– Det blir som å gå på horehus og be om et kyss!

Wenche Evertsen levde et liv med mye fest og moro og lite aktivitet. Så tok hun jerngrep. Nå har hun taket på hele Sats Norge.

FULLT KJØR FØR DET DABBER AV: I januar er det mange som er ekstra motivert for å komme i gang med treningen. Da setter Sats-sjef Wenche Evertsen opp flere gruppetreningstimer. Foto: Iván Kverme

Wenche Evertsen

Alder: 52 år.

Sivilstand: Gift med Audun, et barn på 14 år.

Stilling: Adm. direktør i Sats Norge.

Aktuell: Begynte i stillingen 1. februar i år.

Bakgrunn: Siviløkonom fra University of Texas, administrasjonssjef i Agency Information Consultants, controller i Philips Lightning, 15 års tidligere erfaring fra Sats Norge, økonomisjef i Face2face Design&Communication og adm. direktør i Amesto Solutions.

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?

Det nye skattesystemet som kom i fjor. Hvis bedriften tilbyr de ansatte rabatt på trening gjennom en bedriftsavtale, skal det trekkes skatt fra den ansatte på rabatten. Når vi vet at fysisk aktivitet bidrar til bedre helse, overskudd og velvære - som er med på å drive opp produktiviteten i bedriften, som igjen er viktig for å beholde vårt velferdssamfunn - så er det ulogisk å straffe bedrifter som ønsker å tilrettelegge for fysisk aktive ansatte. Sverige har i lengre tid lykkes med å motivere til aktivitet med skattefritt økonomisk bidrag til ansatte gjennom «friskvårdsbidrag».

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Etter tre og et halvt år i IT-bransjen er jeg blitt interessert i hvordan digitalisering og automatisering kan forenkle og skape verdi. Som et eksempel sendes det mellom 500 og 600 millioner fakturaer hvert år i Norge, og majoriteten går fortsatt med posten i papirform. For å frigjøre tusenvis av årsverk som går med til administrative oppgaver, og i tillegg sikre seg inntekter som i dag forsvinner i svart økonomi, bør regjeringen innføre obligatorisk e-faktura.

Hva er din dårligste investering?

En symaskin som aldri ble brukt. Jeg sydde mine egne klær i ungdommen og tenkte at det ville være gøy å ta opp igjen. Ti år senere erkjente jeg endelig at det ikke kom til å bli noe av. Da ble den solgt for en billig penge.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

I sommer hørte jeg «The Fearless Organization: Creating Psychological Safety in the Workplace» av Amy C. Edmonson på lydbok. Den var utrolig interessant og spennende. Boken handler om hvordan å lykkes i en moderne økonomi hvor alt endrer seg raskere og at høy takt på innovasjon er essensielt. Enkelt forklart handler det om å skape et klima i team og organisasjoner hvor det er trygt å si hva vi mener og at vi blir hørt og anerkjent for vårt bidrag. I tillegg får du praktiske råd til hvordan det skal gjennomføres. Jeg brenner for å bygge sterke og høyt presterende team, så denne skal jeg lese igjen.

Hvor går drømmereisen?

Vi skal faktisk på drømmereisen til sommeren: Tre uker i Kenya med innlagt safari, strand og by. Aller mest gleder vi oss til å bo en uke på landsbygda hos venner som har familie der.

Du trenger ikke være Lilli Bendriss eller Snåsamannen for å forutse nordmenns treningsvaner. Tre ganger i året melder de seg inn på et av landets treningssentre: Etter jul (nyttårsforsetter), rett etter påske (sommerkroppen) og rett etter sommeren (for det ble ingen sommerkropp i år heller).

– Jeg kjenner meg igjen, sier Wenche Evertsen og smiler. 1. februar i år overtok hun stillingen som landssjef for Sats Norge etter John Kristian Stubban.

Nyttårsforsettene røk forrige måned

Når nyttårsforsett-mosjonistene skal begynne å spise sunt og trene, fremstår Sats på sitt aller verste. Da må de som har vært ivrige mosjonister på Sats i årevis vike plass for overivrige, nye medlemmer med gode forsetter fortsatt i behold. Da er det fullt på parkeringsplassene, fullt i garderobene, trengsel ved apparatene og lange ventelister på hver eneste gruppetime. En britisk undersøkelse konkluderer med at 47 prosent av de som har bestemt seg for å begynne på diett fra 1. januar, gir opp før det har gått ti dager. Kun syv prosent holder ut lenger enn tre måneder.

Nå har det gått femti dager siden nyttårsforsettene ble proklamert i champagnerus, og det er ganske stille på Sats Ullevål Stadion. Den ferske direktøren er kledd i sort bukse, ditto bluse og grå blazer. I hånden holder hun en drikkeflaske med Imsdal. Og hun har nettopp tråkket i salaten.

– Du kan ikke være på et treningssenter i det antrekket der, sier en eldre mosjonist i vennlig tone. Han koster på seg et smil før han fortsetter:

– Det blir som å gå på horehus og be om et kyss!.

Han vet ikke hvem han snakker med. Direktøren svarer med latter og vedgår tabben.

Støttemedlemmer er en myte

Det er 25 år siden Sats åpnet sine første sentre i Norge. Nå er Sats den største treningssenterkjeden i Norden, med 250 sentre i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Bare i Norge omsatte Sats i fjor for 1,8 milliarder kroner og hadde et driftsresultat på 337 millioner. Siden Sats bokstavelig talt løp til børsnotering på Oslo Børs i oktober i fjor, er aksjen opp over 25 prosent. Ved årsskiftet hadde Sats 299.000 medlemmer i Norge.

Bransjen estimerer et frafall på rundt 40 prosent i året.

TILBAKE TIL SATS-FAMILIEN: Wenche Evertsen kommer fra jobben som adm. direktør i Amesto Solutions. Foto: Iván Kverme

– Det med støttemedlemmer er en myte. Det er ikke slik at vi tjener på dem. Snarere tvert imot. Vi vil at de skal trene, holde motivasjonen oppe og lykkes med å nå målene sine. Da blir de hos oss lenger, sier Evertsen.

– Hva er trikset for å få til det?

– Vi er nødt til å ha et bredt spekter av tilbud, slik at alle kan finne noe de liker. Det handler om alt fra utvidete åpningstider, online-trening og egne klasser for de yngste og eldste til et godt utvalg av personlige trenere, sier 52-åringen og legger til at Sats-medlemmer nå er blitt hørt når de har ønsket seg en løsning hvor de kun betaler for det de bruker.

TJENER PÅ TRENINGSTRENDEN: Fra Sats' børsnotering i oktober i fjor. Aksjen er opp over 20 prosent siden da. Foto: NTB Scanpix

Karrieren begynte med en livsstilsendring

Evertsen vokste opp i Larvik som yngst av fire søsken, og måtte tidlig kjempe for oppmerksomheten og ta ansvar.

– Jeg ble fort selvstendig. Som 18-åring reiste jeg til USA.

I Texas tok hun utdannelse og fikk sin første jobb. I ni år bodde hun der. Så var det bråstopp.

– Jeg savnet fire årstider, den norske kulturen og røttene mine. Jeg solgte alt jeg eide i USA og flyttet til Oslo med to kofferter, fire pappesker og startet på nytt.

Foto: Eivind Yggeseth

I Philips jobbet hun som business controller. Der fant hun også mannen hun fortsatt er gift og har barn med.

– På den tiden var vi mest opptatt av å ha det gøy og levde et inaktivt liv. Vi bestemte oss for å gjøre en livsstilsendring og begynte å trene på Sats begge to. Senere ble vi spinning-instruktører.

Derfra ballet det på seg for den ivrige mosjonisten. Det dukket opp en mulighet for opprykk da Sats skulle åpne flere sentre. I 1999 søkte de senterleder til nyåpnede Sats Strømmen.

– Det er kanskje den morsomste tiden jeg har opplevd; å bygge noe fra bunnen av.

Evertsen tok mye ansvar, fikk mye ansvar og ble løftet videre opp i systemet. I syv år var hun økonomidirektør, i fem år var hun landssjef. På den tiden var Sats rundt halvparten av det Sats vi kjenner i dag, det som ble fusjonert med Elixia i 2014.

Jeg solgte alt jeg eide i USA og flyttet til Oslo med to kofferter, fire pappesker og startet på nytt

– Jeg jobbet mye med fusjonen i forkant, og som med alle fusjoner, endret også Sats seg. Jeg valgte å spre vingene utenfor bransjen.

Foto: Eivind Yggeseth

De seneste tre og et halvt årene har Evertsen vært adm. direktør i Amesto Solutions.

– Der hadde jeg en vanvittig læringskurve. Jeg kom inn for å drive selskapet gjennom en stor endringsprosess. Og da mitt oppdrag var gjennomført, ble jeg oppringt av Sondre Gravir, konsernsjefen i Sats som jobbet med rekrutteringsprosessen for å finne en ny sjef i Norge.

Resten er fersk historie. Evertsen sier hun har kommet hjem.

– Hvilke erfaringer tar du med deg fra Amesto?

– Hvilke muligheter teknologi gir oss når det gjelder å digitalisere og øke effektiviteten internt. For kort tid siden kom en ansatt til meg med en høy bunke reiseregninger på papir. Det medfølgende skjemaet var det samme som for mange år siden, mest sannsynlig et skjema jeg har laget. Her har vi mye vi kan forbedre. Det koster en formue i administrasjon.

TRENINGSTRENDER I ENDRING: I 2003 var core-board en populær treningsform. Nå har høyintensitetstrening, løping på tredemølle i gruppe og yoga tatt over. Foto: SATS

– Går Sats i retning av selvbetjente sentre?

– Vi har flere typer sentre, og de fleste er betjent. Men vi har et par sentre som tester ut andre muligheter, som for eksempel å være selvbetjent veldig tidlig på morgenen og sent på kvelden.

– Hvem er de største konkurrentene?

– Alt fra nisjeaktører til lavpriskonsepter. Og vi ønsker alle velkommen. Jo flere som kommer i aktivitet, jo sunnere og gladere blir vi som nasjon. Visjonen vår er å få folk sunnere og gladere. Vi ønsker å bidra til å bedre den norske folkehelsen.

Ikke bare lykke

Sats handler ikke bare om høy puls og tunge vekter. De har også tilbud som fysioterapi, kostholdsrådgivning og online lattertrening og søvnmeditasjon.

– Online er søvnmeditasjon den mest populære timen, og på sentrene er det gruppetreningen Indoor Running som topper listen. Det er fulle hus over alt, sier Evertsen.

BRÅK RUNDT BEKLEDNING: Wenche Evertsen har fått sitt pass påskrevet av en mosjonist på grunn av den sivile bekledningen. Da Sats skulle gjøre det enklere for mosjonistene å forstå klesreglene ved bruk av forbudt-bilde av magetopp og tights, gikk nett-trollene bananas i kommentarfeltene og Sats gjorde kuvending dagen før de skulle innføres. Foto: Iván Kverme

Rent biologisk er det nesten umulig ikke å være glad etter endt treningsøkt. Når musklene jobber, frigjøres endorfiner, som også kalles lykkehormonet. Endorfiner gir en følelse av lykke og ekstase og reduserer smerte. Men da Sats i fjor skulle innføre nye klesregler, gikk det ikke smertefritt for seg. Det ble bråk da kjeden satt opp bilder med hvilken bekledning som ikke var lov. Sats ville ikke ha mosjonister i tights med høyt liv kombinert med magetopp. Det ble ramaskrik, og nettrollene gikk bananas i kommentarfeltene. Dagen før justeringen av reglene skulle innføres, gjorde de det tydelig at magetopp for jenter er tillatt. Også singlet for herrer, men ikke med utringning ned til magen.

Online er søvnmeditasjon den mest populære timen, og på sentrene er det gruppetreningen Indoor Running som topper listen

– Det var ikke meningen at det skulle skape en så stor debatt. Medlemmene våre ville at vi skulle være tydelige på kleskoder, eller det som vi kaller trivselsregler. Det handler også om hygiene. Her kom det feil ut, men det var snøen som falt i fjor.

Ingen mønsterelev

Apropos snø, så elsker Sats-sjefen alt som har med naturen å gjøre. Der løper, sykler og går hun på ski.

– Der henter jeg energi, og sykling har alltid vært min greie. Jeg har konkurrert mye på sykkel, og jeg er fortsatt en aktiv syklist. Samtidig må det være lov til å kose seg. Om jeg ikke får trent en uke? So what? Alt er bedre enn ingenting. Men jeg er opptatt av hverdagsaktivitet.

Å, nei, nå kommer det, tenker vi. Ikke si det med trapp i stedet for heis…

– Innimellom lar jeg bilen stå. Da tar jeg på meg en ryggsekk og går til butikken for å handle. Men når det gjelder styrketrening er jeg ikke så selvdreven. For å få dreis på den, er det tvingende nødvendig at en personlig trener pusher meg.

Vi observerer flere mosjonister i de øvre aldersgruppene. Sosialt samvær på treningssenteret er blitt det nye eldresenteret. Mosjonistene finner sammen, har julebord, reiser på turer og har felles lunsj etter endt treningsøkt.

– Det er helt fantastisk å se. I Sverige har de til og med egne partier for dem over 90. Når jeg blir pensjonist skal jeg trene hver dag. Det gleder jeg meg vanvittig til!