+ mer
I KATEDRALEN: På et loft på Grünerløkka skjer all Douchebags produktutvikling. Vesken Truls Brataas holder i høyre hånd er ikke kommet på markedet ennå. Foto: Eivind Yggeseth

Alle drittsekkers far gjør suksess i utlandet

Han kan ikke lese en bok. Likevel har sivilingeniøren løftet Douchebags til å bli langt større utenlands enn i Norge. – Fra dag én var målet å bygge opp en internasjonal merkevare, sier Truls Brataas.

Truls Brataas

Alder: 36 år.

Sivilstand: Gift, barn på ett og fire år.

Aktuell: Bygger den internasjonale merkevaren Douchebags fra Grünerløkka i Oslo.

Stilling: Gründer og daglig leder i Db Equipment AS.

Bakgrunn: Kreativ sivilingeniør, ekstremsportutøver, hobbyfysiker og småbarnspappa.

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?

Aksept for å endre mening. Verden forandrer seg raskere enn før, og det eneste som er sikkert er at vi er smartere i dag enn vi var i fjor. Derfor tror jeg det viktig med aksept for å endre meninger underveis, selv for politikere. Et eksempel er beslutninger som ikke tok tilstrekkelig høyde for miljø, digitalisering og endringer i næringer.Kanskje er det i økende grad digital infrastruktur fremfor fysiske broer vi burde satse på i 2020?

Utenlandsturen du aldri glemmer?

Det fantastiske med reiser, korte som lange, er at alle endrer deg. Alle mine reiser har vært betydningsfulle. Det er nettopp derfor vi i Douchebags gjør det vi gjør.

Hva er din dårligste investering?

Å bortprioritere trening og helse for å kunne jobbe mer.

Hvilken bok vil du anbefale?

Bøker tar for lang tid i mitt tempo, så informasjon tilegner jeg meg fra YouTube, Podcaster, osv. Kan anbefale Spacetime, Aperture, ColdFusion, The Swedish Investor og biografier på Blinkist.

Min første jobb. Fortell!

Å fikse data´n til venner og kolleger av mamma og pappa.

Året er 1984. Arne Treholt anholdes på Fornebu, mistenkt for spionasje. Det arrangeres OL i Sarajevo og ti-kronen endrer status fra seddel til mynt. «Den lille havfrue» i København mister hodet, Marvin Gaye dør og Truls Brataas kommer med hodet først og starter livet med et skrik på stedet Ole Paus omtaler som «en grøft til høyre for Hamar et sted». Paus fortsetter tristessen med beskrivelser som skog og gråsvart himmel, Gråberg kafé og blytung gammeldans. Den samme skjebne, skal vi tro Paus, deler Brataas med nettopp Paus, tidligere justisminister Knut Storberget og tidenes mestvinnende vinterolympier Bjørn Dæhlie. De er alle født på Elverum.

– Jeg er oppvokst i en sporty familie, har alltid likt ekstremsport og brukte Trysilfjellet som lekegrind alle helger jeg ikke spilte håndballkamper for Elverum. I hele livet har jeg alltid prøvd så mange sportsgrener jeg klarer, både om sommeren og vinteren, mimrer Brataas.

Ville bli som Red Bull og GoPro

36-åringen inviterer oss på en historisk reise i kontorlokalene i Mølleparken ved Akerselven. Første stopp på reisen er en lett og polstret skibag med hjul og skulderstropper, slik at bagen er enkel å trekke etter deg når du reiser med mye utstyr. Logoen Douchebags er godt synlig.

– På en surfetur til Stadt, noen måneder før jeg skulle begynne på NTNU, traff jeg Jon Olson i bølgene; twintip-legenden som da hadde over 300 reisedøgn i året. Jeg har også reist verden rundt med sportsutstyr. Utstyret er blitt ekstremt avansert, men ikke det vi pakket det ned i. Det var mye plunder og heft. Da snakket Olson og jeg om produktdesign og gründerskap, og tanken på at vi skulle finne på noe sammen slo rot, sier Brataas og fortsetter:

– Jeg er ekstremt opptatt av brands og merkevarebygging i tillegg til teknologi. På den tiden var Red Bull og GoPro gode, så jeg så til dem med utviklingen av Douchebags. Fra dag én var målet å bygge opp en internasjonal merkevare. Navnevalget og logoen har hentet elementer fra fashionindustrien og er mer classy enn ordinære produkter innen ekstremsport. Dette fordi vi tenker fremover og ikke bare skulle lage produkter til ekstremsportutøvere. Og når du har hørt navnet Douchebags én gang, glemmer du det aldri.

Prototypen på skibagen sydde Brataas på studenthybelen på NTNU. Det var prøving og feiling ved symaskinen. Samtidig studerte han produktdesign og entreprenørskap på full tid i Trondheim.

SPECIAL EDITION: Normalt selges Douchebags special editions ut på få minutter på nett. Under denne pandemien, hvor mange av verdens sportsbutikker sliter, tenkte selskapet nytt: Kjøp-knappen til den gule, spesielle Douchebagsen ble byttet ut med adresse til nærmeste fysiske butikk for å hjelpe butikkene i disse vanskelige tider. Foto: Eivind Yggeseth

– Så reiste jeg, ung og uerfaren til Kina for å besøke ulike fabrikker. Det var kjempevanskelig å vite hva jeg skulle se etter, og endte opp med en fabrikk som var delvis eid av nordmenn. Av dem bestilte jeg de første bagene.

For å ha råd til første produksjon forsvant alle sparepengene og lønningene fra årevis med sommerjobber.

– I tillegg hadde heldigvis mamma og pappa spart barnetrygden som opprinnelig skulle være en del av pensjonen min. Alt av fond røk. Vi gikk all in!

Solgte ut rubbel og bit

I januar 2012 dro Douchebags-gründeren til verdens største sportsmesse Ispo i München.

– Det kom distributører fra alle verdens hjørner og hadde spørsmål om alt fra eksisterende distributørnett til neste års kolleksjon. Vi hadde jo bare denne ene kolleksjonen og ingen andre distributører enn egen hjemmeside.

Brataas solgte ut rubbel og bit på messen og det ballet på seg med salg. Året etter nådde omsetningen 2,2 millioner kroner.

– Da bestemte vi fire som på den tiden var ansatt at vi, seks år senere, skulle omsette for 200 millioner kroner i 2020. Det var ganske hårete og naivt, men understreket ambisjonen om veien videre. Små skritt i riktig retning vil etter hvert føre oss dit, akkurat som når jeg skal bestige de høyeste fjelltoppene og flere ganger tror jeg ikke orker mer før jeg endelig er på toppen. Den mestringsfølelsen er helt rå.

Ikke glem hvor du kommer fra

Den guidede turen i Douchebags-lokalene fortsetter. Et lite lager som Brataas omtaler som kreativt kaos har fått navnet Skarnes etter det første lageret han leide. Styrerommet heter Marbella, oppkalt etter stedet de hadde sitt første kick off og strategimøte i huset til den svenske skilegenden Olson, som blant annet har vunnet X-Games flere ganger. Det var der målet om en omsetning på 200 millioner i år ble satt. Et bittelite rom med plass til et miniatyr-skrivebord og én stol har fått navnet Mesh.

2013: Truls Brataas i Douchebags spede begynnelse på gründerhuset Mesh i Oslo. Foto: Hilde Oreld

– Jeg var den første kunden til Mesh. Der hadde jeg et kontor på denne størrelsen som innimellom huset tre personer. Det gjelder å huske hvor du kommer fra.

Fra dag én var målet å bygge opp en internasjonal merkevare

Vi tar turen opp i andre etasje. 30 personer har nå Douchebags som arbeidsgiver.

– Dette er min favorittavdeling. Her bruker jeg mye tid, sier Brataas og viser oss designavdelingen. En avdeling som har fått navnet Katedralen fordi endeveggen og taket ser ut som en kirke.

PÅ SYSTUEN: Truls Brataas bruker minst en dag i uken her i etasjen over sitt eget kontor. I Katedralen får kreativiteten løpe løpsk. Foto: Eivind Yggeseth

– Alle våre produkter, enten det er skibager, ryggsekker, trillekofferter, toalettmapper, laptopvesker eller kreative limited editions, utvikles her i andre etasje på Grünerløkka. Og akkurat her i Mølleparken var det en gammel symølle, så vi er tilbake til røttene. Her blander vi alt fra amerikansk gatemote til elementer fra ekstremsport og street art.

At han nevner amerikansk gatemote er kanskje ikke så rart, for hovedmarkedet for Douchebags er nettopp USA.

– Men navnet slår ikke like godt an i alle målgruppene der, så noen produkter er brandet kun med Db, sier han og hinter til at det spesielt de fire siste årene har vært litt betent...

Er langt større ute enn hjemme

70 prosent av omsetningen kommer fra eksportmarkedet. England, Tyskland, Frankrike og Skandinavia er andre store markeder.

– Men nå begynner veksten i Kina å bli høyest.

– Klarer dere målet om en omsetning på 200 millioner kroner i år?

– Vi lå godt an, men så kom corona. I Norge, som er verdens fineste land, går vi på tur. Penger vi ikke bruker på utenlandsreiser har vi kjøpt turutstyr for. Men i andre deler av verden er det ikke slik. Kategorien fashion lifestyle har gått ned med 65 prosent. Samtidig har vi økt med 25 prosent. Vi er nesten tilbake på budsjett med store vekstambisjoner. Men det er en ekstremt krevende og samtidig inspirerende tid. All utvikling vi skulle hatt på fem år ble komprimert ned til seks måneder, sier gründeren med snart ti års fartstid i gamet.

Det gjelder å huske hvor du kommer fra

Det internasjonale merkevare-eksperten Robert D.B. Leinders-Krog tar av seg hatten for det Brataas og hans medsammensvorne har fått til i løpet av den tiden:

– Douchebags tikker av alle boksene på en rå merkevare der det handler mer om følelser enn produktet i seg selv. De eier og definerer sin egen nisje: Be uber-cool while carrying stuff-kategorien. De evner å overraske, snu opp ned på sannheter og har skapt en ekstrem fanskare gjennom tydelige eiere som Jon Olsson i Sverige. Med strategisk plasserte markedsfolk fra både Red Bull og det ekstreme skimiljøet, samt et overtydelig, skandinavisk fotavtrykk er det ikke rart at de evner å levere 200 prosent vekst hvert år, sier Leinders-Krog og legger til:

– Det er vanskelig å kopiere stil, tone og produkt der de er nå. Det som vil være interessant fremover, er om kategorien de vokser i er stor nok over tid, eller om de må jobbe bredere innen klær, utstyr og relaterte produkter. Jeg er uansett nokså sikker på at «those bastards will figure it out anyway».

– Hva slags «bastards» har du på laget?

Brataas er tydelig stolt. Og ydmyk.

– Hvis vi skal ha folk med erfaring må vi ofte utenlands. Internasjonale talenter søker seg til oss. De ansatte sprer vingene og flyr på de vindene de ser. Derfor er det vanskelig å fortelle hva de neste produktene vil bli. Vi utvikler det vi føler er riktig, samtidig som vi vet hvilke markeder vi opererer i, sier Brataas og fortsetter:

– Landegrenser betyr ikke noe. Det som er viktig, er hvilke målgrupper du vil ha og hvordan du treffer dem. Det finnes ingen kokebok for hvordan dette skal gjøres. Det handler om en forståelse som sitter i magen, mener Brataas.

Kan ikke lese bøker

Brataas er, med sine 27 prosent, største aksjonær i selskapet som har tjent gode penger hvert år. Likviditeten, lønnsomheten og soliditeten er bunnsolid. Christian Stabell Eriksen er nest største eier med 17 prosent. Olson har 15. En av de aller første aksjonærene er Aksel Lund Svindal.

DØNN ÆRLIG: - På videregående fikk jeg ganske gode karakterer, men jeg kan fortsatt ikke lese en bok. Det tar for lang tid, sier Truls Brataas. Foto: Eivind Yggeseth

– Det handler om å ha riktig kompetanse til rett tid. Jeg er ydmyk: Når du kommer rett fra en sivilingeniørutdanning på NTNU har du ikke nok kompetanse til å løfte dette selskapet høyt alene.

Brataas er opptatt av å jobbe med folk som har forståelse, riktig kompetanse og som gir energi. Fra dag én har han tviholdt på aldri å hente inn investorer for å skaffe penger til å finansiere driften.

– Hvis du må det, har du ikke en forretningsmodell som fungerer. Vi har hentet inn kloke hoder som investorer. Det er viktig å skape den gode kulturen og drive butikken riktig fra dag én.

Men det var ikke gitt at Brataas skulle bli en forretningsmann. Han hadde tidlig talent for mange idretter, men på skolen var han langt fra klassens duks.

– Allerede på barneskolen var det ingen tvil: jeg hadde dysleksi. Jeg kunne ikke lese en bok. Men jeg har ekstremt tro på å lære fra andre. Å videreutvikle det du lærer fra andre og toppe det med noe kreativt.

– Hvordan klarte du deg på skolen?

– Jeg fant andre måter å lære på ved bruk av teknologi. Jeg var en av de første på skolen som hadde laptop. Jeg ble god på Alta Vista, datidens Google, for å tilegne meg ny kunnskap. Den smartingen på PPT som tenkte på det, samt læreren som var med på det, la en grunnstein for meg tidlig i løpet. På videregående fikk jeg ganske gode karakterer, men jeg kan fortsatt ikke lese en bok. Det tar for lang tid.

Allerede på barneskolen var det ingen tvil: jeg hadde dysleksi

På hjemmebane har han en sporty kone, fireåringen Tinde og ettåringen Våge.

– Å være småbarnsforelder og entreprenør, det er virkelig ekstremsport. Vi har akkurat kjøpt oss bobil, noe vi har drømt om i mange år. Vi får se om det blir noen toppturer da. Tinde er blitt rå på ski allerede, en skikkelig tøffing. Og når vi er i skateparken på Elverum pisker hun moren sin og gir henne noen skikkelige utfordringer, sier pappa stolt. En pappa som også dyrker interessen astrofysikk:

– Det tar jeg meg inn i forretningslivet. Et perspektiv som er mye større enn meg selv. Som entreprenør vokser du ut av deg selv hele tiden. Ta ett og ett skritt mot toppen, så klarer du det til slutt.

Lørdag
Profil