+ mer
UTVIDER: I det siste har Mollatt ekspandert ved å innta det luksuriøse, internasjonale markedet. Saks Fifth Avenue er den siste butikken de har solgt seg inn til.  Foto: Iván Kverme

Skreddersydd leder

Hun omsetter for 77 millioner i året med klesmerket byTiMo. Men hater fashion. Nå har Tine Mollatt inntatt verdensmarkedet med norsk design.

– Jeg er god på tall. Tall og tegning er i samme hjernehalvdel, sier Tine Mollatt og ler.

Hun er grunnleggeren av det norske klesmerket byTiMo. Mollatt sitter i andre etasje, i et majestetisk murhus på Frogner i Oslo. Det er her hun tilbringer mesteparten av tiden. Med utsikt over den franske skolen, og “byTiMo” skrevet i store bokstaver på veggen bak henne.

– Jeg hater fashion. 

En overraskende setning å høre det fra den daglige lederen i et av Norges mest kjente klesmerker. Og hun elsker jo design og håndverk. Likevel misliker hun bransjen hun befinner seg i.

– Jeg ville slutte i industrien fordi jeg synes den var så råtten. Når en t-skjorte koster 100 kroner, så sier det seg selv at man har tynt både mennesker og natur. Og det skjer fordi det er noe folk vil ha. Den dagen folk slutter å kjøpe det, så lager de det ikke mer. Det vil finnes så lenge folk vil ha det. Jeg er ikke interessert i den grådighetskulturen.

Tine Mollatt

Alder: 55

Sivilstand: Singel, ett barn

Stilling: Grunnlegger av og administrerende direktør i klesmerket byTiMo.

Aktuell: Har inntatt det internasjonale luksusmarkedet ved å selge til blant annet Liberty London, Harvey Nichols og Saks Fifth Avenue.

Bakgrunn: Gått skredderlinjen og studert varehandel på Handelshøyskolen BI. Har arbeidet i motebransjen i nærmere 40 år og drevet klesmerket byTiMo i 15 år.

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?
Jeg ville sagt at vi bruker for mye tid på de små sakene og ønsker meg mer diskusjon rundt de sakene som vil forme landet vårt fremover. Eksempler fra meg, som er en by-jente, er bompenger og lokal miljøpolitikk i Oslo. Kontra å tømme havet for plast som vi alle har bidratt til, enten via industri eller privat forbruk.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?
Vanskelig spørsmål dette, kan jeg heller svare at Norge bør bruke pengene mer effektivt?

Hva er din dårligste investering?
Boligmarkedet!

Hvilken bok vil du lese om igjen?
Kunsten å høre hjerteslag av Jan-Philipp Sendker.

Hvor går drømmereisen?
Å dra på pilegrimsvandring i Japan.

Satser på bærekraft

Svaret ble å stifte byTiMo i 2004. Mollatt ville lage et merke som skulle være rettferdig for både naturen og menneskene bak klesplaggene.

– Bomullsbonden får betalt det han fortjener. Vi planter nye trær når det hugges trær, for å lage viscose. Bruker vi mot formodning syntetiske stoffer, så er det resirkulert plast. Og vi er opptatt av at plaggene skal kunne henge lenge i et klesskap.

Like opptatt er hun av hvilke fabrikker de bruker. Nesten alle kjolene deres blir produsert i India, på fire forskjellige fabrikker. Mollatt prøver å besøke de flere ganger i året.

KRITISK: Mollatt er kritisk til moteindustrien, og vil at byTiMo skal være en motvekt til kjedebutikkene som selger t-skjorter til 100 kroner. Foto: Iván Kverme

– Vi har vel nesten aldri jobbet med en fabrikk vi ikke har vært på. Det er så små fabrikker, og det er veldig transparent. What you see is what you get. Der har vi stålkontroll.

Mollatt er engasjert og motivert. Og kanskje en smule skuffet over at motebransjen fortsatt inneholder kleskjeder med t-skjorter til 100-lappen. Det har gått 15 år siden Mollatt stiftet sitt byTiMo.

– Da jeg startet var det ingen som var interessert i å høre hva verdiene bak byTiMo var, men vi solgte mye likevel. Nå føler jeg det er en folkeplikt. Det er noe man må gjøre. Man må ta det ansvaret.

40 år i bransjen

Vi befinner oss i et rom fylt med luftige, gulvlange kjoler på rekke og rad langs tilnærmet samtlige vegger. De er i alle regnbuens farger, og de fleste med ulike mønster. Selv er Mollatt, som også er administrerende direktør i byTiMo, ikledd en mørk, men blomstrete genser, mørke bukser og mørke støvler.

– Jeg har vært i klesindustrien siden jeg var 17, så jeg har holdt på med faget mitt i nesten 40 år nå.

Det vi i dag kjenner som byTiMo begynte med en rastløs ungdom i Oslo. Flink på skolen, ifølge henne selv. Men hun likte seg ikke, og innrømmer at hun droppet ut av gymnaset til foreldrenes fortvilelse. De ville at hun skulle fortsette på privatskole. Hun ville satse på det hun kaller lidenskapen sin. Nemlig håndverk.

– Jeg ville gjøre noe som gav meg noe mer. Det var å skape, å sy, og å holde på med farger. Men jeg hadde absolutt ikke drømt om å starte mitt eget merke.

Jeg har ikke noen direkte tallambisjoner, men jeg synes det er dødsgøy å få lov til å konkurrere ute i verden blant noen av de flotteste merkene som finnes.
Tine Mollatt

Valget falt på skredderlinjen i Oslo. På dagtid lærte hun faget. På kveldstid sydde hun for operaen og Chat Noir. Deretter begynte ballen å rulle med ulike jobber i motebransjen. Men i midten av tjueårene tok hun en pause for å studerte varehandel på Handelshøyskolen BI, før ballen rullet videre mot innkjøpsdelen av bransjen. Det var ikke før Mollatt kom godt opp i tredveårene at gründerfrøet hadde blitt sådd, og hun forlot fast jobb og sikker inntekt for å skape sin egen arbeidsplass.

– Jeg tjente veldig godt da jeg jobbet for andre så det var kjempeskummelt å gjøre det, men det handlet om å gi det en sjanse et par år.

Hun begynte å jobbe fra sin egen stue, før hun flyttet byTiMo inn i murhuset i Skovveien. Det ble ikke bare et par år. Den første regnskapsføreren hennes derimot, forsvant fort ut av bilde.

– Vi tapte penger det første året, og han anbefalte at jeg la ned. Det var uaktuelt.

Inntatt det internasjonale markedet

15 år etter oppstarten driver hun et av Norges største klesmerker. Hun har omtrent 30 ansatte, selv om deler av drift og salg er outsourcet. Og nylig endret strategien seg. Mollatt ville nå et nytt marked. Hun ville gå hardt ut internasjonalt, og konkurrere med andre mer luksuriøse merker. 

– Det har absolutt vært et bevisst valg å gå etter high end-butikker i utlandet.

Og så langt ser det ut til å gå den riktige veien. byTiMo har solgt de karakteristiske kjolene inn til noen av verdens mest kjente motehus. Det startet med Barney’s i New York. Deretter kapret de Liberty og Harvey Nichols i London. Moda Operandi i USA. Og det ferskeste; Saks Fifth Avenue i New York.

INSPIRERT: byTiMo er hovedsakelig inspirert av gamle klær, og på kontoret har Mollatt utallige gamle klesplagg liggende for å bidra i designprosessen. Foto: Iván Kverme

– Jeg har ikke noen direkte tallambisjoner, men jeg synes det er dødsgøy å få lov til å konkurrere ute i verden blant noen av de flotteste merkene som finnes. Å få lov til å henge side om side med dem. Da tenker jeg at vi gjør noe riktig.

Inspirert av gamle klær

– Jeg er nesten alltid i atelieret.

Mollatt går opp og ned mellom etasjene på kontoret hele dagen, hver dag. Mellom atelier og showroom. Mellom utvikling av kolleksjoner og innkjøpsmøter. Fire kolleksjoner og over 500 ulike plagg skal lages hvert år. Tegnes, produseres og ikke minst selges. Mollatt skal ta del i alt. Hun er alltid på vei mot noe nytt. Med inspirasjon i noe gammelt. Det ene rommet i Skovveien huser veldig mange gamle klesplagg. De er ikke byTiMos eget design, men det er gamle klær som blir brukt til inspirasjon i designprosessen år etter år.

– Inspirasjonen min er vintage og det har det alltid vært. Det er en kilde jeg har hatt siden jeg var liten. Denne samlingen er samlet opp over veldig, veldig mange år, og inkluderer til og med min bestemors gamle kimonoer, sier Mollatt.

Hun reiser seg opp fra den retro, men trendy, trestolen på kontoret og beveger seg mot plaggene foran henne. Hunden hennes, Herman, følger etter henne i det hun trekker frem en lys, blomstret bluse fra en av klesstativene.

– Denne her for eksempel. Det er jo gamle vintage-blonder som vi har laget på nytt.

Omsetter for 77 millioner

Det som i 2004 var et lite selskap med 100.000 i egenkapital, har blitt til en millionbedrift med titalls millioner i omsetning hvert år. Men det har gått fort.

– Vi har opplevd enormt med voksesmerter, men nå har vi det under kontroll.

I 2014 omsatte alle selskapene til byTiMo for totalt 100 millioner kroner. I 2018 var tallet sunket til 77 millioner, med et årsresultat på over fem millioner.

– Vi har gått ned tyve millioner i omsetning fordi vi ville gi fra oss en tilfeldig distribusjon og rydde opp, for å bygge det opp igjen selv. Vi ser at det går riktig vei.

ByTiMo gikk fra å ha 25 agenter på det internasjonale markedet, til å ha direkte kontakt med butikkene selv.

– Agentene kostet mye mer enn det smakte til slutt. Det var en nedadgående spiral. Vi satt en stopp for det, og nå gjør vi alt selv.

I 2020 tror Mollatt omsetningen vil vi ligge omtrent 15 millioner over tallene fra 2018.

– Det vet vi allerede. Dette tar tid og det skal ta tid, men vi er kjempeambisiøse.

Lørdag
Profil