+ mer
FORKLARER FAMILIEHEMMELIGHETEN BAK NAVNET: Akevittambassadør Atle Minothi i Arcus har tatt en DNA-test for å finne sine italienske aner. Foto: Iván Kverme

Atle Minothi tipser om hvilke akevitter som passer til hva

For den tidligere presidenten Atle Minothi handler jul om logistikk, hvordan akevitt IKKE skal serveres, poteter ingen vil ha og en liten dose hockeypulver.

Atle Einar Minothi

Alder: 39 år.

Sivilstand: Gift.

Stilling: Verdens eneste akevittambassadør.

Aktuell: Nå er det høysesong for akevitt.

Bakgrunn: 15 års ledererfaring fra restauranter på Aker Brygge, utdannet vinkelner fra gastronomisk institutt, vant utmerkelsen «Årets unge leder i reisebransjen», prosjektleder for Oslo Vinfestival og Oslo Ølfestival, president i foreningen Norske Akevitters Venner.


Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?

Norsk mat- og drikkekultur må i mye større grad inn på læreplanen i skoleverket. Vår matkultur er viktig for vår nasjonale identitet.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Jeg vil heller anbefale at det bevilges mer penger til satsing på matfag i skolen. Det har jeg allerede sagt til kulturministeren.

Hva er din dårligste investering?

Kjøpte engang en kjole i feil størrelse til min kone. Ikke populært.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

«Den norske dram» av Jens Alm. Burde vært pensum i matfag. Brennevinshistorien er full av spenning, drama og industrieventyr.

Hvor går drømmereisen?

Nordpolen! Opplevelsen av isødet har fascinert meg siden jeg leste om Nansen og Amundsen.

HILDE ORELD

IVÁN KVERME (FOTO)

GJELLERÅSEN

På Arcus-laboratoriet finner vi kolber, pipetter, medisinflasker, bordvekter og røreverk i skjønn forening. I skapet drar vi kjensel på karve, røkt maldonsalt, sellerifrø, sitronsyre, afrikansk honning, eplesyre og...Hockeypulver?

– Det er selve hovedkrydderet i akevitten, fleiper Atle Minothi.

– Og bare for å ha det helt klart: Minothi uttales Minååååthi, fortsetter han på klingende italiensk med et kroppsspråk som virkelig understreker det søreuropeiske.

AKEVITTLABBEN: På laboratoriet hos Arcus smaker og lukter Atle Minothi seg frem til ulike akevitter. Foto: Iván Kverme

Han er høy og mørk. Og kan godt ha italienske aner.

– Jeg tok en DNA-test. Den viser at jeg er 80 prosent skandinavisk, 13 prosent britisk og en cocktail av andre europeiske land, men ingen spor fra Italia, Frankrike eller Spania. Minothi er nok bare skrevet inn i en kirkebok for mange, mange generasjoner siden. Mine forfedre på morssiden var håndverkere alle sammen. Og het Johansen før det plutselig ble Minothi.

Jul handler om tradisjoner og logistikk

Arcus på Gjelleråsen er verdens største akevittprodusent og har ansatt verdens eneste akevittambassadør Mr. Minothi - bærumsgutten som tidligere har vært president.

Han vokste opp på det glade 80-tallet på et familietun i Bærum med søsken, foreldre, besteforeldre, oldeforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner. Som om ikke det var nok, valgte hans lærer-mor og kjemiker og professor-far å skille seg, så storfamilien med nye bonusfamilier vokste ytterligere.

– For meg handler jul om tradisjoner, god mat og godt drikke, men også om logistikk.

Snublet inn i restaurantbransjen

Minothi har alltid kastet seg interessert over nye smaker. Den matglade gutten smakte på absolutt alt. Og hjemme var det ingen kjære mor: det som var på tallerkenen måtte spises opp.

– Jeg har aldri vært kresen i matveien.

SMAKEN AV FAT: Akevittambassadør Atle Minothi i samtale med Arcus-bøkker Arne-Jøran Øyen. Foto: Iván Kverme

Da han tok en bachelor i markedsføring på BI, snublet han inn i restaurantbransjen for å få en inntekt.

– Det sa klikk! Jeg trivdes godt å jobbe med mat, drikke, tempoet og det harde arbeidet. Jeg elsket det. Da jeg var ferdig utdannet fikk jeg tilbud om å bli restaurantsjef på Lekter´n på Aker Brygge, Nord-Europas største uteservering. Læringskurven var bratt, og jeg hadde ingen mat- eller drikkefaglig utdanning. Jeg ble ganske hardhudet, men så meg aldri tilbake.

Brikkene falt på plass

Da han var med å åpne Café Christiania i 2005, var restauranten først i Norge med å matche ulike ølsorter med mat. På den tiden handlet det hos alle konkurrentene om mat og vin.

– Jeg oppdaget norsk drikkekultur og brikkene begynte å falle på plass.

Enda mer på plass falt brikkene i livets spill da Minothi jobbet på Café Sorgenfri på Aker Brygge. Der var inspirasjonen hentet fra Danmark med høye smørbrød og dansk akevitt.

FAVORITTBOK: Atle Minothi mener at boken Den norske dram av Jens Alm burde være pensum i matfag. Brennevinshistorien er full av spenning, drama og industrieventyr. Foto: Iván Kverme

– På den tiden begynte det å skje mye spennende på det norske akevittmarkedet. Derfor bestemte vi oss for å ha all norsk akevitt i hyllene. Vi hadde tre-, fem- og syvretters smaksmenyer med akevitt til. Det ble en kjempesuksess og vi innledet et tett samarbeid med akevittmiljøet og Arcus.

Atle for President

Akevittfokuset førte også til at Minothi ble kjent med Norske Akevitters Venner, en folkebevegelse som tar vare på akevitten.

– De har nå 8.000 medlemmer i 50 lokallag. Det er flere medlemmer enn både Venstre og MDG, sier mannen som inntil juni i år var president for akevittvennene i tre år. I tillegg til å øke medlemsmassen, jobbet Minothi med å introdusere akevitt på nye måter for den oppvoksende generasjon. Et viktig virkemiddel var å få bartendere med på laget og mikse cocktails med akevitt.

ÅRETS SNAKKIS: Årets juleakevitt inneholder alltid en dose fra samtlige tidligere årganger, og blir hvert år en snakkis av typen: Hva smaker den i år? Foto: Iván Kverme

– Glem GT, nå er det AT som gjelder; akevitt og tonic. Bruk en lys og frisk akevitt. Til et rekesmørbrød om sommeren smaker det også fortreffelig med en lys sommerakevitt, gjerne med dill, tipser den avgåtte presidenten.

« Glem GT, nå er det AT som gjelder; akevitt og tonic »

– I vår ble min akevittreise fullendt. Da hadde Arcus opprettet en ny stilling: Akevittambassadør. Nå er rollen min å reise rundt som misjonær og være en våpendrager for norsk mat- og drikkekultur, sier han og bruker som godteributikk og arnested.

– Da kommer vi ikke unna juleakevitten, akevitten som reddet en kategori som lå nede med brukket rygg lenge.

TABBE: Atle Minothi kjøpte en gang en kjole til sin kone. I feil størrelse. En dårlig investering, mener akevittambassadøren selv. Foto: Iván Kverme

I 1833 fantes det 10.000 gårdsbrennerier i Norge, hvor Atlungstad er det eneste som er igjen av de historiske. Så kom restriksjoner på hjemmebrenning, og antall destillasjonsanlegg falt raskt. I 1988 fantes det kun åtte ulike akevitter på Vinmonopolet. Da ble Gildes juleakevitt lansert. Det var starten på et oppsving og en oppvåkning for det norske nasjonalbrennevinet.

« I 1988 fantes det kun åtte ulike akevitter på Vinmonopolet »

I år er den 32. årgangen av juleakevitten å finne i butikkhyllene. Det som er spesielt med juleakevittene, er at de alltid har med seg en liten andel av alle tidligere årganger. Akevitten er spesielt laget for å passe til julemat.

– I år er den spesielt tilpasset ribbe. Den store snakkisen hver år, er hva juleakevitten smaker og hvilket terningkast den får.

3 av 4 nordmenn drikker akevitt på julaften

Minothi spiste ribbe og surkål allerede i juni. I september ble årets juleakevitt lansert, og siden da har ambassadøren ønsket god jul med et glimt i øyet mange ganger. 76 prosent av alle nordmenn over 20 år som spiser tradisjonell julemat på julaften, drikker akevitt til. Blant ribbe- og pinnekjøttspisere er andelen høyest, med hele 82 prosent.

SLIK SKAL AKEVITTEN SERVERES: I tulipanformede glass og med en temperatur på mellom 16 og 18 grader. Foto: Siv Dolmen

– Mange får et første møte med akevitt på julaften, og til jul er det de tradisjonelle akevittene som selger best, med Gammel Opland, Løiten Linie, Gilde juleakevitt og Lysholm som de fire største.

I fjor ble det solgt 1,3 millioner liter akevitt i Norge og 65 prosent av dette salget var i november og desember. Minothi har åpenbart et ønske om at det skulle vært annerledes:

– Tror du skottene bare drikker whisky til jul?

Riktig serveringstemperatur

Ambassadøren er nå i sitt ess. Han får snakke om nytelse og akevitt i samme setning og benytter muligheten til å misjonere litt til:

– Nordmenn er blitt mye flinkere. Stadig færre har akevitt i dypfryseren og serverer den i shotglass. Det eneste som fungerer rett fra fryseren i shotglass, er tran fordi det smaker så ufattelig vondt. Akevitt har ingen ting i en fryser å gjøre.

Akevitt bør serveres i tulipanformede glass og ha en temperatur på mellom 16 og 18 grader.

« Akevitt har ingen ting i en fryser å gjøre »

– Sett akevitten i kjøleskapet tre kvarter før du skal servere julemiddagen, så holder akevitten 18 grader når du skal drikke den. Og den skal nippes til og nytes sammen med julematen. Da kommer både akevitten og maten best til sin rett, sier ambassadøren som også er utdannet vinkelner.

Akevitten redder potetene

I Sverige lages akevitt på korn. I Norge brukes det poteter. 20.000 tonn poteter, hovedsakelig fra Mjøsområdet, som ingen vil ha.

FRA VINMONOPOL TIL NORDPOL: Atle Minothi på laboratoriet hos arbeidsgiveren Arcus er fascinert av isødet og drømmer om å reise til Nordpolen. Foto: Iván Kverme

– Vi er kun interessert i stivelsen og bruker derfor bare poteter som er for store, for små eller på en eller annen måte skadet. Potetene ville ellers blitt kastet. Den potetsuppen som blir igjen etterpå, ender som dyrefôr til storfe.

« Hockepulveret kan du kalle forskning og utvikling »

– Skiller norsk akevitt seg fra våre nordiske naboer?

– Det er to ting som gjør den norske akevitten så spesiell. Vi tilsetter krydderier som karve og/eller dillfrø. Ett av de to krydderne må være der. I tillegg kan vi tilsette andre krydder som blant annet stjerneanis, paradiskorn og fennikel. Det andre som gjør den norske akevitten spesiell, er fatlagringen. En akevitt som har ligget seks år på sherryfat smaker vesentlig annerledes enn akevitten som har ligget to år på fat. Fordi vi kan lage akevitt med ulike smaker, blir det et universalbrennevin som kan brukes til alt.

– Alt?

– Det vil jeg påstå. På midten av 1500-tallet var akevitten, eller livets vann, et viktig legemiddel som skulle hjelpe mot alle sykdommer. Det var også en viktig del av kostholdet på landets gårder. I gamle kokebøker er det fantastiske oppskrifter på både mat og akevitt.

Vi har fortsatt ikke fått noen forklaring på Hockeypulveret vi fant i krydderskapet på laboratoriet og spør igjen.

– Det er godt over 300 norske akevitter i salg på Vinmonopolet, og de fleste bruker forskjellige oppskrifter, lagringstid og krydderblandinger. Hockepulveret kan du kalle forskning og utvikling, sier ambassadøren, selv om det nok aldri kommer i nærheten av en akevitt.

Premium
Lørdag
Profil
Vin