+ mer
OM LEDERROLLEN: – Jeg håper virkelig at dem som velger å ta på seg en lederrolle er glad i mennesker og lar dem være gode på det de er gode på og løfte dem videre opp, og ikke bruke mye tid på å løfte dem der de sliter, sier adm. direktør Hege Eike Lie i Continental Dekk Norge. Foto: Eivind Yggeseth

Hege er sjefen som tvinger de ansatte til  å gjøre mer feil

Hun nærmest tvinger barna og kollegene til å gjøre mer feil i hverdagen og gremmes over sjefer som ber sine ansatte om bli bedre på det de er dårligst på. Selv gråt hun av frykt da hun takket ja til sjefsjobben.

Hege Eike Lie

Alder: 40 år.

Sivilstand: Skilt, jenter på 7 og 8 år.

Stilling: Adm. direktør i Continental Norge.

Aktuell: Det er høysesong for å skifte til vinterdekk.

Bakgrunn: Siviløkonom fra BI i Sandvika, 15 år i Continental-systemet. Startet på kundeservice, trainee i Tyskland, ansvar for marketing i Norden og Norge, ansvarlig for salg av buss- og lastebildekk.

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?

Miljø og bruken av fornybare energikilder. Men det må finnes gode alternativer før man kutter ut alt som ikke er fornybart.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

All energi som ikke er fornybar.

Hva er din dårligste investering?

Joggesko og medlemskap på Sats. Jeg er strukturert, men trening får jeg ikke lagt inn i kalenderen. Men jeg løper mye opp og ned til vaskekjelleren.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

«Omgitt av idioter» av Thomas Erikson. Det er sjelden jeg har ledd så godt og hjertelig av en bok. Jeg kjente igjen kolleger, venner og meg selv. Faktisk lo jeg så høyt at jeg skrek da jeg leste noen av eksemplene i boken.

Hvor går drømmereisen?

Safari i Botswana.

– Dette blir treningen jeg får denne måneden, sier Hege Eike Lie der hun balanserer på en stabel med dekk på nye, blanke felger. Hælene er høye og en killer for felgen. Det gjør eksersisen ekstra utfordrende.

– Jeg kan ikke lage riper i kundens felg, kommer det på stavangerdialekt fra toppen av stabelen. Balanseøvelsen er ikke helt uten utfordringer, selv om 40-åringen spilte håndball syv dager i uken i en årrekke. Selv da hennes jevnaldrende dro på fest, syklet Lie til håndballhallen.

– Jeg er en typisk flink pike. På skolen leste jeg til jeg kunne stoffet og hjemme sprengte jeg ikke så mange grenser. Jeg var sjenert, og da det var min tur til å feste, ventet jeg til jeg fikk lov hjemmefra.

Jeg er en typisk flink pike
Foto: Eivind Yggeseth

Vi snakker altså om en jente med Flink Pike-syndromet fra Helvete. En datter av en far som jobbet for Statoil i Stavanger og sørget for at lille Hege hadde adresser i Asker, London og München til midt på barneskolen. Moren oppfordret Hege til å gjøre mer feil i ungdommen og ikke vente til hun ble voksen. Mor talte til døve ører.

Med neglelakk og arbeidshansker

Lie får utdelt et par arbeidshansker av en lattermild arbeider på Dekkmann Furuset. Med drevne bevegelser er de lange, røde neglene kamuflert og beskyttet. Med luftverktøy smetter hun av fem hjulmuttere på et blunk. BMW-en skal skifte fra sommersko til vinterstøvler. I venteområdet er det folksomt. For dem som ikke har bestilt time, er ventetiden på fire timer denne dagen. Og verre skal det bli. Vintersesongen er den mest hektiske. Kommer Kong Vinter som en overraskelse, er det trangt om saligheten på landets bil- og dekkverksteder. Snø og is er det samme som penger.

– Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle jobbe med dekk. Lille Hege tenkte aldri på det, sier hun som nå har 15 års fartstid i Continental.

– Da jeg gikk på BI i Sandvika, møtte jeg opp i collegegensere med store Adidas- og H2O-logoer over hele brystet. Jeg hadde bare håndballklær, jeg. Alle de andre stilte i perleøredobber, bluser og pene bukser. Det tok litt tid, men så ble det BI-sving på meg også, sier hun, iført LV-belte, hvit bluse og sorte, smale bukser.

Hæstkuk og slibrige tilbud

Året er 2003 og Lie var ferdig utdannet siviløkonom, med gode karakterer og deltidsjobb gjennom hele studiet. Men det var ikke bare å velge og vrake i jobbtilbud. En venn hadde fått jobb et annet sted og ble spurt om han kjente noen som kunne passe inn hos Continental Norge. Lie fikk en telefon fra rekrutteringsbyrået og endte opp på kundeservice.

Foto: Eivind Yggeseth

– Jeg er blitt kalt mye rart. Alt fra hæstkuk til å få slibrige tilbud. Men de fleste var hyggelige, og jeg lærte mye om gummiblandinger, dimensjoner og mønster.

Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle jobbe med dekk

Senere var hun to tøffe år i Tyskland som trainee.

– Det var vanskelig å få et sosialt liv. Men jeg lærte mye om meg selv, og fikk et enormt nettverk. Selv om det var vanskelig der og da, ville jeg gjort det om igjen.

Freidig telefonsamtale

Turen gikk videre til Oslo, med ansvar for marketing i de nordiske landene. Det var der hun lærte å bli mer diplomatisk og vite hvilke knapper hun skulle trykke på for å skape motivasjon. Tykkere hud fikk hun også.

– Før var jeg livredd for å feile. Skulle jeg gitt et råd til meg selv som 20-åring, ville det vært å gjøre mer feil. Det skal jeg lære jentene mine: å gjøre mer feil.

– Når begynte du å tenke tanken på direktørstillingen?

– For noen år siden ble det endringer i ledergruppen i Norge, og vi hadde en midlertidig sjef fra England. Jeg visste at de skulle ha en ny leder, og jeg visste at jeg, lille Hege, marketingdamen, den flinke piken, hadde lyst på den.

– Og?

– Så jeg ringte og fortalte at jeg synes det var en god idé med den midlertidige lederen, slik at jeg kunne trenes opp i mellomtiden.

Før var jeg livredd for å feile. Skulle jeg gitt et råd til meg selv som 20-åring, ville det vært å gjøre mer fei

Det startet en full prosess som endte med et 11 timer langt og særdeles krevende jobbintervju i juni i fjor.

– Jeg var så sliten. Det eneste jeg hadde fokus på, var alt jeg ikke hadde gjort bra det siste halve døgnet. Hvordan skulle jeg klare dette? Jeg trodde jeg skulle bli glad for å få jobben, men endte overraskende opp med bare å gråte. Da ringte jeg pappa. Han synes det var en dårlig idé å synes synd på seg selv. Men jeg klarte ikke å bli glad før jeg så at mine kolleger ble glade for at jeg hadde fått jobben.

Gå ut å gjør litt feil!

Etter snart halvannet år på toppen, blir hun ofte kalt mor. Informasjonsmøtene for alle i selskapet, kaller hun familiemøter.

– Da sier jeg ofte: Nå går vi ut og gjør litt feil! Problemet er at Continental går så bra. Og vi er så redde for å miste de fantastiske resultatene. Hva gjør vi da? Jo, vi sitter stille i båten. Vi tør ikke angripe! Men hva er det verste som kan skje? Vi må frem i skoene. Hvis vi ikke gjør feil, gjør vi jo ikke noe. Men vi må lære av den. Å gjøre samme feil to ganger, er ikke like lov.

Foto: Eivind Yggeseth

– Hva er en typisk feil?

– Å miste en virkelig stor kunde. Men vet du hva? Da bretter laget opp ermene og henter det inn igjen. Det er summen av alle medlemmene i denne storfamilien som sørger for våre resultater. Vi vil nå milliarden. Nå ligger vi rett under det, men vi skal dit! Bunnlinjen er blitt bedre. Vi har kuttet kostnader, effektivisert og forbedret produktmiks. Nå har vi en gjeng som behandler bedriftens penger som sin egen lommebok. Det vil gi en bunnlinje som er 6-7 prosent bedre enn fjorårets, sier hun, uten forsøk på å skjule at hun er stolt som en hane.

Vil omdefinere karrierebegrepet

Lie er offer for rigide regler i et tysk morselskap. Der alt skal måles og gis karakter. Også medarbeiderne. Eller familiemedlemmene, som mor kaller dem. Hun heier på medarbeidersamtaler, men det stopper kanskje der. Hun går bort til tavlen, finner frem tusjen, tegner og forklarer. De imaginære medarbeiderne på x-aksen og karakterer på de ulike målepunktene på y-aksen.

– Hvis vi fokuserer på å løfte de dårlige målepunktene, blir det jo mindre tid til å gjøre det medarbeiderne allerede er best på, enda bedre. Vi ender opp med å få en gjennomsnittlig stab. Det vil jeg ikke. Det må være lov til å være dårlig på noe, for det er noen andre i teamet gode på. Jeg tror resultatene blir aller best hvis alle gir full gass der de allerede er gode.

Hvis vi fokuserer på å løfte de dårlige målepunktene, blir det jo mindre tid til å gjøre det medarbeiderne allerede er best på, enda bedre

Når hun er inne på ledelsesfilosofi, trekker hun frem nok et hjertesukk:

– Karriere? Hva er det? Jeg vil omdefinere hele karrierebegrepet. For de aller fleste, handler karriere om neste steg oppover. Det er jeg uenig i. En karriere, enten det gjelder Per, Pål eller Kari, er den jobben du har som gjør at du gleder deg til å gå på jobb og yte maksimalt. Da har du en god karriere.

– Har du en god karriere?

– Jeg har hatt flaks, for jeg jobber med folk som gjør meg glad hver dag. Jeg synes dekkbransjen er kjempegøy.

– Like gøy som at MDG vil strupe biltrafikken og at ordet «bilskam» kanskje vil bli en realitet?

– Vi må også tenke på miljøet, men ulike personer har ulike behov. Den mest rettferdige måten å behandle folk på, er å behandle dem ulikt. I Oslo er det for eksempel mulig å kjøre elbil. Det er ikke like enkelt i Finnmark. Men det er ikke noe som tyder på at bilene skal slutte med gummi, og norske forbrukere er flinke; de velger stort sett premium dekk til vinterbruk.

Tesla spiser dekk

Dekk handler om sikkerhet og kjøreglede. Det har altså Ola Nordmann forstått. Men hva nå? Dagens marked skaper en stor usikkerhet.

– Forbrukerne er bevisste, men hva hvis eierformen endres. Hvis de bare leier bil, eller er en del av en stor bilpool. Hva tenker innkjøperne på? Jeg er redd de velger det billigste. Og det er slett ikke sikkert det er billigst i lengden, og mest sannsynlig ikke det sikreste.

– Kan ikke dere tilby billige dekk også? spør vi, og får et, på grensen til drepende, blikk tilbake.

– Aldri! Continental skal tilby kvalitet, og produktene skal ha gode egenskaper gjennom hele levetiden. Vi har 29 merker kategorisert i premium, quality og budget. Skal vi konkurrere med de billigste og fortsatt være lønnsomme, må vi fire for mye på kvalitet. Det er ikke vår strategi per i dag. Vi snakker tross alt om sikkerheten til bilistene.

Foto: Eivind Yggeseth

De mest kjente merkene er Continental, Gislaved, General, Semperit, Uniroyal og Barum.

– Det som er vanskelig, er at vi bare har to sesonger. Vi må derfor være flinke til å få business også de månedene det ikke er dekkskift. Det er ingen lett oppgave.

Men Continental-eide Dekkmann skal bidra på topp- og bunnlinjen året rundt. I tillegg til å tilby dekkhotell og hjulskift, gjennomfører de også andre verkstedtjenester.

 Hva tjener dere mest penger på?

– Marginene går ned, men vi tjener mest på service. Hodepinen er at kompleksiteten øker. Hjulene er større, dimensjonene er flere og vi må ha et større lager. Det binder kapital.

Tesla er et eventyr i Norge, også for oss

– Vi observerte en Tesla på verkstedet. Er det god butikk?

– Tesla er et eventyr i Norge, også for oss. Vi leverer mye Tesla-hjul, men er dessverre ikke listet som en valgmulighet når kundene bestiller en Tesla på nett. Vi skulle gjerne levert testvinneren til alle som bestiller en ny Tesla. Men på ettermarkedet er det mange som ruller på Continental. Og Tesla spiser dekk.

Utfordrer Finansavisen-leseren

Lie skjenker seg et glass vann og setter opp et usikkert blikk, etterfulgt av et spørsmål hun gjerne skulle hatt et svar på:

– Hvor miljøvennlig er en el-bil? Jeg mener fra vugge til grav. Bilen og batteripakkene skal produseres. Etter endt levetid skal bilen, batteriene og gummiavfallet gjøres av et sted. Jeg har så lyst til å forstå dette: altså se absolutt hele totalbildet. Er det noen som tar utfordringen?

Motor
Nyheter
Lørdag
Profil
Bil