Alpinsjefen som sponset «Fjols til fjells»

I vinterferien har han 15.000 gjester hver dag. Men det får noen andre ta seg av. Neste uke tar Trysilsjef Helge Bonden med seg en preppemaskin til Oslo for å lage fest for nyinnspillingen av «Fjols til fjells».

TERGER DE ANDRE: Hvor stor er skidestinasjonen Trysil. – Hvis du legger sammen heiskortomsetningen på Hafjell, Kvitfjell, Geilo, Norefjell og Skeikampen, så er vi fortsatt større, sier Helge Bonden. Foto: Andreas Klemsdal

Trysil

Nyheten tok den norske reiselivsbransjen med storm. Skistars storsatsning var en 45 kilometer lang høyhastighetsgondol som skulle binde sammen Norges og Sveriges største skiområder, Trysil og Sälen. Et formidabelt byggverk som en gang for alle ville sette Skandinavia på det europeiske skikartet.

Både den ene og den andre måtte stoppe opp og tenke. 45 kilometer? Er det mulig? Hva kan det koste?

Fra kontoret til Helge Bonden er det god utsikt til skibakkene i Trysil. Danskene har vinterferie og løypene er tettpakket. Bonden er Skistars destinasjonssjef i Trysil og sitter i selskapets konsernledelse. På en god dag har han ansvar for 15.000 gjester. I et hjørne står støvler og ski. Hver fredag er det obligatorisk skikjøring for ledelsen i Skistar.

– Skikjøring er en del av turnusen. Vi må være ute for å følge med på produktet og snakke med gjester og folk som jobber i anlegget. Det er en viktig del av jobben, sier Bonden.

Han har vært i Trysilfjellet siden 2005. I mellomtiden er det investert 1,1 milliard kroner. Noen høyhastighetsgondol til Sälen blir det ikke med det første.

– Det var en aprilspøk, sier han med et smil.

Spøke gjør han derimot ikke med gjestene i vinterferien. Heisene må gå, restaurantene må levere og de ansatte må møte folk med et smil. Skulle det gå feil vei kan konsekvensene finne veien til ryktebørsen og videre til Stockholmsbørsen, der Skistar er børsnotert.

Pengemaskinen i Trysil består av 800 ansatte i høysesongen. De driver Norges største skianlegg, med 31 skiheiser og 78 kilometer nedfarter. De driver et bookingselskap, flere skiutleier, er deleier i en skiskole og mye annet. De er med å drive to store Radisson-hotell, der Skistar og Peab eier både bygg og driftsselskap sammen. Skistar eier også 26 restauranter, der 25 av dem er satt ut til andre drivere. Bonden står oppført med hele 31 roller i Brønnøysundregistrene.

Helge Bonden

Alder: 53 år.

Sivilstand: Gift med Anita Moen. En sønn på 11 år og en datter på 25 år, pluss en bonusdatter.

Stilling: Destinasjonssjef, Skistar Trysil

Aktuell: Premiere på «Fjols til fjells».

Bakgrunn: Siviløkonom fra BI. Revisor i KPMG. Økonomisjef ved Byggeland og senere ulike lederstillinger i Løvenskiold Handel.

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?

Vi må innse hvor viktig turismen blir for Norge fremover. I dag har næringen 160.000 ansatte. Om ti år kan den ha 240.000 ansatte. Det er verdens raskest voksende næring. Da er det tre ting politikerne må tenke på: 1) Ikke rør momsen 2) Forsett å bygge gode veier 3) Bli med på offentlig/privat samarbeid for å markedsføre reisemål i utlandet.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Utenlandsreiser.

Hva er din dårligste investering?

For fire år siden kjøpte jeg en veteranbil på impuls. Jeg leste en Finn-annonse og dro av gårde, og ble eier av en 1985 Jaguar XJ-S V12. Den har kostet meg mye penger, men jeg håper den kan bli et bra samleobjekt på sikt.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

Jeg leser ikke mye, når jeg leser er det for å koble av. Det blir bøker av Jo Nesbø.

Hva er ditt drømmereisemål?

Italia.

Og fjellet har rundt 14.000 varme senger.

600 av de 800 ansatte er sesongarbeidere.

– Vi har vært heldige og fått en fast base med mange flinke lokale som har andre jobber når skisenteret er stengt. De jobber kanskje i byggebransjen, i jord- eller skogbruk eller i andre sesongjobber. Vi slipper å lære opp alle de 600 før hver sesong.

Nytt av året er flyplassen som ligger rett over svenskegrensen. Som Finansavisen kunne fortelle i høst blir driften av flyplassen finansiert direkte eller indirekte av gjestene, enten de kommer med bil eller fly. Reiselivsbedriftene på norsk og svensk side har nemlig blitt med på et gigantisk spleiselag. Noen fakturerer gjestene med en ekstra avgift, mens i Trysil tar de det som sin egen driftskostnad.

Det er ingen folkevandring fra europeiske storbyer til flyplassen foreløpig.

– Det trenger litt mer tid. De fleste flyselskaper vil se flyplassen i drift før de setter opp ruter. Dette tilbudet kommer. Med den nye flyplassen kan du gå ut døren i London og være i Trysil i løpet av bare fire timer.

Fjolls til fjells

Det er lenge siden fjellferie var synonymt med tog, koffert, pels og nikkers. I 1957 fikk Norge servert forviklingskomedien «Fjols til fjells» med Leif Juster i rollen som hotellbestyrer Poppe på Hurlumhei Høyfjellshotell. Filmen ble en publikumssuksess, tross lunkne kritikker.

Nå har Bonden bidratt til å gjenopplive høyfjellshumoren. Neste lørdag er det premiere på den nye versjonen av komedieklassikeren. I mars i fjor kom et filmteam til Trysil og brukte 6 til 7 uker på å spille inn den nye «Fjols til fjells». Traileren avslører en presset direktør som bekymret skal rapportere til Stockholm, så kanskje det er et snev av Bonden i filmen. I så fall har han seg selv å takke. Filmen er delfinansiert med midler fra reiselivsbransjen i Trysil, inkludert Skistar.

– Det var et spleiselag. Vi håper jo på kinosuksess så vi får litt tilbake, sier han.

Fest blir det uansett. Neste uke drar et team fra Trysil til Oslo med en preppemaskin. De låner litt snø fra Oslo Vinterpark og lager show utenfor Colosseum kino.

– Og etterpå blir det en liten feiring.

Helge Bonden. Sjef for Skistar i Trysil. Foto: Andreas Klemsdal

Dyrker Vestfold

Bonden-navnet stammer fra farfaren som bodde i Sande i Vestfold. Foreldrene var fra Tønsberg-området og flyttet til Brummunddal da sønnen var to år. Han var innom militæret og lærerskolen før han havnet på BI. Han får lengsel i blikket og et smil om munnen.

– En fantastisk tid.

Etter noen år i KPMG ble den første store utfordringen en byggevarebutikk på Alnabru, som senere ble til Maxbo. Bonden var økonomisjef.

– Det var en total omstilling. Det var en butikk for proffmarkedet som skulle gjøres om til en butikk for privatkunder. Vi måtte endre hele kulturen. Jeg var så heldig å jobbe under en tidligere Ikea-sjef, Jan Gustavsen og lærte utrolig mye. Vi måtte gå til de ansatte og formidle at enten måtte de være med på snuoperasjonen, eller så måtte de finne noe annet å gjøre.

Og omstilling ble det.

– Grovt sett var det en butikk som omsatte for 100 millioner kroner og tapte 20 millioner kroner da vi kom inn. Da vi dro, fire år etterpå, var det snudd til rundt 200 millioner kroner i omsetning med et overskudd på 20 millioner kroner.

Det ga jobb i bedriften som kjøpte opp byggevareforretningen, Løvenskiold Handel, hvor han fikk ulike lederjobber.

Men ellers har Bonden vært i ledelsen i Trysil helt siden eventyret startet i 2005.

På jobb handler alt om alpint. På hjemmebane handler det meste om en tidligere langrennsstjerne.

Bonden var fersk i jobben i Trysil da det ringte en eiendomsmegler fra bygda. Navnet var Anita Moen. Hun var i verdenseliten i langrennssporet på 1990-tallet, med to individuelle bronsemedaljer fra OL. Ja, også har du kanskje sett henne i «Skal vi danse».

– Hun ringte meg. Hun hadde et problem som måtte løses. Jeg tipper hun likte å prate med meg i tillegg til at jeg løste problemet som ble tatt opp.

Etter at de møttes ble det søt musikk. I dag har de vært gift i 11 år.

SPONSET FJOLSENE: I nyinnspillingen av «Fjols til fjells» kan det hende det dukker opp en liten parodi på Helge Bonden. Foto: Andreas Klemsdal

Enerådende

I Oslo er gatene bare. På Romerike er jordene grønne. Først på Løten dukker det opp snø på noen skyggefulle steder. I Elverum har snøen fått seg flere runder med regn. Men langs den øde riksvei 25 mellom Elverum og Trysil dukker det virkelige vinterland opp. Og i Trysil er det en meter snø.

Dyp er også omsetningen i alpinbygda. I fjorårssesongen solgte Skistar heiskort for 255 millioner kroner. Folk glemmer hvor mye større Trysil er enn alle de andre skistedene, mener sjefen.

– Hvis du legger sammen heiskortomsetningen på Hafjell, Kvitfjell, Geilo, Norefjell og Skeikampen, så er vi fortsatt større.

Han tar ikke opp duellen med Hemsedal, som er en del av samme konsern og omsetter for 140 millioner kroner.

Hva er det som skiller Trysil fra de andre? Svaret er hele uker. Trysil har jobbet hardest for å få folk til å komme for å bo her i en hel uke.

Det var den spesielle avtalen fra 1970-tallet som har lagt grunnlaget for dagens suksess. Grunneierne laget et Utmarkslag der alle la inn sine eiendommer.

– De ble enige om hvordan inntektene skulle fordeles før området var noe verdt. Det la grunnlaget for å kunne utvikle én stor skidestinasjon.

I 2005 kjøpte Skistar driften av anlegget og en rekke virksomheter rundt av Utmarkslaget. Siden har Skistar investert 1,1 milliarder kroner i Trysil.

– Vi kan ikke stoppe nå, sier Bonden.

Fordi Skistar er børsnotert kan han ikke kommentere hvor mye de vil investere fremover. Da lokalavisen tok kontakt med en rekke næringsdrivende i området kom de til at de ville investere for 3,7 milliarder kroner de neste ti årene. Skistar vil stå for en god andel av dette.

– Her ligger masterplanen, sier Bonden og peker på enden av bordet.

– Vi skal ikke vokse for enhver pris. Det må være bærekraftig. Det dummeste du kan gjøre er å vokse for mye i antall gjester uten å ha bygget ut tilstrekkelig, sier han.

I dag er 60 prosent av området som er regulert til skiområde bygget ut.

– Vi har mye å gå på, vi kan bygge mange flere bakker og heiser. Vi blir nok ikke ferdig før jeg går av med pensjon.

Snøproduksjonen er nøkkelen til det meste. I dag har Trysil 595 snøkanoner. Nylig ble det etablert et nytt vannreservoar i fjellet. Enkelte stiller spørsmålstegn ved miljøregnskapet ved denne produksjonen.

– Vi bruker vann fra Trysilelva og produserer kun ved hjelp av grønn strøm. Når snøen smelter renner vannet tilbake i Trysilelva igjen.

– Lokale næringsdrivende som ikke er en del av Skistar stikker av og til hodet frem og kritiserer Skistar for å lage avtaler som hemmer konkurransen?

– Vi vil gjerne ha konkurranse, det skjerper alle. Det finnes flere skiutleier i Trysil. Og vi har flere bookingaktører. Jeg mener vi respekterer andre aktører og har åpnet for konkurranse. Så er det viktig å huske at mange næringsdrivende lever godt av alle gjestene i Trysil.

I motsetning til mange andre bransjer nå til dags greier denne bransjen å ta seg godt betalt.

– 475 kroner for et dagskort. Hvor er hakeslepp-terskelen når det gjelder prisen på heiskort?

– Det er bare Sverige og Slovenia som har lavere priser på heiskort som det vi har. I tillegg jobber vi mye med gjestene for å få dem til å kjøpe ukeskort på høsten.

70 prosent av gjestene kjøper før de kommer til reduserte priser, sier Bonden.

Bonden er medlem av konsernledelsen i Skistar, som møtes seks til syv ganger i året.

– Jeg tror aksjonærene i Skistar er godt fornøyd med kjøpet av Trysil i 2005. Det har vært en fin utvikling.

Sjefen eier 850 aksjer i Skistar, som denne uken ble handlet rett under 110 kroner.