+ mer
NY BRANSJE: Kaj-Martin Georgsen tok over som generalsekretær i CARE Norge 1. september.  Foto: Iván Kverme

Georgsen ny sjef i CARE Norge: – Vi er en bransje som tvinges til å tenke nytt

Kaj-Martin Georgsen har ikke gått til CARE Norge for å drive ideelt arbeid. Han vil bidra til verdiskapning og få bistandsorganisasjonene til å tenke nytt.

Det er en av de septemberdagene i Oslo som gir en siste følelse av sommer. En av de høstdagene der jakkene tas av og bæres over armen. Der kaffekoppen kan nytes utendørs mens solstrålene varmer ansiktet. En uvanlig og vanskelig sommer er lagt bak oss. En usikker og fryktet høst og vinter ligger foran oss. 

Kaj-Martin Georgsen

Alder: 47 år.

Sivilstand: Gift med Per Härdmark.

Stilling: Generalsekretær i CARE Norge

Aktuell: Tiltro i CARE 1. september.

Bakgrunn: Studert internasjonal politikk og økonomi ved Sciences Po i Paris og University of Chicago. Han har tidligere vært politisk rådgiver i Høyre, blant annet for finansminister Per-Kristian Foss. Vært direktør for næringspolitikk og strategiutvikling i Terra Gruppen og direktør for samfunnsansvar og næringspolitikk i DNB.

Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?

Likestilling som strategi for verdiskaping, globalt og lokalt. Og at flere norske studenter bør studere ute – det gjør Norge rikere.

Utenlandsturen du aldri glemmer?

Jeg vant en stilkonkurranse i fransk på gymnaset og ble sendt til Paris, sammen med folk fra hele Europa. Dette var like etter at Muren falt. Jeg var da allerede frankofil og Paris var selvsagt blitt drømmebyen. Dessuten var jeg svoren EU-tilhenger. Dette var med på å lede frem til den viktigste turen: studieårene i Paris. Det oppsummerer mye av 1990-tallet for meg.

Hva er din dårligste investering?

Norske Skog-aksjer. Heldigvis lenge siden og et lite beløp.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

Jeg er redd for å lese de virkelig gode bøkene om igjen; det kan gå ut over opplevelsen. Men den dagen Lars Saabye Christensen sier adjø, da plukker jeg frem en av hans bøker på nytt. Jeg har lest alle og de har vært med meg nesten hele livet. Ibsens «Et dukkehjem» er noe jeg stadig kommer tilbake til, men da på teater. Nå går den på Torshovteatret.

Hva var din første jobb?

Lørdags- og ekstrahjelp i kolonialbutikk Kvaal i Kirkeveien på Majorstuen fra jeg var 14 år. Min helt Lars Saabye Christensen var blant kundene, samt Aud Schøneman. Jeg hadde ansvaret for frukt- og grøntavdelingen.

Vi trekker innendørs, i bygget i Prinsens gate der CARE Norge har sitt kontor, og med en ny generalsekretær som ønsker velkommen. Kaffe og småkaker venter på møterommet, men først må pandemiens forholdsregler følges med notering av navn og telefonnummer. Vi er i en krise som går hardest utover de svakeste og de fattigste. Der de som har det vanskeligst får det vanskeligere. Og ofte er det kvinnene det går hardest utover. Kvinnene som står på agendaen til CARE.

– I en pandemi er det i stor grad kvinner som står i første rekke og blir mest eksponert og utsatt gjennom sine jobber i helsesektoren. Kvinner og jenter blir også hardest rammet av konsekvensene som følger av pandemien. Hvis en familie ikke lenger har mulighet til å sende alle barna på skolen, er det jentene som blir holdt hjemme, sier Kaj-Martin Georgsen.

Han har igjen hoppet til en helt ny bransje fra å være politisk rådgiver for finansminister Per-Kristian Foss til direktørstillinger i Terra Gruppen og DNB og nå til bistand.

POLITIKK OG FINANS: Kaj-Martin Georgsen har vært poltisk rådgiver i Høyre og hatt direktørstillinger i Terra Group og DNB. Foto: Iván Kverme

– Målet mitt har alltid vært det samme; å være med på å skape verdier og bygge en sunn økonomi som fungerer på sikt, hevder han.

– Det er ikke sånn at jeg går til bistand for å gjøre opp for meg etter mange år i næringslivet. Jeg begynte ikke i CARE fordi det er en ideell organisasjon, men fordi jeg i jobben her kan bidra til mer verdiskapning.

Det er tanken om at likestilling ikke bare er riktig, det er også lønnsomt. Kvinner må få like muligheter til å bidra, til å skape sin egen fremtid, til å bli entreprenører.

– Får vi løftet frem kvinnene er det ikke bare bra for dem, men også bra for samfunnet.

Idealisme og kapitalisme

Han fikk kjenne på det i praksis i DNB der han som direktør for samfunnsansvar og næringspolitikk jobbet tett med Rune Bjerke.

– I DNB valgte vi å prioritere likestilling. Først som en del av HR-biten for å løfte frem kvinnelige ledere og finne nye talenter uavhengig av kjønn. Etter hvert ble likestilling en del av kulturen vår og var med oss når vi skulle snakke med kunder og finne leverandører.

Georgsen mener det har skjedd en stor endring i næringslivet når det kommer til bevisstheten rundt samfunnsansvar. Det er ikke lenger sånn at næringslivet skaper penger og verdier, mens den ideelle sektoren skal redde verden.

– De murene mellom idealisme og kapitalisme er bygget ned. Før tok selskaper en del av overskuddet og ga det til noen ideelle organisasjoner. Nå ønsker bedriftene i større grad å jobbe direkte med relevante temaer som blir en del av virksomheten. DNB er et eksempel på at denne tankegangen bidrar til økonomisk vekst.

Næringslivet må tenke på plassen sin i den store sammenhengen. Det må også bistandsorganisasjonene. De kan ikke lenger tenke «sånn her er vi, aksepter oss som vi er».

– Det kommer til å skje mye mer innen bistand de neste fem årene enn det har gjort de siste fem. Vi er en bransje som tvinges til å tenke nytt.

VIKTIG PERIODE: Kaj-Martin Georgsen på en skoletur i Sør-Frankrike i 1991. Foto: Privat

Han sier corona vil gjøre det enda viktigere med lokale partnerskap, som også er med på å bryte ned noe av den kolonialistiske «nå kommer jeg og redder deg»-måten å jobbe på. I tillegg kan en svakere vekst i verdensøkonomien gjøre at bistandsorganisasjonene får mindre penger å rutte med.

– Flere land har allerede begynt å diskutere kutt i offentlig bistand. Det gjør at vi må tenke mer på effektivitet og innovasjon.

– Har kvantitet til tider vært viktigere enn kvalitet i norsk bistand?

– Jeg synes det er en fordummende debatt å sette 1-prosentmålet av BNI (bruttonasjonalinntekt) opp mot et eventuelt resultatmål for bistanden. Den ene prosenten er uttrykk for Norges solidaritet. Det er også hjelp til selvhjelp for vår egen del. Hvis vi er med på å gjøre verden mindre utrygg og hjelpe folk ut av fattigdom, er det også bra for oss fordi vi er en del av verdensøkonomien, hevder Georgsen.

– Men vi skal også måle resultater av bistanden. Det har vært en stor opprydning de siste årene. At det går masse penger til diktatorer i limousiner er en myte som er 20-30 år gammel. Vi må kommunisere bedre hva vi faktisk oppnår.

– Hva har CARE oppnådd?

– CARE er en effektiv organisasjon med en tydelig og avgrenset strategi. Vi jobber med likestilling som et verktøy for å bekjempe fattigdom. I vårt siste store prosjekt nådde vi ut til 1,1 millioner jenter og kvinner og det ble etablert 16.070 nye spare- og lånegrupper som gjør at mange kvinner har fått kapital til å starte sin egen virksomhet.

Jeg tenker, altså er jeg

Georgsen ble formet i Frankrike. Det han gjorde og lærte som student i landets hovedstad preger mye av tenkningen hans i dag.

– Det var helt fantastiske år.

Han ble tiltrukket av en kultur der du ikke kom noe sted med å plumpe ut oppleste sannheter. En kultur med intellektuell nysgjerrighet og diskusjoner, som ikke bare hørte til på eliteskoler og i utvalgte kretser.

– Du må redegjøre for hvordan du tenker. Det holder ikke med onelinere.

Han studerte internasjonal politikk og økonomi ved Sciences Po i Paris, et eliteuniversitet som i 2019 ble rangert som nummer tre i verden innen statsvitenskap. Nicolas Sarkozy, Jacques Chirac og Emmanuel Macron er eksempler på kjente personer som har studert der.

– Det var en flerfagelig utdannelse der vi hadde økonomi uten å bli økonomer, jus uten å bli jurister, filosofi uten å bli filosofer. Det er berikende å kunne se en problemstilling ut fra ulike disipliner og fagretninger, og jeg ønsker å bruke de egenskapene selv. En jobb i bank handler ikke bare om regneark, forteller Georgsen.

– Den franske tilnærmingen bygger mye på Descartes´rasjonelle tankerekke om tese, antitese og syntese. På den ene siden, på den andre siden og derfor. Det kan karikeres til det latterlige, men det skjerper sinnet hvis du anlegger den tankegangen litt.

Han har også studert et år i Chicago, men det kommer nærmest frem som en bisetning. USA var et rasjonelt valg for å bli kjent med et stort land og en viktig kultur i verden, men han er glad for at de fleste studieårene ble tilbrakt i Frankrike.

– USA er den rake motsetningen av Frankrike. Der er folk superhyggelige og du kan bli «best friends» med noen etter bare minutter, men når du skraper under overflaten kan det føles litt tomt.

Hvis du hadde spurt Georgsen for et par år siden om han kunne tenke seg å jobbe i bistandsbransjen, hadde han nok svart nei. Når han nå likevel sitter her i grå dress med venstrebenet hvilende over det høyre og kaffekoppen i den ene hånden, er det fordi han vil være med på fornyelsen av bistandsbransjen. Han skal vise at CARE kan tilføre næringslivet verdi, ikke bare være en mottaker av penger. Norske selskaper har tjenester, produkter og konsepter som kan tas med ut og brukes i prosjekter i fattige land.

– Vi sitter i en krok av verden som er gjennomdigitalisert og noen av de råeste miljøene i Norge er innen teknologi og innovasjon. Det kan være nyttig hjelp for land som skal hoppe over flere faser og rett inn i den digitale tidsalderen.

– Hva slags konsept kunne CARE og DNB samarbeidet om?

– Det har jeg mange tanker om, men jeg skal ikke ringe Kjerstin Braathen med en gang. Bankene i dag er fintech-bedrifter og kan bidra med teknologi til prosjektene våre, blant annet til spare- og lånegruppene.

GODT KJENT: Kaj-Martin Georgsen er ofte innom Mathallen i Oslo. Foto: Iván Kverme

Religion og diskriminering 

I den store sammenhengen for Georgsen finnes det en Gud. Han vokste opp i en familie der kristendommen sto sterkt og mor og far jobbet i Frelsesarmeen.

– Nå har jeg min egen tro, min egen versjon. Jeg tok et bevisst valg i voksen alder.

– Hva tenker du om mangfold og kvinners rettigheter når vi snakker om religion?

– Du trenger ikke være ateist for å se at religion er problematisk når det kommer til menneskers verdighet og de utfordringene vi har i verden. Vi har sett hvordan religion er brukt for å diskriminere kvinner, og det hadde vært rart hvis jeg hadde en konservativ tro, svarer han.

– Det viktigste med religion er ikke å bruke den til å synse og dømme andre, men til å prøve å gjøre seg selv bedre. Jeg håper det er kjernen for flest mulig troende.

Han mener mye diskriminering rundt kjønn og legning blir forbundet med religion, selv om det egentlig handler om menneskers generelle problemer med å forholde seg til andre identiteter. For å finne en begrunnelse eller en forklaring blir det lagt på et religiøst filter.

– Jeg har hørt ufattelig mange vanskelige «komme ut»-historier fra ikke-religiøse familier. Og se hvilke kommentarer Birgitt Skarstein får fordi hun danser i en rullestol. Hvor kommer det fra? Ikke fra religion, men fra folk som har vanskeligheter med mennesker som utfordrer flertallet. Religion bør være en motvekt til dette. Den kristne tro skal inkludere og ta utgangspunkt i at alle mennesker er forskjellige.

Selv har han ikke møtt på noen utfordringer med sin legning, hverken i det kristne miljøet eller andre steder.

– Jeg kan bli sliten av å «komme ut» så mange ganger når det ikke er viktig, som når jeg for eksempel får spørsmål om hva kona mi jobber med. Jeg sier ikke at vi skal være helt nøytrale og ikke tørre å spørre om ting, men vi kan ikke ta utgangspunkt i at alle er som en selv. Når vi kommuniserer med folk vi møter, ansatte eller kunder må vi passe på at vår egen måte å tenke på ikke blir et filter som ødelegger for at den andre skal kunne føle seg på hjemmebane.

MENN MÅ BIDRA: Kaj-Martin Georgsen mener det er viktig med mannlige rollemodeller i likestillingskampen. Foto: Iván Kverme

300 millioner

CARE ble startet i USA i 1945 for å hjelpe europeiske land etter andre verdenskrig. I 1980 ble CARE Norge etablert som en del av CARE International. Den norske organisasjonen har ansvar for 13 land, hovedsakelig i Afrika.

– I noen land ser vi at det går i riktig retning både med tanke på skolegang og retten til å bestemme over egen kropp.

Det er fortsatt en lang vei å gå. I 2020 har CARE Norge 300 millioner kroner som skal brukes på bistandsarbeid. Pengene kommer i form av offentlig støtte, privat næringsliv og private givere.

– Vi jobber med samfunnsstrukturer og vi jobber mye med å engasjere menn. Vi forteller at hvis han slutter å slå kona si, er det ikke bare bra for henne, men også for ham. Når hun får bestemme mer kan hun også skape sitt eget som hjelper familiens økonomi.

Jobben må gjøres både på individnivå og makronivå. Det hjelper ikke med utdanning hvis det er umulig å komme inn i arbeidslivet, politikken eller andre samfunnsviktige posisjoner.

– I Nord-Europa har vi sett at når snøballen begynner å rulle kan det gå ganske raskt. Nå er det rart og lite smart av en næringslivsleder å ikke gjøre noe med likestilling fordi det er dårlig business. Vi har kommet langt på kort tid i Norge.

På hjemmebane fikk han se en mor som brøt ut av de faste strukturene i Frelsesarmeen, der mannens karrierevei bestemte hva kona drev med. Da moren ikke fikk de mulighetene hun ønsket i Frelsesarmeen tok hun utdannelse og begynte å jobbe som hjelpepleier da hun hadde rundet 40 år.

– Nå har hun fylt 80 år og jobber fortsatt. De siste dagene har jeg nesten ikke fått tak i henne fordi hun har jobbet så mye. Det er veldig bra for Norge at det finnes kvinner som står på i pensjonsalder, spesielt innenfor helse og omsorg.

Lørdag
Profil