Kongen av retur

Han var et uromoment på skolen og ble tvangssendt på Christian Radich. Nå trygler han om en ekstra plastavgift, men denne gangen er det regjeringen som har satt seg på bakbena.

Kjell Olav Maldum fra Infinitum
Profil

FETSUND, AKERSHUS:

Det lukter rett og slett flatfyll. Skosålene klistrer seg til underlaget. Fra de mange transportbåndene regner det ødelagte plastflasker, udefinerte biter og istykkerrevne etiketter som konfetti. 

Kjell Olav A. Maldum

Alder: 57 år.

Sivilstand: Gift, tre barn på 24, 18 og 17 år.

Stilling: Adm. direktør i Infinitum AS.

Aktuell: Bygger Norges første resirkuleringsanlegg for plastflasker. Det er 20 år siden pantesystemet ble etablert. Systemet sikrer at plastflasker og bokser blir pantet og resirkulert, og nå får selskapet besøk fra hele verden som ønsker å lære om den norske modellen for pant på drikkevareemballasje.

Bakgrunn: Bilmekaniker og utdannet ingeniør fra Gjøvik Ingeniørhøgskole, videreutdanning fra NTH. Har vært adm. direktør for Norsk Resirk, som byttet navn til Infinitum for snart seks år siden, i tolv år. Også bakgrunn fra Teknologisk Institutt, avdeling transportteknologi, med fokus på el-biler og alternativt drivstoff, samt med ressursoptimalisering av transport og emballasje i dagligvarehandelen.

Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?

Plast i havet og naturen er et av våre største miljøproblemer, samtidig som plast er et fantastisk materiale. Å rydde plast er ikke en varig løsning; vi må stanse forsøplingen. Dersom plast hadde en verdi også etter at den er brukt, ville vi tenkt oss om før vi kastet den. I dag er ny plast så billig at det ikke lønner seg å resirkulere plasten til nye flasker. Derfor har Infinitum foreslått en miljøkostnad på bruk av ny plast, som vil øke bruken av resirkulert plast. Nå må Stortinget vedta den. Da kan vi bruke 80 prosent mindre plast enn i dag.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Norge bør bruke mindre penger på å subsidiere enkeltstående miljøtiltak, og heller gi insentiver til at næringslivet kan etablere ordninger med varig miljøeffekt. Pantesystemet er et godt eksempel på at det som er lønnsomt for næringslivet også er bra for miljøet - gitt de rette politiske beslutningene.

Hva er din dårligste investering?

Betalt støttemedlemskap på helsestudio en gang på 90-tallet. Totalt bortkastet. Det er mye bedre å trekke dekk ute i frisk luft.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

«Og tok de enn vårt liv» av Per Hansson og «Shetlands-Larsen» av Frithjof Sælen. Leste sistnevnte da jeg seilte til Shetland i 2017. Det gir perspektiver på livet.

Hvor går drømmereisen?

Seiltur ut på det åpne hav og langs Norges kyst, med fotturer i den norske fjellheimen uten vindmøller.

Vi angrer umiddelbart på at vi ikke takket ja til ørepropper. Desibelnivået fra det enorme resirkuleringsanlegget er mange hakk over det som er behagelig. 

Prosessen som begynner med aluminiumsbokser og plastflasker i store sekker som er hentet fra landets mange tusen panteautomater, ender opp som sammenpressede bunter her på Infinitum-anlegget på Fetsund, Trondheim eller Bjerkvik. 

En bunt består av 22.000 bokser eller 11.000 flasker.

– Det kommer mellom 120 og 180 lastebiler hit hver dag med brukte flasker og bokser. Det meste kommer fra landets panteautomater, men også fra kiosker, bensinstasjoner og dem som handler dagligvare på nett. Meny og Kolonial tar med seg, som verdens eneste nettaktører, panten tilbake igjen, sier Kjell Olav Maldum og peker på en av de store plastsekkene fra sistnevnte forbrukergruppe. Alle som selger drikke med pantemerke, plikter å ta imot panten igjen. Men ikke kom på en liten bensinstasjon med en søppelsekk full av tomme flasker og bokser. Det er lov til å bruke hodet!

Siden 2012 har det derfor ikke vært noen miljøavgift i Norge fordi vi er verdensmestre i å pante

Sirkulærøkonomi er gammelt nytt

Maldum er oppvokst ved Bislett i Oslo. Fra sparkebukse-alder skrudde han gamle biler sammen med sin far, og alt han hadde av egne leker ble skrudd fra hverandre og satt sammen igjen.

– Tidlig teknisk interessert, konkluderer hovedpersonen selv.

På skolen var Maldum et uromoment. Han så på klokken hele tiden og talte ned til hvert friminutt. De siste fem minuttene av hver time hørte han ikke ett ord av det læreren sa. 

Gutten ville bare ut å leke. Løp han ikke i skolegården, lekte han på lille-Bislett eller inne på Bislett stadion. 

Kjell Olav A. Maldum, Infinitum Foto: Iván Kverme

Nyttårsløpene på skøyter samme sted, sammen med sin far og publikum som sang om te med noe godt i, er også gode minner. Og feriene hos besteforeldre;

– Mormor hadde mistet alt hun eide under krigen, inkludert huset. Hun skulle ta vare på absolutt alt og bruke om igjen. Da mener jeg absolutt alt, så sirkulærøkonomi er ikke noe nytt. Minnene fra mormor har nok preget mine interesser, mimrer Maldum.

Det har nok også oppholdet på Christian Radich. Som 15-åring ble villstyringen tvangssendt på skoleskipet. Tross mye kvalme, var det et halvt år med læring og gode minner. 

Han elsket å jobbe i motorrommet og sammen med han som var tømrer om bord. Bruke hendene, fikse og reparere.

– Tre uker i motorrommet og i byssa er forferdelig når du er sjøsyk, men det var lærerikt og jeg har seilbåt i dag, sier mannen med en diskret selvgjort tatovering over venstre tommel. Et lite anker.

Fikk ny jobb på et julebord

Da han fikk fast grunn under føttene igjen, ble Maldum bilmekaniker. I Forsvaret på Terningmoen i Elverum ble han kjent med en oberst som mente soldaten måtte ta en skikkelig utdanning. 

Han fulgte ordre og begynte på Gjøvik Ingeniørhøyskole etter å ha tatt artium på ett år.

– Jeg skjønte jo alt som skjedde i girkassene. Det var det ingen av de andre i klassen som gjorde. Jeg hadde noe de ikke hadde; praktisk erfaring.

Den ferske ingeniøren fikk jobb i Biltilsynet og kontrollerte biler før han byttet beite og jobbet med alternativt drivstoff. 

På 90-tallet var det elbilene Think og Buddy som opptok Maldums tid før dagligvarebransjen tok ham. I mange år jobbet han med optimal ressursutnyttelse av emballasje, og han er også en av hjernene bak dagens innsamlingssystem for emballasje.

– På et julebord traff jeg den tidligere sjefen for Norsk Resirk, som senere skiftet navn til Infinitum. Han skulle gi seg og lurte på om jeg ville ta over. Han ville ha noen som kunne bringe babyen videre. Jeg har ikke angret et sekund de siste 12 årene.

Kjell Olav A. Maldum, Infinitum Foto: Iván Kverme

Derfor forsvant panten på glassflasker

Norge har hatt pant siden 1902. Bryggeriene fikk tilbake flaskene sine i kasser. Flaskene ble vasket og brukt på nytt. 

Tidlig på 90-tallet fikk vi ombruksflasker i plast. Disse ble også vasket og brukt på nytt. 

Senere på 90-tallet kom engangsemballasjen i plast. Da sa alle land nei til pant.

– Alle var glade. Flaskene ble kastet og det ble produsert nye flasker til en lavere pris. Men Thorbjørn Berntsen, den gamle industrimannen, samt fagforeningene var motstandere av de nye flaskene. De forsto at det ville ryke mange arbeidsplasser. Da gjorde Berntsen noe genialt - han sørget for å innføre en miljøavgift.

Hva er det geniale med ytterligere en avgift?

– Tidligere miljøvernminister Berntsen innførte en avgift på over tre kroner per flaske hvis det ikke var noe system for innsamling. Men incentivet var at avgiften gikk ned jo mer som ble samlet inn. Hvis 95 prosent eller mer av alle flaskene ble samlet inn, ble det ingen avgift i det hele tatt. Siden 2012 har det derfor ikke vært noen miljøavgift i Norge fordi vi er verdensmestre i å pante. Norge er også det eneste landet i verden som har et slikt system som ikke er en lovtekst, men en forskrift på mindre enn en A4-side.

Det er enestående at en samlet bransje ber norske myndigheter om en avgift som gjør produksjonen dyrere

I 15 år var det to systemer for pant i Norge; Rentpack og Infinitum. Førstnevnte hadde utelukkende glass og gjenbruksflasker. 

Da Coca Cola bestemte seg for å gå over til gjenvinnbare plastflasker i Norge i 2012, sluttet alle med pant på glassflasker.

– Nå er det ikke mer enn 5 prosent av salget i Norge som er på glassflasker. For to år siden var det pant på julebrusen, men fra i fjor fikk du ikke pant på noen glassflasker. Vi er likevel klare hvis glass kommer tilbake, men det tror vi ikke. Vinmonopolet kuttet også panten på glassflasker, og igloene for innsamling av glass fungerer helt utmerket, sier Maldum og fortsetter i Vinmonopol-sporet:

– 40 prosent av miljøskadene på Vinmonopolet skyldes glassflasker. Derfor blir stadig flere av polets produkter solgt på såkalte PET plastflasker med pant. De har nå over 300 produkter på slike plastflasker og bokser som kan pantes på Vinmonopolet eller i dagligvarebutikken på vanlig måte.

Gjenvinning er dårlig butikk - isolert sett

Alle som selger drikke og vil ha et pantemerke på, blir medlem av Infinitum dersom emballasjen deres er gjenvinnbar. Og så mye som 98 prosent av panteflaskene blir til nye flasker. 

Når det gjelder aluminiumsbokser, blir de klemt sammen og fraktet til Hydro i Holmestrand for gjenvinning. PET-flaskene får en litt lenger reisevei. De havner i Sverige og Tyskland for gjenvinning.

– Derfor bygger vi Norges første gjenvinningsanlegg for plastflasker på nabotomten her. Målet er å bli selvforsynt med plastflasker. Miljøgevinsten er stor, og vi skaper også 30 nye, grønne arbeidsplasser.

Vi har også nylig fått henvendelser fra Sri Lanka, Østerrike, Irland og Italia som vil studere våre innsamlingssystemer

Infinitum omsetter for 3 milliarder kroner i året, og inntektskildene er tredelt: Medlemmene som vil ha et pantemerke betaler for dette. 

Salg av aluminium og plast er inntektskilde nummer to og den siste inntektskilden er pant som ikke blir betalt ut. 

90 prosent blir pantet, resten blir hovedsakelig kastet i restavfallsposene hjemme eller ute i naturen. I fjor økte panten, og da gikk også pantegraden opp med 3 prosentpoeng. 

Når du kjøper en flaske eller boks i Norge, er innsamlingen allerede betalt for.

– Er det god økonomi å resirkulere?

– I et rent økonomisk regnskap lønner det seg ikke. For miljøregnskapet er det derimot enormt lønnsomt å resirkulere. Problemet er at det er billigere å produsere ny plast enn å gjenvinne den gamle. Derfor har verden et forsøplingsproblem. Det må lages et system for å samle inn flaskene og bruke dem på nytt slik, at forsøplingen fjernes.

26 nasjoner har besøkt anlegget

Totalt i verden selges det 20.000 drikkeflasker i plast hvert sekund. De færreste land har et system for å samle dem inn igjen. 

Nå arbeider et globalt nettverk av organisasjoner under parolen «clean planet» for å gjøre noe med verdens drikkevareemballasje. 

Målet er å få på plass sirkulære systemer for å håndtere disse ressursene på en mest mulig miljøvennlig måte i alle land. Norge er verdensmestre i pant og et foregangsland.

– Vi har hatt 26 nasjoner her på Fetsund for å se på anlegget og lære om den norske modellen. Vi har også nylig fått henvendelser fra Sri Lanka, Østerrike, Irland og Italia som vil studere våre innsamlingssystemer, sier direktøren.

Har du tro på at noen av landene snarlig innfører pant?

– Portugal og Skottland ligger først i løypen. Portugal stilte med sin miljøminister og byråkrater som hadde i oppdrag å utrede pant. Etter en dag med diskusjoner og kurs hos oss, endret de loven og bestemte at pantesystemet skal opp i løpet av et par år. Skottland har hatt seks delegasjoner hos oss, inkludert to ministre og en gruppe med politikere fra fire partier som alle var enige om at pant må innføres.

Kjell Olav A. Maldum, Infinitum Foto: Iván Kverme

En pussig lobbykampanje

Maldum drar opp gamle Thorbjørn Berntsen igjen. I panegyriske ordelag omtales han som genial, nydelig og fantastisk. 

En samlet bransje, med Maldum som lokomotiv, ønsker en avgift for å få fart på gjenbruken, men regjeringen har satt seg på bakbena. 

I en litt pussig lobbykampanje har bryggerier som Coca Cola, Hansa, Mack, Ringnes Gran tryglet om å få på plass en plastavgift for å gjøre det lønnsomt å gjenbruke plast i Norge. Men Finansdepartementet har sagt nei.

– Det er enestående at en samlet bransje ber norske myndigheter om en avgift som gjør produksjonen dyrere. Dersom markedet får bestemme, vil det ikke lønne seg å kjøpe og bruke gjenvunnet plast hvis vi ikke skaper et marked for dette. Vårt forslag er etter modellen fra Berntsen: Hvis 100 prosent resirkuleres, blir det ingen avgift. Hvis ingenting resirkuleres, blir det full avgift. Hvis halvparten resirkuleres, blir det 50 prosent avgift. Avgiften vi har foreslått, vil gjøre gjenbruk av plasten økonomisk bærekraftig.

– Hva er neste skritt for å få et ja til denne avgiften?

– Vi må gå en ny runde med politikerne og få noen til å plukke opp hansken. La meg si det slik: Miljøvernminister Ola Elvestuen kjenner modellen og kan innføre den når som helst...

Lørdag
Profil