Kraftkar skulle aldri vært produsert

Konsulenten sa det var umulig å bygge egen merkevare. Ved en tilfeldighet, uten å kunne noe som helst, er Kraftkar blitt verdens beste ost og kundene skraper på døren.

OSTEBONDEN: Kristin Waagen er daglig leder i Tingvollost og forteller historien om hvordan den mestvinnende osten gjennom tidene, Kraftkar, ble til ved en tilfeldighet.  Foto: Hilde Oreld

TINGVOLL, MØRE OG ROMSDAL

– Det er helt tilfeldig at det ble ost. Det kunne like godt vært spekemat eller bakverk, sier ostebonde Kristin Waagen og legger til:

– Vi kunne ingen ting om ost.

Turisten hadde to mål for sitt besøk i Norge: Tingvollost og Nordkapp. Da ble jeg ganske ydmyk.

Modnet osten i utrangerte brusskap

Det som senere skulle bli et osteeventyr, startet i 2003. I utgangspunktet skulle familien Waagen da skape flere arbeidsplasser på gården i Torjulvågen i Tingvoll kommune. Da hadde daværende landbruksminister Lars Sponheim åpnet for at melkebønder kunne yste av egen melk som ikke gikk ut over Tine-kvoten.

MOR OG DATTER: Solvor og Kristin Waagen meldte seg på et ystekurs etter at daværende landbruksminister Lars Sponheim åpnet for at melkebønder kunne yste av egen melk som ikke gikk ut over Tine-kvoten. Foto: Hilde Oreld

– Mamma og jeg meldte oss på et ystekurs, og vi startet i et nyoppusset bad på 4,6 kvadratmeter. Vi hev ut dusj og toalett og erstattet det med et ystekar og en stålbenk. Til modningsprosessen brukte vi noen utrangerte brusskap.

I to år holdt de på slik og laget 1 tonn ost i året på det lille badet.

– Det var greit å begynne i det små for å finne ut om det var dette vi ville drive med. Samtidig hadde vi et hårete mål: Vi skulle bli den ledende osteprodusenten i Møre og Romsdal.

I 2006 hadde de allerede oppnådd det målet og laget seg et nytt mål. Da hadde de flyttet inn i sitt nye ysteri på 180 kvadratmeter og det neste målet var å produsere håndverksost av internasjonal kvalitet.

Måtte konkurrere for å vite om de var best

– For å finne ut om vi klarte det, måtte vi jo konkurrere. Konkurrentene våre er ikke Norvegia, men importoster. Vi ville vise at norsk ost var på nivå med de utenlandske.

TINGVOLL: Her på Tingvoll, i Møre og Romsdal, produseres verdens beste ost. Foto: Hilde Oreld

Tingvollost fikk sin første medalje i NM i 2005. Bronsemedaljen var et bevis på at de var i ferd med å få det til. Mamma Solvor Waagen har vært daglig leder og ystesjef fra dag én og vært pinlig nøyaktig. Det har resultert i medaljer for alle de fire ostetypene til Tingvollost. 

Men det som virkelig fikk det til å eksplodere, skjedde ved en tilfeldighet. Mamma Solvor hadde laget en mild blåmuggost med navn Vismann og fikk ostemasse til overs. Den puttet hun opp i noen store former hun hadde liggende, saltet og lagret. Vinter ble til vår, sluttresultatet ble bra, og den nye osten fikk navnet Kraftkar, oppkalt etter en dreng som etter sigende var så stor at han måtte gå sidelengs gjennom døråpningen. Den vant først NM i 2009, tok medalje i Nordisk Ostemesterskap og tok også gull i World Cheese Awards i 2011. I 2016 ble Kraftkar World Champion i San Sebastian og Champion of Champions, verdens beste ost gjennom konkurransens 29 årlige historie.

– Da eksploderte det og butikkene gikk tomme for Kraftkar.

Heiagjengen fikk kjøpe, resten fikk nei

Med begrenset kapasitet, måtte familien Waagen ta et tøft valg. De produserer melk for Tine, og Tine distribuerer ostene deres fra Alta til Kristiansand. Frem til etterspørselen eksploderte, fikk alle butikkene litt. Slik kunne det ikke fortsette:

– Vi gikk tilbake i papirene våre og fant frem til dem som heiet på oss i 2014. De kundene fikk være med oss videre. De andre ble satt på vent. Vi vil at osten skal være litt vanskelig å få tak i, men ikke umulig. Vi er nå i drøyt 80 butikker, og leverer også til restauranter som Vaaghals, Feinschmecker, Theatercafeen, Strand Restaurant og Arne Brimis Vianvang. Den største enkeltkunden vi har, er Hurtigruten. Der har vi vært med siden de lanserte sitt kortreiste matkonsept.

Vi gikk tilbake i papirene våre og fant frem til dem som heiet på oss i 2014. De kundene fikk være med oss videre. De andre ble satt på vent

– Hvorfor setter dere ikke opp prisen på Kraftkar når etterspørselen er så høy?

– Det er jo dumsnilt det vi driver med. Etter at vi vant, satt vi opp prisen litt fordi butikkene priset den mye opp – vi ville ha litt av den kaken. Men vi har hele tiden ligget i det øvre prissjiktet. Vi vil ikke være en hverdagsost, men noe du skal kose deg med.

Ost og øl er undervurdert

– Hvordan skal Kraftkar best nytes?

– Gjerne med rugbrød, nøttebrød eller en søt havrekjeks. Ost og øl er også undervurdert. Porterøl for eksempel og portvin eller Amaronevin. Ha gjerne litt søtt tilbehør som marmelade eller honning.

I ysteriet er alt håndverk. De har heller ikke båsfjøs, men løsdriftsfjøs. Kuene melker seg selv tre ganger i døgnet. De har en databrikke rundt halsen og alt blir styrt av Waagen fra en datamaskin. Alle melkingsdata blir registrert, samt hvor mange gram kraftfôr de spiser og når.

– Fôringsroboten gir ferskt fôr 18 ganger i døgnet, og alle kyrne får spise så mye de vil. Vi må sørge for at Tingvollosten får de beste råvarene.

Omsetningen øker hvert år

Omsetningen til Tingvollost har økt hvert år. I fjor endte den på 13,4 millioner kroner, nesten to million høyere enn året før. Bunnlinjen endte på 1,8 millioner kroner.

OPPLEVELSER: Kristin Waagen i gårdsbutikken som også er en café. Foto: Hilde Oreld

– Vi kommer til å ligge på omtrent det samme nivået i år. I fremtiden ligger det ingen planer om å lage så mye mer ost, men jobbe mer med opplevelser i turistsesongen. De kan komme hit, handle i gårdsbutikken, spise på kafeen og se hvordan dyrene våre har det. Vi er syv bedrifter i Tingvoll som nettopp har gått sammen om å utvikle reiselivsopplevelser, og jeg er spent på hva vi kan få til. Planene er mange, men døgnet har begrenset antall timer. Jeg har også to barn på 7 og 10 år, og mammatiden er viktig.

Turost-attraksjonen

Waagen får telefon fra yngstemann og går for å trøste. På det meste var det fire generasjoner som bodde på gården. Nå er hun nabo med sin mamma og pappa.

– Da vi startet Tingvollost fortalte en konsulent oss at det ville være umulig å bygge egen merkevare, sier 40-åringen og rister forsiktig på hodet over konsulentens mindre gode råd.

– I fjor sommer sto det plutselig en spansk bobil på tunet her. Turisten hadde to mål for sitt besøk i Norge: Tingvollost og Nordkapp. Da ble jeg ganske ydmyk.