Verdenssuksessen fra Grünerløkka

Produktet er i hendene på Mark Zuckerberg og 200.000 andre kunder verden rundt. Men for Magnus Wanberg er dette bare starten. 

NY VERSJON UTE: Magnus Wanberg henter folk fra olje og industri, til Grünerløkka for å bygge nettbrettet Remarkable. Foto: Andreas Klemsdal
Profil

Noen skritt ned fra Torshov, i bydel Sagene, på toppen av Grünerløkka. I en villa og et tidligere vognhus som ble oppført i 1888 for bryggerieier Amund Ringnes. Der går døren opp, og der står Magnus Wanberg. Han ønsker velkommen. I bare sokkelesten.

Eiendommen i Biermanns gate er nyrenovert og de to gamle bygningene er forbundet med et underjordisk kontorlokale. Det gamle og det nye går hånd i hånd.

– I kjelleren, der slipper ikke du inn, sier Wanberg lurt.

I det underjordiske utvikles Remarkable, som er noe så sjeldent som en norsk salgssuksess innen forbrukerelektronikk.

Remarkable er en krysning av et moderne nettbrett og den gamle notatblokken. Den kan ligne en iPad, men er uten den vanlige skjermen. Remarkable har en overflate som føles og fungerer som papir. Sammen med en medfølgende penn skal den ta tilbake gamle arbeidsmetoder. Lag en skisse over det du vil oppnå. Det som skapes på skjermen kan selvsagt lagres og deles.

Det er solgt nesten 200.000 slike på verdensbasis etter lanseringen i 2016. Det har gitt en samlet omsetning på rundt 800 millioner kroner i 2017, 2018, 2019 og første kvartal i 2020.  Nå er andreutgaven på vei. Bestillingene har startet. Remarkable 2 blir sendt ut til kunder til sommeren. Kan Magnus Wanberg følge opp suksessen?

– Vi opplever kjemperespons. Mye mer enn vi hadde drømt om, smiler Wanberg.

Elektroniske dingser, store og små, har alltid vært en del av livet. Det startet allerede i barndommen. Det var 1980-tallet og morfaren hadde direktørjobb i IBM. Lille Magnus rakk knapt å si hei til besteforeldrene før han løp inn på kontoret for å spille spill på PC’en.

– Han var en av de første som fikk hjemme-datamaskin på 1980-tallet. Jeg syntes det var utrolig fascinerende.

Han vokste opp på Stovner, men familien flyttet senere til Ullevål Hageby. Han kaller seg blandingsrase. Litt Oslo øst og litt Oslo vest. Uansett bydel, interessen var tekniske ting.

– Alt fra gameboy til videospiller. Alt som var elektronisk. Jeg likte det og skjønte det og syntes det var gøy.

Som 16-åring begynte han å bygge sine egne datamaskiner. Som 18-åring gjorde han butikk av det. Han og en kamerat bygget pc’er i farens garasje og solgte på nett.

– Remarkable er faktisk ikke min første hardware-startup. Den første startet jeg på videregående, forteller Wanberg.

Magnus Wanberg

  • Alder: 34 år
  • Sivilstand: Gift, ett barn.
  • Stilling: Gründer i Remarkable
  • Aktuell: Har lansert Remarkable 2
  • Bakgrunn: Industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) fra NTNU. Konsulent i Boston Consulting Group.

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?

Når vi nå begynner å få kontroll på coronaviruset i Norge, retter vi blikket ut i verden, til de landene som ikke har de samme ressursene som oss? Gjør vi nok?

Hva bør Norge nå bruke mer penger på?

Jeg har ikke noe godt svar. Samfunnsmessige diskusjoner fungerer ikke så bra på en teknologinerd.

Hva er din dårligste investering?

Jeg kan fortelle om min flaueste investering. Da coronaen kom til Norge kjøpte jeg tre pakker ris, som vi overhodet ikke hadde bruk for. Ja, jeg hamstret. De pakkene står der fortsatt.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

En av bøkene av Haruki Murakami. Jeg er veldig glad i hans fortellerstil.

Hva er ditt drømmereisemål?

Japan for å kjøre pudder.

Byggearbeidene startet

Han visste hva han ville gjøre her i livet. Han ville bygge noe. Bygge et selskap, bygge elektronikk. Men først tok han utdannelse på NTNU. Deretter jobbet han i Boston Consulting Group.

En teknologinerd som elsker papir.

– Jeg elsker fysiske produkter. Men når jeg skal konsentrere meg om noe spesielt må jeg legge alt vekk. Da jeg hadde eksamen på NTNU satte jeg meg ned med notatblokk, bøker og utskrifter.

For menneskets nye opium er det digitale. Sjekke epost, åpne en snap, scrolle litt på Facebook.

– Dingser er min lidenskap. Jeg har alltid hatt det nyeste og fineste. Selv om det innebar at jeg måtte spise nudler. Jeg synes den fysiske teknologien er så spennende. Men likevel har jeg alltid brukt papir, når jeg virkelig skal bruke hodet.

Det ledet frem til slagordet som selskapet bruker. «Better paper. Better thinking».

I dag brukes Remarkable av studenter, ingeniører, arkitekter, journalister, programmerere og gründere. Verden over sitter folk med et nettbrett med en skjerm som ser ut som papir.

– 200.000 mennesker verden rundt, sitter og tar på produktet vårt. Det er ganske gøy å tenke på.

– Det er et produkt mange vil prøve. Nå har mange prøvd. Er det et marked utover de mest nysgjerrige teknologiinteresserte?

– Vi har bare skrapt litt i overflaten. Markedet er der og det er stort. Det vet vi basert på alle tilbakemeldingene vi får. Folk vil ha det, og det er ikke bare spesielt interesserte. Vi får høre fra alt fra skoleelever til pensjonister.

Mange kunder tar også direkte kontakt med Wanberg.

– Folk kan være veldig direkte. Jeg får fortsatt oppringninger fra ukjente numre flere ganger daglig. I tillegg renner det inn med beskjeder på Linkedin, Facebook og epost. Det aller meste er positivt, men ja, vi har også folk som er fly forbanna. Vi selger jo et fysisk produkt som folk har et forhold til. Og folk er virkelig ikke blyge for å ta kontakt, forteller han.

– Rett etter lansering av Remarkable 2 ble jeg kontaktet av en same. Han lurte på om jeg ville bytte et produkt i 20 kilo reinkjøtt.

Wanberg syntes slett ikke det var noen dårlig idé. Heller ingen dårlig deal. 20 kilo reinkjøtt er mye mat.

– Det var et dritkult forslag. Hadde det ikke vært for at jeg nettopp hadde vært på reinjakt. En kompis arrangerte reinjakt i fjor høst og jeg hadde allerede 20 kilo i fryseren.

Den siste tiden er ellers preget av den merkelige kombinasjonen av nylansering og virusutbrudd.

– Vi hadde mange diskusjoner. Kan vi lansere produktet vårt nå? Vi valgte å kjøre på. Vi tenkte at mange satt hjemme og kunne tenke seg noe annet å snakke om. Og det ble en kjemperespons, mye mer enn vi egentlig hadde drømt om.

Noen feiring er det ikke blitt.

– Det er vemodig. Vi har greid det, men kan ikke feire. Vi sitter på hvert vårt hjemmekontor. Samtidig er det også en rar tid å ha suksess i. Mange mennesker bor i land som ikke har de samme ressursene som Norge og vil bli rammet hardere enn oss. Det er noe jeg har tenkt mye på også denne siste måneden. Så jeg har spurt meg selv mange ganger: Er det lov å være glad nå?

KONTORIDYLL: Magnus Wanberg har skapt en vinnerkultur, i et vognhus fra 1888. Foto: Andreas Klemsdal

Ungdomshjemmet

Bryggerieieren døde og arvingene solgte villaen til Ringnes Bryggeri, som brukte den som bolig for bryggerimesteren. Oslo kommune kjøpte villaen i 1937 og gjorde den om til ungdomshjem.

Det ungdommelige miljøet som i dag har inntatt lokalene har nok lite til felles med byens foreldreløse tenåringer på 1950-tallet. Men én ting har de kanskje til felles. De går i sokkelesten.

– Vi har gått fra én ansatt til 100 ansatte på seks år. Det er ganske surrealistisk. Samtidig er jeg ikke redd for å si at vi skal videre. 1.000 ansatte. Kanskje 10.000 ansatte? Vi skal bli et stort teknologiselskap. Folk kan gjerne le av våre høye ambisjoner, folk lo av meg da jeg var alene og sa vi skulle bli ti. Men vi har en enorm tro på at vi kan bli et stort selskap.

I Norge har Wanberg ingen konkurrenter han kan rappe ansatte fra. Nye medarbeidere kommer fra andre bransjer.

– Vi ansetter folk fra olje og gass, fra industri, fra fmcg (fast-moving consumer goods). Merkevaresjefen vår er tidligere brand manager fra Orkla.

– Nordmenn er faglig dyktige, teamorienterte og opptatt av flat struktur. Å rekruttere fra oljebransjen er ingen ulempe. Folk kommer fra ekstreme kvalitetskulturer. Det er nyttig å ta med seg.

Tid til en fest

Wanberg liker også en god fest.

– Vi er kjent for våre legendariske kostymefester. De ansatte er blitt gode kunder hos Norsk Film Kostyme på Røa. Jeg tør påstå at vi er et av de selskapene som bruker mest penger på det sosiale, kanskje med unntak av de som leier inn en yacht for å ta med de ansatte på sjøen.

Som alltid under en god fest kan det ta litt av.

– Vi hadde russefest og hadde leid inn russebusser. Politiet fikk visstnok inn ni klager på oss. Det ble kanskje litt voldsomt. Men vi er en gjeng som liker å leke og ha det gøy. Det er viktig for den kulturen vi bygger.

Man kan tillate seg å tenke sånn når man ser at noe stort er på gang.

– Vi kan liksom skimte i horisonten, at vi er iferd med å lykkes.

Og store ting har det ikke vært for mye av i oppstartsmiljøene i Oslo.

– Det har vært en diskusjon i Norge som går på bekymringen over at gründermiljøene ikke har produsert noen enhjørning - altså en startup som er blitt verdt mer enn 1 milliard dollar ved hjelp av venturekapital.

Denne diskusjonen er nå kommet inn i en ny fase mener Wanberg.

– Jeg tror flere og flere er enige i at det kan være like bra å få ti mellomstore selskaper. Kall det ponnier. Ti ponnier kan være like bra for samfunnet som én enhjørning.

Og han tror heller ikke startups er svaret på alt.

– Jeg liker ikke den tanken som sprer seg - at det bare er startups som kan være innovative. I mange år nå har vi fått høre at de store er dinosaurer mens de små selskapene er de som disrupter. Jeg har venner som jobber i store selskaper og de driver med prosjekter som er veldig innovative og verdiskapende. Det er de store og mellomstore som bærer økonomien. Tanken om at Norge etter oljen skal reddes av startups, den tar jeg avstand fra.

Det er plusser og minuser med å bygge en suksess i Norge.

– Vi kjemper mot mye. Vi kjemper mot at klokken 14 på en fredag så vil nordmenn reise på hytta. Vi kjemper mot at vi helst ikke vil flytte når vi skal bytte jobb. Og vi kjemper mot at folk ikke vil jobbe seg ihjel, noe som selvsagt er bra.

– Det er faktorer du må vite når du skal bygge sjappe i Norge, sier Wanberg.

Men det er selvsagt positive sider ved Norge.

– I Norge får du medarbeidere som er smarte, faglig dyktige og lojale. Folk blir og de blir gode. Lønnsnivået er heller ikke så ille, smarte folk er billigere i Norge enn i Silicon Valley.

Å dra på hytta klokken 14 en fredag er sjelden et alternativ når man bygger et produkt som skal selges i hundretusenvis globalt. Wanberg er også blitt pappa, for fem måneder siden.

– Så har jeg en kone som også har en bra karriere, som konsulent i PwC. Hun er supermotivert og skal opp og frem.

Så Remarkable-Magnus tar sin del av jobben på hjemmebane. Det blir noen få turer med en av de tre stisyklene som står i garasjen hjemme, men stort sett handler 99 prosent av livet om jobb og familie.

Men er det egentlig mulig å ha drive en startup samtidig som man er i etableringsfasen med familien?

– Til tider er det et skikkelig kjør å være gründer. Et skikkelig helvete. Minst en gang i året blir jeg overveldet av denne følelsen og spør meg selv, er det verdt alt slitet?

Men svaret er alltid ja, forsikrer han. Og for at svaret alltid skal være ja må du være gründer med riktig motivasjon.

– Du må ha passion for å kunne komme deg over de store hindrene. De som starter et selskap for å bygge seg rask opp og selge seg ut etter tre år, de kommer seg ikke over de harde periodene. Fordi de ikke har passion!

Lidenskapen blomstrer når oppturene kommer. Som den dagen Facebookgrunnlegger Mark Zuckerberg opptrådte offentlig med en Remarkable mellom hendene.

– Det var surrealistisk! Det var en milepæl. Det ble sett av millioner og vi visste ingenting. Vi vet at det finnes prominente personer verden rundt som bruker produktet vårt, men vi visst faktisk ikke at Zuckerberg var en av dem. Vi snoker ikke i kundedata på den måten.

Og når Mark Zuckerberg går i t-skjorte, da kan Magnus Wanberg gå i sokkelesten.