Slik vil de fjerne gründerbarrierer

Stadig flere vil hjelpe gründere med minoritetsbakgrunn. Maria Amelie er en av dem. – Alle snakker om at innvandrere skal ut i jobb, men de kan også skape jobber.

Gründerkurs: I starten av november arrangerte Maria Amelie et kurs i flerkulturelt entreprenørskap. Her sammen med deltakerne Yasmin Adeh(f.v.), Elias Sehli og Nadia Mama Jaiteh. Foto: Andreas Klemsdal
Reportasje

I et hotell på Kolbotn har 20 personer mellom 18 og 30 år funnet veien den første helgen i november. Og de har minst to ting til felles. Alle har en gründerspire i magen. Og alle har minoritetsbakgrunn.

– Det er slags startup-weekend light, og det er definitivt et behov for dette, sier Maria Amelie.

Arrangerte sitt første gründerkurs

Maria Amelie. Hun har et kjent navn for mange. Journalist. Forfatter. En av mange som har kjempet for oppholdstillatelse i Norge. Og nå også medgrunnlegger av selskapet Startup Migrants. Sammen med Nicolai Strøm-Olsen har hun de siste årene fordypet seg i entreprenørskap blant minoriteter og flyktninger. Og i høst arrangerte de sitt første gründerkurs.

– For å fortsette den økonomiske veksten i Europa, må folk lage arbeidsplasser.
Maria Amelie

– Jeg opplever at det ikke har vært noe særlig fokus på dette før, men etter flyktningkrisen begynte store selskaper å vise støtte og initiativ for flyktninger. Få turte å gjøre det før, sier Amelie.

Hun forteller at mange flerkulturelle gründerspirer ofte ikke vet hvor de skal begynne.

– Jeg synes det er ganske kjipt å høre. Det er et myldrende oppstartsmiljø i de store byene i Norge, men de klarer ikke nå ut til disse menneskene. Med unntak av for eksempel steder som Sentralen. Vi vil være en missing link mellom multikulturelle miljøer og oppstartsmiljøer som skriker etter mangfold.

– Hvorfor synes du det er viktig å fokusere på flerkulturelle i gründerverdenen?

– For å fortsette den økonomiske veksten i Europa, må folk lage arbeidsplasser. Og folk med flerkulturell bakgrunn ser nye muligheter. Av og til finner de ikke jobb, selv om de har kompetanse. Alle snakker om at innvandrere skal ut i jobb, men de kan også skape jobber.

INTERNASJONALE FOREDRAGSHOLDERE: Gründerkurset til Startup Migrants inkluderte blant annet et foredrag med gründeren Gulnaz Khusianova, fra det danske selskapet Easysize Me. Foto: Andreas Klemsdal

Økning i andelen innvandrere

Én av fem av de som etablerte enkeltmannsforetak i 2015 var innvandrere, ifølge Statistisk sentralbyrås ferskeste tall. Det er en økning fra 17 prosent i 2009. Hvor mange med flerkulturell bakgrunn som har startet aksjeselskaper i Norge finnes det per i dag ikke tall på.

– Jeg ville lære mer og bygge et nettverk, sier Mohammed Abdelqadir.

Han er opprinnelig fra Somalia, og var av de som deltok på gründerkurset på Kolbotn.

– Målet er å leve av dette etterhvert.

31-åringen arbeider med å utvikle en mentorplattform for kommuner og innvandrere.

– Plattformen er viktig fordi den løser et behov som blir viktigere og viktigere, nemlig å ha tilgang til mennesker som ønsker å dele erfaringer, kunnskap og råd. Personlig vet jeg hvor viktig mentorskap har vært for meg, utdyper han.

Vil bryte ned gamle normer

Entreprenør-kurset til Startup Migrants gikk over tre dager og ble arrangert sammen med den minoritetspolitiske tankesmien Minotenk.

– Mangfoldige arbeidsplasser er lønnsomt, og gründerskap kan bidra til å dyrke frem etterspurt kompetanse for mennesker som ellers kanskje ville blitt stående utenfor arbeidslivet av ulike grunner. Siden norsk arbeidsliv fortsatt er preget av sterke likhetsnormer, så må vi på sikt bryte ned gamle normer og skape et mer mangfoldig og inkluderende arbeidsliv, sier Ellen Reiss, seniorrådgiver i Minotenk.

– Hva skal gründerne få ut av kurset? 

– De skal få grunnleggende kunnskap om hva det kreves å starte en bedrift, inspirasjon, advarsler og gode råd, samt møte andre kreative og ambisiøse mennesker. Vi har også fokuset på viktigheten av å skaffe seg en god regnskapsfører og etablere selskap i riktig selskapsform. En gründervitaminbooster.

OVER 40 SØKERE: Over 40 personer søkte seg til kurset på Kolbotn, og 20 stykker fikk til slutt delta. Fv.: Elias Sehli, Maria Amelie, Nadia Mama Jaiteh og Yasmin Adeh. Foto: Andreas Klemsdal

– Hva er den største utfordringen for flerkulturelle gründere? 

– Det er et komplekst bilde, og på ingen måte en ensartet gruppe, men én stor utfordring er mangel på nettverk som kan åpne dører inn i næringslivet og gi råd om hvordan bygge selskap, sier Reiss. 

Mange kvinnelige søkere

Gründerkurset på Kolbotn inkluderte blant annet foredrag med gründere fra Sverige og Danmark, og foredrag med DNB og regnskapsfirmaet Aider. Alle deltakerne er opprinnelig fra land utenfor EU, og omtrent like mange kvinner og menn deltok.

– Det tror jeg aldri har skjedd på et sånn type arrangement i Oslo, med mindre det er et spesifikt fokus på kvinner. Det er mye lyst og vilje hos innvandrerkvinner. De har kanskje ikke hatt like mye frihet og muligheter der de kommer fra, så de kjører på i Norge, sier Amelie.

– Jeg så et behov

Amelie er langt ifra alene om å ønske flere gründere med minoritetsbakgrunn. Hun er en av mange som vil hjelpe flerkulturelle gründere. På andre siden av Oslo møter vi Agathe Tørris, daglig leder i VINC. Et selskap som arbeider med å forenkle samarbeidet mellom organisasjoner og selvstendige næringsdrivende. Hun sitter i VINC sine kontorlokaler hos Venturelab på Skøyen. I høst startet hun “Get busy with your own business”. Et gründerprogram spesielt utviklet for flerkulturelle gründere.

– Jeg så et behov for et program som dette. Det kan være vanskelig for alle bedrifter å komme seg ut, bli hørt, skaffe kunder og samarbeidspartnere. Men disse gründerne trenger litt ekstra hjelp.

FLERKULTURELT: Agathe Tørris fra VINC har utviklet et halvt år langt gründerprogram for flerkulturelle gründere. Det blir arrangert for første gang i høst. Foto: Margrethe Hegnar

28 gründere deltar på det første programmet som startet i august og varer til midten av februar.

– Alle vet at det er vanskelig å få innpass på det norske jobbmarkedet om man har et navn som klinger utenlandsk, så en løsning på det er å starte noe eget.

Gründerprogrammet starter med et norskkurs for næringslivet, og avsluttes med mentoring. Hoveddelen av kurset inkluderer digital markedsføring, kommunikasjon, juss og finansieringstips.

– Det inkluderer alt du trenger å kunne for å starte opp et selskap i dagens digitale Norge.

Seks millioner i støtte

“Get busy with your own business” er utviklet av VINC og Oslo Voksenopplæring, og har fått støtte fra Venturelab og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

– Både dagens og tidligere regjeringer ønsker å mobilisere ressursene hos innvandrerbefolkningen, også innen gründerskap. Det er målet med tilskuddsordningen vi forvalter, sier Ellen Røst, seniorrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Hun forteller at de utbetaler over seks millioner kroner hvert år til ulike prosjekter. Både offentlige og private virksomheter, i tillegg til frivillige organisasjoner.

– Det har skjedd utrolig mye på dette feltet de seneste årene, med masse nye startup- og utvelgelsesprogrammer.

Minoriteter støtter minoriteter

Tidligere i høst ble også venturefondet Unconventional Venture lansert. Det består av ti kvinnelige gründere som skal støtte og investere i nye startups, som hovedsakelig består av minoriteter.

– Vi skal investere i blant annet kvinner, immigranter og LGBTQ, sa Marie Mostad, en av kvinnene i Unconventional Venture, til Finansavisen tidligere i høst.

margrethe.hegnar@finansavisen.no