Denne saken var på trykk i papiravisen 6. juli 2019.
BODØ: Han var ferdig med videregående skole og russetiden var et tilbakelagt kapittel. Året var 1991 og verden lå for hans føtter. Plan A var å bli siviløkonom, men karakterene var for dårligere. Plan B var å finne seg en jobb, men jobbmarkedet var tøft med høy arbeidsledighet. Tord Ueland Kolstad måtte ta de strøjobbene han fikk.
– Mange var i samme situasjon den gangen. Det var ikke enkelt.
Tord Ueland Kolstad
Alder: 47.
Sivilstand: Samboer, 4 barn.
Stilling: Eier av T Kolstad Eiendom AS.
Bakgrunn: Utdannet siviløkonom.
Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?
Jeg vil at vi skal få en bedre forståelse av hva som driver og finansierer det samfunnet vi lever i, og har det bra i. Vi må forstå hvor viktig verdiskapning er, og at alle må bidra til det. Jeg føler ikke at alle i stor nok grad forstår det. Ved nye investeringer eller utbygginger kan det være mye motstand. Noen er mot alle private initiativ. Vi må finne en balanse. Jeg ville bedt politikerne legge til rette for økt verdiskapning.
Hva bør Norge bruke mindre penger på?
I Norge har vi en god offentlig sektor, men administrasjonen av den har effektiviseringsmuligheter. Der kunne vi brukt mindre penger.
Hva er din dårligste investering?
Helt konkret er det et PSV Offshoreskip i 2008. Det gikk ikke bra.
Hvilken bok vil du lese om igjen?
«En kule» av Tom Kristensen. Boken fascinerte meg og er godt skrevet. Jeg liker god krim.
Hvor går drømmereisen?
Australia. Jeg har vært der noen ganger før. Men Norge er også fantastisk.
Det var en tid med høye renter og høy arbeidsledighet, men det var også en tid da det var mye enklere å få seg boliglån. I 1991 kjøpte Kolstad sin første leilighet for 400.000 kroner, fullfinansiert av banken.
– Etter en haug med søknader fikk jeg til slutt låne 410.000 kroner, mot at mamma kunne stille som kausjonist.
Han pusset opp leiligheten, fikk en høyere verdi og muligheten til å ta et høyere lån. På den måten fikk han kjøpt leilighet nummer to.
– Sånn fortsatte det. Etter noen år hadde jeg opp mot 20 boenheter.
Alle er i større eller mindre grad drevet av følelser, men jeg prøver å sortere det ut og være mer saksorientert.
80 aksjeselskap
Selskapet T Kolstad Eiendom så dagens lys i 1994. Porteføljen økte videre. Både leiligheter og næringseiendommer. Ingen av eiendommen er verdijustert i regnskapet, så Kolstad mener de skjulte verdiene er betydelige.
– I fjor solgte vi en stor eiendom på 10.000 kvadratmeter til 230 millioner. Gevinsten var på 150. Det viser at vi ikke har de riktige tallene i regnskapet.
T Kolstad Eiendom er blitt et holdingselskap, involvert i 80 aksjeselskap, med eierinteresser av eiendommer over hele landet fra Svalbard i nord til Østfold i sør. Det største avtrykket er i Salten-regionen generelt, og Bodø spesielt. Kolstad estimerer en total eiendomsverdi på rundt 1,5 milliarder kroner.
– Jeg liker ikke å snakke så mye om det.
Fem prosent syn
Som niåring ble det dramatisk for unge Kolstad. Han bøyde seg ned langs en beskåret trestamme og fikk en grein rett inn i venstre øye. Det bar rett på sykehus, og da han våknet opp etter første narkose var legene usikker på om han hadde fått skade på hjernen.
– Det diskuteres fortsatt. Haha!
De påfølgende ukene var han mer på sykehuset enn hjemme.
– Det var en tøff periode for en ung gutt, men det gikk bra. Jeg vokste det av meg.
På det skadede øyet har han kun fem prosent syn igjen, som gjorde det umulig for han å bli flyger, bussjåfør eller andre yrker der du trenger vidsyn.
– Det hadde jeg uansett ikke tenkt til. I eiendomsbransjen går det fint.
I shipping går det også fint, men Kolstad traff dårlig da han kjøpte et PSV Offshoreskip i 2008. På det meste har han hatt fire skip, men akkurat nå har han ingen.
– Jeg er en reder uten skip, men det er til det beste som markedet er nå.
Han gikk inn i bransjen da han kjøpte offshoreskip som opererte i spot-markedet i Nordsjøbassenget. Ingen erfaring. Bare fascinasjon.
– Det er artig, men risikoen er stor.
– Kommer du tilbake som reder med skip?
– Ja, det tror jeg fort kan skje.
Fakler og motstand
Bodø er fødebyen. Det er her han har vokst opp, det er her han føler sin tilknytning. I en by med 50.000 innbyggere er det mange som vet hvem han her.
– Når jeg i tillegg driver med næringsvirksomhet blir jeg veldig involvert i det som skjer. Det har jeg alltid likt.
Eiendomsutvikling engasjerer. Nye prosjekter kan både glede og provosere. Da Kolstad foreslo å rive et bygg fra 1907 møtte 200 bodøværinger opp med fakler. Kolstad ville bygge leiligheter. Fakkelbærerne ville bevare barnehagen som opprinnelig var et barnehjem. Bygget ser ut til å bli stående etter et kommunalt ønske om å gjøre bygget til et lærlingehus.
– Jeg er forretningsmann, og det er hederlig, det. Men offentlige interesser kan være viktigere enn de private interessene mine, sa Kolstad til Avisa Nordland en dag i mai.
Noen dager senere har han gått de få meterne fra Glasshuset til kaia og smilt og hilst til kjentfolk.
– Det er naturlig med diskusjoner i sånne saker. Da er det også viktig å huske at det handler om sak, ikke om enkeltpersoner.
Det er også viktig å gi noe tilbake til lokalmiljøet. T Kolstad Eiendom er markant til stede som sponsor for lag og frivillige organisasjoner.
– Frivilligheten er viktig for oss alle. Det legges ned en betydelig innsats. Jeg har selv unger som deltar på ulike aktiviteter og er avhengig av at andre bruker av sin fritid.
Slår datteren i tennis?
Sønnen på 12 år er fotballfrelst. Kanskje ikke så rart når onkel Jonas Ueland Kolstad er en av de mest dedikerte spillerne Bodø/Glimt noen gang har sett.
– Spørs om ikke Jonas har hatt en rolle der ja, smiler Tord.
Selv har han vært styreleder i klubben, og sitter nå i styret i Nordlandsglimt som bidrar til finansiering av nye spillere.
Sportslig er kanskje talentet hans større på tennisbanen. Der får han utfordret seg mot datteren som spiller tennis aktivt.
– Vinner du?
– Hun mener jeg ikke gjør det, men jeg gjør faktisk det, svarer han.
– Men jeg slår ikke Casper Ruud!
Det å starte på null, å ikke ha et rødt øre, har gitt meg en erfaring som jeg tar med meg bestandig
Tenker penger, ikke prestisje
Kolstad kan la seg rive med når han følger sine fire barn på ulike aktiviteter, men på jobb er det lite følelser å spore.
– Jeg har ikke noe spesielt forhold til eiendommene, det er businessen som fascinerer meg. Jeg er interessert i hus som økonom og utleier, ikke som ingeniør.
– Det er ingen eiendommer som betyr noe ekstra?
– Tollboden er et flott og fredet bygg. Det gir oss et visst ansvar også. Nordlandsbankens gamle hovedkontor, der DNB nå sitter, er kanskje byens fineste kontorbygg. Men som sagt, romantiske forhold kan jeg ha til andre ting.
– Er du stolt over det du har fått til?
– Jeg tenker mer på pengene og mindre på prestisjen. Det er en leveregel jeg har. Alle er i større eller mindre grad drevet av følelser, men jeg prøver å sortere det ut og være mer saksorientert.
Fikk kontroll etter hvert
Han kjøpte sin første næringseiendom i 1995. Boligrenten har gått fra 15 til 3 prosent. Det gjør sitt med eiendomsverdien.
– De fleste av oss som investerte i den perioden har kommet godt ut av det, sier Kolstad.
Men det var ingen lukrativ start. Han var ung og uerfaren og satset stort da den ene leiligheten fulgte den neste.
– Har du kjent på at du har tatt vann over hodet?
– Ja, mange ganger. Jeg har ligget og tenkt mye, og kjent på at jeg har ansvaret alene. Det legger jeg ikke skjul på. For businessen er det bra å ha sånn tankevirksomhet, men det er tøft for en selv. Etter hvert som jeg fikk kontroll på situasjonen gikk det lettere.
– Har barna vist interesse for å ta over?
– Ja, og de to eldste jentene jobber her om sommeren. Vi har ikke kommet helt dit at vi snakker om neste generasjon, men det er artig at de er interesserte.
– Er det viktig for deg at selskapet lever videre?
– Jeg har ikke noe romantisk forhold til det heller. Dette er noe jeg har holdt på med. Hvis de vil føre det videre er jeg glad for det, men vil de gjøre noe annet er det også greit. Jeg pleier å fleipe med at så lenge de blir siviløkonomer, kan de gjøre hva de vil etterpå.
Gjør ting på sin måte
Selv ble han også siviløkonom til slutt, men den kommersielle teften har han hatt med seg hele veien.
– Jeg har alltid hatt interessen, men det var ikke noen dans på roser i starten. Det er god læring i å kjempe litt. Talentet for å skape verdier er nok vanskeligere å få enn talentet for å bruke penger, sier Kolstad.
– Det å starte på null, å ikke ha et rødt øre, har gitt meg en erfaring som jeg tar med meg bestandig. Selv om noen har fine powerpointer, er det et amerikansk uttrykk som heter «culture eats strategy for breakfast». Når du har noe i deg, så får de andre komme med det de vil. Jeg gjør ting på min måte, og tar ansvaret for det.
Overskudd på 165 millioner
Han kjørte taxi og sto i oppvasken på en restaurant for å få råd til materialer til oppussingen. Verre var det da varmtvannstanken røk i en av leilighetene han leide ut.
– Jeg måtte være litt kreativ. Det gir god læring.
Den ene leiligheten i Bodø er blitt til 125.000 kvadratmeter eiendom og 125 millioner kroner i årlige leieinntekter. I fjor hadde T Kolstad Eiendom et overskudd på 165 millioner kroner etter skatt. På konto står det 170 millioner kroner. Det er lettere nå hvis en varmtvannstank ryker.
– Hva er målet videre?
– Vokse til 200 millioner i leieinntekter. Det er gode tider og kamp om de attraktive objektene. Vi må ta riktige valg.
Utleie er viktigst, men det blir også litt boligbygging, som prosjektet med mellom 250 og 300 boliger på Jensvoll i Bodø.
– Vi har en bra tomtereserve. I Kirkeveien og Thaleveien har vi et prosjekt på 100 enheter som snart kommer.
OL i Nagano
I 1998 kjøpte han ny TV og spanderte tur til Nagano-OL på broren Jonas. Han hadde kommet så langt at han kunne bruke litt penger på seg selv. Nå blir det flere reiser med familien, til Spania og Frankrike der de har leiligheter.
Sol og varme kan friste når mørket kommer og akkompagnerer det hardføre været i Nordlands hovedstad. Byen der du kan ta en master i siviløkonomi på Nord universitet.
– Jeg har ofte tenkt på hva som hadde skjedd hvis jeg hadde kommet inn på sivøk-studiene med en gang. Da hadde kanskje historien vært litt annerledes.
