– Akevitt er så erke-skandinavisk at det forblir en skandinavisk hemmelighet. Det er synd, og det er på tide å gjøre noe med det. Det er lite innovasjon på dette feltet. De fleste satser på klassisk akevitt, men vi ser et vakuum vi håper å fylle, sier Morten Pharo Halle (35), til daglig aksjemegler i DNB Markets.
Finansavisen møter ham på Merkur Bar på St. Hanshaugen i Oslo. Halle åpner en liten koffert som ser ut til å stamme fra 50- eller 60-tallet. Den viser seg å inneholde fire flasker med Nuet Aquavit, Halles nyfødte «baby».
– Nuet er en klar, ikke fatlagret akevitt. Vi ville lage en akevitt som er frisk og som passer med tonic eller i en martini, forteller Halle.
For med Nuet skal Halle ikke rette seg mot ribbespisende nordmenn. Hovedmarkedet for produktet er utelivsmarkedet i London, en by Halle har bodd i.
Skandinavisk livsstil og skandinaviske verdier har en høy stjerne i LondonMorten Pharo Halle
– Gin har tatt av verden over. Bare i London finnes det rundt 1.200 gintyper. Nuet skal selges inn til London-barer som et forfriskende alternativ til gin, sier Helle.
– Både konsumenter og bartendere er interessert i nye produkter, og skandinavisk livsstil og skandinaviske verdier har en høy stjerne i London. Det forbindes med kvalitet, fortsetter han.
– Friskere og mildere
Nuet er produsert ved Oslo Håndverksdestilleri, som holder til i en musteinsbygning ved Alnaelven. Her har også en annen akevittnyhet, Gullmunn Juleakevitt laget av Marthe Bøhn (44), blitt til. For henne er Gullmunn et prosjekt hun har drevet med ved siden av jobben som markedssjef for vin i Robert Prizelius- datterselskapet Just Drinks.
– Akevitt blir gjerne forbundet med noe litt gubbete. «Pottitt og karve», liksom. Og på akevittfestivaler er det mange «sølvrever». Med Gullmunn har jeg forsøkt å endre litt på gubbe-imaget, forteller Bøhn.
Finansavisen møter henne mellom destillasjonsapparater, plastkar, krydderposer og paller med flasker på Oslo Håndverksdestilleri. Her har Bøhn, med destillatør Matt Ensor som høyre hånd, laget akevitten. Bøhn har både blandet innholdet og stått for design av flasken.
– Gullmunn er en litt friskere og mildere akevitt. Jeg har tonet ned innholdet av karve og dill, og alkoholprosenten er noe lavere enn normalt; 38 prosent. I all beskjedenhet må jeg si at den er blitt helt fantastisk, sier hun.
Akevitt blir gjerne forbundet med noe litt gubbeteMarthe Bøhn
Nordens eneste kvinnelige konjakkdestillatør
Gullmunn har modnet på gamle bourbonfat, noe som ifølge Bøhn gir en viss kokossødme. Den er basert på norske urter som karve, mjødurt, ryllik, lyngblomst, kamilleblomst og løvetann, og blandet med ekstrakter fra tørket appelsinskall, stjerneanis, cassiakanel, muskatnøtt og sort pepper. Dette for å matche den norske julens delikatesser.
– Når folk smaker Gullmunn sier de gjerne «Åh, jeg har lengtet etter en kvinne-akevitt». Det var egentlig ikke meningen at Gullmunn skulle være for kvinner, men mange oppfatter den kanskje som feminin siden det er jeg som står og holder flasken, ler Marthe Bøhn, og kikker ned på flasken med Gullmunn som står foran henne. Den ligner en gammel medisinflaske. Etiketten er håndskrevet og på baksiden er det silketrykk av eikenøtter, eikeblader og en sommerfugl.
Bøhn er ingen novise innen brennevinsproduksjon. Hun har bodd fire år i Cognac, har fagbrev i destillasjonsteknikk og er Nordens - og sannsynligvis verdens - eneste kvinnelige konjakkdestillatør. Hun jobbet i en årrekke som kategorisjef for konjakk, akevitt og brandy i Arcus før hun begynte i Just Drinks, der hun nå er i ferd med å ta en Diploma of Wine.
Det var egentlig ikke meningen at Gullmunn skulle være for kvinnerMarthe Bøhn
– Det er jo vin folk drikker mest av, men brennevin står mitt hjerte nær. Prosessen i sprit er både morsom og fascinerende. Jeg har jobbet med brennevin i over 20 år, og jeg var 14 år gammel da jeg smakte akevitt for første gang. Det var min bestefar fra Hedmark som serverte, smiler Bøhn.
– Er det slik at hvis man kan lage konjakk, kan man også lage akevitt?
– Ikke nødvendigvis, men som konjakkdestillatør er man god på duft og smak.
– Akevitt oppdatert til 2019
Tilbake til den lille baren på St. Hanshaugen. Merkus Bar drives av Benjamin Lee, som ifølge Halle er «hjernen bak Nuet-oppskriften». Men det var aksjemegler Halle som fikk ideen.
– Via jobben min har jeg vært involvert i investeringer både i børsnoterte selskaper og startups. Jeg har lært mye av dette; spesielt av startups som gikk dårlig, sier akevittgründer Halle.
For at Nuet skal passe i drinker og «være lettere å like for folk i utlandet» har Lee tonet ned karvepreget, fjernet fennikel og stjerneanis og tilsatt grapefruktskall og solbær. Nå mener Halle at han har suksessoppskriften for å lykkes i London.
– Nuet er akevitt oppdatert til 2019. Vi har gjort den frisk, slik at den er lettere for folk å like, sier han.
– Hvordan skal Nuet finne veien inn i London-barene?
– Vi satser mye på sosiale medier; på en nytenkende måte. Vi fokuserer på skandinaviske temaer som mat, friluftsliv og design, og lager journalistisk content på dette. Innholdet i kommunikasjonen skal altså ikke bare dreie seg om sprit, sier Halle, og understreker at markedsføringen kun skal foregå i markeder der alkoholreklame er lovlig.
– I tillegg har vi ansatt Lewis, som er en ringrev i bransjen. Han skal dra rundt og selge produktet til London-barene. Sist, men ikke minst, er «word of mouth» viktig.
Har investert 2,4 mill. i Nuet
Mens vi snakker står Lee i baren og mikser drinker mens han fotograferes ivrig av to unge menn.
– Dette er Johannes Larsen Dyhre og Martin Andersson Egenæss. De har laget et strategidokument for hvordan vi skal skille oss ut i sosiale medier, forklarer Halle.
Halle eier 82 prosent av aksjene i Nuet. Et par eksterne investorer er kommet inn, og Lee, Dyhre, Egenæss eier gjennom opsjoner.
– Hvor mye har dere investert i satsingen på Nuet?
– Vi har hentet til sammen 1,4 millioner i to emisjoner. I tillegg har jeg spyttet inn 1 million, sier Halle.
Mål: 5.000 flasker på 12 måneder
Nuet ble lansert i Systembolagets bestillingsutvalg 2. desember og i Vinmonopolets tilleggsutvalg (der prisen er 589 kroner) 6. desember. Foreløpig er det produsert 1.196 flasker, og 500 av disse står på en pall klare til å sendes til London.
– Målet er å selge totalt 5.000 flasker de første 12 månedene, men vi har kapasitet til å produsere 50.000 flasker årlig, forteller Halle.
– Hva lyder så det hårete målet på?
– Vel, det selges årlig cirka 4 millioner flasker akevitt på verdensbasis, og til sammenligning selges det 650 millioner flasker gin. Potensialet er enormt, sier Halle, som mener at også Spania - som er et stort marked for gin - og Tyskland etter hvert kan være naturlige markeder for Nuet å henvende seg til.
Om ti år skal Nuet være synonymt med norske verdier og norsk livsstil i barer over hele verdenMorten Pharo Halle
– Vi vil heller gjøre dette ordentlig enn å gjøre det fort. Det tar tid å bygge en merkevare. Men om ti år skal Nuet være synonymt med norske verdier og norsk livsstil i barer over hele verden, fortsetter han.
– Tror du at dere kan bli rike på dette?
– Ja, kommer det raskt.
– Det vi prøver på er utrolig vanskelig, men om det gjøres riktig, er oppsiden enorm. Jeg vil likevel gjerne påpeke at vi ikke gjør dette kun for å bli rike. Vi gjør det først og fremst for å skape noe kult som vi brenner for. Vår store drøm er å bygge eget destilleri. Vi må selge mange flasker for å få til dette, men vi tror at det kan bli en realitet innen tre år.
Lånte penger av arbeidsgiveren
Det finnes i dag 326 akevitter på det norske markedet. Av disse var ett produkt nyhet i basisutvalget og 27 var nyheter i bestillingsutvalget i november. I fjor ble det solgt like under 1,3 millioner liter akevitt via Vinmonopolet. Ti enkeltprodukter sto for hele 68 prosent av dette.
I dette havet av akevitter er det nå Gullmunn skal ta opp kampen.
– Jeg har foreløpig produsert 3.600 nummererte flasker Gullmunn Juleakevitt. Jeg har lånt penger av min arbeidsgiver til dette sideprosjektet. Hvis det funker, får jeg fortsette, sier Bøhn.
– Jeg føler at jeg har laget noe som ikke finnes fra før, og jeg har fått gode tilbakemeldinger, så jeg tror dette skal gå bra, fortsetter hun.
