GJØNNES: Nå gjelder det å finne de selskapene som er eksponert mot fornybar energi, men som markedet ikke priser som grønne aksjer. Min favoritt er Subsea 7. Der venter vi 10-20 prosent fri kontantstrøm de neste årene, i tillegg til en vekst i ordreinntaket. Aksjen prises i dag på en stor rabatt til historisk prising, fordi man ser på det som et oljeserviceselskap. Det ikke alle har fått med seg er at de allerede i dag jobber med installasjon av vindmøller, og er godt posisjonert for vekst innenfor dette segmentet fremover. Når markedet oppdager det kan vi få en annen prising.
HANSEN: Subsea 7, er ikke det børsens mest shortede aksje?
GJØNNES: Det er en forklaring Hansen. Det skyldes et konvertibelt lån i Siem Industries med pant i Subsea 7-aksjer.
HANSEN: Gjør som Torstein Tvenge: Kjøp Aker og AkerBP. Det eneste problemet du vil oppleve er at formuesskatten øker. Det blir faste utbytter på 7 til 8 prosent når Johan Sverdrup banker avgårde. Det styres av Øyvind Eriksen og Kjell Inge Røkke, som alltid har vært svært dyktige.
HERMANRUD: Over tid vil Aker gjøre det bedre. En god del verdiskapning skjer der oppe i morselskapet. Kjell Inge er drita flink og Aker er det nærmeste du kommer hans lommebok.
MOEN: Rundt 70 prosent av verdien av Aker er Aker BP, så får du en substansrabatt på det. Det er ikke så dumt.
SISSENER: Aker BP er en fantastisk yield-story. De kommer til å pumpe ut penger.
HERMANRUD: Som dere har forstått, jeg liker å se etter selskaper som på grunn av ESG-fokuset er solgt for mye ned. NOFI (Bank Norwegian) er en av dem. Det er ikke så ofte du får et vekstselskap med høy lønnsomhet - som også er best i bransjen - til ekstremt lave multipler.
MOEN: Finanstilsynet er ikke like entusiastisk.
HERMANRUD. Det kan jeg leve med. Ellers liker jeg Yara. Etterspørselen vokser mer enn tilbudet og selskapet nyter godt av rimeligere europeisk gass.
SISSENER: Også har de fått en proaktiv aksjonær inn i styret. Det bruker å være spennende i et overkapitalisert selskap.
Han snakker naturligvis om Trøims våpendrager, den tidligere DNB-analyktikeren Håkon Fure.
SISSENER: Trøim fikk til masse i Storebrand og de kommer til å gjøre det i Yara også.
MOEN: Jeg tror at digitaliseringen bare fortsetter i samme tempo. Jeg har aksjer som Crayon, Kitron og Nordic Semiconductor og Data Respons. Nordic har jeg eid siden den sto i 60 øre, i 2003. Det har vært en grei historie, den har vel gått hundregangeren.
FALNES: Skeptisk. De må putte enorm innsats i forskning og utvikling i produkter som har en levetid på ni måneder. Du vil finne et mylder av konkurrenter i Asia, som prises mer forsiktig. Den høye prisingen på Nordics skyldes at Norge mangler den typen selskaper.
MOEN: Vi bør ikke sammenligne selskapet med asiatiske selskaper som produserer chippene, Nordic utvikler og eier designet. IoT kommer, og plutselig kan det komme en kjempekontrakt, og da står NOD klar med en portefølje av verdensledende chipper.
GJØNNES: En annen litt ensom aksje på Oslo Børs, og nå kommer dere til å skyte meg ned: Kongsberg Automotive. Du får kjøpt den til fem ganger inntjening, og selskapet leverer god vekst. Litt av grunnen til prisingen er at alle norske forvaltere hater aksjen, på grunn av selskapets dårlige historikk, i tillegg til litt upopulær tematikk om dagen. Men de fikk på plass en ny sjef i 2016, og har gjennomført en omfattende operasjonell restrukturering av hele selskapet.
SISSENER: Er det omsetning i den aksjen i det hele tatt. Får du kjøpt den?
HANSEN: Du kan få kjøpt den av meg!
GJØNNES: De leverer vekst i et fallende market, selv i Kina, har bra ordreinntak og forbedrede marginer. Aksjen er en doblingskandidat. Ingen som skal skyte meg ned her?
FINANSAVISEN: Hva med deg Falnes. Hva liker du?
FALNES: Jeg liker utbytter. I bunnen av porteføljen har jeg egenkapitalbevis. Det er gode greier. Så følger jeg tett med på endel tankhistorier hvor det kommer voldsomme utbytter fremover. Storebrand er også et spennende selskap å følge, også de vil overraske på utbytter. Også må man være med på litt digitalisering. Jeg velger Kahoot.
LITT BIL: Synnøve Gjønnes lanserer Kongsberg Automotive som en spennende aksje. Norske forvaltere liker den ikke, derfor er den lavt priset. Foto: Iván Kverme
Riksretten er satt
Det er snart jul i Det Hvite Hus. Men i år er det demokratene som pynter treet. Og skikkelig stemning skal det bli, for snart kan det være duket for en riksrettsak. I norske medier er det kun klovnen Donald Trump som blir omtalt. Den historien kjøper ikke aksjemarkedet: Siden valget er det skapt 4 millioner nye jobber og arbeidsstyrken er den høyeste som noen gang er registrert. Antall mennesker som hever arbeidsledighetstrygd er den laveste på 50 år. Og arbeidsledigheten blant minoriteter er den laveste noen gang. Aksjemegler Hansen varter opp med en innføring i Donald-politikk.
HANSEN: Hva skiller Donald fra tidligere amerikanske presidenter? Han driver landet som en bedriftsleder. Det han har gjort mot Kina, det måtte gjøres. Kina hadde 982 kullkraftverk og skulle få lov å bygge 121 til, samtidig som USA måtte strupe. USA hadde ikke produsert så mye som en vare dersom de skulle fulgt opp Parisavtalen. Nå er utviklingen justert. Ja, Trump har en merkelig oppførsel. Men han utøver makt. Ser han markedene falle går han inn og justerer ved hjelp av en twittermelding eller to. Dette er timet og tilrettelagt. Han er en rendyrket og knallhard forretningsmann.
HERMANRUD: Beskrivelsen er riktig. Men jeg er usikker på hvor hensiktsmessig det er å drive et land som en kortsiktig bedrift. For land vil samarbeid føre til vinn-vinn-situasjoner. Vi snakker ikke bare om bunnlinjer, men om klima, helse og nedrustning. På sikt er det farlig å holde på som Trump gjør.
HANSEN: Det er klart. På sikt er det farlig.
MOEN: Jeg gikk faktisk inn å så på hvilke forpliktelser som lå i Parisavtalen. En av de som hadde minst forpliktelser var USA. Forskjellen var at USA måtte gjennomføre det på fem år, mens de andre landene stort sett hadde lengre tid. Så urettferdigheten lå i at mens Trump måtte gjennomføre det i sin presidentperiode kunne andre statsledere skyve problemene over til neste leder.
GJØNNES: Det er vanskelig å tro på Kina, når man ser på hva de sier ja til. Det er vanskelig å for seg at Kina kommer til å gjennomføre alt som er skissert i avtalen.
FALNES: Alt tyder jo på at det bare skal bli flere tollmurer. Trump kjører på bilaterale avtaler og America first. Så får vi se hvordan det utspiller seg. Det er en omvendt globaliseringsprosess som pågår.
GJØNNES: Det er ikke én handelskrig, Trump kjører handelskrig på alle fronter. Kina, Europa og NAFTA. Det er et økonomisk eksperiment, vi har ikke sett noe tilsvarende i nyere tid.
FINANSAVISEN: Hva med statsgjelden?
FALNES: Fordelen er at gjelden er i dollar og dollar har USA kontroll på. Men å kjøre på med så ekstreme budsjettunderskudd i så gode tider, det er jo å gå på dop.
MOEN: Hvor mye gjeld kan USA ha før det blir et problem? Det er vanskelig å sette et tall.
HERMANRUD: Nivået på statsgjelden i forhold til BNP er ikke enorm. Jeg har større problemer med at den vokser så mye i en tid da økonomien går så bra.
Det er egentlig helt vilt. På ett kontor sitter de og utsteder ny gjeld, på et annet kontor sitter de og kjøper det tilbake.
FALNES: Det er jo bare en måte å fikse det på. Det er å ta skattenivået opp igjen. Til syvende og sist blir det privat sektor som må betale for denne festen.
GJØNNES: Men det skjer nok ikke i hans presidentperiode.
HANSEN: Da Trump ble valgt til president var det ganske enkelt å gjøre noen grep som sørget for at inntektene økte. Etterhvert blir det mye vanskeligere. Det gjør at Donald etterhvert kan bli en skummel mann. En overivrig forretningsmann som kanskje mister det helt.
Nå gjelder det å finne de selskapene som er eksponert mot fornybar energi, men som markedet ikke priser som grønne aksjer Synnøve Gjønnes
Tanke seg til
Hva er det som er stort, uberegnelig, av og til ekstremt lønnsomt og i bunn og grunn like norsk som ostehøvelen. Svaret er tankmarkedet. Norske meglerhus og norske investorer elsker tank.
HANSEN: Det er og blir en fantastisk sektor langt ut i 2020. John Fredriksen er og blir nummer en. Okeanis er spennende og grekerne sier at selskapet skal være avviklet og alle pengene tilbakebetalt til aksjonærene innen utgangen av 2021. Arne Fredlys Hunter Group er spennende, også må du ikke glemme USAs mest kjente nordmann, og utbyttegeneral, - Herbjørn Hansson - og hans Nordic American Tanker Shipping.
FALNES: Hvis du virkelig tror på historien, hvis du virkelig tror det blir et stramt marked de neste tre årene, så skal du kjøpe ADS Crude Carriers. Det er et spennende selskap med tre 16 år gamle store tankskip med scrubbere.
SISSENER: Igjen: Hvor får du kjøpt den aksjen? Hvorfor skal du kjøpe aksjer uten likviditet? Da er det jo bedre å kjøpe Euronav eller Hafnia Tankers!
FALNES: Du kjøper på Merkur og så får du igjen det du har betalt i form av utbytter i løpet av et par år.
FINANSAVISEN: Men er scrubbere egentlig løsningen, og fremtiden, for å “grønnvaske” shippingnæringen? Svovelutslippet blir jo bare kjørt rett ned i havet?
FALNES: Rederne vet ikke hva som er fremtidens fremdriftssystem. Det er hele bullhistorien i shipping. De bestiller ikke nye skip, de sitter passivt og venter. Da blir ordreboken lav.
HERMANRUD: Vi må ikke tro at alt i aksjemarkedet er nytt. Blir det mangel på skip så går ratene og da går aksjene. Går ratene tregangeren så går inntjeningen omtrent det samme, uavhengig av drivstoff og utslipp. Og det finnes ingen scenarier som tilsier at det skal bli mindre olje å frakte de neste tre til fem årene. Tank er fantastisk bra nå. Men når vi sitter her om ett år så er jeg ikke helt overbevist om at dette er suksesshistorien. Veksten i shale-produksjonen avtar, flåtene vokser og færre skip blir borte til scrubberinstallasjoner. Jeg er mer nysgjerrig på produkttank.
Falnes: Jeg er med! Har flere rene tank- og produkttankselskaper. Det neste som får fokus som følge av IMO2020-effekter er kjemikalierederier som Stolt-Nielsen og Odfjell.
Makrobildet
Noen liker de mørke fargetonene. Andre liker de lyse. Noen vil ha breddeformatet, mens andre liker høyde. Men uansett personlig smak, alle må ha makrobildet.
FALNES: Det har vært god makro i ti år! Det er tegn som tyder på at det ting ruller litt av seg selv. Jeg greier ikke være fortsatt optimist. Jeg tror mer på negative overraskelser enn positive.
GJØNNES: For et år siden var forventningene for 2019 mye høyere enn de nå er for 2020. Nå er forventningene kommet ganske mye ned, takket være stadige skuffelser på makrosiden fra april/mai. Nå mener jeg situasjonen er en annen: Det skal lite til før markedet reagerer på positive overraskelser.
FALNES: Men du har jo fått multippelekspansjon så det holder i markedene. Det er all-time high over alt.
GJØNNES: Jaja, men tematikk spiller også en viktig forskjell. Dyrt er blitt dyrere og billig er blitt enda billigere.
FINANSAVISEN: Flere av verdens største PE-fond trekker pengene ut av markedet. Kan det smitte over på aksjemarkedet?
FALNES: Hvis noen selger, er det fordi noen andre kjøper. Det er alltid penger i et marked. Problemet er at alternativavkastningen er så lav. Hvor lavt avkastningskravet i aksjemarkedet skal bli før aksjer går av moten gjenstår å se.
HANSEN: Det er så vanvittig mye penger som hele tiden flyter rundt og skal ha avkastningen. Det ser vi i DNB. Det hentes enorme beløp nesten daglig, og kapitalen er på plass i løpet av kort tid. Det samme var for Norske Skog. De driver i dødens industri, med en forutsigbar inntjening og 15 prosent direkteavkastning på dagens kurs. Det er ingenting på Oslo Børs som betaler bedre enn den aksjen, selv om tilsynelatende “ingen” vil egentlig eie en papirprodusent. Likevel hentet vi 1,2 milliarder kroner i løpet av et par dager. Vi kan gjøre det fordi pengestrømmene er så store og renten er så lav.
FORVALTEREN: Philippe Sissener er skeptisk til aksjer uten likviditet. Foto: Iván Kverme
Julens glade budskap
Julen er nær og vi skal synge noe om at jorden er deilig. Hvis det er noe som har preget 2019 så er det at folk flest mener næringslivet og politikerne må ta regningen for at planeten er under press. Men det er et paradoks her. Det som gjelder for aksjemarkedet, det ser ikke ut til å gjelde for folk flest.
MOEN: Folk tar ikke inn over seg hvor mye de selv må bidra med dersom utslippene globalt skal ned med 30 prosent. Å kutte sitt eget forbruk med 30 prosent, det er helt utenkelig for de fleste. Det vi som sitter her kan gjøre er å bidra til å allokere kapital til selskaper som sitter med løsningen. Utfordringen er at selskaper som kan bidra til løsningen ofte er selskaper som fondseierne mener vi bør ekskludere. Ta for eksempel Aker Solutions, som jobber med karbonfangst og lagring.
GJØNNES. Det er paradokset! Selskaper som Equinor kan komme opp med teknologiske løsninger for relativt lavere utslipp i produksjonen i en overgangsfase, og samtidig satse på fornybar energi. Men folk vil ikke høre om oljeselskaper.
SISSENER: Jeg synes markedet helt har glemt S’en og G’en i ESG. Folk kjøper fortsatt DNO, som mishandlet arbeiderne i Yemen og stakk av fra regningen. Og som i tillegg har en hovedaksjonær med historikk for å handle med seg selv, som på toppen av det driver selskapet.
HANSEN: Folk handler mer enn noen gang. Alle rundt bordet her handler for mye og hele Norge handler for mye. Å kutte utslippene med den befolkningsveksten vi har er nær umulig, men ingen vil snakke om befolkningsvekst. Hva skjer når vi går fra 9 milliarder til 12 milliarder mennesker?
HERMANRUD: Paradokset er at måten å få ned befolkningsveksten på er å få opp velstanden. Det er bevist gang på gang på gang.
GJØNNES: Hvorfor går vi alltid etter olje og shipping? Hvorfor straffer vi ikke for eksempel tekstilbransjen og aksjer som H&M og Inditex (Zara) hardere? De står for en stor andel av verdens CO2 utslipp, i tillegg til å være involvert i andre kontroversielle temaer som barnearbeid og lavkostproduksjon, det er godt dokumentert.
HANSEN: Det er mange paradokser. Måten vi forsøker å skape grønn energi på for eksempel, som faktisk tar livet av både trekkfugler og knott. Visste du at omtrent 6.700 vindmøller kan erstattes av ett atomkraftverk?
