Spenstig utbygger

Camilla Krogh drømte om å tegne broer, men endte opp på en byggeplass. Nå skal hun bygge 3.000 leiligheter på Ulven i Oslo.

IKKE BASKET: Camilla Krogh har spilt håndball i mange år. Med fart og spenst spilte hun for det meste ving.  Foto: Eivind Yggeseth
Profil

Hun tar et godt grep om basketballen. Sikter. Og sender ballen i en bue mot kurven på veggen. Ballen spretter tilbake uten nettkjenning. Hun prøver igjen og bommer igjen.

– Jeg traff i går. Jeg har vitner!

Camilla Krogh

Alder: 42.

Sivilstand: Gift, to barn.

Stilling: Daglig leder i Ulven AS og Construction City Eiendom.

Aktuell: Tok over som daglig leder i Ulven AS 1. september.

Bakgrunn: Studert bygg- og anleggsteknikk på NTNU. I Skanska har hun vært formann, anleggsleder, prosjektleder, prosjektsjef, regiondirektør og konserndirektør for byggevirksomheten.

Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?

Det diskuteres mye rundt ungdoms mulighet til å kjøpe bolig. Jeg ville tatt opp viktigheten av å få det til. Vi bør heie fram lignende tiltak som OBOS Bostart.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Jeg ser med skrekk og gru hvor mye penger som brukes på offentlige prosjekter i anbudsprosesser og gjennomføring. Ved å bruke andre samspillsmodeller og basere seg mer på tillit kan det gjøres mye billigere. Du må kunne stole på at de rundt seg også kan noe og ikke begynne å sjekke den som sjekker. Byggeprosessene kan gjøres mye mer effektivt.

Hva er din dårligste investering?

Jeg kjøpte en BMW i3 før jul i 2015. I februar året etter kom meldingen om at BMW har doblet batterikapasiteten på den modellen. Nå er det ikke mange som vil kjøpe min bil. Jeg er veldig fornøyd med selve bilen, men det var en dårlig investering.

Hvilken bok vil du lese om igjen? 

Jeg er ingen stor lesehest. Det må bli en spenningsbok, og da velger jeg en av Jo Nesbø.

Hvor går drømmereisen?

Lofoten står på bucketlisten. Kajakktur i Lofoten. Men da vil jeg ha fint vær.

Kolleger smiler og forteller at de tror på henne. Kurven er liten og avstanden stor. Det er en vanskelig øvelse, og hun kan kun stole på seg selv. Camilla Krogh trives bedre på et lag som vinner og taper sammen.

– Jeg synes det er viktig med lag, det å få til noe sammen med andre.

I fjor ble hun daglig leder i Construction City Eiendom, som skal bli en næringsklynge for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen. Samarbeid er et viktig stikkord. Innovasjon, kompetanse og konkurransekraft er andre ord som nevnes flittig. 

Alt blir bedre når bransjen samles i en klynge, bare spør BI-professor Torger Reve som har skrevet mye om temaet. De nevnte ordene styrkes når du samler ulike bedrifter med ulik bakgrunn i et bygg som skal bli et økosystem der bedriftene spiller hverandre gode.

– Jeg håper vi får det til. Det krever jo noe av eiendommen og de som skal inn der. Vi må etablere gode møteplasser for å få til den samhandlingen alle snakker om. Samhandling er det nye ordet i bransjen, sier Krogh.

OBOS eier 70 prosent, AF Gruppen 20 og Betonmast 10 prosent av Construction City Eiendom. Når bygget er reist flytter selskapene hovedkontorene dit. Flere andre selskaper har også meldt sin interesse.

Vi skulle gjerne ha solgt litt mer på Ulven T

Fart og spent

Engasjementet for lagspill har hun arvet av sin far. Han sa tydelig nei da den lokale friidrettsklubben lurte på om den raske og spenstige jenta kunne tenke seg å trene med dem. Friidrett er for individualister. Datteren skulle begynne på et lag.

– Jeg tror jeg kunne gjort det bra, men det får jeg aldri vite.

Da Amalie Iuel hoppet over hekker i rekordfart i VM i Doha kunne Krogh se tilbake på tiden som kantspiller på håndballaget til Tomter. Der fikk hun brukt både fart og spenst.

– Vi var gode og gjorde det bra i cuper. Jeg tror de store, kjente lagene undervurderte oss fra lille Tomter.

Hun prøvde også å få datteren på 13 år inn på håndballbanen. Suksessen uteble. Håndball var kjedelig og fotball adskillig mer interessant.

– Så lenge det er en lagidrett, sier Krogh.

Smilet er på lur. Hun tenker som sin far. Og sønnen på 10 spiller håndball.

283 leiligheter solgt

På tomten til Construction City på Ulven får du plass til noen håndballbaner. Bygget er på 85.000 kvadratmeter og mer enn 40 aktører kommer til å huse 5.000 arbeidsplasser. Men det er mye mer som skjer et steinkast fra Økern t-banestasjon og E6. OBOS skal bygge 3.000 boliger og totalt 200.000 kvadratmeter næring. 

1. september i år ble Krogh daglig leder i Ulven AS, og fikk dermed ansvaret for hele utbyggingen etter at Jon Erik Lunøe forlot utbyggeren for å bli administrerende direktør i Bane NOR Eiendom. 

Mange kunne vært rike hvis de hadde gjennomført det de tenkte på

Det første prosjektet fikk navnet Ulvenparken og består av 342 leiligheter som skal være ferdige i andre kvartal 2021. 231 av leilighetene er solgt. 

Det neste trinnet har fått navnet Ulven T med 168 leiligheter og planlagt byggestart i november. 52 leiligheter er solgt.

– Vi skulle gjerne ha solgt litt mer på Ulven T, men det er mye interesse og telefoner. Jeg håper det tar seg opp. 

– Kan enda strammere låneregler gjøre salget vanskeligere?

– Det kan jo få noe å si, men det blir bare spekulasjoner. På Ulven er det forholdsvis lave priser sammenlignet med mye annet.

Petta kiosk og video

Selv var hun 22 år og nylig ferdigutdannet da hun kjøpte sin første leilighet. Toromsen på Torshov på 50 kvadratmeter gikk for 990.000 kroner.

– Det var på hengende håret at jeg klarte det. Renten var på 8,5 prosent.

Hun hadde spart gjennom hele livet. Gikk med avisen og jobbet i Petta kiosk og video. Konfirmasjonspengene ble satt på sparekonto.

3000 BOLIGER: Camilla Krogh ble daglig leder i Ulven AS i september i år. Foto: Eivind Yggeseth

– Jeg jobbet hver eneste sommer fra jeg fikk lov og har vært flink til å spare. Mamma og pappa syntes det var en skummel investering, men jeg er veldig fornøyd med at jeg klarte det.

Og investeringen var god. Ikke lenge etterpå solgte hun den samme leiligheten for 1,5 millioner kroner.

– Sånn som boligprisene har steget burde jeg selvfølgelig beholdt den, men jeg klarte ikke regne det hjem. Jeg kan ikke klage. Mange kunne vært rike hvis de hadde gjennomført det de tenkte på.

Store byggverk har alltid fascinert meg

Får svaret i 2024

OBOS har skrytt av at kostnaden på Ulven-utbyggingen er 15-20 prosent lavere enn vanlig fordi entreprenører, arkitekter og ingeniører har gått sammen i et selskap med felles ansvar. Tanken er at de kan jobbet tett, rasjonelt og kjenne på en felles motivasjon for å lykkes.

– Prosessen blir mer effektiv og lønnsom. Så får vi håpe byggekostnadene gjenspeiles i det, sier Krogh. 

– Det får vi se når dere er ferdige?

– Ja, i 2024 kan jeg fortelle deg hvordan det gikk, både med leilighetsprosjektet og Construction City.

Da er OBOS ferdig med de første planlagte prosjektene på Ulven. På grunn av de lavere byggekostnadene lovte administrerende direktør Daniel Siraj at noen leiligheter på Ulven skulle være billige nok for en enslig sykepleier. 

Toromsleiligheter på mellom 40 og 45 kvadratmeter skulle gå for mellom 2,4 og 2,5 millioner kroner. 

– Vi har solgt 50 leiligheter i det prissegmentet til nå. For de neste trinnene har vi ikke tatt stilling til priser.

I Ulven-prosjektet er det også mulig å benytte seg av Bostart-ordningen. Da kjøper du leiligheten 10-15 prosent under markedsverdi, men skal du selge må du gjøre det tilbake til OBOS for opprinnelig salgspris, pluss eventuell verdistigning. 134 personer har valgt å benytte seg av Bostart.

– Ulven er Ulven 

Hun skal bygge en destinasjon. OBOS kjøpte en 280 mål stor tomt for mer enn tre milliarder kroner. Den skal transformeres til det ugjenkjennelige. 

– Ulven er Ulven, sier Krogh.

– Det er ikke akkurat det mest spennende området i dag. Vi må ha en god strategi for at Ulven skal bli et sted der folk ønsker å bo og jobbe.

Hun liker å sette spor etter seg. Bygge noe som blir stående for ettertiden. Politiets nasjonale beredskapssenter og Powerhouse i Trondheim er hun stolt av. De fire boligblokkene på lokket over Gjøvikbanen på Vålerenga var nytenkende. Da var hun prosjektleder.

– Store byggverk har alltid fascinert meg.

De nevnte byggene er fra tiden hennes i Skanska, der hun begynte rett etter studiene. Gleden av realfag på videregående skole fikk henne til NTNU. Møtet med en tidligere student på bygg- og anleggsteknikk fikk henne til å velge den retningen.

– Året etter skiftet studiet navn til bygg- og miljøteknikk. Jeg tror kvinneandelen doblet seg.

Det er likevel en bransje der kvinnene er sterkt underrepresentert.

– Jeg har alltid blitt behandlet med respekt. Kanskje jeg har vært heldig, jeg har ingen kjipe historier å fortelle om.

– Reflekterte du over kvinneandelen da du gikk inn i bransjen?

– Nei, jeg så det var gode muligheter for spennende lederstillinger. Jeg er opptatt av at den dyktigste skal få jobben. Nå ser jeg at flere selskaper jobber langsiktig for å øke kvinneandelen. Det synes jeg er bra.

Jeg har levert gode resultater på mange prosjekter fordi jeg har fått teamene til å fungere godt

Nådde målet etter fire år

Kroghs plan var å tegne og dimensjonere broer, men igjen var det et personlig møte som overbeviste henne om noe annet. Hun hadde sommerjobb ute på et byggeprosjekt for det som den gangen het Selmer Skanska.

– Jeg hadde en veldig flink prosjektleder som fortalte meg mye om det de gjorde på entreprenørsiden. Det hørtes så gøy ut. Målet mitt var å bli prosjektleder.

Hun ble formann, anleggsleder og nådde målet sitt allerede etter fire år. Så fulgte ulike lederroller som prosjektsjef, regiondirektør og konserndirektør for byggevirksomheten i Skanska.

– Jeg fikk nye roller veldig raskt. Det var gøy og lærerikt.

– Hvilke egenskaper har du som leder?

– Jeg er en lagspiller som liker å jobbe i team med mennesker, og jeg er vant til å levere resultater. Det er en god kombinasjon. Jeg har levert gode resultater på mange prosjekter fordi jeg har fått teamene til å fungere godt.

Når hun går med barna opp trappen på Oslo S som går ut til øverste platået ved Byporten pleier hun å skryte av at dette “er min trapp. Den har jeg støpt”. På en av sommerjobbene for Skanska var hun med på å forskale og armere trappen.

– Fikk du risset inn navnet ditt?

– Nei, men det burde jeg jo gjort! Det ble uansett lagt fliser over så det hadde ikke vært synlig.

Noen bro har hun ikke fått tegnet, men familiens hytte på Vaset i Valdres er blitt til under hennes blyant. Hytta på 85 kvadratmeter er bygget i gammel tømmerstil.

– Det er en veldig vanlig hytte, men den er optimalisert. Jeg ville ikke ha en veldig stor hytte. Likevel har alle hvert sitt rom, og det er en hems for gjester.

– Familien er fornøyd?

– Ja. De kan ikke si noe annet.

Fleksibelt bygg

Krogh har gått gradene på entreprenørsiden og sitter nå som byggherre for en helt ny bydel i Oslo.

– Nå er jeg tettere på hverdagen. Som entreprenør jobber man hardt for å vinne et prosjekt. Så gjennomfører du og drar. Som byggherre kan du sette premisser og stille krav.

– Får du satt noen egne fotavtrykk?

– Ja, jeg håper det. Construction City blir annerledes enn først tenkt. Nå sikrer vi større fleksibilitet sånn at leietakere kan gå opp og ned i størrelser, så vi slipper å strippe alt ned etter noen få år, som vi ser i PVC-bygget i Bjørvika. Vi sikrer et bærekraftig bygg der jeg kan si at jeg har vært med hele veien, forteller Krogh.

– Jeg får vel risse inn navnet mitt der.

Nyheter
Lørdag
Næringseiendom
Profil
Vext