<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
+ mer
STARTET I GOOGLE: Ingrid Dynna hadde sin første ordentlige jobb i Google, etter at økonomistudiet var ferdig.  Foto: Eivind Yggeseth

Tidligere toppsjef i Google Norge satser for seg selv: – Nå er det en helt annen teknologi jeg skal inn i

Google Norge-topp Ingrid Dynna har forlatt teknologigiganten for å starte sitt eget selskap. 

Publisert 23. jan. 2021 kl. 17.10
Oppdatert 24. jan. 2021 klokken 08.47
Lesetid: 10 minutter
Artikkellengde er 2405 ord

Dublin. London. Silicon Valley. Og Oslo.

Ingrid Dynna har fulgt Google gjennom flere land, byer og enda flere år. Men i fjor sa det stopp. Karrieren i et av verdens største teknologiselskaper er byttet ut med gründertilværelsen. Nå vil hun bidra til det grønne skiftet med en ny og bærekraftig teknologi.

– Jeg jobber fortsatt med å bli kjent her, sier Dynna og smiler.

Hun tar oss imot på ShareLab, i andre etasje i Forskningsparken i Oslo. Laboratoriet og kontorfellesskapet hvor gründere kan leie arbeidsplass, før de blir så store at de kan og vil ha et eget laboratorium.

Og det er der Dynna befinner seg. Helt i oppstarten av selskapet sitt og den nye karrieren.

Ingrid Dynna

 
  • Navn: Ingrid Dynna.
  • Alder: 40.
  • Sivilstand: Gift, to barn.
  • Aktuell: Har sagt opp i Google Norge for å blir gründer.
  • Stilling: Daglig leder i Norwegian Mycelium (NOMY).
  • Bakgrunn: Master i internasjonal økonomi. Har jobbet i Google siden 2004, og vært sjef for YouTube i Google Norge de siste årene.
  • Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp? Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn har sagt at Norge skal være et ledende land innen sirkulær økonomi. For å komme dit trenger vi politikk og investeringer som forenkler samarbeid mellom ulike næringer. Spesielt kan stimulering av innovasjon og industriell symbiose i biobaserte næringer muliggjøre mer kostnadseffektiv og bærekraftig produksjon og forbruk. Dette vil gagne både næringer som deltar i det grønne skiftet og samfunnet som helhet.
  • Utenlandsturen du aldri glemmer? Mannen min er italiensk, så bortsett fra i unntaksåret 2020 tilbringer vi alltid påsken og sommeren i Italia. Hver eneste reise dit gir utallige nye minner og drømmer om å kunne bosette seg der en gang i fremtiden.
  • Hva er din dårligste investering? Vi kjøpte et piano for noen år siden med mål om å få meg til å gjenoppta gamle kunster fra barndommen. Jeg har satt meg ned for å spille én gang.
  • Hvilken bok vil du lese om igjen? Jeg kan ikke skryte på meg at jeg leser mange bøker om dagen, men jeg holder på med Factfulness av Hans Rosling som er interessant.
  • Din første jobb. Fortell! Jeg hadde sommer- og helgejobb i regnskapsavdelingen på ASG, senere DHL, i Larvik fra jeg var 17-18 år. Egentjente penger ga en god frihetsfølelse.

Klatret karrierestigen i Google

Det er lenge siden Dynna gikk inn dørene til Google sine kontorer for første gang, på hovedkontoret i Dublin. Året var 2004, og Dynna kom rett fra studier. Hun var på jakt etter praksisplass, og kom litt tilfeldig over at Google hadde utlyst en stilling. Planen var å få litt arbeidserfaring.

KLATRET OPPOVER: I Google startet Dynna med en praksisplass, og har siden klatret i systemet til hun ble sjef for YouTube i Google Norge. Foto: Eivind Yggeseth

– Google var den første ordentlige jobben min. Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle bli der så lenge. Det er en evighet siden, og det var før de hadde eget kontor i Oslo. Jeg var første nordmann som ble ansatt i Google for å jobbe mot det norske markedet. Det er helt enormt hvor mye selskapet har vokst både i omsetning og antall ansatte. Vi var 200 stykker på kontoret i Dublin da jeg begynte der, og nå er det mange tusen. Det hadde et veldig startup-preg, forteller Dynna.

Det var flere grunner til at hun ville ha jobben.

– Jeg brukte jo Google hver dag. Det var et selskap som var veldig kjent allerede da. Det digitale var fortsatt ganske nytt i 2004, men man visste at det kom til å gå den veien og at det var det nye. Å kunne være med på den utviklingen så tidlig, det var en veldig morsom tanke, utdyper hun.

Etter tre måneder i Irland ble praksisplassen hennes omgjort til en fast stilling.

– Jeg jobbet med det norske markedet, norske annonsører og startet det norske teamet der. Det var internasjonalt, unge folk og utrolig sosialt. Det var litt som å jobbe for en startup for å være helt ærlig, fordi ingen hadde jobbet mot det norske markedet før. Det var planlegging, markedsføring og analyser. Og det var egentlig helt perfekt. Jeg fikk tatt utdanningen min ut i praksis med en gang, men i et ungt og dynamisk miljø. Det var «no way back».

Jeg var første nordmann som ble ansatt i Google for å jobbe mot det norske markedet
Ingrid Dynna

Da Dynna hadde jobbet ved kontoret i Dublin i tre år ville hun videre. Hun vurderte å flytte hjem til Norge før hun ble tilbudt en stilling i London, som den høyre hånden til Googles sjef i Europa. Dynna var 26 år gammel.

– Jeg var en del av strategiteamet hans og jobbet veldig tett på ledelsen.

Under perioden Dynna jobbet i London ble sjefen hennes Global Chief Business Officer for Google, og skulle videre til Silicon Valley i California. Dynna ble spurt om å følge med videre sammen med deler av ledergruppen.

GRØNN TEKNOLOGI: Dynna vil bidra til det grønne skiftet og sluttet i Google for å bli gründer. Foto: Eivind Yggeseth

– Jeg sa faktisk nei til å bli med på å flytte til USA permanent, men så fant vi det perfekte kompromiss. Og det var at jeg fikk være der et halvt år. Det var helt perfekt. Jeg fikk testet det og fikk erfaringen, men jeg sto fast ved at jeg ville hjem, forklarer Dynna.

40-åringen forteller at kontorene til Google i USA blant annet hadde frisører, volleyballbaner, restauranter med ordentlige kokker og treningssentre.

– Det er helt galskap. De har alt du måtte ønske deg. Du kan jo bare flytte inn egentlig. Man trenger ikke være noe annet sted, sier hun og ler.

– Målet til Google er jo at folk skal ha det bra på jobb, og dermed yte mer og være mer motiverte. Det klarer man virkelig. Både med de lekne kontorene, men også alt de tilbyr med tanke på forsikringer, pensjoner og andre goder. Hvis noen er i foreldrepermisjon får de en liten ekstra bonus så den nye hverdagen som småbarnsforeldre blir enklere. Sånne ting som er helt fantastisk og som man ikke forventer av en arbeidsgiver, men som gjør at man blir ekstra lojal, tror jeg.

I Oslo har Google kontorene sine på Aker Brygge.

– De har treningsrom, massasjerom og spillrom for de ansatte. Og det beste av alt, synes jeg, var en egen kokk som laget fantastisk frokost og lunsj.

Ble tidlig trukket mot utlandet

På videregående reiste 17 år gamle Dynna ett år på utveksling til Tyskland. Hun bodde hos en tysk familie og lærte seg fort flytende tysk. Det var der lysten om å komme seg ut av Norge begynte.

– Det startet en nysgjerrighet i å utforske verden mye mer. Da jeg kom tilbake og hadde siste året på videregående i Larvik tenkte jeg «okei, hva skal jeg gjøre nå»?

BÆREKRAFTIG VALG: Selskapet til Dynna, Norwegian Mycelium AS, skal skape bærekraftige produkter som for eksempel et alternativ til kjøtt. Foto: Eivind Yggeseth

Med en voksende reisefeber begynte Dynna å studere økonomi. Fem år med studier, i fem forskjellige byer. Først begynte hun på NHH i Bergen, og fortsatte deretter i Trondheim, Oslo, Paris og Nice.

– Jeg måtte utforske verden. Og jeg endte med en master i european business. Men det var litt crazy med fem forskjellige systemer. Det var nysgjerrigheten og trangen til å utforske som drev meg. Det var det også etter det studiet.

Tok YouTube til Norge

Etter seks måneder hos Google i USA satt Dynna på flyet på vei hjem til Norge. For godt denne gangen.

– Jeg ville komme nærmere familien, og det å skulle starte min egen familie på et eller annet tidspunkt trakk meg hjem. Og jeg savnet norske verdier. Sjefen min prøvde å overbevise meg om å bli. Det var kjempevanskelig, og jeg hadde nok ikke dratt hvis ikke jeg følte jeg hadde riktig mulighet hjemme i Norge, forklarer hun.

Og den nye muligheten Dynna hadde fått, var også innenfor Google-konsernet. Hun kom hjem til rollen som sjef for YouTube i Google Norge, og skulle lansere YouTube på hjemmebane.

– Da var ikke YouTube så stort, og var kun fire år gammelt. Det var et ganske nytt produkt for Google og i en tidlig fase.

SHARELAB: Dynna og medgründeren, David Andrew Quist, jobber med å utvikle produktene sine på ShareLab i Forskningsparken i Oslo. Foto: Eivind Yggeseth

Nordmenn hadde allerede tilgang til YouTube, men Dynnas jobb var å gjøre YouTube norsk.

– Både som en norsk profil med norsk språk, men vi skulle også å få inn norske samarbeidspartnere, innholdsleverandører og annonsører. Og det aller viktigste var jo at innholdet var interessant for brukerne.

En annen del av Dynnas nye jobb i Oslo besto av å utvikle og lansere den norske varianten av Google Assistant.

– Vi jobbet med det i et år, tror jeg, for å få produktet klart for det norske markedet. Det er mye mer enn oversetting. Vi jobbet både med humor og med tonefall. Alt det skulle stemme for at den skal være så norsk som mulig. Ellers er det maskinlæring som gjør at den blir bedre og bedre.

– Bruker du den selv?

– Ja, du skulle sett huset mitt. Det er så teknisk. Det bærer veldig preg av at jeg har jobbet i Google, med Google Nest og wifi og seks stykker av Google Assistent. Jeg synes det er kjempegøy og er veldig teknologiinteressert.

Oppvokst i en stor familie

Dynna er født og oppvokst i Larvik. Foreldrene hennes bor fortsatt i det samme barndomshjemmet.

– Jeg husker jeg var glad i å organisere og administrere som barn. Jeg var veldig glad i tall og kontorting, så jeg satt og regnet og skrev mye. Mamma ler fordi hun synes det jeg har gjort senere har vært midt i blinken for meg.

HJEM TIL NORGE: Etter mange år i utlandet reiste Dynna til slutt hjem til Norge for godt, for å jobbe videre i Google Norge. Foto: Eivind Yggeseth

– Hvordan var du som barn?

– Ganske lik som jeg er nå. En ekstrovert, men ikke helt ekstrem. Sosial, men ikke for mye. Jeg kommer fra en stor familie. Vi er fire søsken, jeg har to storesøstre og en lillebror, så jeg ble vant til å være med masse mennesker. Jeg liker at ting skjer, forteller Dynna.

Nå har hun selv to barn, på seks og åtte år.

– Jeg tror det hjelper i denne crazy verdenen med startup at jeg ikke har bittesmå barn. Men jeg merker at jeg går litt mot strømmen, for det er ikke så mange kvinnelige gründere som er småbarnsmødre.

Går over til gründertilværelsen

I fjor sommer sa Dynna opp jobben i Google Norge.

– Når man jobber i et selskap som Google er det nesten litt vanskelig å slutte fordi man har det så bra på alle måter. Hva gjør man etter det? Det brukte jeg lang tid på å finne ut av. Og i fjor følte jeg at jeg hadde gjort det jeg kunne for å videreutvikle Google Norge og meg selv, så da ville jeg gjøre noe annet. Jeg føler jeg har vært med på den digitale revolusjonen i Norge.

Det ligger store økonomiske verdier her
Ingrid Dynna

Selskapet hvor Dynna hadde vært 16 år totalt, ble byttet ut med en ny karrierevei. Som gründer.

– Det mest naturlige hadde vært å gå til en annen stor aktør innen tech, eller jobbe med markedsføring og media, men så var det noe som trigget meg mot helt andre områder. Og nå er det en helt annen teknologi jeg skal inn i.

GRÛNDERSPIRE: Nå har Ingrid Dynna inntatt gründertilværelsen sammen med medgründer David Andrew Quist. Foto: Eivind Yggeseth

I november stiftet Dynna og medgründeren David Andrew Quist det ferske selskapet sitt Norwegian Mycelium AS, også kalt NOMY. Og sammen jobber de med å utvinne et nytt bærekraftig materiale.

– For å oppnå det grønne skiftet trenger vi grønn teknologi. Både for miljøet, men jeg er kommersielt anlagt så jeg ser også veldig store forretningsmessige muligheter i det. I hele fjor høst gjorde vi forretningsutvikling, validering i markedet og knyttet oss opp mot en del partnere.

Dynna og Quist, som har en doktorgrad i mikrobiologi, møttes i fjor på en inkubator og begynte å utveksle ideer. Nå er de i gang med å benytte seg en ny teknologi som i første omgang skal lage tre produkter. Et plantebasert alternativ til kjøtt, en nedbrytbart alternativ til for eksempel isopor og en ren proteinkilde.

– Det er noen utfordringer knyttet til måten vi produserer og konsumerer mat og vi ønsker å komme med bærekraftige alternativer av høy kvalitet og som også skal smake godt. Det er et marked det er mye fokus på om dagen.

Ifølge Dynna er det ingen andre aktører i Norge som jobber med å utvikle akkurat det samme, men noen aktører i Europa og USA lager lignende produkter. Innen ett år håper hun at selskapet hennes kan ha utviklet et ferdig produkt og være klar for kommersialisering.

– Ved å kombinere rotstrukturen i sopp, mycel, med andre typer naturlige råvarer, som restråstoffer fra prosessindustrier koblet til sjøen, jordbruk eller skogbruk, kan vi utvikle bærekraftige produkter som biomaterialer og nye proteinkilder. Alt dette kan produseres lokalt, uten behov for dyrkbar jord, og utgjør kun en brøkdel av karbonavtrykket til konvensjonelle produkter, utdyper Dynna.

Rotstrukturen fra soppen tar gründerne inn i laben i Forskningsparken, og får den til å gro videre der.

– Jeg visste ingenting om dette før i august. Det er en helt ny verden for meg. Mycel kan man finne ute i skogen, men vi trenger bare en bitteliten prikk for å lage tonnevis med produkter. Det er ikke noe komplisert produksjon egentlig, og det trenger ikke nødvendigvis ta lang tid. Det er helt naturlige prosesser.

– Hvem blir konkurrentene deres?

– Jeg vil egentlig ikke si at det er noen konkurrenter. Vi ønsker å bidra med et alternativ til de mer tradisjonelle produktene. Jeg tenker uansett at det er plass til flere som lager bærekraftige løsninger.

– Hva er ambisjonene deres?

– Vårt mål er å bli en ledende aktør i overgangen til en sirkulær og biobasert økonomi ved å tilby nye typer materialer og produkter. Vi håper vi kan bli store, men man må gjøre en markedsføringsjobb først. Vi tror det er veldig store markeder. Spesielt når vi ser til utlandet, innenfor plantebasert mat. Det er områder som vokser fort, både fordi det er en økt brukerinteresse og en interesse fra investorer internasjonalt. Det ligger store økonomiske verdier her og det er et marked vi ser frem til å bli en del av, samtidig som vi kan hjelpe Norge med å akselerere det grønne skiftet.