Sjusjøens superselger

Folket vil ha. Noen må megle. Den norske hyttedrømmen koster Bente Holen Bergseng over 40 helger i året.

ALLTID EN VISNING: Ringsaker er blitt Norges største hyttekommune. Med en forsiktig gjennomsnittspris på 2,2 millioner kroner er det bygget hytter for fem milliarder kroner de seneste 15 årene. Bente Holen Bergseng er stedet supermegler. Foto: Andreas Klemsdal

Skisporene er blant de beste i Europa. Snøbrøytingen er i verdensklasse. Og hyttekjøperne er kjent for transaksjoner i olympisk tempo.

Vi er på Sjusjøen, den moderne folkehyttens hovedstad.

Stedet har fått sin egen turbomegler: Bente Holen Bergseng.

Hun har like mange fritidseiendommer til salgs på Finn.no som de mer kjente fjellmeglerne Christian Haatuft og Petter Birkrem.

Hun selger rundt 150 enheter i året. Mens andre går på ski er hun på jobb. Over 40 helger hvert år går med til visninger.

– Det er dessverre bare én helg i uken. Men det er vanskelig å gjøre noe med, sier Bergseng.

Finansavisen har tidligere omtalt eventyret Sjusjøen, som tok av etter finanskrisen fordi aktørene som bygget her kunne regne. De så at det var en god del nordmenn som hadde anledning til å kjøpe en hytte til over tre millioner kroner. Men de så også at det var mange, mange flere som hadde anledning til å kjøpe noe under tre millioner kroner. Å presse prisen på nye hytter og leiligheter under den magiske grensen ble en paradegren. Og nordmenn bet på. For det er flest av folk flest.

Bente Holen Bergseng

Alder: 44

Sivilstand: Gift med Jan Åge Bergseng.

Stilling: Eiendomsmegler Eiendomsmegler 1 Lillehammer.

Aktuell: Klar for visninger i julen

Bakgrunn: Vokste opp på gård. Utdannet eiendomsmegler. Begynte i Langli’s Eiendomsbyrå i 2000, som senere ble til Eiendomsmegler 1 Lillehammer.

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?

Det må bli noe rundt helsepolitikken. Vi må slutte å tenke utelukkende økonomi rundt folk sin helse. Alle skal kunne føle seg trygge på at de får nødvendig og tidsnok hjelp ved sykdom.

Hva er din dårligste investering?

Investerer svært lite. Men jeg gjorde en tabbe da jeg påberopte meg nok kompetanse i festeforhold og lot tilbud om innløsning fra grunneier på huset vårt passere…Så kom en lovendring og prislappen ble høyere. Men i dag eier vi tomta. 

Hvilken bok vil du lese om igjen?

Det blir lite tid til bøker dessverre. Men jeg har kost meg med serien om William Wisting av Jørn Lier Horst. Den bør alle som liker krim lese. Akkurat passe av alt

Hva er ditt drømmereisemål?

Seiser Alm – på langrennsski. Har ikke vært der enda, men dit skal jeg en dag!

Vi sitter i en leilighet som er bygget over Kiwibutikken. Under omsettes det matvarer for 50 millioner kroner i året. Rekorden er 17.000 solgte Kvikklunsj fra vinterferien og frem til påske. Leiligheten vi får se på er derimot ikke solgt. Prisen er 2,7 millioner kroner.

Bergseng har vært aktiv både på Kvitfjell og i Hafjell. Men hun har vært nødt til å prioritere.

– Det er vanskelig å være god på flere fritidsdestinasjoner samtidig. Her kan jeg kjøre fire eller fem visninger på en søndag. Skal jeg ha en visning på Hafjell må det være en annen dag.

Fellesvisningene er ikke døde.

– Jeg synes det fungerer. Det gir effektivitet. Jeg kjører nesten alltid fellesvisninger.

Den sterke satsingen her oppe resulterte i det som er blitt Norges største hyttekommune, Ringsaker. Antallet fritidsboliger har for lengst passert 7.000. Siden 2003 er det igangsatt over 2.200 fritidsboliger i denne kommunen. I fjor presenterte vi et regnestykke: Hvis vi setter en forsiktig gjennomsnittspris på 2,2 millioner kroner, er det bygget fritidsboliger for fem milliarder kroner på Sjusjøen de seneste 15 årene.

Oppvokst like ved

Det var tilfeldig at det ble en meglerkarriere, men det er kanskje ikke så tilfeldig at det ble Sjusjøen. Holen Bergseng er vokst opp i Roterudbygda, midt mellom Sjusjøen og Lillehammer.

Det var et vanlig norsk småbruk med melkeproduksjon. I dag er det sauehold som er hovednæring på gården. Med to foreldre og to søsken, var det aldri en stille stund. Hun gikk på ski hver dag fra julaften til påske, men drømte aldri om noen skikarriere.

I dag ser hun likevel at det var sider ved livet på gården som man kan ta med seg til en meglerkarriere:

– Det er kanskje noen med arbeidsmoralen. Jeg vokste opp et sted der det alltid var noe å gjøre. Ting kom ikke gratis. Det var alltid noe som måtte ordnes.

Etter meglerutdannelsen begynte hun hos Langli’s Eiendomsbyrå i 2000. De fusjonerte med Lunde Eiendomsmegling AS og er i dag Eiendomsmegler 1 Lillehammer. Og litt flaks er det lov å ha.

– Det er jo litt tilfeldig at det området som har hatt den største veksten innen fritidseiendom ligger i vårt kjerneområde. Det har vært en ekstrem utvikling på Sjusjøen og det er en utvikling som vi har fått være med på.

Men det har også vært en porsjon dyktighet.

– Det har kostet enormt mange timer, kvelder og helger. Du kommer ikke gratis til dette. Etterhvert ble jeg mer kjent og etablert.

Hjulene begynte å gå rundt for eiendomsmegleren.

– Volum avler volum.

Stor utvikling

I den første delen av karrieren handlet alt om de hyttene som allerede var bygget. Det var stor rift om brukthyttene.

– Vi hadde en periode før 2006 da vi nesten ikke rakk å legge ut hyttene før de ble solgt. Du var nesten sikker på at det du viste frem på en lørdag var solgt innen tirsdag.

Etterhvert kom det flere objekter og det ble mer å velge mellom. Finanskrisen rammet hardt, men gikk fort over.

– Det var fire måneder med bråstopp. Det var veldig spesielt å oppleve. Jeg skal være ærlig å si at jeg kjente det på kroppen. Jeg har aldri jobbet så mye for så lite.

– Begynte du å se deg om etter en annen jobb?

– Jeg tenkte egentlig ikke sånn. Jeg jobbet videre. Så bikket vi inn i 2009 og plutselig var vi igang igjen.

Siden har det rullet og gått. Det har ikke vært noen enorm prisvekst, men det har også vært en fordel for stedet. Hytter og leiligheter er forblitt tilgjengelige.

I DYP SNØ: – Det er lite luksuspreg over denne tilværelsen. Jeg må måke frem hytter, vasse på truger og komme hjem bleik og frossen, sier Bente Holen Bergseng. Foto: Andreas Klemsdal

Bergseng innrømmer at inneværende år har gått litt tregere.

– Det er bygget en god del nytt. Det tar tid å selge ut alt. Men de siste ukene har det gått unna igjen. Jeg følte at det løsnet da snøen kom. Jeg er optimist med tanke på neste år.

For det er ingen nød å spore mellom brøytekantene. På et flatt jorde nedenfor Kiwi-butikken finner vi Bjørn Dæhlies prosjekt Sjusjøparken. Alle de 24 enhetene i første byggetrinn er solgt. Nå koser Bergseng seg med et par resalg. Det er alltid hyggelig å kunne selge den samme varen to ganger.

– Kjøperne er en fin blanding av barnefamilier og voksne. Mange av de som har hatt noen år gamle hytter velger også å selge hytta og kjøpe seg inn i en leilighet.

Hun tar oss med og vasser rundt i puddersnøen.

– Det er rett ut i skiløypa. Og det som kjennetegner Sjusjøen er at du både treffer den glade turgåeren, den spreke mosjonisten og eliteløpere fra landslaget.

Denne kvinnen har altså avholdt tusenvis av visninger i fjellområdene. Noen ganger starter visningen med å måke snø. Andre ganger med å tenne stearinlys. Og minnene er mange.

– Det er lite luksuspreg over denne tilværelsen. Jeg må måke frem hytter, vasse på truger og komme hjem bleik og frossen.

Dyre dråper blir det sjelden.

– Jeg har levert ut champagne bare én gang. Det var en kunde som kjøpe to hytter av samme utbygger.

Ja, hun har til og med ofret en livslang korpskarriere for denne jobben.

– Det er en fantastisk hobby og jeg har spilt i 30 år. Det har vært utallige konkurranser og konsertopplevelser, og så mye bra samvær. Men jeg opplevde at jeg etter jobb og korps aldri hadde en helg fri. Da måtte jeg til slutt ta et valg. Karrieren eller korpset. Jeg brukte fire år på å ta den beslutningen.

Holen Bergseng tar selv opp det litt større spørsmålet. Er jobben hennes viktig? Nordmenn pøser penger inn i fjellet. Penger vi kanskje med fordel kunne investert litt bredere.

– Om det jeg gjør er samfunnsnyttig? Fritidseiendom er store verdier for folk, som regel den største verdien de har ved siden av boligen. Å hjelpe folk med å finne rett objekt, eller selge til en god pris, det mener jeg er en viktig jobb. Men jobben min er ikke samfunnsnyttig på samme måte som en lærer, en sykepleier eller en lege. I den sammenhengen er det vi driver med ikke så viktig.

Bente Holen Bergseng Foto: Andreas Klemsdal

Konfliktene i fjellet

Lun trepanel, sprakende peis, snø opp til vinduene og kort vei til hjertet. Nordmenn elsker hytte og få steder dyrkes hyttelivet mer intenst enn i Ringsaker kommune. Men kjærligheten til fritidsbygget kommer ikke uten konflikter.

For et par vintre siden var det opprør mot videre utbygging av de sentrale områdene på Sjusjøen. NRK Dagsrevyen viste bilder av at hytteeiere gikk i fakkeltog og lokalavisene skrev at «Hyttefolket raser».

Bakgrunnen var den store utbyggingen av Sjusjøen sentrum. Fem nye utbygginger kunne gi 350 leiligheter i sentrum av Sjusjøen.

Den lille fjellbygda som folk reiste til for å få fred, var rammet av ufred.

I sommer innførte også kommunen byggestopp. Årsaken var at kapasiteten på det offentlige vann- og avløpsanleggene på Sjusjøen er sprengt. Nå vil kommunen ha klarhet i hvem som skal betale for nytt vannverk i Mesnali.

Men Holen Bergseng vil ikke mene stort om de store temaene. Hun vil ikke snakke om uenighetene, det opprinnelige hyttefolket mot nyinnflytterne, eller moderne leilighetsbygg mot tradisjonelle hytter.

I høysesongen har jeg sjelden mindre enn fire visninger samme dag

Bergseng vil være den populære turbomegleren som flest mulig kan like.

– Litt av min hemmelighet er at jeg alltid er tilgjengelig i tillegg til at jeg alltid har oppført meg ordentlig. Hvis noen vil ha en verdivurdering av en hytte før eller etter visning så gjør jeg det. Det er sånn jeg har lykkes. Hardt arbeid blir til slutt alltid lagt merke til.

Å kjøpe eller selge hytte kan også være en viktig livserfaring for mange.

– Det er en utrolig opplevelse å få visninger som tar helt av. Jeg hadde en hytte rett oppi åsen her for noen år siden. Det var en ganske gammel hytte, så prisen kunne ikke være hva som helst. Men utsikten var helt enestående. Så skulle jeg arrangere visning på en dag da det var gnistrende skiføre, strålende sol og ikke et vindpust. Jeg tror jeg hadde 60 til 70 folk på visning. Jeg ble nærmest presset inn i et hjørne av alle interessentene. Og budrunden ble skikkelig gøyal.

Da kunne Roterudbygdas store salgstalent gni seg i hendene.

– Det er kanskje den «frakkeste» visningen jeg har hatt.

Selv om visningene står støtt er det også flere som dropper dem. Det er blitt lettere å orientere seg på andre måter. Noen kjøper faktisk usett.

– Det skjer stadig oftere. Bare på halvannen til to uker her i høst så solgte jeg tre eiendommer til folk som ikke hadde sett hyttene. Det er jo en spesiell trend, tenkte jeg da.

– Hvem er det som avgjør hyttekjøpet?

– Hvis det bare er mannen som vil ha hytte, da blir det sjelden noe av. Hytte er ikke noe du må ha. Kvinnene må være enige. Og når sant skal sies: Av og til har de dobbeltstemme.

Den store prøvelsen for en megler, er kunden som aldri greier å bestemme seg.

– Jada, vi har mange visninger der vi nesten vet at det er for å bli kjent i området. Men vi må stille opp for dem også. Hvis de en gang skal kjøpe hytte av deg så må du hjelpe dem å bli kjent.

Men aller helst vil hun at ting skal gå på løpende bånd.

– I høysesongen har jeg sjelden mindre enn fire visninger samme dag. Bånn køl, det liker jeg.