+ mer
REN SATSNING: Bjørn Simonsen var med på hele NEL-oppturen. Nå har han fått sitt eget selskap,  Saga Pure. Foto: Eivind Yggeseth

Spetalens håndplukkede hydrogenstjerne

Bjørn Simonsen var med på å legge brikkene i NEL. Nå skal han skape et nytt eventyr sammen med en av Norges beste investorer.

Det måtte bli hydrogen.

Det vanligste grunnstoffet i universet. Kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Vel, det manglet ikke på valgmuligheter. Han kunne valgt karbon, silisium, aluminium, gull eller kobber.

Han hadde sikkert fått jobb da også. Men Bjørn Simonsen valgte retningen i livet allerede i ungdommen. Han vokste opp ved siden av en ørretbekk, var trofast Blekkulfmedlem og en aktiv speider.

Miljøteknologi ble en myk overgang til voksenlivet. Passe nerdete, passe idealistisk.

– Jeg tenkte at dette her måtte jeg bare jobbe med. Hydrogen er den ultimate løsningen, sier

Simonsen.

Han er ikke nyfrelst, som mange andre. Han har trodd på hydrogen i snart 20 år.

Folk må tro hva de vil. Noen tror på kjærligheten, andre på gud.

Bjørn Simonsen fant sin retning allerede i ungdomsårene.

– Jeg har alltid hatt et nært forhold til naturen. Dermed var det også lett å bli fascinert av hydrogen. Du tar vann, splitter det i hydrogen og oksygen, ved hjelp av fornybar strøm. Dermed har du en energibærer som kan levere strøm, uten annet utslipp enn ren vanndamp.

Han endte opp som åndelig leder for menigheten i NEL  , hydrogenselskapet som i skrivende stund prises til 33 milliarder kroner på Oslo Børs.

Mer om det senere.

Først venter en naturfagstime ved Starbucks på Skøyen. Simonsen tar den største koppen de har. Et beist av en kaffekopp.

Ved NTNU skrev han en hovedoppgave om å fremstille hydrogen ved hjelp av naturgass med integrert CO2-fangst. Det er dette som kalles blått hydrogen. Det ga ham jobb på Institutt for Energiteknikk (IFE).

Hovedoppgaven og det arbeidet han la ned ved IFE er i dag blitt forretning. Selskapet heter ZEG Power og hentet i våres inn 130 millioner kroner.

Simonsen har aldri hatt en rolle i ZEG Power.

– Men jeg føler litt eierskap til den teknologien, smiler han i dag.

Bjørn Simonsen

Alder: 39 år.

Stilling: Adm. direktør i Saga Pure.

Aktuell: Saga Tankers er blitt til Saga Pure, og Bjørn Simonsen skal gjøre selskapet til en hydrogen- og fornybarfavoritt.

Bakgrunn: Master in science, NTNU. Forsker ved Institutt for energiteknikk. Daglig leder i Norsk Hydrogenforum. Ulike stillinger i NEL.

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?

Eksport av hydrogenteknologi og hydrogen som Norges viktigste bidrag til å redusere de globale utslippene.

Utenlandsturen du aldri glemmer?

Første gang jeg var i Tokyo. Du ser utover byen fra en skyskraper og forstår hvordan en by med 30 millioner innbyggere ser ut. Da skjønner du hvor stor verden er.

Hva er din dårligste investering?

REC! Jeg puttet en uforholdsmessig stor del av studielånet i REC-aksjer. Det gikk dårlig. Heldigvis investerte jeg i Algeta samtidig. Så i løpet av en fireårsperiode kom jeg ut i null.

Hvilken bok vil du anbefale andre?

«Alkymisten» av Paulo Coelho. Den er enkel og utskjelt, men jeg har veldig sansen for det å følge drømmen. «Pelsjegerliv» av Helge Ingstad gjorde også inntrykk tidlig.

Din første jobb? Fortell!

Jeg plukket jordbær. 3 kroner og 50 øre pr. kurv. Jeg tror jeg tjente 1.700 kroner på to uker. Og da jobbet jeg mye. Og spiste en del jordbær.

To teknologinerder

Han dro videre og ble daglig leder i bransjeforeningen, Norsk Hydrogenforum.

Det var i denne rollen han første gang traff Øystein Stray Spetalen. 

– Vi snakket sammen første gang i 2011. Han ville vite alt som skjedde innen hydrogen i Norge.

Når Øystein først har bestemt seg for noe går ting veldig raskt.

I 2014 hadde de tett kontakt. Spetalen var som kjent engasjert i NEL.

– De tok kontakt med meg på vårparten 2014. De lurte på om jeg kunne gi en oppdatering rundt hydrogenmarkedet for dem. Selvfølgelig kunne jeg det. På slutten av møtet kom det fykende et jobbtilbud over bordet.

Den 1. september 2014 begynte han i jobb i NEL.

– Det var da for alle praktiske formål et selskap med brukket rygg. De hadde akkurat kommet seg ut av konkursen. Vi jobbet videre med de kontraktene som var inngått før konkursen. Det var rundt 20 ansatte. Min jobb var å se på hvordan vi kunne utvikle selskapet og forklare hydrogen for investorene. Den gangen var det ikke mange som var bevisst på de mulighetene som lå der.

Simonsen hadde allerede et nettverk. Han kjente for eksempel til Jacob Krogsgaard som drev H2 Logic i Danmark. Selskapet kunne være en god match for NEL.

Han presenterte det for Spetalen.

– Når Øystein først har bestemt seg for noe går ting veldig raskt.

Noen dager senere satt de på et fly på vei til Danmark.

– Det var første gang jeg fløy en privat jet.

Følget landet trygt på en liten flystripe rett ved Herning, der H2 Logic holdt til.

Det ble omvisning hos selskapet. Krogsgaard hadde gått den lange gründerveien. Han var kjølig til frierier. Noen hadde prøvd seg med 10 millioner euro. Han var ikke interessert.

– Plutselig kommer det fra Øystein: Jeg gir deg 300 millioner kroner for selskapet. Og sånn ble det, forteller Simonsen.

Det vil si, i etterkant skal det ha vært en liten uenighet om avtalen var i norske kroner eller danske kroner. Men han med de norsk kronene vant.

– En tredjedel i kontanter. To tredjedeler i aksjer i NEL. Og det var den gangen NEL sto i 1 krone og 35 øre.

I dag er kursen høyt på 20-tallet.

– Jacob Krogsgaard har gjort det bra.

Og Simonsen var mellommannen.

Det var første skritt på veien til dagens NEL. Det neste var oppkjøpet av Proton OnSite.

Selskapet hadde tidligere vært forsøkt kjøpt opp av Hydro, hevder Simonsen.

– De prøvde, men etter det jeg kjenner til strandet det på grunn av fusjonsprosessen mellom Hydros oljedivisjon og Statoil.

Simonsen reiste også til USA med Spetalen.

Majoritetseieren av Proton OnSite ville har mer penger enn det NEL ville betale. 100 millioner dollar.

– To år senere prøvde vi igjen. Da var teknologien kommet mye lengre. Da betalte vi 70 millioner dollar for selskapet.

Etter hvert ble han ansvarlig for investor relations og kommunikasjon i NEL. Ingen liten jobb i et selskap som har tidoblet verdien til ellevill jubel av tusenvis av småaksjonærer.

– Det var selvsagt mange henvendelser hele tiden. Men i forhold til den størrelsen NEL etter hvert fikk var det absolutt håndterbart. Mange henvender seg til forum som Hegnar Forum og Shareville før de tar kontakt med oss.

De som er blitt millionærer på NEL er en egen klan.

– Vi fikk en egen vinflaske fra fornøyde aksjonærer. De har innført begrepet «Nellionaires». Det er blitt et eget uttrykk.

NEL-ledelsen lykkes med å skape en historie rundt selskapet og teknologien. Som slagordet som ofte dukker opp i presentasjoner:

Thanks for the ride dinosaurs. We'll take it from here.

SKAL FINNE NYE TALENTER: Bjørn Simonsen har drevet med hydrogen i nesten 20 år. Men markedet er fortsatt i startgropen. Foto: Eivind Yggeseth

En ny saga

Men det er slett ikke på grunn av NEL at vi sitter her, med en ingeniør fra Jørpeland og drikker kaffe fra mugger. Den 19. oktober kom børsmeldingen. Saga Tankers skifter navn til Saga Pure  . Selskapet skal bli en ren fornybarsatsning. Noen eiendeler blir solgt. Samtidig er det investert 55 millioner kroner i hydrogenselskapet Everfuel. Og Saga Pure starter livet med 180 millioner kroner på bok.

Den nye sjefen fra og med 1. desember heter Bjørn Simonsen.

– Hva skal Saga Pure bli?

– Det skal vi finne ut. Jeg skal ha et strategimøte med Øystein. I dag faktisk.

– Utover børsmeldingen vi sendte er det ikke så mye jeg kan si. Ting er fortsatt i støpeskjeen. Saga Pure vil være et investeringsselskap. Vi skal se på investeringsmuligheter innen hydrogen og bærekraftige investeringer.

– ESG-festen i aksjemarkedet har vart en stund. Kan det hende dere kommer til nachspielet?

– Vi kommer til å oppleve både oppturer og nedturer i tiden som kommer. Men disse markedene er fortsatt i startgropen. Ta for eksempel personbilmarkedet. I verden finnes det omtrent 1,2 milliarder biler. Av dem er rundt 20 millioner elbiler. En dråpe i havet.

– Vi er definitivt ikke for sent ute.

En del av jobben nå består i å vurdere selskaper.

Det hjelper å ha en eier som har deltatt i historier som REC og NEL.

– Det kommer forslag på bordet til Øystein hele tiden. Vi har allerede en del spennende muligheter på bordet. Så kommer vi selvsagt med informasjon når det blir aktuelt.

– Kan du avsløre noen av selskapene dere ser på?

– Hahaha.

Men ting skjer. I går kom meldingen om at Saga Pure har kjøpt opp 21,4 prosent av aksjekapitalen i Bergen Carbon Solution. Selskapet jobber med å utvikle teknologi som skal konvertere CO2 til karbonnanofibre.

FRIÅR: Bjørn Simonsen gikk Norge på langs. Da han var ferdig med det gikk han samme vei tilbake igjen. Foto: Eivind Yggeseth

Den store turen

Kanskje forsto Bjørn Simonsen at hydrogen trengte tid på seg før det ble en ledende teknologi. Etter fire år på NTNU ville han smake på frihet. Han ville leve noen måneder i ren natur.

– Jeg bestemte meg for å ta et friår.

Men hva skulle han gjøre? Det var ikke snakk om å rusle en tur i Jotunheimen. Han ville gjøre noe ordentlig.

Han snakket med sin eldste bror. De kom frem til at de ville gå Norge på langs. Men mange hadde gått den turen før dem. Kunne de gjøre noe utradisjonelt? De diskuterte gjennom meldinger. En dag skrev broren: «Et alternativ er jo å gå Norge på langs, og tilbake.. Har ikke hørt om noen som har gjort det før.»

– Og da lå jo utfordringen der, og alt for artig til å bli liggende, så vi bestemte oss for å ta tur-retur der og da. Men vi sørget for å holde det hemmelig for alle andre enn den nærmeste familien og sponsorene. For det å snu og gå tilbake igjen skulle komme som en overraskelse, forteller Simonsen, som skrev om turen på en egen nettside.

Etter å ha lagt ut depoter langs ruten la de i vei, i juli 2006, med start i Grense Jakobselv.

Og turen skulle nytes.

– Vi rakk å oppleve sommeren, høsten og begynnelsen på vinteren før vi kom oss ut av Finnmark. Vår motivasjon var å nyte naturen, uten å være bundet av tid.

Det var lykke, men også strev.

– Vi hadde snø fra Finnmark til Finnskogen. Da vi kom til Finnskogen bestemte vi oss for å skaffe oss hvert vårt telt. Litt luksus måtte vi ha.

Underveis møtte de selvsagt Lars Monsen.

Simonsen gjør om stemmen sin til brei østlandsdialekt og smiler:

– Jaja gutter, blir det bok av detta? Ja dere får sende meg manus da, sier Simonsen og etterligner stemmen til friluftskjendisen.

Monsen hadde da nettopp startet et forlag.

Og bok ble det. Tittelen er «Opplevelse Villmark – Norge på langs og tilbake igjen» og den ble trykket i et opplag på 3.500. Den ble gitt ut på to språk og også solgt i Finland.

– Det var et vanvittig eventyr. I tillegg til å få sett hele Norge - både naturen og bygdene - så møter du også menneskene som du aldri ellers ville møtt. En 90-åring i en skog i Nordland som har bodd hele livet sitt i det samme huset og som har historier fra et helt liv, inkludert krigen. Det var mektig.

FRIÅRET BLE TIL BOK: «Opplevelse villmark» er skrevet av Bjørn Simonsen og broren Per. Foto: -

En av sponsorene var Mills, som bidro med 700 pakker med potetmos.

– Neida, vi gikk ikke lei potetmos. Det har en så kjedelig smak at det er ikke mulig å gå lei av det. Men jeg skal innrømme at jeg ikke har spist så mye potetmos siden.

Redningen

Men naturen er under press. Også her kommer hydrogenet inn. Simonsen mener hydrogen kan redde verden. Det kan rydde opp i veldig mye av verdens utslippsproblem.

En tredjedel av utslippet av drivhusgasser stammer fra transport. Her lister han opp mulighetene. Bensin kan erstattes av batterier, diesel av hydrogen og bunkersolje av ammoniakk.

En annen tredjedel er industriutslippene. Svært mange av virksomhetene innen industrien kan også forsynes med hydrogen.

Derimot mener han Norge til dels er på feil spor.

– Jeg har ingen tro på regjeringens satsning på karbonfangst og lagring. Å fange CO2 fra søppelforbrenning eller sementproduksjon, gjøre det flytende, for deretter å frakte det milevis langs kysten og deponere det på flere tusen meters dyp, har jeg ingen tro på. Når man har fanget CO2en er det mye mer fornuftig å se på hvilke verdifulle produkter man kan bruke gassen til.

Simonsen mener vi bør satse på det vi har og det vi kan.

– Norge har enorme naturgassreserver. Av disse kan vi produsere blått hydrogen. Vi er også best i verden på grønn hydrogen. Dette er teknologier med fremtiden foran seg.

Grønt hydrogen er hydrogen produsert ved hjelp av fornybar kraft og uten CO2-utslipp. Mens blått altså er hydrogen basert på naturgass, hvor CO2 fanges i prosessen.

Han forteller om vinduet som er åpent. Det ble gjort forsøk med dette allerede for 20 år siden. Men markedet var ikke der. I stedet endte vi opp med andre månelandinger.

– Derfor satte vi igang katastrofeprosjektene med rensing av CO2 fra gasskraftverk, som kan sammenlignes med å prøve å løse hestemøkkkrisen i London med å sette bleier på hestene. I dag er disse heldigvis lagt i en skuff og glemt. Nå ser vi derimot starten på en marked for produksjon av hydrogen fra naturgass med CO2 fangst.

– Det er en mulighet som står åpen for Norge akkurat nå. Utnytt verdien i naturgassen, lag hydrogen av den og eksportér den til utlandet nå. Produksjonen kan foregå på steder der CO2 kan puttes tilbake der naturgassen blir tatt ut. Jeg ville fokusert kun på det, og ikke forsøkt å frakte CO2 fra Klemetsrud og Norcem, over på skip og ut i Nordsjøen.

Lørdag
Profil