– Det er et faktum at det å være annerledes er et konkurransefortrinn

Statlige Investinor rir oppgangsbølgen på Euronext Growth. Ved inngangen til 2020 besto den børsnoterte porteføljen av tre selskaper. Men i løpet av fjoråret var Investinor med å ta hele fire selskaper på børs: Play Magnus, Exact Therapeutics, Cyviz og Skitude.

I kulissene står denne mannen: Patrick Sandahl.

Han vet at han skiller seg ut. Omtrent før vi er kommet innenfor døren i villaen på Smestad, tar han opp viktigheten av mangfold:

– Jeg er sort utenpå og hvit inni. Og det gir meg faktisk en ekstra dimensjon. Det var derfor Aftenposten skrev om meg da jeg var 13 år. Hadde jeg vært hvit, ville de garantert ikke gjort det, for ingen av mine kamerater ble forespurt.

Han finner frem et gammelt avisutklipp fra nevnte avis:

Under overskriften «Patrick Sandahl: Eneste neger med tre NM!» står det: Mange motstandere stusser ofte når de ser Patrick Sandahl på bandybanen. Ikke på grunn av spillestilen eller sprog, men hudfarven. Patrick er neger, men tro likevel ikke at Stabæk har begynt å importere bandyspillere fra Afrika. Patrick er riktignok født i Rhodesia, men har tilbragt mesteparten av sitt liv i Norge. Derfor snakker han norsk og spiller bandy like godt som de andre Stabæk-gutta.

– Jeg var jo kjempestolt! Men i dag ville journalisten blitt sparket og jeg hadde ikke vært særlig stolt. Men det er viktig at man dømmer ut fra tiden det skjer i.

Mener Merkur Markets var en Cowboy-børs

Han har hatt hjemmekontor i villaen på Smestad det siste året. Der andre hjemmekontorister tusler rundt i tøfler og joggedress, har Sandahl sorte, blanke sko med hæler som lager lyd, kritthvit, strøken skjorte og smale dressbukser. Han har alltid vært opptatt av at antrekk ikke skal bli brukt mot ham. De siste to årene har han vært investeringsdirektør i Investinor. Et verk Jens Stoltenberg står bak. Siden oppstarten i 2009 har den statlige ventureinvestoren satset 3 milliarder kroner. Ti år senere viser fasit 63 millioner kroner i avkastning. Det gir en årlig avkastning på 0,2 prosent. To prosent avkastning på de samme ti årene Oslo Børs gikk 150 prosent. Og kritikerne sto i kø. En av dem var professor Hans K. Hvide ved Universitetet i Bergen. I fjor mente han at tiden var inne for å vurdere nedleggelse av investeringsselskapet.

TIDENES BESTE FOR INVESTINOR: Investinor leverer en bruttoavkastning på 279,4 millioner kroner i fjerde kvartal. Totalt for i fjor endte bruttoavkastningen på 491,2 millioner kroner. Det er det beste året i Investinors historie. Foto: Iván Kverme

– Investinor har ikke vært noen stjerne på himmelen. Men nå kan kritikerne spise i seg ethvert ord som ble sagt: Fjoråret var Investinors desidert beste år noensinne med ca. en halv milliard kroner i avkastning tilsvarende en avkastning på 14,1 prosent. Nå begynner vi å høste frukter av det vi har sådd, sier investeringsdirektøren som særlig har ansvar for teknologiselskaper.

– I februar i fjor ville jeg ikke være på Merkur Markets. Det var en «Morgan Kane-børs», men takk og pris for Kahoot som endret dette bildet. I mai ville jeg være der. Euronext Growth er en treningsbane før selskapene skal ut i den store verden. Der er selskapene tatt ut på landslaget, men det er likevel ikke sikkert de får være med til VM.

– Vi har ikke råd til å la minoriteter sitte på benken.

Sandahl skjenker seg en kopp te. Kaffe drikker han ikke. Til å være investeringsdirektør er han forbausende lite opptatt av å snakke om investeringsstrategier.

– Målet mitt er å hjelpe andre i samme posisjon som meg for å oppnå sine drømmer. Det er et faktum at det å være annerledes er et konkurransefortrinn om du er kvinne, mørk, eldre eller har en annen kulturell bakgrunn. Bedrifter som fokuserer på mangfold og bærekraft skaper høyere aksjeverdier enn andre. De tiltrekker seg også den beste arbeidskraften. Dagens unge vil ikke jobbe et sted hvor dette ikke tas på alvor. De vil ikke jobbe der. Det finnes andre, gode selskaper som tenker annerledes.

Uansett hva folk sa, skulle jeg aldri slå tilbake. Aldri bruke vold. Jeg har heller brukt ordet som våpen, også når folk har slått meg

Det er akkurat dem hodejeger Lars Esholdt jakter på. De som er annerledes:

– I mange virksomheter brukes kun de hvite tangentene fordi det er totalt fravær av ulikhet. Hvis man ser bort fra halvparten av de tilgjengelige tangentene er jo ikke det en holdbar komposisjon eller ledelse. Det blir ikke godt å høre på i lengden, og spesielt ikke når konkurrentene i stadig større grad, i overført betydning, har konsertflygeler tilgjengelig og benytter hele klaviaturet, sier han og fortsetter:

– Den eneste måten å overleve blant konkurrentene på, er å ikke følge i andres fotspor, men ved å tenke nytt. Vi har ikke råd til å la dyktige kvinner og minoriteter sitte på benken. Rapporter fra Goldman Sachs og McKinsey har også beviser for at mangfold lønner seg.

HJEMMEKONTORIST: Hvorfor skal jeg ta trikken til byen for å ha digitale møter? Jeg har vært på hjemmekontor i snart et år og dagene går i ett. Det ene møtet overlapper det andre. Foto: Iván Kverme

Også Seema-gründer Loveleen Rihel Brenna, pioneren innen mangfoldsledelse, understreker mangfoldet som et konkurransefortrinn. Hun har nå laget en global, sertifisert standard for mangfoldsledelse og skal utgi en bok om temaet i USA i mars:

– Mange ledere sier at de først må komme i mål med kvinneandelen før de kan fokusere på mangfold av ulike nasjonaliteter. Men, det er ingen som bare er mann eller kvinne. Alle har en alder, en livserfaring, hudfarge, nasjonalitet og innsikt. Et selskap som ønsker å utløse potensialet i humankapitalen må forstå hva mangfold egentlig betyr. Manglende mangfoldsledelse kan føre til at selskapet blir en taper på kort og lang sikt. For eksempel kan dyktige medarbeidere gå til selskaper som anerkjenner mangfold som en ressurs, og deres mangfoldskompetanse blir koblet til kjerneoppgavene. Slik skapes verdier gjennom innovasjon og vekst, ser Brenna.

Har hørt mye dritt

Sandahl er klar over at han er privilegert. En fantastisk oppvekst på både Oslos vestkant og Bærums østkant.

– Jeg vant i Lotto da moren og faren min valgte meg på barnehjemmet i Stockholm. Eller rettere sagt, det var broren min som valgte meg. Han er halvt svensk og halvt kenyansk og tittet oppi alle barnesengene. Det var bare hvite barn der i tillegg til meg. Det var ikke så rart han valgte meg, for vi var jo like. Han bestemte at jeg, som da var et halvt år gammel, skulle bli en del av familien i oktober 1967.

Pappa Sandahl drev med shipping. Moren var svømmelærer og har lært «halve Bærum» å svømme. Unge Sandahl har stått på ski, gått på ski, spilt håndball, fotball, bandy og drevet aktivt med stuping. Og han var god. Spesielt i alpine grener, fotball og bandy, hvor kronen på verket var en plass på guttelandslaget. Han var også den naturlige kapteinen på lagene han spilte på.

INNRØMMER Å HA EN SØLVSKJE I MUNNEN, MEN LIKEVEL: Som ung fikk jeg dritt hver dag. Samtidig vet jeg hvor heldig jeg er, sier Patrick Sandahl. Foto: Iván Kverme

– Jeg er jo en som tar plass. Det vet jeg godt. Men det var mitt overlevelsesinstinkt. Hvis jeg ikke tar plass, så synes jeg ikke. Da blir jeg stuet vekk innerst i et hjørne.

– Har du opplevd mye rasehat?

– Jeg har alltid hatt mange venner. Uten dem hadde det ikke gått så bra. De har båret meg frem. Jeg har møtt mye dritt. Spesielt på vei til barneskolen. Ungene hang over gjerdet og kalte meg alt fra pepperkakemann til at jeg burde dra hjem til Afrika. Jeg fikk kommentarer hver eneste dag, men hadde alltid støtte fra vennene mine. Jeg trengte ikke å ta dritten alene. De stilte seg alltid foran. Men det har ikke vært enkelt å vokse opp som mørkhudet.

Å være annerledes har en stor verdi. Vi har noe i bagasjen som andre ikke har. En ekstra dimensjon som gir et konkurransefortrinn. Samtidig er jeg den første til å innrømme at det er lett å forsvare mangfold på papiret og vanskelig i praksis

Sandahl får et alvorlig drag over fjeset når han fortsetter:

– Uansett hva folk sa, skulle jeg aldri slå tilbake. Aldri bruke vold. Jeg har heller brukt ordet som våpen, også når folk har slått meg.

Og han er god med ord, vestkantgutten som vokste opp med Kristin Skogen Lund som en av sine beste og nærmeste venner. Hun reiste til USA for å studere. Det ville også Sandahl. Planen var at han skulle komme etter og studere i Oregon. Da kunne han kombinere studier og skikjøring.

– Men jeg torde ikke. Fikk kalde føtter.

– Hva hindret deg?

– Der var det to miljøer; det sorte og det hvite. Men jeg er jo sort utenpå og hvit inni. Jeg trodde ikke jeg ville passe inn i noen av miljøene. Det var tryggere å velge jussen i Oslo. Da jeg ble uteksaminert i 1995 var jeg en av de første mørkhudede. Trolig den første.

Under Rune Rinnans vinger

Etter jussen fant ikke Sandahl helt plassen sin i arbeidslivet. De ble tre ulike vikariater før han ble plukket opp av Rune Rinnan til jobben som investeringsanalytiker i Telenor Venture. Sandahl ble partner etter ett år fordi Rinnan trodde på ham. Sandahl har også vært direktør for Nordea Investment Banking, adm. direktør i Dyvi Invest og medgründer og partner i VC-fondet Cidron Ventures. Sistnevnte holdt han på med i to år, men planen om å reise venturefondet holdt ikke helt inn til mål.

– En nyttig lærepenge.

Sandahl stakk fingeren i jorden og innså at slaget, og mange millioner kroner, var tapt.

– Da ringte jeg til Investinor-sjefen og sa at jeg var ledig. Men jeg hadde ingen Investinor-profil i form og farge, sier Sandahl og slår ut med armene:

– Det er ikke mange år siden det ikke var noen mørkhudede i Investinor. Det er bare to år siden, det. Og folk søker ikke til Investinor eller andre steder når det bare er én som tikker av i mangfold-boksen. Derfor er rådet å alltid ansette to eller tre. Og de finnes, men man må lete litt.

OM MANGFOLD: Mangfold skaper dynamikk. Og mangfold handler ikke bare om kjønn og hudfarge, men også om bakgrunn og alder. Foto: Iván Kverme

Den dresskledde tar en pause nå. Rusler rundt i stuen med skoene som klakker når han går.

– At mangfold skaper mer verdi er ganske logisk. Men hvis vi skal få det til i praksis, må vi jobbe med oss selv. For eksempel vil en stillingsannonse hvor arbeidsspråket er engelsk, men kandidaten må likevel kunne flytende norsk, ikke oppfordre til mangfold. Hvorfor må kandidaten kunne flytende norsk? Selvfølgelig må han eller hun kunne litt norsk, men noen andre kan jo skrive styrebeslutningene. Folk må forstå at mangfold har en verdi. Det skaper dynamikk, diskusjoner, folk utfordrer hverandre og det er bra for samfunnet. Og mangfold er også alder. En ansatt på 65 har mye livs- og arbeidserfaring som de unge ikke har. Desto større spenn, desto mer dynamikk og energi på arbeidsplassen.

Hyller Obama og Biden

Sandahl snakker på inn- og utpust nå. Engasjementet ligger i tykke lag utenpå den slanke kroppen. På stuebordet ligger boken om Obama. Han bruker den som en naturlig inngang til neste poeng:

– Jeg trodde det beste var da Obama ble valgt. Men se på Biden nå! Se de ministrene han har valgt; en homofil, en mørk kvinne...og dette er en hvit mann på 78 år, og med en bagasje ingen ønsker seg. Tenk deg den dynamikken! Og alle disse har måttet kjempe litt ekstra. Akkurat som meg. Å være annerledes har en stor verdi. Vi har noe i bagasjen som andre ikke har. En ekstra dimensjon som gir et konkurransefortrinn. Samtidig er jeg den første til å innrømme at det er lett å forsvare mangfold på papiret og vanskelig i praksis.

KULTURKRASJ: Poenget er at en global aktør uten mangfold tar feil beslutninger. Det blir ofte kulturelle konflikter, sier Patrick Sandahl. Foto: Iván Kverme

I villaen på Smestad høres det plutselig lyder fra andre etasje. Sandahl forklarer at datteren hans sitter oppe med hjemmeskole.

– Det er viktig for meg å vise mine barn og andre at dette er mulig. Det er ikke mange mørke eller kvinner i norsk finansbransje. Det er få i venture og ikke mange i bank og finans heller. Jeg tror ikke du finner så mange partnere i advokatfirmaer heller.

– Det er ikke mye mangfold i Investinor heller?

– Nei, det er meg og min nye kollega fra Ukraina. Og så har jeg mange flotte, kvinnelige kolleger. Vi må jobbe med mangfold vi også. Vi er på vei og har dette som en klar strategi. Egentlig er det en no-brainer!

– Hva mener du?

– Vi er for eksempel inne i selskapet Play Magnus. Hvor mange spiller sjakk i Russland? Hvilken verdi tror du det er for oss å ha Kirill Tkachenko på teamet? Når vi snakker med noen fra Russland eller Ukraina, er det jo en klar fordel. Han forstår jo hva som egentlig blir sagt. Også det som står mellom linjene.

Sandahl gir også eksempler fra store selskaper som jobber globalt og er uten mangfold i ledelsen og styrerommet:

– Poenget er at en global aktør uten mangfold tar feil beslutninger. Det blir ofte kulturelle konflikter og de kunne i større grad vært unngått med riktig kunnskap og forståelse. Det er helt logisk. Igjen; en no-brainer!