– Jeg tror at Instabank forsvinner

– Det startet veldig bra i 2016 og 2017. Så fulgte noen ruglete år, men det ble heldigvis happy ending, sier Robert Berg.

Da sikter ikke Instabank-direktøren til en dialog som kan overhøres på lugubre massasjestudioer, men om meldingen som kom mandag morgen: Lunar vil kjøpe Instabank for 1,29 milliarder kroner, et bud som mest sannsynlig vil gå gjennom uten store problemer. Styret anbefaler aksjonærene å akseptere toukers-tilbudet fra Lunar om alle aksjene i Instabank. Markedet svarte umiddelbart med å sende aksjen opp over 50 prosent – en aksje som stort sett har hatt rakettstatus siden den ble notert på Euronext Growth i 2020. Kursveksten har vært på over 80 prosent så langt i år. 100 prosent det siste året. Når banken blir solgt, gir det 175 millioner kroner i gevinst til Christen Sveaas, som er største aksjonær og eier 25 prosent av aksjene. For Instabanksjef Berg betyr det rundt 21 millioner kroner på konto for aksjer han betalte i overkant av åtte millioner kroner for da han startet banken i 2016.

Massivt negativt trykk i media

De ruglete årene forklares med mange banketableringer, påfølgende hard konkurranse og myndighetenes forskrifter og tiltak for å bremse veksten i Ola Dunks den gang økende forbruksgjeld. Vi ble utsatt for reklame som spilte på følelser og representerte selve drømmelivet. En økonomisk, vidunderlig frihet. Lån som nærmest ble kastet etter oss på gaten, uten noen krav om evne til å betale regningene som fulgte. Med strengere regler kom det noen tøffe år med særdeles begrenset utlånsvekst og lav lønnsomhet. De store aksjonærene begynte etter hvert å rasle med sablene om ikke banken tok noen drastiske grep.

– Det var egentlig ikke tallene som var det mest belastende i den perioden, men det massive negative trykket i media. Det ble skapt en karikatur av hele sektoren; forbrukslån var skittent og ble satt i bås sammen med porno og narkotika. Alt som ikke var boliggjeld var å regne som en folkesykdom. Det var tungt, kombinert med at mange nøkkelansatte forsvant i den perioden. Alle hadde visst glemt at kredittkort var et gode, både for netthandel, utenlandsferie og som økonomisk buffer.

Ufattelig om Tinder-svindelofferet

– Men forbrukslån var jo ekstremt tilgjengelig? Det er også lett å få et inntrykk av at de som tar opp forbrukslån ikke alltid er like kloke…

Berg nikker seg enig. Og det er åpenbart at noen trenger hjelp. Vi har sett dem på programmer som «Luksusfellen» på TV3. Der skal også Tinder-svindeloffer Cecilie Fjellhøy få hjelp. Hun som er aktuell i Netflix-filmen «The Tinder Swindler», hvor hun datet det hun trodde var sønnen til en israelsk diamantkonge. Fjellhøy betalte for hans luksusforbruk gjennom store lån, pengene fikk hun aldri tilbake. Bank Norwegian, Nordea, Brabank og Instabank saksøkte henne og Fjellhøy tapte i retten. Saken er avsluttet, og hennes gjeld har nå vokst til 3,2 millioner kroner. Instabank var den långiveren som lånte henne høyest beløp, en halv million kroner.

– Det skjedde før innføring av Gjeldsregisteret, slik at ingen av bankene kunne kontrollere rettmessigheten av de opplysningene hun selv oppga i lånesøknadene. Mot bedre vitende oppga hun uriktig informasjon i lånesøknadene i den hensikt å få utbetalt lån urettmessig. Hun er ikke den eneste, dessverre. Det er alt for mange som lyver i hytt og pine for å sikre finansiering av det de begjærer; den nyeste TV-modellen, en ny kleskolleksjon eller en ferie de ønsker seg men ikke har penger til. De husker systematisk høyere inntekt og glemmer like systematisk mye av gjelden. Jeg synes det er helt ufattelig at media har kjørt, og fortsetter å kjøre frem, en sak hvor Fjellhøy fremstår som et offer i relasjon til bankene. Både tingrett og lagmannsrett har i detalj gjennomgått de faktiske forhold, og det er mildt sagt sjokkerende å se hva media klarer å skape av et etterlatt inntrykk i befolkningen. Et offer? Jeg tenker at rettsdokumentene entydig viser hennes åpenbare ansvar overfor bankene.

– De fleste av oss har lært fra ung alder, med en pekefinger i været, at forbrukslån ikke er særlig smart…

– Det lærte jeg også, men det har jo skjedd at jeg har brukt kredittkort og ikke betalt alt ved forfall. Det er i praksis en type forbruksfinansiering, sier Berg og forteller om da banken hadde ulike fokusgrupper med egne kunder hvor alle hadde forbrukslån. Det var derfor de ble plukket ut til å være med.

– Det var helt spesielt; ingen i rommet innrømmet å ha forbrukslån. De fortalte høyt at de ikke skulle ha det, og de omtalte de som hadde tatt opp slike lån som mindre smarte. Men så begynte vi å pirke litt videre i dette, og kom med tenkte eksempler som at vaskemaskinen plutselig sluttet å fungere. Da var det brått greit å ta opp lån til et «nødvendig formål». Diskusjonen i gruppen fortsatte, og da ble det plutselig mange formål som ble ansett som ok å låne penger til fordi det var «nødvendige formål». Å ta opp forbrukslån for å bruke på helse med en flytende grense mot skjønnhet var plutselig også greit. For de fleste er tilgang på lånefinansiering i ulike sammenhenger til ulike formål et viktig gode i et moderne samfunn. Vi må ikke glemme det når aktørene i markedet blir satt i gapestokk. I Norge er rundt 20 prosent av såkalte forbrukslån, lån uten pant, utestående kreditt på kredittkort, og det er det heldigvis mindre stigma rundt.

Og nå, med mandagens nyheter om Lunar friskt i mente, ser Berg kanskje en vei ut av stempelet som forbrukslånsbank:

I dag er nesten halvparten av kundene i Instabank boliglånskunder. Da blir risikoen lavere og tapene lavere. Bankens positive utvikling i utlånstap skyldes blant annet også strengere krav til lånesøkere. Det har rett og slett blitt mye vanskeligere å få kreditt enn for tre, fire år siden. I tillegg har vi en betydelig økning i andel pantesikrede lån, kundenes privatøkonomi er bedre og innføring av Gjeldsregisteret har gitt oss mer korrekt informasjon.

– Nå er det kun all usikret gjeld som er samlet der, men på sikt håper vi at all gjeld, som for eksempel studielån, bil- og boliglån også blir registrert der.

Lunar er en dansk app

Lunar? Det ringer mest sannsynlig fortsatt ingen bjeller. Merkekjennskapen er i beste fall begrenset her på berget. Derfor kommer det nå et lite krasjkurs: Lunar er et teknologiselskap, en bank og et betalingsselskap gründet av Ken Villum Klausen i Århus i 2015. De har 400.000 brukere i Danmark, Sverige og Norge. Målet er én million kunder i Europa innen neste år. De har hentet inn frisk kapital fra blant annet Heartland, Kinnevik og Tencent. Med en fersk verdivurdering på over 20 milliarder kroner fra mars i år, hvor de hentet inn ytterligere 700 millioner kroner, er Lunar blant Europas nyeste teknologienhjørninger. Blant de mindre investorene, som likevel blir svært synlig i media, finner vi komiker Will Ferrell. Lunar skal utvikle merkevaren sammen med mannen vi kjenner fra filmer som Austin Powers, Zoolander, Starsky & Hutch og Wedding Crashers. Det er altså duket for håndtering av penger forklart på helt nye måter.

– Da jeg så Will Ferrell første gang, tenkte jeg: Oj, det var annerledes! Men det er ingen tvil om at det posisjonerer Lunar langt utenfor en vanlig bank. De vil være en teknologileverandør som, gjennom helt ny teknologi, skal levere banktjenester på en ny og enklere måte. Det kan bli en spennende reise, sier banksjefen.

Instabank vil mest sannsynlig forsvinne

Berg vokste opp i en familie med en far som var bankmann på sin hals og rundt middagsbordet hjemme var det ikke tid til så mye kos:

– Det gikk nesten alltid i diskusjoner om bank og politikk.

Den flinke og snille skolegutten spilte i korps og på musikkskolen, gikk på ski og spilte fotball. Han måtte nesten sette av tid til å leke i kalenderen.

– Jeg var misunnelig på kompisene mine som hadde fri etter skolen, mimrer han, og husker også stedet Siggerud som et annerledes sted å tråkke sine barnesko:

– Det var så lite og skjermet fra omverdenen. Det er nesten rart at det er blitt folk av oss. Og da jeg så første sesong av «Rådebank» tenkte jeg at det var akkurat som å vokse opp på Siggerud.

Vi river ham ut av barndommens minner og plasserer ham tilbake i Instabanks lokaler på Skøyen i Oslo.

– Skal Instabank fortsette som Instabank og du som banksjef?

Berg innrømmer at de ikke har snakket om alle detaljer ennå. Den første gangen de var i kontakt med hverandre var i januar i år. Da hadde Lunar ti ansatte i Norge. Nå har de 25.

– De har en voldsom fart, og jeg tror Instabank forsvinner og vil fortsette som Lunar. Jeg blir med videre. Det gjør også resten av ledelsen, og vi ønsker også at de ansatte fortsetter. Instabank og Lunar er en god match. De hadde ingen boliglånsprodukter og ingen stor organisasjon i Norge. Vi bringer Norge og Finland til torgs, de er store i Danmark og Sverige. De har også løsninger til bedriftsmarkedet. Der har ikke vi noe, men hadde planer om å gå inn der.

– Det har vært to tøffe år med å reposisjonere oss. All veksten er kommet fra boliglån, men merkelappen forbrukslånsbank henger ved oss. En gang forbrukslånsbank, alltid forbrukslånsbank. Og slik ville det kanskje vært om ikke Lunar hadde kjøpt oss. Da kan det gå over med et knips, sier 53-åringen med et smil.