EN HALV MILLIARD: Totalt vil Skäret i Hamburgsund bli et prosjekt på rundt 550 millioner kroner, ifølge Frode Westlie. Foto: Andreas Klemsdal

Nordmann bygget kanalby i Sverige

Dette er historien om en norsk kystidyll til en halv milliard kroner. På svenskekysten.

Den nye broen skulle sikre lokalsamfunnet en god veiforbindelse, og utbyggerne måtte betale. Men det var det svenske Trafikverket som hadde ­ansvaret for å budsjettere og bygge. Da de var ferdige var regningen kommet på 29 millioner kroner.

Historien om utbyggingen av Skäret ved Hamburgsund i Sverige er lang, dyr og oppsiktsvekkende.

Nordmannen Frode Westlie er eiendomsutvikler og en av eierne i prosjektet. Han har på seg hvit t-skjorte med riktig logo og er brun i huden etter mange fine ­arbeidsdager i solen.

Det som en gang var en umulig drøm er iferd med å ta form.

– Det er noe unikt ved å bygge i sjøkanten. Men det er ekstra unik å kunne bygge ved sjøkanten bare noen meter unna et eksisterende samfunn, mener Westlie.

Skäret består utelukkende av eneboliger. 46 enheter er solgt. 30 er ikke solgt. Snittprisen er på 7,3 millioner kroner. Totalprosjektet er med andre ord på 550 millioner kroner. Westlie hevder prisene bare øker.

BROEN: Utbyggerne måtte bygge en bro for det svenske Trafikverket. Den ble mange ganger dyrere enn forventet. Foto: Andreas Klemsdal

Han peker på huset som var det første som ble solgt. Kjøpt for 7,8 millioner kroner. Trolig verdt 11 til 12 millioner kroner i dag, hevder han.

– Vi har en god del tomter igjen. Men vi har ikke hast med å selge disse. Vi opplever at verdiene bare stiger.

Historisk ved havet

Høye svaberg med utsikt mot havet. Lune dalbunner i le med leirbunn. Både vikinger, fiskere og handelsmenn har gjennom tidene bebodd Hamburgsund, en liten svensk kystby, drøye to timers kjøring fra Oslo.

I dag skiller en travel og idyllisk liten fjord Hamburgø fra Hamburgsund. Her putrer fiskebåter, seilere og skjærgårdsjeeper side om side. Fastlandet og øya er forbundet med en kabelferge, som lydløst og trofast krysser sundet dagen lang. Hamburgsund har i dag mindre enn 1.000 innbyggere. Full av liv om sommeren, stille og fredelig vinterstid. Og det er rundt en liten sving fra sentrum av Hamburgsund at vi finner Westlies drømmetomt, som i årevis var en blanding av brakkvann og industriområde.

Vi har spadd ned 60 til 70 millioner kroner i bakken her.

Et stort leirområde lå under vann med 10 centimeter dybe på høyvann. Men på lavvann lå området over vann. Det ble aldri noe sommerparadis.

– Det var ingen naturperle. Dette er bildet av slik det så ut på 1930-tallet sier Westlie og finner frem et gammelt fotografi.

Bildet viser en halvferdig vei tvers over det store leirområdet. Senere kom det et sagbruk. Etter det annen industri. Med økt turisme ble det bygget en restaurant, men det forble baksiden av Hamburgsund og aldri forbundet med idyll.

FOR DE ERFARNE: – Vi har ikke så mange førstegangskjøpere. De aller fleste handler fritidsbolig for andre eller tredje gang, sier Frode Westlie. Foto: Andreas Klemsdal

Etterhvert begynte et lokalt byggefirma å legge planer for området. De startet med å søke om regulering. Senere ble området solgt til eierne som sitter på det i dag.

Rester fra Faktor Eiendom

Og det er her nordmennene kommer inn. Da utbyggingstomten ble kjøpt opp av nye eiere i 2007 var Faktor Eiendom med. Faktor Eiendom slo seg stort opp på utbygging av boliger og fritidsboliger. Selskapet gikk til himmels på Oslo Børs, for kort tid senere å bli slukt av finanskrise og børsfall.

Frode Westlie var salgssjef i Faktor Eiendom. Rune Kilebu var en av gründerne. Banken overtok ­eierskapet i Skäret etter konkursen. Men i 2013 kom Westlie og Kilebu tilbake som eiere, denne gangen som selvstendige eiendomsinvestorer. De kjøpte seg inn og eier en tredjedel av prosjektet. Westlie er i dag involvert i en flere eiendomsprosjekter i Østfold og ­Bohuslän.

Vi tenker at de tomtene vi nå sitter på og som ikke er utbygd aldri kommer til å bli mindre verdt.

I motsetning til tempoet og veksten som Faktor Eiendom var kjent for, har Westlie og Kilebu de senere årene gapt over langt mindre og jobber i dag kun for sine egne investeringer.

– Vi har vært forsiktige hele veien, med lite bank­finansiering og mye egenkapital. Vi har spadd ned 60 til 70 millioner kroner i bakken her.

Om de var avhengig av store banklån spørs det om banken hadde tatt risikoen.

– Det var selvsagt krevende å få med seg de første kjøperne. Det tok lang tid før de tre-fire første var med. Men vi traff noen som virkelig så potensialet og som i dag har fått seg noen virkelig fine sommerhus, sier Westlie.

LANG PROSESS: Det tok 10-12 år å få prosjektet godkjent. Foto: Andreas Klemsdal

Det tok 10-12 år å få prosjektet godkjent.

– Det var selvsagt en stor skepsis lokalt. Særlig blant de eldre. Det var et uutnyttet området, men det var også mange som fryktet hva som ville skje når det skulle komme et helt nytt samfunn her. Og vi erkjenner at byggeperioden har vært lang og krevende for de som bor her. Men nå opplever vi at skepsisen har snudd.

Derfor var det stas da utbyggerne åpnet den omtalte broen i 2017.

– Ordføreren klippet snoren og stemningen var på topp. Mange av de mest skeptiske kom bort og tok oss i hånda. Det var en god dag.

Sammen med svensker

Westlie gir mye ære til sine svenske medeier, Göran Moser og Bertil Lekting.

– Göran Moser har en enorm erfaring og har bygget lignende prosjekter tidligere. Göran er enerådende sammen med arkitekten når det gjelder utformingen av området. Hvor skal broen gå og hvor skal granittsteinen ligge. Han er lidenskapelig opptatt av alle detaljer. Men han er 76 år og ingen ungdom lenger, så han vil ha hjelp av yngre krefter til å dra prosjektet i land, sier Westlie.

De svenske og norske eierne har funnet et fellesskap i tålmodigheten. Det kommer til å ta nesten 15 år fra de kjøpte opp utbyggingstomten og til alt står ferdig.

– Vi tenker at de tomtene vi nå sitter på og som ikke er utbygd aldri kommer til å bli mindre verdt. Det å ha sin egen brygge er ettertraktet og verdien av dette går ikke nedover.

Før selve prosjektet startet, ble det bygget fem hus ut mot sundet. De ble opprinnelig solgt for 11 millioner kroner. I dag anslår Westlie at de vil gå for 20 millioner kroner.

Westlie har bygget og solgte mye eiendom i fjellet i sin tid i Faktor Eiendom. Han mener prisutviklingen på sjøeiendom er sikrere.

– Du kan bygge nye skisenteret til fjells og få stadig nye hytter som ligger midt i alpinanlegget, men du kan ikke bygge mer kyst.

– Å få byggetillatelse ved sjøen er vanskeligere i Sverige enn i Norge. Det er bare å se på skjærgården fra Gøteborg og nordover, det er ikke mye som er bygd.

Hans inntrykk er at få har kjøpt med tanke på utleie. Kjøperne skal bruke det selv.

– De som selger i fjellet mener fjellhytter blir mer brukt enn sommerhytter. Jeg er ikke så sikker. Vi opplever at disse husene blir mye brukt. Mange har feiret julaften her. Egentlig håper vi på å få litt fastboende etterhvert. Vi har pr. i dag én, og det er hyggelig om det blir flere.

Ned til fjell

De har gravd og gravd. Påler er slått ned gjennom leirlaget og ned til fjell. Brygger er bygget og litt over halvparten av husene står ferdige. Den største dagen, ved siden av broåpningen, var da vannet ble sluppet inn.

– Selv om vi var trygge på at alt var i orden, er det jo en egen spenning, å fylle opp kanaler og en lagune med vann for første gang.

FLYTTER INN: Over 40 kjøpere har allerede flyttet inn. Nå skal de nyte sommeren på terrassen. Foto: Andreas Klemsdal

Nå gjelder det bare å selge de siste 30 boligene. Salget går jevnt, de solgte for eksempel fem enheter i januar og februar. Men det er de neste åtte ukene den virkelige høysesongen setter inn.

– Vi har ikke så mange førstegangskjøpere. De aller fleste handler fritidsbolig for andre eller tredje gang. De har kanskje hatt et landsted eller en hytte som ligger litt isolert, eller en fritidseiendom som krever mye vedlikehold. På Skäret flytter de rett inn i noe som krever minimalt med tilsyn. Så fort møblene er på plass kan de trekke ut på terrassen og nyte morgenkaffen, og kanskje et bad fra egen brygge.

Det er drømmen de selger. Men selv når drømmer blir virkelig må man passe på fortøyningene.

– Noen har fått seg en liten overraskelse. Selv om vi har kanaler og lagune har vi også lavvann og høyvann. Det er viktig å fortøye båten riktig, blunker Westlie.


Daglig leder

RH Raadgiverhuset Rekruttering • Statsbygd i Trøndelag

Les også