+ mer
LYDSTRØM: Henriksen tror lydstrømming vil bli en stor del av forlagsbransjen, og kommer til å stå for en stor del av omsetningen. Foto: Eivind Yggeseth

Strawberry Publishings nye sjef: – Vi kommer til å bli betydelig større enn vi er i dag

Strawberry Publishing har på få år blitt et av Norges største forlag. Nå har Alexander Even Henriksen forlatt Gyldendal etter 13 år for å ta nykommeren til topps.

Universitetsgata utenfor de moderne lokalene i 2. etasje er rolig torsdag morgen. Alexander Even Henriksen går inn på det åpne kjøkkenet med terracotta-fargede vegger og henter seg en kaffe, før han går tilbake til sitt eget grønnmalte kontor. 

Det står bokhyller i brunt treverk langs to av veggene, fylt av fargerike bøker. Forfatterne er mange. Og mange har kjente navn. Unni Lindell, Tom Egeland, Anne B. Ragde og Knut Nærum for å nevne noen. De har alle én fellesnevner. De har alle snudd ryggen til sitt gamle forlag for å bli en del av Henriksens forlag. Strawberry Publishing. 

Alexander Even Henriksen 

  • Navn: Alexander Even Henriksen.
  • Alder: 47 år.
  • Sivilstand: Singel, to barn.
  • Aktuell: Sluttet i Gyldendal etter 13 år for å lede Strawberry Publishing.
  • Stilling: Adm. direktør i Strawberry Publishing.
  • Bakgrunn: Har studert musikk og journalistikk, og har noen fag på BI. Har arbeidserfaring som blant annet journalist, redaktør, innovasjonsdirektør og kommunikasjonsdirektør.
  • Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp? Klimasaken trumfer alt. Kan vi ikke bare bli enige om å være på den riktige siden av historien her?
  • Utenlandsturen du aldri glemmer? Tur til Paris med min mor som 10-åring. Hele Europas kulturhistorie og mattradisjoner, byggverkene og larmen, dyreslakt på matmarkedene og orgelkonsert i Notre Dame. Det hele kom veltende over meg. Det var eksotisk, mektig og jeg bærer det fremdeles med meg.
  • Hva er din dårligste investering? Tiden jeg har investert i å bekymre meg.
  • Hvilken bok vil du lese om igjen? Bøkene jeg trekker ut av hylla oftest er diktsamlinger. Stein Mehren og Hans Børli. Noen poesidrypp innimellom er helt nødvendig.
  • Din første jobb. Fortell! Delte en Aftenposten-rute med en kompis. Gull verdt å erfare å måtte få avisa frem, uansett vær og vind. Ingen unnskyldninger. Bare gjør jobben.

Forlot Gyldendal for Strawberry Publishing

Høsten 2019 kjempet rundt 80 aktuelle kandidater om toppstillingen i et av Norges ferskeste forlag. Petter Stordalens forlagsbaby har på få år kapret en stor del av markedet. Ifølge forlaget selv er det blitt landets fjerde største allmennforlag, bak gigantene Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug.

UTFORDRER: Henriksen beskriver både seg selv og Strawberry Publishing som en utfordrer i bransjen, som tenker nytt og bryter uskrevne regler. Foto: Eivind Yggeseth

– Det er godt mulig vi er det nest største allmennforlaget innen fem år. Men jeg liker ikke å måle oss opp mot de tradisjonelle konkurrentene, fordi det er helt andre parametre som er viktige – om vi når frem i kampen om tiden og oppmerksomheten med helt andre aktører. Det er det som er viktig. Det spiller liten rolle om vi er større enn Cappelen eller Aschehoug, sier Henriksen.

Han hadde mange års erfaring fra Gyldendal, men var i utgangspunktet ikke på jakt etter å gå inn i et nytt forlag.

– Jeg vurderte å gå ut av bransjen og luktet på helt andre muligheter. Jeg tenkte «Er her det jeg skal bli resten av livet?». Du må ta noen sånne vurderinger før du blir 50.

Det var frem til en hodejeger tok kontakt.

Det er bare et spørsmål om tid før strømming går forbi 50 prosent av omsetningen i allmennmarkedet.
Alexander Even Henriksen

– For meg var det helt uaktuelt å gå til et av de andre forlagene. Det mener jeg. Gyldendal er et helt fantastisk sted og det er ingen tvil om at det er det mest fremoverlente av de tre store forlagshusene, Cappelen Damm, Aschehoug og Gyldendal. Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det kunne være en perfekt match med Strawberry. Jeg har jo vært en utfordrer i et veldig modent og voksent selskap. Og jeg så at rollen min her kunne være å komme inn som den modne og voksne i et utfordrer-selskap. Det har med alder å gjøre også. Jeg føler meg endelig litt voksen, forklarer Henriksen.

I desember 2019 ble det klart at det var han som skulle bli adm. direktør i Strawberry Publishings norske virksomhet. Han tiltrådte stillingen 1. september 2020.

Satset på journalistikk

Som 16-åring gikk Henriksen inn dørene til en redaksjon for første gang. Oslo-gutten var tiltrukket av journalistikken, og begynte å jobbe i lokalradioen.

– I Radio Tango var jeg programleder og kulturjournalist.

SLÅR TILBAKE: Strawberry Publishing har fått kritikk for kun å kapre allerede etablerte forfattere. Henriksen slår tilbake mot kritikken: – Det er en umyndiggjøring av forfatterne å si at vi har hentet og plukket dem. Foto: Eivind Yggeseth

Da videregående skole var fullført, bestemte Henriksen seg for å følge sine to store lidenskaper. Musikk og journalistikk. På hjemmebane var han omkranset av musikk. Den amerikanske moren var pianolærer og mormoren var komponist. Det ble naturlig at han startet å studere musikk, før han tok en toåring bachelor i journalistikk ved Journalisthøgskolen i Oslo.

– Dette var to retninger jeg fra ganske tidlig av visste at jeg hadde lyst til å drive med. Jeg kan ikke huske en gang hvor tidlig. Veldig mange i familien min har drevet med musikk.

– Hva gjorde at du interesserte deg for journalistikken?

– Det var jo rett og slett å kommunisere og fortelle historier. Det har jeg aldri blitt ferdig med. Det er jo det som ligger i alle bøkene, og forsåvidt i musikk også. Å kommunisere og treffe folk. Jeg tok tv-spesialisering på studiet og ble veldig oppslukt av bilder og den måten å kommunisere på, så tv-kjelleren nede i det gamle bryggeriet var hjemmet mitt på den tiden, sier Henriksen og ler.

Journalistspiren valgte å kombinere interessene, og fikk jobb som kulturjournalist i Dagbladet under studiene. Først som redaksjonsassistent, og senere som journalist.

– Jeg begynte selvfølgelig med kaffekoking og å ta tipstelefonen. Jeg begynte på gulvet. Det var sånn det var.

Og da studietilværelsen var over forlot han hjemlandet for å jobbe frilans utenfor Norges grenser.

REISEFEBER: Reising var en viktig del av livet til Henriksen i flere år etter at han var ferdig med å studere, frem til han fikk en sønn i 2005 og slo seg ned i Oslo med familien. Foto: Privat

– Jeg dro mye på backpacking, og levde av og på som vagabond og frilansjournalist i en del år. Da levde jeg fra hånd til munn.

– Kan du trekke frem et spesielt minne fra denne tiden?

– Det må bli Påskeøya. Det er over 3.000 kilometer til nærmeste nabo. En liten prikk ute i havet. Jeg hadde gått tom for penger, men en familie tok meg inn og forbarmet seg over meg. Jeg måtte være med på å skaffe min egen mat, og de fisket, men jeg fikk jo ingen fisk. De var lutfattige, men jeg fikk litt fisk av dem. Det var rørende.

Det er en del uskrevne regler i bransjen som gjør at de små forblir små.
Alexander Even Henriksen

– Noe av det fine med å reise, er å være steder hvor du ikke setter premissene. Å være på nåde for andres regler og koder, som du ikke kjenner. Å oppleve hvordan det er å være på utsiden og ikke forstå spillereglene. Det synes jeg er utrolig sunt. 

Slik fortsatte han fra 1999 til 2005, da han fikk sin første sønn og bestemte seg for å slå seg til ro i hovedstaden. 

Vil utfordre bransjen 

47-åringen kommer stadig tilbake til ordet utfordrer, slik han beskrev sin egen stilling gjennom den årelange karrieren i Gyldendal. Selv mener han det er noe som har fulgt ham gjennom mange år.

ERFARING FRA BRANSJEN: Det er 13 år siden Henriksen begynte å jobbe for Gyldendal. Nå skal han utfordre seg selv i nykommeren Strawberry Publishing. Foto: Eivind Yggeseth

– Hvis det er en rød tråd, så er det at jeg prøver å tviholde på et outsider-blikk på alt jeg gjør. Hele tiden. Å ikke bare spille etter de satte reglene, men hele tiden være en utfordrer. Gjennom historien er det jo de som tenker annerledes og bringer nye ideer til torgs, som faktisk bringer samfunnet videre. Sånn er det, utdyper Henriksen.

– Du har sagt mange ganger at Strawberry Publishing er en utfordrer i bransjen, men på hvilken måte?

– Det er en del uskrevne regler i bransjen som gjør at de små forblir små. Og det ivaretar den dominerende treenigheten mellom Cappelen Damm, Aschehoug og Gyldendal som har vedvart i mange år. Men så kom Strawberry inn og klarte å rokke ganske kraftig ved den dynamikken. Strawberry har en blanding av en slags naivitet og mangel på ærbødighet overfor de uskrevne reglene. Det var helt uhørt at et lite nystartet selskap fikk med seg en av de mestselgende forfatterne, altså Jørn Lier Horst. Bare der brøt det med de uskrevne normene og reglene. Og det var sånn det begynte. Men jeg er opptatt av at vi må klare å være en utfordrer, selv om vi vokser, utdyper Henriksen.

Horst ble tidlig med i Strawberry Publishing, både som forfatter og medeier. Og i forfatterstallen har de i tillegg fått med seg blant annet Tom Kristensen, Jørgen Jæger og Sophie Elise Isachsen.

STARTET SOM JOURNALIST: Fra 1999 til 2005 reiste Henriksen verden rundt og arbeidet frilans som journalist. Foto: Privat

– Forlaget har jo fått kritikk for kun å stjele allerede etablerte forfattere i stedet for å dyrke frem egne talenter. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker tre ting om det. Det er en reversering av den dynamikken som har vært veldig behagelig for de store hittil, at de store har tatt fra de små. Det andre jeg tenker er at det er en umyndiggjøring av forfatterne å si at vi har hentet og plukket dem. Dette er forfattere som er voksne mennesker med sin egen vilje, som har kommet til oss. For det tredje jobber vi med å dyrke frem egne skjønnlitterære debutanter, men som alle som jobber seriøst med skjønnlitteratur vet, så tar det tid. Men det kommer. 

Begynte som forfatter 

I 2006 begynte Henriksen å jobbe med Gyldendal for første gang. Hans første møte med bokbransjen og det store forlaget var da han fikk i oppgave å skrive en lærebok for ungdomsskoleelever i samfunnskunnskap. 

LÆREBOK: Det første Henriksen gjorde for Gyldendal, var å skrive en bok for ungdomsskoleelever i samfunnsvitenskap. Foto: Eivind Yggeseth

– De ville ha en bok som skulle være litt mer magasinpreget, det var da jeg kom inn. Det endte med at jeg både skrev, var redaktør og bilderedaktør. Det var en glidende overgang fra journalistikken. Jeg hadde jo en bred samfunnsinteresse, og samfunnskunnskap er et område som du kan bidra i om du er generelt opptatt av samfunnet.

Det tok omtrent halvannet år. Deretter ble Henriksen prosjektleder for en digital satsing i forlaget. 

– Jeg snublet inn i en magisk heksegryte i Gyldendal, som drev med digitale læringsressurser. Og da bare ble jeg der. I ettertid ser jeg jo at det var sammenfallende med at jeg fikk barn, at jeg nok søkte litt trygg inntekt. I et stort, stabilt selskap.

I årene som kom ble digitale læremidler en stadig større del i forlaget. Etter tre år ble Henriksen leder for satsingen som solgte digitale produkter og tjenester til skoler og kommuner. Utfordreren var nok en gang i sitt ess.

Det var en eksplosjon i bokbransjen i 2020.
Alexander Even Henriksen

– Rollen min var å bringe det helt nye inn i Gyldendal, det som utfordret de bestående måtene å tenke på. Jeg fikk være med på å redefinere mye av det Gyldendal drev med, med tanke på undervisning. Dette redefinerte også mye av kulturen innad i et tradisjonelt forlag. Volumet vokste og i dag har de en million lisenser på digital læring. Det var helt fantastisk å kunne forme helt nye forretningsmodeller og helt nye måter å jobbe på.

I 2017 ble Henriksen kombinert innovasjonsdirektør og kommunikasjonsdirektør i konsernet.

– Gyldendal var egentlig Norges største edtech-selskap, med flere andre områder med heldigitale tjenester, blant annet inn mot advokatmarkedet. Men det begynte å jobbe mot oss at vi var noe helt annet enn det omverdenen forsto at vi var. Vi måtte bygge om merkevaren og omdømmet. Og jeg fikk den doble rollen i konsernet, for å endre konsernet innenfra. En transformasjon til et mer moderne selskap og samtidig bygge den identiteten eksternt.

Tror strømming av lyd er fremtiden

Henriksen ble i Gyldendal i 13 år, før han kapret den nye toppstillingen. Strawberry Publishing hadde 20 ansatte tidligere i høst, nå er de snart 27 stykker.

– Her har det bare blitt bygget bit for bit, og plutselig har man et såpass stort selskap som trenger å profesjonaliseres. Så den overordnede arbeidsoppgaven min er profesjonalisering av selskapet og vekst.

Da Henriksen startet i den nye jobben denne høsten besto det ferske forlaget av mange separate underforlag.

– Noe av det første jeg gjorde var å samle dem til ett forlag, bortsett fra Bastion. Det er kjempeviktig å bygge en Strawberry-identitet. Både fordi det er viktig for oss ute i verden, men ikke minst fordi det er viktig internt. Noe av det viktigste en leder gjør, er å bygge en kultur hvor folk føler de trekker i samme retning.

BARNDOMMEN: Henriksen håper han har tatt med seg noen av verdiene fra barndommen. Foto: Privat

– Hvordan skal du jobbe for å fortsette å kunne få folk til å ville gi ut bøker hos dere?

– Vi har hele tiden vært veldig selektive når det gjelder forfattere og utgivelser. Dette ser vi er er tiltrekkende, og det er noe vi er nødt til å holde på, samtidig som vi blir større.

I 2019 omsatte forlagene under Strawberry Publishing for i underkant av 130 millioner kroner.

– Vi kommer til å bli betydelig større enn vi er i dag.

For 2020 ligger allmennmarkedet an til å ha en 12-15 prosent økning i salget av fysiske bøker, mot en svak nedgang de siste årene, ifølge Henriksen.

– Det var en eksplosjon i bokbransjen i 2020. Det er interessant at et så gammelt medium får en sånn boost. Det er vanskelig å komme utenom at det er på grunn av corona. Bøker er en ting folk tyr til når det er mye hjemmetid.

Henriksen spår også at lydbøker og strømming vil bli en større og større del av driften.

– Det vokser så vanvittig. Det er bare et spørsmål om tid før strømming går forbi 50 prosent av omsetningen i allmennmarkedet. Nå må vi slutte å behandle det bare som en spin off av papirbøkene. 

Vokste opp i et hippiekollektiv

Det er mye som skiller Henriksens barndom fra mange andres. Han beskriver en oppvekst langt unna den vanlige A4-familien.

– Jeg vokste opp i et hippie-kollektiv. Det var et kunstnerkollektiv som utforsket mye, kanskje litt for mye. Folk levde ikke nødvendigvis parforhold, men det var flytende grenser mellom hvem man var partner med. Veldig mye handlet om å dele på ansvar, plikt og sånt mellom mange familiekonstellasjoner. Det var utforskning rundt livsstil, verdivalg, politikk, kleskoder og hvordan drive livet sitt. Det var mye selvberging og utforskning av mer eller mindre lovlige stimuli. Det ble satt spørsmålstegn ved alt, hva er egentlig rett?

HIPPIE: Henriksen vokste opp i et hippiekollektiv på 70-tallet, som utforsket og utfordret mye av normene i samfunnet. Foto: Privat

Henriksen er ikledd svart blazer, et mørkebrunt belte i skinn og har kort, frisert hår. Det er ved første øyekast lite som minner om en svært fri og annerledes barndom på 70-tallet.

– Det er klart at det livet jeg lever nå er rimelig konformt i forhold til det jeg er vokst opp med. Man kan jo tenke seg at business-mannen og det at jeg går i dress er et slags oppgjør med barndommen, men det stemmer bare ikke. Jeg omfavner så mange av de verdiene jeg er oppvokst med. Jeg er veldig opptatt av å ha med meg mye av det videre. Og det at jeg er opptatt av å være en outsider eller utfordrer, det kommer jo derfra. Jeg vokste opp i et samfunn som så til de grader definerte seg på utsiden av samfunnsnormene. Jeg lærte å ikke bare akseptere det som er gjeldende normer i dag, men å sette spørsmålstegn ved dem.

I tillegg til at familien besto av flere musikere, var det også mange som jobbet innenfor andre deler av kulturbransjen. 

– Fattern er billedkunstner, det var forfattere og ja, alle mulige ting innenfor kultursfæren. Jeg var vel i et lesende hjem. Jeg var eksponert for litteratur og alle mulige andre kulturuttrykk, forteller Henriksen.

I dag bor han i en leilighet på St. Hanshaugen, ved Vår Frelsers Gravlund. Og har to sønner på deltid.

– Min 15-åring er et godt bilde på hvordan gutter på 15 år er i dag. Det skal mer til for å nå gjennom med litteratur. Han leste veldig mye, helt til det kom en del gaming inn i bildet. Mens syv, snart åtte-åringen min, han er en ordentlig lesehest. Enn så lenge.

– Hvordan skal dere få folk til å lese bøkene deres?

– Det å være relevant er helt vesentlig. De historiene vi bringer til torgs og måten vi gjør det på, må føles relevante for målgruppen. Det er helt vesentlig, og i toppen av strategien vår.

Lørdag
Profil