Aktuell minister-mimring

Tidligere forsvars- og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har gått under radaren de siste seks årene, men har fortsatt mye på agendaen; som NAV-skandalen, Nato, Trygve Slagsvold Vedum, Trump, Jens og Jonas.

OM BRÅKET I NATO: Det er jo ikke en lek, dette her. De er jo ikke tinnsoldater, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen. Foto: Iván Kverme

Anne-Grete Strøm-Erichsen

Alder: 70 år.

Sivilstand: Gift med Arve, to barn og to barnebarn.

Stilling: Seniorrådgiver og flere styreverv.

Aktuell: Både Arbeiderpartiet og Nato, som hun er like gammel som, sliter.

Bakgrunn: IT-ingeniør, har jobbet tyve år i næringslivet før hun ble Arbeiderpartiet-politiker på heltid. Har blant annet vært Bergens første kvinnelige ordfører, byrådsleder, forsvarsminister og helseminister. Jobber nå i Rud Pedersen Public Affairs.

Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?

Hvordan skal vi ivareta de verdiene vi har i det norske samfunnet? Hvordan skal vi ta vare på dem som trenger det? Vi må også utjevne forskjeller og innse at vi ikke kan ta demokrati og frihet for gitt.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Skattelette til dem som har nok.

Hva er din dårligste investering?

Hedgefond.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

«Slåttekar i himmelen» av Edvard Hoem. Det er en nydelig bok jeg gjerne leser igjen fordi den er så vakkert skrevet.

Hvor går drømmereisen?

I båt rundt Svalbard. Det er så vilt og vakkert, og mange steder er uberørt.

– Jeg blir deprimert! Det kommer nye avsløringer med uskyldig dømte i NAV-skandalen hele tiden. Flere av de som står frem, er alvorlig syke som ikke kan jobbe. Hva slags politikk er dette? At folk skal holde seg i landet?

Anne-Grete Strøm-Erichsen er så engasjert at underarmer og hender beveger seg som trommestikker. Hun sitter ytterst på sofaputen og glemmer å spise sin kyllingsalat. Den har stått foran henne i minst en time, og kvinnen som kunne gått rett inn i rollen som Edith Piaf, i hvert fall kroppslig, klarer likevel det kunststykket ikke å heve stemmen. Der andre bergensere er kjent for å snakke høyt, brautende og mye, er den vevre skikkelsen foran oss av et langt roligere kaliber.

– Jeg skjønner at de som er på arbeidsavklaringspenger må rapportere, men de som lever med en sykdom, må kunne oppholde seg utenfor landets grenser. Vi må se på hvordan vi innretter lover og regler. Det viktigste må være at vi skal ivareta folk, ikke at det viktigste er at ingen kan lure systemet. Nå har sikkerhetsnettet vårt fått seg en skikkelig revne. Alle mener at trygdeskandalen er nettopp det, men hvorfor er det blitt slik?

Strøm-Erichsen er fortsatt like rolig. Det er seks år siden hun forlot livet som heldagspolitiker. Et politikerliv som kanskje ikke ville vært levet om det ikke hadde vært for datteren Cathrine.

Fra skuespiller til programmerer

Med pikenavnet Hjelle, vokste Anne-Grete opp med en juristfar og en mor som var kontorfullmektig. I første klasse på barneskolen møtte frøken Hjelle opp med Norges lover under armen, og proklamerte for sine klassekamerater at det var i den boken det står hvilke regler som gjelder. Hun ville bli jurist.

Jeg opererte og programmerte Nord-Europas største datamaskin på Universitetet i Bergen

På ungdomsskolen ble et nytt yrkesløp lagt: Som svært aktiv i skolens teatergruppe, var det skuespilleryrket som fristet mest før hun ble slukt av Santalmisjonen og utviklingsprosjektet i India. Det finnes ikke ett eneste bedehus i Hordaland som ikke har fått besøk av Anne-Grete, med appell om å samle inn penger for å sørge for at indiske barn fikk skolegang. Slik gikk det heller ikke.

– Jeg opererte og programmerte Nord-Europas største datamaskin på Universitetet i Bergen.

Hun har også jobbet som systemsjef i GPI, daglig leder i Talesystemer og IT-konsulent i Siemens Nixdorf og BDC. Den tidligere politikeren er nemlig utdannet dataingeniør. Fire års studier i Bergen og ett års påfyll noen år senere fra USA.

– Det var en fantastisk utdanning å ta på det tidspunktet. Da var jo EDB helt nytt, og det var enkelt å få jobb.

Men en jobb som har satt varige spor, var jobben hun fikk på ingeniørhøyskolen i Bergen. Hun ville bli journalist i skoleavisen. Da måtte hun ha et møte med redaktøren Arve. Hun fikk jobben, og det tok heller ikke mange månedene før de ble ekteparet Strøm-Erichsen.

Datter med sjeldent syndrom

For 47 år siden fikk de datteren Cathrine. Hun var ikke som de andre barna, hverken utenpå eller inni. I årevis var de ut og inn av sykehus i håp om å få en diagnose. Selv om jenta var fire år, kunne hun fortsatt ikke gå og måtte ha hjelp til alt. Søndagsturene ble problematiske med barnevogn, for det manglet turstier i det nye boligområdet i Fyllingsdalen. Det var da mor sa til seg selv: Enten må jeg melde meg inn i en pressgruppe for å få gangveier, eller så må jeg inn i politikken for å påvirke samfunnsutviklingen. Med en sosialdemokratisk oppvekst falt valget på Arbeiderpartiet.

Hennes første seier som lokalpolitiker var da gangveien sto ferdig, og ble snart et kjent fjes i Bergen. Fra 1999-2000 var hun Bergens første kvinnelige ordfører, og i tre år var hun også byrådsleder.

Trodde Jens tullet

Kyllingsalaten er bare pirket i. Draktjakken og de tilhørende buksene med pinstripes oser fortsatt makt. Smykkene er diskrete og elegante. Skotøyet og kåpen likeså. Leppestift og neglelakk matcher blusen. Og hadde ikke den vært i en burgunderrød fargetone, ville vi plassert henne lenger mot det blå i det politiske landskapet.

– Da Jens ringte meg i 2005 og lurte på om jeg ville bli forsvarsminister, var jeg helt sikker på at han tullet, eller at det var en som var kjempegod til å imitere ham. Minister, ja, men forsvarsminister...

OM JENS SIN ROLLE I NATO: Jens Stoltenberg har en kjempeutfordring. Tidligere var USA den trygge allierte vi kunne stole på. Strøm-Erichsen peker på at det ikke er helt slik nå med sirkus Trump. Foto: Iván Kverme

Strøm-Erichsen hadde frem til da, som kommunepolitiker, brukt mye tid på skole-, nærings- og kulturpolitikk, men spørsmål knyttet til krigsoperasjoner og forsvar hadde hun ikke vært i nærheten av. Ilddåpen kom allerede den første dagen på jobb som landets forsvarsminister. Hun havnet rett i dramaet der to norske offiserer fra Kystvakten ble tatt som gisler og bortført av den russiske tråleren «Electron».

– Jeg fikk plassert et stort kart over Barentshavet foran meg, mimrer Strøm-Erichsen.

– Jeg gikk rett inn i en kritisk situasjon, men det løste seg heldigvis etter noen dager.

Jens har en kjempeutfordring

Vi beveger oss fra datid til nåtid. Jens er fortsatt i Strøm-Erichsens tanker. Hun er fortsatt medlem av partiet og bruker vi-form når hun snakker om politikken til Jonas.

USA var den trygge partneren vi kunne stole på. Jeg føler ikke helt det samme nå

– Jeg er født det samme året som Nato, og vi snakket mye om Nato hjemme rundt kjøkkenbordet da jeg vokste opp. Natoalliansen var vår sikkerhet, og USA en viktig alliert. Nå har Jens, som kanskje har verdens viktigste jobb akkurat nå, en kjempeutfordring. USA var den trygge partneren vi kunne stole på. Jeg føler ikke helt det samme nå, sier hun, med klare hentydninger til sirkus Donald Trump.

– Det er jo også tilnærmet Brexit i fri dressur i Storbritannia, og i beste fall er utspillene fra Frankrikes president om at Nato er hjernedødt, en fleip, men det er uansett alvorlige anklager mot Nato. Og flanken med Tyrkia som går sine egne veier...Det er jo ikke en lek dette her. Vi snakker jo ikke om tinnsoldater, sier den tidligere forsvarsministeren som mistet posten i 2009 da regjeringen hadde en større rokade. Som en av ytterst få, ble Strøm-Erichsen kronet med terningkast seks for sin innsats som forsvarsminister i Stoltenberg II-regjeringen i en av landets aviser.

SOM FORSVARSMINISTER: Anne-Grete Strøm-Erichsen var i Afghanistan 13 ganger som landets forsvarsminister. Foto: NTB Scanpix

Strøm-Erichsen ble utnevnt til landets helseminister.

– Det er en krevende ministerpost. Jeg sto ikke akkurat i kø for å få den jobben, sier hun som har hatt mer helse enn de fleste på hjemmebane med Cathrine. Først da datteren var 30 år kunne hun flytte ut fra mamma og pappa i en tilrettelagt bolig.

Deler av helsevesenet for fall

Fra terningkast seks bar det rett ut i stormen som helseminister, en post hun overtok etter Pølse-Hansen. Da handlet det om nedleggelse av lokalsykehus, påstander om ventelistejuks, kreftgaranti og den ikke akkurat knirkefrie sammenslåingen i Helse Sør-Øst.

– Vi begynte å måle kvalitet i helsevesenet, sier den tidligere dataingeniøren og programmereren.

Da ramlet det ut et par tusen lik av skapet. Det kom frem at Ahus hadde vært uforsvarlig drevet, og at enkelte skader og dødsfall hos pasientene kunne settes i sammenheng med dette. Etter nok en rokade i regjeringen gikk hun, etter tre år, av som helseminister og ble forsvarsminister for andre gang i Stoltenberg II-regjeringen.

TØFF 70-ÅRING: Anne-Grete Strøm-Erichsen er ikke redd for å ta beslutninger. Ei heller de upopulære. Foto: Iván Kverme

Som helseminister ble hun i ettertid rost for å stå på det hun mente var rett, tross kritikken. Det er kun Bent Høie som har sittet lenger i denne ministerposten enn henne. Både e-resept, ordningen med automatisk frikort, kjernejournal og helsenorge.no, som ga folk mulighet for elektronisk kommunikasjon med helsetjenesten, skjedde i Arbeiderpartiets tid i regjering.

– Selv om jeg var langt oftere i pressen som helseminister enn forsvarsminister, er det flere som husker meg som forsvarsminister.

– Hvordan reagerte du da du ble kastet som helseminister?

Strøm-Erichsen smiler avvæpnende:

– Jens ønsket en rokkering i regjeringen. Jonas overtok Helse- og omsorgsdepartementet, og jeg ble forsvarsminister igjen. Jeg var tilfreds med det. Det er et privilegium å få tillit og sitte i regjering.

Selv om jeg var langt oftere i pressen som helseminister enn forsvarsminister, er det flere som husker meg som forsvarsminister

Strøm-Erichsen er handlekraftig. En silkemyk hånd med jerngrep:

– Helse er viktig for alle innbyggere i landet. Men det er heller ikke til å legge skjul på at det kan være vanskelige valg. Jeg setter meg godt inn i ting før jeg tar en beslutning. Jeg hører på alle parter og det de har å si. Å ta en beslutning når jeg vet at alle kort er lagt på bordet, er ikke så vanskelig. En politiker kan ikke snakke folk etter munnen, men må kunne ta beslutninger. Også upopulære.

Gavepakke til Trygve

– Du forlot jobben som heldagspolitiker da rødt ble til blått i 2013, og det er et annet politisk landskap nå, hvor det ikke kan sies med sikkerhet om Senterpartiet eller Arbeiderpartiet er størst. Hva skjer?

– Dagens politikere tør jo ikke si hva de mener. De tør ikke reflektere og dele sine tanker. Da får de merkelapper som tåkefyrster og andre fæle karakteristikker.

– Jonas Gahr Støre blir kritisert for å føre en uklar politikk…

– Jeg forstår hans dilemma. Han har noen som støtter ham på høyresiden og andre langt ut på venstresiden. Likevel skal han favne alle. Han bør gå tilbake i tid og spørre seg: Hva gjorde Arbeiderpartiet til et så stort parti? Vi må ha noen felles verdier. Det er viktigere enn noen gang når det både er fokus på mennesker med ekstreme holdninger og at vi blir stadig mer individualister.

STEMMESANKEREN: Strøm-Erichsen mener Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet relativt enkelt kan sanke stemmer utenfor de store byene. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Vi er i en situasjon hvor Trygve Slagsvold Vedum kan bli statsminister. Hva tenker du om det?

– Akkurat nå, sett fra «Vår Herres» synsvinkel: Politikerne raserer sykehusene, tar politiet fra oss og tvangssammenslår fylker og kommuner. For dem som bor rundt om i landet, er det forståelig at de reagerer på slike endringer og gir Vedum sin stemme.

Bergenseren er like rolig. Selv når hun fortsetter med sammenslåingen av Troms og Finnmark:

– Jeg skjønner at folk blir provosert når det sitter folk i Oslo og bestemmer dette. Finnmark er så enormt stort. De har til og med en egen lov: Finnmarksloven. Jeg skjønner ikke den beslutningen. Jeg er ikke sikker på at det blir noe bedre. Politikk handler i bunn og grunn om å dekke folks behov, og her tror jeg de har bommet i Oslo.

Bybanesuksess

Dekke folks behov ønsket den daværende Bergenspolitikeren da hun, som byrådsleder, satte i gang utbygging av Bybanen. Ikke bare det. Arbeiderpartiet laget bilfrie byrom. Stengte Torgalmenningen for biltrafikk og ville ikke at Festplassen skulle være en parkeringsplass, slik Herman Friele ønsket. De to var som hund og katt. Arbeiderpartiet var Bergens svar på Oslos MDG, mens Høyre ville ha mer vei. Det ble bråk. Så voldsomt at enkelte bergensere løp etter Strøm-Erichsen og hyttet med paraplyen.

BYBANESUKSESS: Her en illustrasjon fra forlengelsen av banen. For ikke lenge siden hadde de sin passasjer nummer 100 millioner. Foto: Illustrasjon: Bybanen Utbygging.

– Men det gikk fint, det også. For ikke lenge siden ønsket Bybanen velkommen passasjer nummer 100 millioner. Du vet akkurat når du ankommer. Det samme kan du ikke si når du sitter i bilkø. Bilkøene blir ikke akkurat mindre fremover. Jeg var helt sikker på suksessen da vi tok beslutningen, selv om det var særdeles mye motbør. Den har fungert som en livsnerve i byen, og flere bo-omoråder i Bergen har fått nytt liv etter Bybanen. Da vi tapte valget, utvidet Høyre banen ytterligere, akkurat slik Arbeiderpartiet foreslo. Det var også en seier, for de argumenterte bare med at de ville ha mer vei, humrer Strøm-Erichsen så fornøyd at hele tanngarden vises.

Kunne tatt gjenvalg, men…

Vi er tilbake i presens. Hun snakker om livet som eks-politiker og 70-åring. Hun som kunne vært jurist, skuespiller og misjonær var 64 år da ministerposten hennes ble overtatt av Ine Marie Eriksen Søreide etter nederlaget i 2013. Strøm-Erichsen tror hun kunne tatt gjenvalg på tinget, men ville slippe yngre krefter til.

– Hvis jeg skulle gjøre noe annet, var det på tide å gjøre det da. Men det var mange om beinet, jeg så at flere tidligere politikere gikk ledige lenge. Men jeg visste at jeg likte å jobbe som konsulent. Jeg hadde jo tyve år bak meg i næringslivet før jeg ble heldagspolitiker.

Hun ble oppringt av Morten Rud Pedersen som hadde startet selskapet Rud Pedersen Public Affairs. Der hadde allerede tidligere politiker-kolleger fra Sverige og Danmark fått jobb.

Ble pr-rådgiver

– Jeg fikk en god følelse. Det var en bransje jeg ikke kjente fra før, men tenkte at dette ville jeg prøve. Jeg ville ikke være lobbyist, men det viktigste i denne jobben, er å gi råd, vite hvordan beslutningsprosessene fungerer og hvilke beslutningstakere som er riktige. Og det er viktig å være åpen. Jeg har aldri lagt skjul på hvem jeg jobber med og hvorfor. Og jeg jobber kun med det jeg tror på og står inne for. Som eksempel kan jeg ikke, som tidligere helseminister, jobbe med tobakkselskaper.

– Hva har du gjort i Rud Pedersen?

– Jeg har jobbet med private norske og utenlandske bedrifter som ofte vil vite hvordan det politiske systemet virker. Tro meg; det er ikke lett å komme inn på Stortinget. Da skal du være godt forberedt. Terskelen er kjempehøy og døren er tung og gigantisk stor. Det er lett å føle seg liten på Stortinget. Det jeg har brukt mest tid på, er kunder som lurer på hvordan de skal tolke det som står i en stortingsmelding og hvor i statsbudsjettet de finner det de lurer på, og hvordan de norske systemene fungerer, som for eksempel helsevesenet. Og det har jeg faktisk ganske god greie på, sier Strøm-Erichsen med pondus.

Jeg hadde jo tyve år bak meg i næringslivet før jeg ble heldagspolitiker

Strøm-Erichsen har også jobbet mye med å fasilitere rundebordskonferanser og lede debatter, gjerne av type politikere og eksperter som diskuterer for eksempel sjeldne diagnoser.

– Vi ser at dette er kommet på dagsorden i større grad. Ikke fordi politikerne nødvendigvis har drevet det frem, men fordi industrien vil det. Jeg opplever at jeg får brukt all min erfaring nå, men samtidig skulle jeg ønske at jeg hadde hatt denne erfaringen før jeg ble politiker. Det er nyttig også å forstå industrien og hvilken påvirkning den har på samfunnet.

– 70 år. Fortsatt Rud Pedersen-konsulent?

– I mindre grad enn tidligere, men jeg gjør oppdrag når de ønsker. 70 år var nesten som å bli 30. Hjelpe meg! Jeg pleier ikke å feire bursdager, men denne feiret jeg grundig. Men panikken er over nå. Det er greit, liksom. Men jeg har ingen hast med å bli pensjonist. Jeg elsker å jobbe og være aktiv, og har flere styreverv. Der får jeg brukt all min erfaring.

For å si det slik; det er ikke min skyld at Norge ikke er med i EU

– Du har mye erfaring…

– Hvis du velger å gå inn alle dørene som åpnes underveis og lever et langt liv, da kan CV-en bli ganske lang, sier hun som har bodd i en generasjonsbolig i Bergen. Nå har det også vært rokade der:

– Mine svigerforeldre bodde sammen med oss i generasjonsboligen. Det var alltid mat og folk hjemme, og jeg elsket det. Nå har endelig vår sønn Joachim, som er yrkesmilitær, giftet seg og fått to gutter. Men det har tatt tid. Veldig lang tid. Nå er det Arve og jeg som har overtatt kårboligen.

– Han som ga deg jobb som journalist i studentavisen på ingeniørhøyskolen?

– Ja. Og da handlet det mye om EF-avstemningen i 1972. Jeg skrev og var kjempeengasjert. Sto på barrikadene både her og der. For å si det slik; det er ikke min skyld at Norge ikke er med i EU.

Flere profilintervjuer finner du her