Jobben må gjøres

Hvert eneste år forsvinner 250.000 jobber i Norge. Poff! Borte! Landet reddes av de ekstreme jobbskaperne.

VINNEREN: Norge har en mulighet nå, med lav kronekurs, til å forbedre konkurranseevnen. Det mener Jan Christian Vestre, som denne uken ble kåret til Norges beste vekstskaper av EY. Her er han på prisutdeling sammen med Per Grieg jr., Christin Bøsterud og juryleder Åse Aulie Michelet. Foto: Bård Gudim

Noen elsker det. Andre kan ikke fordra det. De fleste greier seg ikke uten. Unntaksvis blir det brukt som et rent narkotikum. De beste blir oppslukt av det, men greier likevel å avslutte før det blir mørkt.

Vi snakker selvsagt om arbeid.

70 prosent av innbyggerne i Norge mellom 15 og 74 år er i arbeid. Man kan spørre seg hva de andre 30 prosentene driver med, men det er en annen historie.

Arbeidsmarkedet er vår viktigste kilde til velstand. Uten det ville samfunnet rundt oss rast sammen. Denne høsten er det kommet ny kunnskap om arbeidsmarkedet. Tidligere har makroøkonomer stirret seg blind på antallet jobber som er skapt i løpet av ett år. Men disse tallene viser bare en liten del av et mylder av bevegelser i arbeidsmarkedet. Det finnes et mye større tallgrunnlag, som forteller helt andre historier. Statistikerne kaller dem strømningstall.

Det er en myte at vi har et fjell av faste arbeidsplasser i Norge. Arbeidsmarkedet er en elv, der nye jobber strømmer inn i den ene enden og utrangerte jobber velter ut i den andre enden.

Det seneste året har Norge hatt en jobbnedgang i privat og offentlig sektor på 263.000 jobber. Det kan virke ganske dramatisk. Men heldigvis har vi i samme periode hatt en jobboppgang på 319.000. Vi er reddet.

Skaperne

Det er derfor de som skaper nye jobber her i landet er så viktige for samfunnet. Denne uken ble det arrangert en hyllest til disse. Rådgivnings- og revisjonsselskapet EY arrangerer gründerkonkurransen Entrepreneur Of The Year i over 50 land. I år har 11 nasjonale finalister blitt plukket ut gjennom regionale kåringer i seks norske byer. Hensikten med programmet er å fremheve og hedre personer som bidrar til nyskapning og arbeidsplasser. Mandag var finalistene samlet i Oslo. Finansavisen fikk EY til å regne ut hvor mange jobber finalistene har skapt.

Samlet antall ansatte for de 11 EOY-finalistene i 2018 var 1.479. Samlet omsetning for bedriftene som var 9,1 milliarder kroner.

Jan Christian Vestre i møbelprodusenten Vestre gikk helt til topps i finalen. Vestre er en norsk produsent av utemøbler som ble etablert for 70 år siden. Dagens Vestre tok over familiebedriften bare 25 år gammel, etter at faren døde brått. Siden har han fått fart på omsetningen. Møbelprodusenten omsatte for 168 millioner kroner i fjor og fikk et resultat før skatt på 30 millioner kroner. Sommeren 2020 er han Norges representant i Vekstskaper-VM i Monaco.

– Det er en hyggelig anerkjennelse og en inspirasjon til å jobbe enda hardere. Det er bra at en mellomstor industribedrift blir lagt merke til på denne måten, sier Vestre.

Selv om bedriften hans bare har registrert 50 ansatte bidrar de til betydelig verdiskapning gjennom leverandører og nettverk.

Han er likevel mer betenkt når det gjelder jobbskapningen i Norge.

– Jeg har tatt opp dette ved flere anledninger. Det ligger en mulighet gjennom den fallende kronekursen. Nå kan vi skape konkurransekraft i landbasert industri i Norge. Det er et vindu vi må utnytte.

Og det må vi. For det er for mange piler som peker i feil retning.

– Norge er det landet i OECD som de siste 20 årene har tapt mest markedsandeler målt i eksportvolum. Vi taper altså terreng i verdenshandelen. Det skjer samtidig som fastlandsunderskuddet er doblet på ti år.

– Vi prater mye om omstilling. Nå må vi snart begynne å handle. Hvis vi kan inspirere andre til å satse på fastlandsindustri er det positivt.

– Men hva skal egentlig til?

– Jeg tror veldig mye handler om det som skjer hos bedriftene. De må ville ut verden. Det handler om en drivkraft og en vilje til å satse. Generelt er rammevilkårene for å drive business i Norge god, men virkemiddelapparatet må rettes mer mot eksportutvikling som raskt kan skaleres opp.

Det var fjorårsvinner Per Grieg jr. fra Grieg Seafood som sammen med juryleder Åse Aulie Michelet og EYs Norgessjef Christin Bøsterud overrakte hovedprisen til Jan Christian Vestre under festforestillingen på Radisson Blu Scandinavia.

På arrangementet mandag kveld ble det også kåret en ung Entrepreneur Of The Year. Dette er en person under 35 år som har utmerket seg gjennom etablering av nyskapende virksomhet. Denne prisen gikk til Børre Lobekk i Nordic Steel.

Jobbras

Rundt 10 prosent av alle private arbeidsplasser legges ned hvert år. I løpet av en femårsperiode vil vi med andre ord miste rundt en million jobber i Norge.

De fleste av arbeidsplassene vi skal leve av i fremtiden eksisterer ikke i dag.

Strømningstallene i arbeidsmarkedet er ikke uten betydning og blir bare viktigere, ettersom ny teknologi snur opp ned på gamle regler. Det er derfor SSB nå bygger opp en statistikk på området.

SSB ser nå på to områder. Det ene er jobbstrømmene. Dette beskriver hvor mange nye stillinger en bedrift har opprettet eller hvor mange stillinger en bedrift har fjernet. Dette vil gi et nytt bilde over hvor jobbveksten skjer i samfunnet. Det andre SSB nå følger er arbeidskraftstrømmene. Dette viser hvor mange arbeidstakere som har fått ny jobb og hvor mange som har sluttet i en jobb (antall arbeidsforhold). Fra dette kan vi lese hvor fleksibelt og tilpasningsdyktig arbeidsmarkedet egentlig er.

Nye tall fra SSB i november viste at i løpet av det året som hadde gått hadde 810.000 arbeidstakere fått ny jobb. Antallet avsluttede ansettelser var i underkant av 754.000 kroner. Dette viser strømmen av hvordan arbeidstakere beveger seg i markedet.

Men makroøkonomene vil selvsagt ikke slutte å se på den nederste linjen. Hvor mange flere jobber har vi fått? Fra 3. kvartal 2018 til 3. kvartal 2019 var det en økning på 56 000 jobber.

Seksjonsleder Helge Næsheim i SSB forklarer hvordan disse tallene kan brukes fremover.

– Jobbstrømmene kan gi oss interessant informasjon for eksempel i forbindelse med konjunkturendringer. Her kan vi følge hvilke typer bedrifter som øker bemanningen og hvilke som reduserer bemanningen. Dette er tall som kan fordeles på næring, sier Næsheim.

Arbeidskraftstrømmene kan for eksempel avsløre hvilke næringer som har høy utskiftning og hvilke som har mer stabil arbeidskraft.

– Vi kan for eksempel se bedrifter som har en stabil bemanning, men som likevel opplever gjennomstrømning av ansatte.