Kvinner med supervekst

Mer velstandsvekst krever at begge kjønn våger å satse. Her er kvinnene regjeringen roper på.

VIL BLI STORE: Merkevaren ella&il har slått an blant norske kvinner. Lene Holmen-Jensen og Rikke Holmen-Jensen har levert en årlig omsetningsvekst på 76 prosent. Nå venter internasjonal satsning for de to trebarnsmødrene. Foto: Andreas Klemsdal
Reportasje

Uken startet med god stemning. Det var fullt hus på Startup Norway Campus. To statsråder delte scenen, utstyrt med hver sin mikrofon. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og likestillingsminister Trine Skei Grande konkurrerte om å fremstå mest jovial, sammen med en ny handlingsplan for kvinnelige gründere.

En ny dugnad for kvinnelig entreprenørskap. Den forrige fikk navnet Kvinnovasjon og ble fort glemt. Men nå skal det handles. Regjeringen vil kartlegge, regjeringen vil vurdere og regjeringen vil prioritere, står det i handlingsplanen. Og Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding.

Regjeringen etterlyser kvinnelige gründere. Finansavisen finner dem og vi trenger ikke reise langt.

Langs Lilleakerveien i Oslo ligger et gult hus og bak fasaden skjuler det seg en overraskende, norsk vekstbedrift. Lene Holmen-Jensen og Rikke Holmen-Jensen står bak merkenavnet ella&il som på kort tid er blitt en solid bedrift som lukter på internasjonal ekspansjon.

Hele Norge

Merkevaren deres er inne i over 100 butikker i Norge. Det startet i det små med en omsetning på 3,8 millioner kroner i 2016. I fjor omsatte de for 13,7 millioner kroner. I år skal den havne på rundt 22 millioner kroner. Fordi butikkene bestemmer innkjøpene ett år i forveien er de trygge på å nå det tallet. Duoen Holmen-Jensen har levert en årlig vekst på 76 prosent.

– De som for et par år siden bestilte varer for 50.000 kroner, legger nå gjerne inn ordrer på 1 million kroner. Det er gøy å se, sier Lene Holmen-Jensen.

Vi har tjent penger fra første dag
Lene Holmen-Jensen

De to er ikke søsken. Det identiske etternavnet skyldes at deres respektive ektemenn er brødre. Som svigerinner fant de tonen og endte opp som forretningspartnere.

Klærne de designer og produserer i Portugal, Italia og Tyrkia har slått an blant norske kjøpere. De lager tidløse plagg som er ment å vare. Først var målgruppen kvinner i alderen 20 til 40 år, men nå viser det seg at kvinner i nesten alle aldrere er kunder. Nylig har de også lansert klær for barn, et merke ved navn Lola & friends.

Alt er etablert fra ingenting.

– Vi gikk inn med 300.000 kroner hver. Det var ikke penger vi hadde på sparekonto, vi økte boliglånet, forteller gründerne og ler.

Lene Holmen-Jensen er siviløkonomen som jager tall. Hun har jobbet åtte år i Ernst & Young med lønnsomhetsforbedringer og kostnadskutt.

– Vi har fokus på lønnsom vekst og har tjent penger fra første dag, skryter hun.

Forretningspartneren Rikke har sin bakgrunn i handel. Hun har blant annet vært butikksjef og var med å etablere merket Superdry i Norge.

– Vi lager plagg med tidløs design, hvor fokus er kvaliteter som er ment for å vare. Det passer godt inn i disse tider hvor alle er opptatt av bærekraft, sier hun.

Plaggene de produserer er nå inne i 20 butikker internasjonalt, som et testsalg. Men den internasjonale ekspansjonen har noen naturlige begrensninger. De to er begge trebarnsmødre.

– Vi har ansatt to selgere på fulltid. Det blir deres jobb å reise ut i verden. Med tre små barn er det begrenset hvor mye vi kan reise, sier Lene.

Men det legger likevel ingen demper på ambisjoner og gjennomføring.

– Vi har tatt ett steg av gangen. Når vi har sett at vi har lykkes har vi tatt neste steg. Samtidig har vi hatt enorm tro på produktet og det vi har skapt, sier Rikke. Ståltro har også svigerinnen.

– Vi setter oss hårete mål. Og vi har alltid innfridd, supplerer Lene.

Helt svett

Hvert år etableres det rundt 60.000 foretak i Norge. Hvert tredje etableres av en kvinne. Men flere studier har vist at blant vekstselskaper er kvinneandelen langt lavere. I enkelte sektorer og segmenter er den under 10 prosent.

Et hederlig unntak er Silje Landevåg som er gründer og markedssjef for Get Inspired. Hun har bygget opp en nettside som selger treningstøy til kvinner. På få år har Trondheimsbedriften blitt en betydelig ehandelsbedrift med en enorm vekst.

SVETT VEKST: Silje Landevåg selger treningstøy med mye inspirasjon. Kombinasjonen av treningsvideoer og produkter i nettbutikken har gjort Get Inspired til en mellomstor bedrift med over 200 millioner kroner i omsetning. Den årlige veksten har vært 58 prosent fra 2013 og frem til 2018. Foto: Hilde Oreld

I fjor besøkte Finansavisen Silje Landevåg i Trondheim. Hun var den ukjente dronningen bak merkevaren Get Inspired. Hun avslørte ambisiøse vekstmål og også litt om hva slags kultur som lå til grunn for å nå målene: «Vi har ambisiøse vekstmål. Da må vi ha fokus på å nå – og aller helst overgå – budsjettet. En kul tradisjon er at vi en fredag i måneden spanderer lunsj på de ansatte. Menyen består enten av knekkebrød og vann eller sushi. Klarer vi ikke månedsbudsjettet, blir det knekkebrød.»

Etter en bachelor i internasjonal markedsføring fra BI og en del reising opplevde hun å havne i «bachelor-bunken» da hun søkte jobber. Det ledet henne til Gründerskolen, og dette ble starten på Get Inspired.

Landevåg er blitt best i klassen på å spotte trender og deretter tilby dette til kundene. Mye av markedsføringen skjer gjennom levende bilder i sosiale medier.

Omsetningen har vokst fra 23 millioner kroner i 2013 til 231 millioner i fjor. Og veksten er lønnsom. Get Inspired hadde et driftsresultat på 17 millioner i fjor. Dermed har trønderen levert en gjennomsnittlig årlig vekst på 58 prosent de seneste fem årene.

Trenger feminin kapital

Hvorfor er det så mange flere mannlige gründere i Norge? Regjeringen handlingsplan peker på flere forhold. Det gode arbeidsmarkedet gjør at fast jobb er et fristende alternativ. Dessuten jobber en stor andel av norske kvinner i bransjer der det er lite entreprenørskap. Menn er overrepresentert i bygg og anlegg, der det er mange nyetableringer. Kvinner er overrepresentert i skole og helse, hvor nyetableringene er langt færre. Dessuten opplever kvinner at de har dårligere tilgang på kapital. Og vekstgründere trenger penger.

Det har selskapet bbhugme fått erfare. Bedriften ble etablert av tre norske kiropraktorer i 2014. Bbhugme lager produkter for gravide. Den største suksessen hittil er en spesiell pute som fungerer både som gravidepute og ammepute.

VOKSER VILT: Bedriften Bbhugme, som har utviklet egne ammeputer, har fått fart i Storbritannia. Kristin Stormanger leverer en årlig omsetningsvekst på 50 prosent. Foto: Andreas Klemsdal

Omsetningen har vokst som magen under et svangerskap: 5,7 millioner kroner i 2016, 9,6 millioner i 2017 og 14,5 millioner i 2018. Og trolig rundt 20 millioner kroner i år. Det tilsvarer en årlig veksttakt på rundt 50 prosent.

Bbhugme var en av de utvalgte som fikk presentere seg under mandagens arrangement. De har lykkes med produktet, men slitt med å hente inn kapital. Investorer er ikke interessert i ammeputer.

– Vår vekst er summen av målrettet arbeid og en tydelig strategi, forklarer daglig leder Kristin Stormanger.

Vekst krever at man setter seg ned og sjekker om alt er rigget for en røff reise.

– I fjor måtte vi sette oss ned å gjennomgå hele virksomheten. Den arbeidsformen vi hadde hatt fra starten av var lite skalerbar.

Etter andre eller tredje året bør man ta en evaluering og se om den forretningsmodellen man har er skapt for vekst.
Kristin Stormanger

Å gjøre noe med dette ble Stormangers hovedoppgave i fjor.

– Vi etablerte gode plattformer for vekst. Vi gjennomgikk blant annet leverandører og lagde avtale med en ny leverandør i Europa. Det gjorde oss mer fleksible og skaffet oss kortere ledetider. Dermed fikk vi også forbedret likviditet. Alt fra regnskapsføring til avtaler med banker og sammensetning av team måtte endres.

– Dette tror jeg er utrolig viktig: Når veksten kommer må du ha på plass en infrastruktur som er skalerbar.

Det er også hennes råd til andre:

– Etter andre eller tredje året bør man ta en evaluering og se om den forretningsmodellen man har er skapt for vekst.

For bbhugme har ekspansjonen kommet som bestilt. Salget er i gang ute i Europa.

– Nå begynner vi å få fart i Storbritannia, hvor det er mer enn ti ganger så mange fødsler som i Norge. Vi ønsker å bli en internasjonal merkevare for gravide og ser at vi kan greie å ta den posisjonen, sier Stormanger.

https://finansavisen.no/lordag/reportasje/2019/09/07/6953884/kvinner-gir-avkastning

Vekstkultur

Det er greit å ha høye ambisjoner. Det er greit å vokse. Denne kulturen lever Anniken Fjelberg av å dyrke. Hun har skapt et miljø for vekst i sitt gründerhus i Oslo og dermed samtidig skapt sin egen vekstbedrift. Finansavisen møtte henne og Joachim Levin i 2015. De hadde da nettopp etablert gründerfellesskapet 657 Oslo sammen.

– Dette er noe noe man gjør med hjertet, sa Fjelberg til oss den gangen.

Men det var ikke hele sannheten. Hun har også brukt hodet.

Omsetningen har vokst jevnt og trutt, fra 7,4, til 8,4 til 12,4 millioner kroner i fjor.

Hun innrømmer at å tjene penger på coworking ikke er den enkleste bransjen. Det er små marginer. Hvis du ikke eier bygget selv, er du prisgitt gårdeier.

VOKSER PÅ ALLE FRONTER: Anniken Fjelberg (i midten) leverer 30 prosent årlig vekst i sitt gründerfellesskap 657 Oslo. Foto: Andreas Klemsdal

For 657 Oslo har ulike støtteordninger vært viktig.

– Vi har fått stor drahjelp fra virkemiddelapparatet. Uten dette ville vi ikke greid å vokse så fort. Men offentlig støtte er ikke penger som kommer av seg selv. Man må skape et produkt som de som bevilger har tro på og i tillegg være i stand til å jobbe frem denne støtten.

Når de har greid å vokse mener Fjelberg at det har tre årsaker. Til sammen hadde hun og Joachim Levin en omfattende gründererfaring. Fjelberg ble gründer som 30-åring da hun startet Dinamo Design i Dinamo konsernet. Her bygget hun opp et datterselskap som raskt ble lønnsomt og som skapte over 20 arbeidsplasser. Joachim Levin var gründer av Apt som fusjonerte med TRY. De hadde skalert opp selskaper tidligere. Det gjorde alt lettere.

– Du må ha de tre K’ene. Kunder, kapital og kompetanse. Men det avgjørende i kunnskapsbedrifter er den fjerde K’en. Kultur. Jeg mener vi har greid å skape en helt unik kultur.

Ambisjoner

En som har vist seg frem med sterke vekstambisjoner det seneste året er Villoid-gründer Jeanette Dyhre Kvisvik. Finansavisen fulgte henne i innspurten til jul i fjor.

– Vi har aldri hatt det så morsomt som nå, sa Jeanette Dyhre Kvisvik mens julehandelen kokte.

Dyhre Kvisvik har bakgrunn fra TV2 og McKinsey. Hun startet arbeidet med moteappen Villoid som et datterselskap til Telenor Digital Media. Senere kjøpte hun ut selskapet og satse på egenhånd, sammen med Jarle Snertingdalen og utvalgte investorer.

DETTE SKAL VI GREIE: Jeanette Dyhre Kvisvik snudde seg rundt da hun ikke greide å tjene penger på Moteappen Villoid. Nå driver hun norsk nettbutikk med supervekst. Foto: Andreas Klemsdal

Appen Villoid er et slags utstillingsvindu for klesbutikkene til de store motemerkene. Inntektsmodellen gikk i korte trekk ut på at Villoid fikk en prosentsats av salget dersom deres brukere klikket seg videre og handlet hos merkenavnene.

Selv om appen fikk gjennomslag globalt, ble aldri inntektene høye nok til å forsvare tilstedeværelse i London og New York. Og hva gjør man da? Dyhre Kvisvik snudde seg rundt og flagget hjem.

– Nå er vi nettbutikk 2.0. Vi er teknologidrevet og kan vokse fort. Vi har en ambisjon om å omsette for 100 millioner kroner i løpet av 2021, har Dyhre Kvisvik uttalt til oss.

Den norske utgaven av Villoid gikk fra 200.000 kroner i omsetning i 2017 til 4,2 millioner kroner i fjor. Og i år er det ytterligere omsetningsvekst. Hun har bevist at hun kan skape vekst på kort tid, men har fortsatt til gode å vise at veksten er bærekraftig over tid.

– Vi når nesten 20 millioner kroner i omsetning i år, kommenterer en travel nettgründer denne uken.

Det gjenstår å se om en handlingsplan vil gjøre en forskjell.

Lørdag
Reportasje
Vext