+ mer
SUKSESS: Jørn Lyseggen har bygget opp enorme verdier innen medieovervåkning og analyse. Torsdag denne uken ble Meltwater notert på Euronext Growth. Foto: Iván Kverme

– Dette er den største muligheten jeg noensinne har sett

Jørn Lyseggen sluttet som forsker og ble gründer med 100.000 kroner i startkapital. Etter børsnoteringen av Meltwater sitter han på verdier for rundt 4 milliarder kroner.

Klokken var 4 på natten og odelsgutten Jørn Lyseggen fra Trysil satt konsentrert på laboratoriet til Norsk regnesentral, hvor han til daglig forsket på bildeanalyse og kunstig intelligens. Denne høstnatten i 1995 var forskning byttet ut med lektyre om Netscape 2.0 og Java Applets.

– Da jeg gikk hjem var det helt stille og jeg følte meg utrolig privilegert. Jeg var født på rett sted til rett tid, med en teknisk utdannelse og en jobb hvor jeg lærte om fenomenet internett. Jeg var bombesikker på at internett kom til å endre verden dramatisk, sier Jørn Lyseggen.

Neste morgen sa han opp sin trygge trygge jobb for å bli gründer, og etter rundt et halvt år var EUnet Media stablet på beina. Forretningsideen var å hjelpe bedrifter med nettsatsingen, og han laget blant annet nettsider for Gjensidige og Hegnar Media.

– I løpet av den tiden så jeg hvor utrolig mye informasjon det var på internett. Jeg bestemte meg for å lage en programvare for bedrifter som screener all relevant informasjon om virksomheten og samler det i en rapport, sier Lyseggen.

I 2001 startet han og Gard Haugen opp Meltwater i et nedslitt lokale på Tjuvholmen, med en kaffemaskin og 100.000 kroner i startkapital.

– Vårt mål var å lage verdens minste programvareselskap og tanken var at vi skulle være fire ingeniører med verdens beste teknologi. Deretter var planen å finne noen partnere som skulle selge programvaren og vi skulle lene oss tilbake. Champagnen sto allerede klar, sier Lyseggen.

GRÛNDERE: Jens Glittenberg (t.v) og Jørn Lyseggen utviklet SMS-spillet Gangster City på 1990-tallet. Foto: Espen Kvalheim

Fra fiasko til suksess

Meltwater signerte en avtale med to partnere som presentere konseptet for 1.500 norske selskaper. Men det gikk skeis og tilbakemeldingen var 1.499 nei og en kanskje.

– Det var et gigantisk nederlag og vi måtte ta noen runder med oss selv. Konklusjonen var at vi fokuserte for mye på teknologi. Jeg ansatte noen selgere og sa at dere får ikke lov til å snakke om teknologi før dere faktisk forstår problemet kunden ønsker å løse. Uten å endre på produkt og pris, men bare måten vi kommuniserte på, skjedde det en dramatisk endring, sier Lyseggen.

Meltwater endret derfor strategi, og nå var målet å bli verdens største programvareselskap innen medieovervåkning og analyse. 

– Vi ga full gass i Norge, Sverige, Storbritannia og Tyskland, før vi bestemte oss for å flytte til Silicon Valley i 2005. Å komme fra Norge og eksportere en søkemotorteknologi virket litt som å gå over bekken etter vann. Da vi kom til USA var vi helt ubrukelige og kjørte frem og tilbake for å finne Silicon Valley, som vi trodde var high-tech. Etter mye om og men fant vi et lite kontor på 20 kvadratmeter like ved Google, sier gründeren.

I starten gjorde Meltwater mange feil, men etter hvert begynte det å tikke inn nye kunder og snøballen startet å rulle.

NETTSIDER: EUnet Media var første selskap Jørn Lyseggen startet og det hjalp bedrifter med å lage nettsider. Finansavisen

– Det som er veldig positivt med amerikanere er at de er veldig åpne. Har du et produkt som er bedre, raskere og billigere gir de deg alltid en sjanse. Why not? Amerikanere er konkurransemennesker og ønsker alltid å gjøre en så god jobb som mulig, så hvis du kan hjelpe dem er de nesten alltid med. 

– Ulempen er at når nestemann kommer med en genial ide. De er ikke så lojale, men man får i det minste oppmerksomhet, og det trengte vi.

Milliardverdier

Rundt 19 år etter at Lyseggen startet opp i et skur på Tjuvholmen sier fasiten følgende: Meltwater har 28.000 kunder fra Coca Cola til Vatikanet i Roma, 1.700 ansatte og årlig gjentakende inntekter (ARR) på 357 millioner dollar, tilsvarende 3 milliarder kroner.

Torsdag denne uken ble selskapet notert på Euronext Growth (tidligere Merkur Market) til en prising på 12,7 milliarder kroner. Det tilsvarer en prising på litt over tre ganger inntektene, noe som er vanlig i programvarebransjen.

– Jeg er litt gammeldags av meg og selskapet er hovedsakelig bygget opp basert på kontantstrømmer fra kunder og de 100.000 kronene i startkapital. Er det en ting du ikke får tilbake som gründer er det utvanning, sier han.

TIDLIG KRØKES: Jørn Lyseggen var i full sving som IT-gründer allerede på 1990-tallet. Finansavisen

Det har gjort at de ansatte eier rundt 80 prosent av aksjene i Meltwater og Lyseggen selv har en eierandel på cirka 33 prosent. Papirverdiene til gründeren er dermed på rundt 4 milliarder kroner, og i forbindelse med børsnoteringen solgte han aksjer rundt 400 millioner kroner.

– Hva betyr pengene for deg?

– Penger betyr ikke så mye for meg. Jeg har lagt sjelen min i selskapet og kunne solgt for mange år siden og cashet inn. Jeg har et evighetsperspektiv på investeringen. Da Meltwater feiret tiårsjubileum ga jeg bort 10 prosent av aksjene til de ansatte som hadde jobbet i bedriften i mer enn fem år, sier han.

Klar for oppkjøpsraid

For gründeren har det alltid vært i planene å børsnotere Meltwater på et eller annet tidspunkt. I starten handlet forretningsmodellen om å analysere nyhetsinnhold, mens nå har sosiale medier fått en viktigere posisjon med kilder som blant andre Facebook, Twitter og Reddit.

– Sosiale medier i forretningslivet fått en mye større rolle og markedet skal vokse mellom 25 og 30 prosent årlig. Meltwater er i en unik posisjon til å konsolidere markedet, siden vi er verdensledende, sier han, og fortsetter:

– Siden 2013 har vi kjøpt opp åtte selskaper og har lært mye. Gjennom oppkjøp kan vi oppselge eksisterende kunder og hente ut synergier gjennom vår teknologiplattform. Historisk har vi kjøpt opp selskaper med egenkraft, men nå ser vi at mange sliter i kjølvannet av corona. Ved å ha en omsettelig aksje blir det mye lettere å være aggressiv og plukke de beste selskapene.

NORGESBESØK: Jørn Lyseggen er i Norge et par ganger i året. Her avbildet i forbindelse med en reportasje med Finansavisen i 2010. Foto: Thomas C. Høie

Lyseggen har alltid tenkt at en børsnotering i New York ville vært naturlig, men det endret seg etter at han satt coronafast i Norge i juni.

– Jeg ble kjent med Geir Harald Aase som er kommunikasjonsdirektør ved Oslo Børs da han jobbet som journalist i Finansavisen. Da vi møttes i sommer skjønte han at Meltwater hadde børsplaner og det ble satt opp et møte med Eirik Høiby Ausland, som er listeansvarlig hos Oslo Børs.

Økt oppmerksomhet

Desto mer Lyseggen lærte om Oslo Børs, desto mer tent ble han på ideen. Etter å ha snakket med en rekke banktopper og entreprenører i USA fikk han overtalt styret i Meltwater til å velge Euronext Growth. Alle datapunktene pekte mot Oslo.

– Jeg er kjempefornøyd med valget. Prosessen var mye billigere og raskere enn det ville vært i USA. På bakgrunn av størrelsen kommer vi trolig inn på indeksen til Oslo Børs, og den oppmerksomheten ville vi aldri fått i USA, sier han.

– Hadde Meltwater havnet på Oslo Børs hvis du ikke satt coronafast?

– Det tør jeg ikke å spekulere i, men jeg tror min sommer i Oslo var en medvirkende årsak. Jeg hadde aldri hørt om Euronext Growth før det. Slik jeg ser det er Oslo Børs en av de mest attraktive børsene i verden og jeg kommer til å anbefale Oslo til mine venner som er europeisk orienterte. I Norge har man alltid snakket om at venturemiljøet er lite, men nå har gründerne fått en ny tilgang til kapital gjennom Euronext Growth. Norge har alle forutsetninger for å bli en startup hub på samme måte som Stockholm.

– Ville du fått en høyere prising i USA?

– Nei, jeg tror markedet er ganske effisient siden kapitalen er internasjonal. Til syvende og sist vil Meltwater bli verdsatt på bakgrunn av resultatene fremover.

– Ikonisk selskap

Men hvor står egentlig Meltwater i fremtiden? Selskapet har offisielt guidet en årlig organisk topplinjevekst på 20 prosent med en tilhørende EBITDA-margin på 20 prosent.

– Jeg tror Meltwater kan bli et ikonisk selskap. Hele programvare-industrien ble bygget opp rundt å analysere interne data, som er en lagging-indikator. Eksterne data er en ledende indikator og forteller hva som kommer til å skje.

– Denne type data er ustrukturerte med tekst, noe som krever en søkemotor. På toppen av det trenger man kunstig intelligens for å se sammenhenger og tilslutt applikasjoner, som vi har. Industrien kommer til å bli gigantisk.

– På kort sikt skal vi bli verdensledende på analyse av sosiale medier. Det er imidlertid bare en holdeplass på veien for å bli best på analyse av eksterne data.

– Og da er ikke verdien av Meltwater 12,7 milliarder kroner?

– Ja, det er riktig, men det tenker jeg ikke noe på. Dette er den største muligheten innen B2B-programvare jeg noensinne har sett. Da vi startet opp trodde jeg det var mulig å gjøre Meltwater like stort som det er i dag. Men nå er mulighetene så ufattelig mye større.

STYRELEDER: Jørn Lyseggen er arbeidende styreleder og deltar ikke lenger i den daglige driften av Meltwater. Han bidrar riktignok på strategisk nivå og var tett involvert i børsnoteringen. Foto: Bård Gudim

Skolebygger

Veien fra en trygg forskerjobb i Norge til å bli teknologigründer i Silicon Valley har ikke bare vært en dans på roser. 

– Tidligere jobbet jeg usunt mye og var manisk. Jeg ble veldig ensporet og alt handlet om jobb, sier han.

Det var en medvirkende årsak til at Lyseggen i 2008 startet opp en gründerskole i Afrika, nærmere bestemt i Ghana.  MEST utdanner hvert år 60 studenter innen programvareutvikling og entreprenørskap, og søkertallene er på rundt 6.000. 

– Eksamen består av en investorpitch der vi flyr inn entreprenører og investorer fra Silicon Valley. Består elevene får de 100.000 dollar til å starte opp et eget selskap. Det er et knallhardt opplegg og ligner litt på en MBA, sier han.

I dag er Jørn Lyseggen arbeidende styreleder i Meltwater, og er ikke noe særlig involvert i den daglige driften. Den er det konsernsjef John Box som tar seg av.

– Jeg bruker mye tid på skolen i Ghana og reiser dit engang i kvartalet for å følge opp elvene, holde foredrag og backe organisasjonen. Å bygge opp skolen er den mest crazy beslutningen jeg noen sinne har tatt, men absolutt en av de beste.

– Hvordan skal du investere pengene dine?

– Jeg har plassert litt penger i fond som investerer i startups, samt en Members Club for teknologientreprenører i San Francisco. Jeg har også en ambisjon om å hjelpe norske og europeiske selskaper med å gå ut i den store verden. Det er noe av det vanskeligste man gjør som gründer, sier han.

Lørdag
Profil