bryggeriene kvesset klørne og gjorde seg klare til kamp. Morten Gran er blitt fortalt at hans bestefar fikk en mulighet til å få penger for å legge ned, eller så ville alle midler bli brukt for å slå bryggeriet konkurs. 

– Det var en pen pengesum han ble tilbudt for å legge ned, men han ville ikke.
Priskrigen var i gang. Grans senket prisene med 30 prosent. Konkurrentene, med Oslo-bryggeriene i spissen, innkalte de lokale kolonialbutikkene til et møte. - Vi vet ikke hva som ble sagt der, men alle kolonialene utenom én sa opp avtalen med Grans etter møtet.

Bryggeriets sjåfører sa også opp og fikk jobb i Farris. Da konkurransen skulle starte satt Grans igjen med et bryggeri uten kunder og distribusjon.

KONKURRANSEINSTINKT: Morten Gran innrømmer at han burde latt barna vinne i spill da de var små. Foto: Eivind Yggeseth

Burde latt barna vinne

Brygging er konkurranse. En form for sport for familien Gran. Konkurranseinstinktet er velutviklet og til tider overgjæret.
– Vi er nok på grensen til det som er usjarmerende.

Om de fire søsknene spiller badminton eller boccia så handler det om å komme seirende ut. Også barna får kjenne på foreldrenes ønske om å vinne.

– Jeg tror mine barn tenker at jeg burde latt dem vinne da de var små. Det er jeg enig i.

De er også en normal familie. Ujålete og joviale. Du finner ingen fine biler eller båter selv om overskuddene til bryggeriet kunne tillatt det. Familien Gran har en hytte, men det stopper også der. 

– Og den er arvet fra morssiden, så den har egentlig ingenting med bryggeriet å gjøre.
Alle søsknene har funnet sin plass i familiebedriften. Morten er administrerende direktør, en bror er bryggerimester, en annen driver med eventer, mens søsteren driver med eiendom og eiendomsutvikling.

– Jeg har alltid hatt en drøm om å jobbe her, men jeg kunne jo ikke vite om jeg ble vist tilliten verdig. Min rolle er uansett ikke så viktig. Det er historien og fremtiden som betyr noe.

Jeg tror bestefar og Odd Reitan har opplevd noe av det samme. De ble uglesett da de gikk inn og utfordret det etablerte

Alle dro til Sandefjord

På 60-tallet svarte Guttorm Gran konkurrentene med å åpne fabrikkutsalg. Ansatte gikk med bussvesker og ekspederte kundene direkte fra lageret. Priskrigen fortsatte og det ble kaos i Sandefjord. Fra hele Østlandet hvalfartet kunder til vestfoldbyen for å sikre seg billig øl og mineralvann.

– Folk fylte biler og lastebiler og alt de hadde. Det var grensehandel ganger ti i den lille byen her.

Til tross for det vanskelige utgangspunktet økte Grans omsetningen. Fabrikkutsalget ble starten på Grans Bryggeris egne utsalg.

– Det var umulig å bare selge fra lageret. Vi fikk ansatt nye sjåfører og åpnet flere utsalg. På det meste var det 39 Grans-utsalg på Østlandet og Sørlandet.

I 1996 ble på mange måter utsalgstradisjonen videreført i hyllene til Rema 1000. Dagligvarekjeden og Grans inngikk en eksklusiv avtale.

100 ÅR MED LUKT AV ØL: Morten Grans besteforeldre hadde leilighet i den eldste delen av bryggeriet. Nå brukes loftet til representasjon og smaking. Foto: Eivind Yggeseth

– Grans og Rema har veldig lik filosofi og vi hadde god personkjemi med Reitan-familien. Det har vi fortsatt. Rema stiller strenge krav, men gir sånne som oss muligheter for å lykkes.

I 2005 ble samarbeidet tatt opp et nytt hakk da Rema kom inn på eiersiden ved å kjøpe 50 prosent av aksjene. Det ble mulig fordi Treschow-Fritzøe, som kom inn på eiersiden fem år tidligere, ønsket å selge.

– Jeg er glad for at Rema ville kjøpe. Det er en god løsning å ha delt eierskap med en partner som tenker langsiktig. Sammen blir vi veldig effektive gjennom hele verdikjeden, fra produksjon til distribusjon til sluttbrukeren.

Sukkeravgiften

I 2017 fikk bryggeriet også merke nedsiden av å være så knyttet til Rema. Innføringen av bestevenn-strategien førte til et dårlig år for dagligvarekjeden. Da ble det også et dårlig år for Grans. 

Omsetningen falt med seks millioner kroner til 197 millioner. I fjor var derimot bryggeriet tilbake med en omsetning på 230 millioner. 

– Vi leverer greit i et marked som står praktisk talt stille. Det som øker er grensehandel, og det er krevende å leve med, sier Gran.

– Konkurrentene er ikke smågutter heller, som Carlsberg og Coca Cola. Det er en knallhard kamp, men vi har vært i gamet noen år og skal fortsette å bite oss godt fast.

Vi burde absolutt ha flyttet, men det er her vi har drevet bestandig.

Grensehandel og sukkeravgift er et uunngåelig tema nå du snakker med en brusprodusent i Norge. I statsbudsjettet for 2018 besluttet regjeringen å øke sukkeravgiften med 80 prosent på sjokolade- og sukkervarer. For brus var prosentøkningen 40 prosent. 

Senere snudde regjeringen og reduserte avgiften igjen for sjokolade- og sukkervarer. For brus og saft ble økningen stående uendret.

– Det er en gavepakke til svenske produsenter som kan selge nærmest avgiftsfritt til Norge. Alt vi vil ha er like konkurransevilkår. Jeg synes ikke det er så mye å be om.

Han mener det er store mørketall når det kommer til grensehandel fordi svenskene ikke alltid er så villige til å oppgi omsetningstall for butikkene og kjøpesentrene ved grensa. 

– Jeg lurer på hvor politikerne er. Det er så galskap at jeg ikke finner ord.

Flytting til Sverige

Regjeringen satt ned et utvalg som kom med sin dom i april i år. Det var å skrote hele sukkeravgiften og erstatte den med en mer helsebegrunnet avgift.

– Tilbakemeldingene har vært så tydelige, men likevel skal det utredes og settes ned utvalg før det eventuelt skjer noe. Hvis beslutningshastigheten på å fjerne dårlige regler hadde vært like rask som å innføre dem, hadde jeg begynt å få trua igjen, sier Gran.

– Hvis det hadde vært en helsepolitisk agenda hadde jeg forstått det, men nå er avgiften mye høyere på enkelte sukkerholdige varer. Andre slipper unna. Det finnes ikke noe logikk. 

Grans Bryggeri er nå i en situasjon der de også betaler sukkeravgift på sukkerfri brus.

– Vi fikk høre at det var greit fordi vi er så vant til å betale avgifter. At vi har rutinen inne. Det er et meningsløst argument.

– Det er dette som engasjerer deg mest?

– Egentlig er det et i-landsproblem. Verden står overfor mye mer alvorlig ting. Men det alvorlige er at næringslivet er motoren for å finansiere hele velferdssamfunnet. Pengene kommer ikke av seg selv. De skapes. Gi oss vilkår som gjør at vi kan utvikle verdier her. 

Han mener bryggeriet hadde tjent på å flytte over grensen til Sverige. Det er kort vei til Strømstad.

– Hadde det ikke vært for at vi er så følelsesmessig tilknyttet Norge og Sandefjord ville vi flyttet virksomheten. Vi burde absolutt ha flyttet, men det er her vi har drevet bestandig. Det er trist at politikerne gambler på at vi er så trofaste.

DOBLER KAPASITETEN: Grans Bryggeri investerer 140 millioner kroner i et nytt bryggeri. Foto: Eivind Yggeseth

Fra gulvet til toppen

Guttorm Gran vokste opp under trange kår på begynnelsen av 1900-tallet. Moren var enke med en ungeflokk på seks.

– Jeg aner ikke hvordan de klarte seg. 

Bestefaren begynte å jobbe i det som da het Sandefjord Bryggeri og Mineralvandfabrikk. Han jobbet seg oppover og ble ansatt som bryggerimester i 1944. Fem år senere kjøpte han alle aksjene i selskapet. I 1965 ble navnet endret til Grans Bryggeri.

– Han visste hvor han kom fra, og det var nok en av grunnene til at han turte å gutse så mye. Han var ikke så redd for eventuelt å tape penger for han visste at han kunne klare seg med nesten ingenting. Det hadde han klart før.

I dag står barnebarnet på en byggeplass. Han peker og forteller. Nær 140 millioner kroner investeres i et nytt bryggeri som etter planen skal være i full drift sommeren neste år.

– Vi dobler kapasiteten, forteller Gran.

– Det blir kanskje Norges flotteste og mest moderne bryggerianlegg.

Grans markerer 120 års-jubileum i år. Med den nye investeringen er planen å vokse til en omsetning på 300 millioner ved neste milepæl som er 125 år.

– Vi er trygge på at vårt konsept har fremtiden for seg. Er vi best på pris og kvalitet over tid kommer vi til å klare oss. Kundene skal få mye verdi for pengene og vi skal fortsette med lave administrasjons- og salgskostnader, sier Gran.

– Jeg tror også Rema 1000 har planer om å vokse.

Jeg blir inspirert når jeg tenker på bestefar

Mest brus og vann

I fjor brygget Grans drøye 50 millioner liter med drikkevarer. Mandag til torsdag er bryggeriet i gang døgnet rundt. På fredag er det stopp når nattetimene nærmer seg. 

Vi passerer bokselinjen der 20.000 ølbokser sendes gjennom i løpet av en time. En pall er stablet med merket “Bare Øl” som i fjor ble kåret til Norges beste pils av TV2. Det ga en ekstra boost i salget.

VIL VOKSE: Grans Bryggeri feirer 120 år. Om fem år håper Morten Gran å ha økt omsetningen fra 230 til 300 millioner kroner. Foto: Eivind Yggeseth

– Det er et stort merke for oss.

Men ølet er ikke viktigst. Mellom 20 og 25 prosent av det Grans produserer er øl. Resten er brus og vann.

– I Norge drikkes det mer brus og vann enn øl. Det er også i dette segmentet vi har sterkest markedsandel.

Blir inspirert

Han er stolt av historien og viser frem den eldste delen av bryggeriet der besteforeldrene hans hadde leilighet. Det startet med Guttorm. Mannen som turte å gå sine egne veier.

– Jeg tror bestefar og Odd Reitan har opplevd noe av det samme. De ble uglesett da de gikk inn og utfordret det etablerte. Reitan har fortalt at han ble ringt av andre kjøpmenn som sa at han ikke kunne selge varene så billig. Da kom det til å gå dårlig med alle sammen. Jeg vil nå si at det har gått relativt greit.

Grans var i en periode en del av Bryggeriforeningen, men er igjen utenfor fellesskapet. I Guttorms ånd har de fortsatt å presse prisene lave og gå sine egne veier.

– Jeg blir inspirert når jeg tenker på bestefar, men det er vanskelig å fylle skoene hans. Heldigvis er vi flere søsken som jobber sammen, sier barnebarnet.

Morten startet i fabrikkutsalget med å ta imot tomflasker. Han telte opp og ga en lapp tilbake.

– I våre utsalg kjøpte gjerne kundene hele kasser. De kom med en kasse med tomflasker inn og fikk med seg nye flasker ut igjen. Granskassa ble som et kundekort.

Bryggeriets lite populære status hos konkurrentene gjorde at ingen andre ville ta imot flasker med Grans-etikett.

– De ville ikke ha vår pant selv om vi hadde standard flasker. Men det var helt greit. Da kom tilbake til oss og handlet igjen.

MED HETTE OG SKOPOSER: Morten Gran åpner dørene til Grans Bryggeri Sandefjord. Foto: Eivind Yggeseth

Drøm om besøkssenter

Når han nå sitter som administrerende direktør kan han smile når han ser ut av vinduet. Han hadde et mål om å utvide bryggeriet. Staheten i han fikk det til.

 – Da jeg tok over i 2006 tjente vi ikke penger her og var langt unna en så stor investering. Jeg hadde ingen planer om å gi meg. Før jeg pensjonerte meg skulle vi få det til. De som sa det var umulig trigget meg.

 Hva er ditt neste mål?

– Drømmen er å få gjort om det gamle bryggeriet til et besøkssenter. Der vi kan fortelle historien og servere øl til gjestene. Hadde vi hatt en utømmelig pengesekk hadde vi gjort det med en gang, men nå må vi først bygge ferdig det nye bryggeriet og tjene litt penger igjen.

Morten Gran kan likevel love én ting.

– Det blir et besøkssenter. Jeg kommer ikke til å gi meg om jeg så er 80 år når det skjer.

Lørdag
Profil