Kjøpesenterdøden står opp fra de døde

Hvil i fred, og alt det der. Kjøpesenteret er dødt. Lenge leve kjøpesenteret!

1997: Et moderne kjøpesenter vokser frem mellom Jugendhusene i Ålesund. Kjøpesenterets storhetstid var i full blomst. I dag er situasjonen en ganske annen. Foto: NTB Scanpix

Det første norske kjøpesenteret åpnet på Eiksmarka i Bærum i 1953. Siden har det bare gått én vei. Men de siste årene har kjøpesenterdøden blitt spådd i hytt og pine. Da er det på tide at vi tar en kvikk titt på testamentet og en gjennomgang av kulturinstitusjonens eiendeler før de legges ut på Finn.no. Arven må fordeles. 

Norsk fascinasjon for masse butikker på en plass, flislagte gater og plastikkplanter er bare barnemat i forhold til våre utenlandske venner ute i den store verden – tror du kanskje. I Dubai har kjøpesenteret Dubai Mall nærmere 1.300 butikker. Men det er ikke størrelsen det kommer an på. Ifølge tall fra 2017 er gode gamle Norge det landet med flest kjøpesentere per innbygger. Abnormalt, men morsomt. 

Vi har til og med bøker om kjøpesenteret og dets noen ganger dominerende rolle i byutviklingen. Journalist Ronny Spaans skrev boken «Kjøpesenterlandet» i 2017, da med undertittelen «Planlaus norsk stadutvikling». 

– Vi har 900 kvadratmeter kjøpesenter per 1000 innbyggere. Vi er på toppen i Europa, og nærmer oss Amerika, sier forfatteren. 

Gjennomsnittet i resten av Europa er i følge Spaans omkring 200 og 300 kvadratmeter. 

90-TALLET: Da Storo Shopping åpnet var det en av landets aller største kjøpesentere. I dag står det fortsatt som en av de med mest omestning. Størst omsetning har derimot Nordby Kjøpesenter i Sverige, hvor anslagsvis 90 prosent av kundene er nordmenn. Foto: NTB Scanpix

– Olav Thon er i praksis vår samferdselsminister, fortsetter Spaans. 

Kjøpesenteret er så innprentet i folkesjelen at vi nærmest ser på det som en del av barneoppdragelsen. Du kan ikke konfirmeres uten å ha kommet vekk fra mor og far på Sandvika Storsenter. Febrilsk se opp mot hastende tryner i folkehavet i shoppinggaten. 

«Mamma?» 

Du må ha nappet i buksebenet på feil person på ICA med elefanttårer i øynene på jakt etter far. Ditt navn må ha vært opplest over høyttaleranlegget: 

«Kan Kjersti vennligst komme til informasjonsskranken i første etasje? Ditt barn venter i spenning her nede.» Hulking høres i bakgrunnen. 

Ei heller kan du nå pensjonsalder uten å ha vært på det lokale senteret lille juleaften minst 25 år på rad. Du må ha svømt gjennom det umenneskelige menneskehavet i søken etter siste sjanse for den materielle tilfredsstillelse av dine nærmeste. 

Kjøpesenteret er stedet hvor nordmenn møter kjente – uten å hilse. Det er akseptabelt å haste videre, til tross for at blikk har møttes. Et fristed fra sosiale normer. På kjøpesenteret er alt lov. Der trenger du heller ikke tenke på å «stå til høyre, gå til venstre» i rulletrappen. Sett gjerne handlevognen på skrått – blokker gjerne hele bredden om du vil. 

Kjøpesenter - et definisjonsspørsmål

Kjøpesenter, avgrenset område hvor flere butikker innen ulike bransjer er samlet. Slike sentrer inngår som regel i moderne reguleringsplaner. Butikkene drives av ulike foretak, og skiller seg dermed fra tradisjonelle varehus eller magasiner.

Store Norske Leksikon

Og sist, men ikke minst: Parker helt fritt i garasjen! Oppta gjerne to plasser. La gjerne barna slå dørene inn i nabobilen. Naturligvis da uten å si i fra til skadelidende part. Og når du skal kjøre ut av parkeringshuset må du huske å glemme billetten, slik at alle som venter bak deg kommer for sent til pick-up i barnehagen. 

Selv politikerne har lagt sin elsk på shoppingens høyborg. Hvor ellers skulle de ha rekruttert folk med stemmerettigheter? Enkelte har jo tross at til og med giftet seg her. 

Typisk norsk. Vi rett og slett elsker kjøpesenteret. Selv om vi har beskyldt nettopp kjøpesenteret for å gjøre hakkemat av små søte handlegater og uskyldige bygdesentrum. Akk så vel, nå skal det norske kjøpesenteret angivelig gravlegges. Vi kondolerer. Men hva skjedde egentlig?

«Faen! Det må jo være svenskene som har skylda!» tenker du kanskje. 

Var det ikke Sverige som skulle være kjøpesenterdøden?

Faktum er at nordmenn aldri går over bekken etter vann, men ofte over kjølen for å fakke statssyndige varer. Alkohol og tobakk. Smertestillende til de masende barna. Pappvin til mamma. Snus til fars døde tannkjøtt. For ikke å glemme billigsukker til å proppe blodkarene.  Det vil vise den norske stat! 

Nordmenn elsker Sverige, eller svenske priser, minst like mye som vi gillar kjøpesentere. 

Fordi ingen ting er som å shoppe vilt i et par timer, fylle opp den skranglete handlevognen med skvip, for deretter å sette seg ned på utstilling ved en innendørs uteservering, langs de lange flislagte (og litt klissete) kjøpesentergatene – et konsept kun egentlig akseptert av rynkete pensjonister en tirsdag formiddag med tyske skiver i hånden, dandruff på skulderputene og smuler i kjeften. Da kun for å nyte synet av bollerunde vralte forbi med fullastede stasjonsvogner og en saueflokk av barn på slep.

HEI OG HÅ: På det glade 50-tall, før rasjoneringen var over i vårt kjære frigjorte land, måtte du stå lenge i kø over Svinesundsbroen for å fylle papposene med farin i Sverige. Harryhandelen er ikke et nytt konsept. Foto: NTB Scanpix

Er det slik at vi selv svikter norske kjøpesentere? For å dra til Sverige – hvor skammen kan gjemmes bak store, hvite plastposer med revnet håndtak? Det er tross alt ikke sjelden at vi spotter populistiske avisoppslag om med-landsmenns økende valfart og kjøpevilje i svenske trakter. Det er ikke bare haldensere som svipper innom! Selv iherdige og innbitte sørlendinger kan vri nøkkelen rundt i 4-dørs-Porschen og sette snuten mot blått og gult. Alle må dele litt av bevisbyrden. 

Hypotese: Svenskene har skyld i norsk kjøpesenterdød.

Nei, det er nok ikke Sverige som utfordrer det norske kjøpesenteret. Den skyldige står nok blant egne rekker. En innsidejobb. Det er nordmenn selv. 

Hypoteser vi kan legge skyld på

Nordmenn er vel aldri skyld i egen sosioøkonomiske misere? Så det må være noen andres skyld. Men det er nok ikke svenskene denne gangen. 

Sammenligner vi 2010 med fjoråret 2018 har igangsatt areal til kjøpesentere og varehus sunket med nærmere 60 prosent. Det kan jo ikke bare være grunnet det at vi handler mer på nett? 

NORGES 60 STØRSTE KJØPESENTRE

Rangering Senter Sted Bruttoomsetning i mill. kr Endring i %

1. halvår 2019 1. halvår 2018

  • 1 Strømmen Storsenter Strømmen 1419 1412 0,5
  • 2 Sandvika Storsenter Sandvika 1409 1446 −2,6
  • 3 Lagunen Storsenter Bergen 1384 1275 8,6
  • 4 AMFI Moa Ålesund 1308 1246 5
  • 5 Storo Storsenter Oslo 1178 1075 9,6
  • 6 Sørlandssenteret Kristiansand 1046 1060 −1,3
  • 7 CC Vest Oslo 1039 1032 0,7
  • 8 Sartor Storsenter Straume 1016 1029 −1,3
  • 9 Kvadrat Sandnes 1009 1021 −1,1
  • 10 City Lade Trondheim 930 928 0,2
  • 11 Ski Storsenter Ski 917 930 −1,4
  • 12 City Nord Bodø 888 880 0,9
  • 13 Jekta Storsenter Tromsø 886 882 0,4
  • 14 Bydel Aker Brygge Oslo 883 923 −4,4
  • 15 Jessheim Storsenter Jessheim 874 868 0,7
  • 16 ALNA Senter Oslo 874 923 −5,3
  • 17 Oslo City Oslo 845 899 −6
  • 18 City Syd Trondheim 840 851 −1,3
  • 19 Åsane Storsenter Bergen 825 796 3,7
  • 20 Vestkanten Storsenter Bergen 733 737 −0,5
  • 21 AMFI Madla Hafrsfjord 690 625 10,4
  • 22 Vinterbro Senter Vinterbro 683 690 −1
  • 23 AMFI Steinkjer Steinkjer 660 637 3,6
  • 24 Herkules Skien 626 638 −1,9
  • 25 Horisont Bergen 622 643 −3,3
  • 26 Buskerud Storsenter Krokstadelva 607 610 −0,6
  • 27 Farmandstredet Tønsberg 591 599 −1,4
  • 28 Lambertseter Senter Oslo 581 567 2,6
  • 29 Metro Senter Skårer 581 562 3,4
  • 30 CC Gjøvik Gjøvik 571 614 −6,9
  • 31 Byporten Shopping Oslo 564 565 −0,1
  • 32 Oslo S Shopping Oslo 564 528 6,9
  • 33 Strandtorget Lillehammer 555 554 0,2
  • 34 Bergen Storsenter Bergen 536 509 5,3
  • 35 Gulskogen Senter Drammen 534 683 −21,9
  • 36 Amanda Storsenter Haugesund 531 581 −8,6
  • 37 Jærhagen Klepp 528 284 85,8
  • 38 CC Hamar Hamar 522 501 4,2
  • 39 Solsiden Kjøpesenter Trondheim 522 514 1,5
  • 40 Østfoldhallene Fredrikstad 516 516 0
  • 41 Oasen Kjøpesenter Bergen 512 517 −1
  • 42 Liertoppen Kjøpesenter Lier 500 483 3,3
  • 43 Tista Handelspark Halden 477 464 2,9
  • 44 Tveita Senter Oslo 474 468 1,3
  • 45 Trondheim Torg Trondheim 470 469 0,2
  • 46 AMFI Roseby Molde 466 458 1,7
  • 47 M44 Bryne 457 458 −0,3
  • 48 Stovner Senter Oslo 453 473 −4,3
  • 49 Trekanten Senter Asker 446 428 4,1
  • 50 Torvbyen Fredrikstad 439 457 −3,9
  • 51 Tvedtsenteret Stavanger 430 416 3,4
  • 52 AMFI Alta Alta 421 383 10
  • 53 Magneten Levanger 421 419 0,3
  • 54 Sirkus Shopping Trondheim 406 400 1,6
  • 55 Oasen Storsenter Karmøy 399 363 9,8
  • 56 Triaden Lørenskog Storsenter Rasta 396 428 −7,6
  • 57 Galleriet Bergen 393 394 −0,1
  • 58 Fornebu S Bærum 378 371 2
  • 59 Manglerud Senter Oslo 363 365 −0,6
  • 60 Amfi Orkanger Orkdal 359 359 −0,1

Kilde: Kvarud Analyse

Drapsetterforskningen

– Kjøpesenterdød og tomme lokaler er en trend vi har sett lenge i flere land. Vi er ikke der i Norge ennå, men ser et trendskifte der kjøpesentre opplever marginpress, fallende lønnsomhet og butikker som må reforhandle husleier. Vi ser på tallene, og skjønner at dette er starten på noe som vil vare over flere år, sa daværende analysesjef for kreditt i Danske Bank, Haseeb Syed til Hegnar.no i februar 2019.

Et par måneder senere startet han i varehandelen selv, da hos Coop. På spørsmål om han tenker at kjøpesenterdøden er reel den dag i dag videresender han spørsmålet til samvirkelagets kommunikasjonsdirektør. Mer om det senere. 

1996: Arken Kjøpesenter i Åsane utenfor Bergen hadde 45 butikker. Rett ved siden av lå et annet kjøpesenter, Åsane Senter. Bergens forsteder var umettelige i kjøpesenterelskoven. Foto: NTB Scanpix

I 2017 hadde Norges 60 største kjøpesentre den svakeste omsetningsveksten på over 20 år. I fjor fortsatte den negative trenden for noen. Og i november 2019 spådde outlet-gründeren Ådne Søndrål tomme kjøpesentre for fremtiden: 

– For meg er det opplagt at vi vil trenge færre kvadratmetere med kjøpesenter i fremtiden, og vi vil se sentre dø eller måtte endres betydelig, sa Søndrål til Finansavisen

Dystre tider er angivelig i vente. Om vi ikke skjerper oss. Vi må lære oss førstehjelp. Blåse litt liv i butikklyngene på vestlig side av grensen fra vårt kjære naboland. Pumpe rytmisk livet tilbake i den akk så bleike kjøpesenterkroppen. Vi må dykke ned igjen – tilbake til fortiden, hvis det virkelig er slik at kjøpesenterdøden er reel da. Her følger er en kort historiefortelling for perspektivets skyld. 

Gullalderen

Alle er ikke enige om at vårt første kjøpesenter, i ordets rette forstand, var det som åpnet på Eiksmarka i Bærum i 1953. Andre foreslår Manglerud-senteret, som ikke ble åpnet før i 1966. Andre sier at Lambertseter Senter var den første skikkelige norske utgaven av den ellers så amerikanske trenden, da i 1957. Eller på Veitvet i 1958. Mens drammenserne mener at det var deres CC som var aller først – i 1968. Uansett hva en skulle mene og definere var kjøpesenterets oppstandelse som fenomen knyttet til denne tidsepoken. Sjappene ble etablert i umiddelbar nærhet til kollektivtransport, og grunnet i utbyggingen av drabantbyene rundt om Oslo. Det skulle ta flere tiår før denne trenden skulle endre seg. 

TROR IKKE PÅ KJØPESENTERDØDEN: Professor Tor Andreassen ved NHH. Foto: Hallvard Lyssand

– Oppbyggingen av kjøpesentre på 80- og 90-tallet var en respons på at folk flyttet fra sentrum og ut i periferien.

Det sier Tor Wallin Andreassen. Han er professor ved NHH. 

Kjøpesenterne tilpasset seg da mer til bilveier enn busstopp. I god amerikansk stil. 

– Det gjorde at bevegelsesmønstrene endret seg. Periferi-sentrum for jobb. Periferi-periferi for aktiviteter. Kjøpesenteret ble en god løsning der, da transaksjonskostnadene ble redusert for forbrukeren fordi man enkelt kunne parkere og gjøre mye på liten flate. Samtidig var det et sosialt element ved det hele. Du kunne spise og shoppe på samme sted. 

Og som vi nå vet: Nordmenn tilsynelatende elsket det. Så kom internett. 

Eksperter uttaler seg om potensiell norsk kjøpesenterdød

  • Panelspørsmål
  1. Tror du på kjøpesenterdøden?
  2. Er det for mange kjøpesentre i Norge ?
  • Tor W. Andreassen, professor hos NHH
  1. Nei, det tror jeg ikke. 
  2. Ikke for mange, men for stor kapasitet. 
  • Unni Merethe Aasgaard, Kjøpesenterdirektør for Storo Storsenter
  1. Jeg tror ikke på en kjøpesenterdød. 
  2. Kjøpesentre, små eller store, har en viktig funksjon i lokalmiljøet sitt. Kjøpesentre er en møteplass, og i en storby som Oslo så vet vi det er mange ensomme mennesker.
  • Bjørn Takle Friis, Kommunikasjonsdirektør i Coop
  1. Ja, i hvert fall i distriktene. De store og sentrumsnære vil kanskje bestå som følge av parkeringsrestriksjoner i bysentrum.
  2. Allerede i dag er det for mange, og med fremveksten av netthandel blir enda flere overflødig i fremtiden.
  • Ronny Spaans, forfatter av «Kjøpesenterlandet»
  1. Nei, dessverre. Nordmenn vil tydeligvis bo i et bakvendtland. 
  2. Ja. Alt for mange. Norge er ekstremitetens land. 

– I prinsippet er kjøpesenteret en frisert portefølje av butikker innenfor rammene av en bygning. Ledelsen kan selv velge hvem og hva. Et bys sentrum på  den andre side er et mer tilfeldig sammensatt handelssted. Men nå er ikke det så viktig lenger hvor senteret ligger siden du bare kan kjøpe det du trenger på nett, påpeker Andreassen. 

Internetts bekvemmelighet og tidsbesparende effekt har hatt en tendens til å ødelegge for både butikkenes og kjøpesenterets gamle tiltrekningskraft. 

– I forhold til netthandel, er butikkene mer en tidsanvendelse enn en tidsbesparelse. Det er deres svar på å være relevant. 

STÅ TIL HØYRE, GÅ TIL VENSTRE: Oslo City kjøpesenter har bestått siden 1988. Foto: Are Haram

Videre nevnes opplevelsesdimensjonen. Det sosiale ved å handle i et miljø sammen med andre mennesker og underholdningselementet. 

– Oasen i Bergen har etablert en kino i toppetasjen for å generere trafikk. Jeg tror ikke det er en løsning. Et kino i bygget vil bare generere folk som kommer og går. Du må få de til å bli værende i lokalet, at de bruker spisestedene og handler i butikkene. 

Så da er spørsmålet, hva skal kjøpesenterne gjøre? 

– Innovasjon er stikkordet. Som butikkene må kjøpesenteret redefinere sin oppgave i kundenes totale handleopplevelse. Hvilke varer passer best for netthandel og hva passer best i butikken. I butikken kan kundene ta og føle på produktet, prøve det på, få råd, og bli inspirert. Det er vanskelig på nettet.

– Et konkret forslag kan være at man kan bruke et butikklokale til flere ting. Har du eksempelvis en butikk som selger yogamatter kan du gjøre den om til å holde yogakurs på kvelden, sier Andreassen.

KJØPESENTERSJEF: Unni Merethe Aasgaard er direktøren for Storo Storsenter i Oslo. Foto: Silje Sundt Kvadsheim

Etterpåklokskap

– Marginene i varehandel har generelt sunket. Dels som følge av økte markedsføringskostnader i for eksempel forbindelse med internasjonale handledager som Black Friday og Cyber Monday, men også fordi butikkene lett kommer i priskrig. Resultatet er at butikker forsvinner fra kjøpesenteret fordi de går konkurs. Det går ut over kjøpesenteret og dermed også resten av butikkene som holder ut. Ytterligere press på leieinntektene, avslutter Andreassen sitt resonnement.

Endog, så muligens dette ikke er slutten for kjøpesenterne likevel. Selv om mange overskrifter har meldt så. Kanskje vi må høre med noen som faktisk driver et kjøpesenter i dag: 

– Jeg tror ikke på en kjøpesenterdød. 

Det er Unni Merethe Aasgards ord. Hun er kjøpesenterdirektøren ved Storo Storsenter. Businessen hennes hadde den femte største omsetningen i første halvår av 2019. 

I DAG: Storo Storsenter er et av landets mest suksessfulle kjøpesentre og har vokst seg mye større en det opprinnelige bygget. Foto: Foto: Gard Setsaas

– Vi har en bra vekst så langt i år. På sammenlignbare tall har vi akkumulert en vekst per november på 2,3 prosent. Kategorier som servering, hus og hjem har en bra vekst.  

I likhet med Andreassen peker hun på noe av de samme tingene som flere kjøpesentre burde fokusere på – naturligvis da med eget senter som kroneksempel. 

– Storo er så mye mer enn Oslos største kjøpesenter. Vi er et destinasjonssenter, sier hun og peker mot kino, hotell, leiligheter og bespisning. 

For ikke å snakke om skøytebane og minigolfbane. Og bikuber på taket. Neste år åpner de barnehage. Så kjøpesenterets fremtid er muligens ikke som eneveldig kjøpesenter.

Men hva sier butikkene selv?

Butikkene slår tilbake

Coop har både butikker i kjøpesenter og investerer blant annet i utbygging av handelssentere, da gjennom selskapet Coop Norge Eiendom. Kommunikasjonssjefen i selve Coop ramser opp hva han tror er grunnene til at kjøpesenterdøden kan være reel – i det minste i distriktene. 

– Netthandel, nordmenns manglende vilje til å kjøre langt for å storhandle og oppblomstringen av handelsoaser i bysentrum, poengterer Bjørn Takle Friis.

Han utbroderer gjerne om hvorfor. Det virker til at trendene er på vei til å snu.

KOMMUNIKASJONSDIREKTØR: Bjørn Takle Friis i Coop. Foto: Coop Norge

– Flere bysentrum er oppgradert de senere årene, med aktivitetsområder i tillegg til handel, avslutter Takle Friis.

Kjøpesenterets siste slag ser ut til å stå mot bysentrumet. Utfordreren er med andre ord offeret for kjøpesenterets storhetstid flere tiår tilbake. Situasjonen er snudd på hodet. 

Spagetti og eiendomsutvikling

Derimot er det ikke alle som tror denne kampen mellom bysentrum og kjøpesenter er avgjort helt enda.

– Politikerne må atter en gang komme på banen. De har til nå fullstendig neglisjert norsk by- og planutvikling. De har meldt seg fullstendig ut, melder forfatteren Spaans. 

Det mener han står i sterk kontrast til andre land hvor de, ifølge Spanns, har bedre kontroll på byplaner. Spaans er ikke nådig. 

– I norsk byutvikling er det westerntilstander. Cowboyene med størst pengepung får ture frem som de vil.

Det tar oss igjen tilbake til fortiden. Under kjøpesenteret fremtog, flere tiår tilbake, var nettopp bilen nøkkelen for mange av kjøpesentrenes appell. Men i dag diskuterer vi kontinuerlig kjøretøyets konsekvens for miljøet. Spaans ønsker å sette det i perspektiv, med kjøpesenteret som fokalpunkt. 

– Kjøpesenter er stort sett det samme som stor bilbruk. Og i dagens klima og miljødebatt snakker vi mye om el-bil. Vi snakker om byfortetting. I tillegg er det en stor diskusjon om norsk matkultur og mangel på variert kosthold. De har eksempelvis i Sverige dobbelt så mange matvareprodukter som oss. 

KJØPESENTERBOKFORFATTER: Ronny Spaans har skrevet bok om kjøpesenterets rolle i norsk byutvikling. Han er ikke nådig mot konseptet, men tror ikke at kjøpesenterdøden er reel. Foto: Alf Tore Øksdal

– Men hva er relevansen til kjøpesenteret?

– Disse samtalene blir nå ført uavhengig av hverandre, men alt dette handler egentlig om én ting: Kjøpesenteret. Om vi skal ha en god matkultur og en god bykultur; skal vi velge sykkel fremfor bil; skal vi lage byer med sosiale møterplasser: Vel, da må vi slutte å bygge kjøpesentre og atter bygge koselige byer med småbutikker. Farvel til kjøpesenterbonanza, sier han.

Til tross for at Spaans tilsynelatende ikke har så alt for mye til overs for konseptet har han et håp.

– Men det er dermed ikke sagt at jeg er imot alle kjøpesenter. Det er imidlertid en type som er fremtiden i Norge. Det er de som er harmonisk integrert i bysentrum, som Glassmagasinet i Oslo og Domus i Røros. De må ikke bli for store, og de må være på lag med småbutikkene, avslutter han.

Så kanskje dette ikke er noen nekrolog likevel. I stedet: Lenge leve kjøpesenteret gjenfødt.