Satser milliarder - slik skal de lykkes i India

Telenor gikk på en smell, men norske selskaper putter fortsatt inn milliarder av kroner i håp om et indisk eventyr. Statkraft girer opp og har store planer.

Foto: Erlend Kjernli / Redigering: Karoline Elgesem

New Delhi/Agra, India:

– Jeg trodde India var ett land da jeg kom første gang, sier Bredo Erichsen.

En sikkerhetskontroll er passert for å komme inn på det moderne kjøpesenteret. Erichsen leder oss gjennom. På andre siden av senteret ankommer vi Statkrafts kontor.

– Så innså jeg at India består av 29 stater med ulike regelverk, og det er gråsoner for når regionale og nasjonale regler gjelder.

Erichsen har vært Statkrafts mann i India siden 2015. I det åpne landskapet bak ham sitter til vanlig 80 ansatte. Selv er han plassert i et glassbur i en egen del av lokalet.

– Planen min var å sitte i det åpne landskapet, men det ble ikke godtatt av de ansatte her. Sjefen skal ha eget kontor.

Jeg blir ikke overrasket om vi frem mot 2025 investerer rundt 10 milliarder kroner i India
Jürgen Tzschoppe, Statkraft

Inne på møterommet er lampa designet som Statkrafts logo. Veggene er grønne. Et kart viser hvor i verden selskapet har satt sitt avtrykk.

– Vi ønsker å bli en viktig aktør i det indiske markedet. Det er ganske ambisiøst, for i dag er vi ganske små, sier Erichsen.

– Hvor stor aktør snakker vi om?

– Vi sier at vi vil vokse i alle tre teknologiene vann, sol og vind og få en størrelse som er signifikant. Jeg vil ikke tallfeste noe, for vi går alltid etter de lønnsomme prosjektene.

SIDEN 2015: India-sjef i Statkraft, Bredo Erichsen. Foto: Erlend Kjernli

Ferdig neste høst

Statkraft kom inn på det indiske markedet i 2004 da selskapet kjøpte 49 prosent av Malana Power Company Limited som satt med eierskapet til et vannkraftverk. Sammen bygde de to selskapene ut kraftverket Allain Duhangan i Himalaya, ved landsbyen Prini.

– Høsten 2021 er vi ferdige med byggingen av et tredje vannkraftverk, forteller Erichsen.

Statkraft kom inn da vannkraftverket var halvveis bygget fordi eieren gikk konkurs. Anlegget er 100 prosent eid av Statkraft og får en installert effekt på 150 MW.

– Det kan vi nok se mer av, at vi tar over prosjekter som av en eller annen grunn ikke blir ferdigstilt. Vi er gode på bygging.

India har planer om et storstilt skifte fra produksjon av flere hundre millioner tonn kull i året til fornybare energikilder. Måler er å nå en fornybar kapasitet på 175 GW innen 2022, der 100 av dem skal komme fra sol. 

Nå har India en utbygd kapasitet på 35 GW. 175 GW er det dobbelte av den utbygde kapasiteten i Tyskland.

I planen vår ligger det en nokså betydelig organisk vekst
Terje Knutsen, Yara

Klare for større investeringer 

Det norske kraftselskapet har investert 2,3 milliarder kroner i India siden 2004. Selskapet har 100 ansatte i landet. Tar vi med bygningsarbeidere som bygger det nye vannkraftverket er tallet oppe i 150. Planen har vært å jobbe gradvis. Få føtter på bakken, bli kjent med de ulike reglene og kulturene og jobbe seg gradvis fremover.

– Foreløpig er vi veldig små på det indiske markedet. Vi har etablert en liten posisjon og begynt å skjønne markedet. Nå har vi et bra startpunkt for å gjøre større investeringer, sier Jürgen Tzschoppe, konserndirektør for internasjonal kraft i Statkraft.

– Hvor mye skal Statkraft investere i India fremover?

– Vi fordeler ikke midler til enkelte land. Planen for Statkraft er å gjennomføre investeringer som gir 8.000 MW innen vind og sol frem til 2025. Målet er å nå en viss skala i India, men vi gjør det ikke hvis vi ikke ser lønnsomhet i prosjektene, sier Tzschoppe.

– Men det er klart at India er et betydelig marked med enorme muligheter.

I årsrapporten for 2019 bekreftet Statkraft planene om å investere mellom 60 og 80 milliarder kroner i fornybare energikilder frem mot 2025. En tredjedel av investeringene planlegges i Europa og det vil være «betydelig vekst i Sør-Amerika og India».

– Jeg blir ikke overrasket om vi frem mot 2025 investerer rundt 10 milliarder kroner i India, sier Tzschoppe.

STRATEGI: Agronom Kushal Pal Singh underviser bønder på det lokale kunnskapssenteret. Foto: Erlend Kjernli

Høyere avkastningskrav

Sol og vann ser ut til å bli ryggraden i Indias fornybarprosjekt. Dermed ser også Statkraft til de to teknologiene. For noen år siden kjøpte Statkraft seg inn i et indisk solenergiselskap, eid sammen med Bharat Light and Power. 

I 2018 tok Statkraft over alle aksjene. Ideen var å koble energiproduksjon og forbruk ved å ha store solcellepaneler på fabrikktak eller fabrikkområder, bak kundenes målere.

- Dette konseptet er imidlertid ikke fremtiden i India. Nå ser vi heller på industrielle investeringer i større skala som matcher markedsbehovet bedre, sier Tzschoppe.

 Hvordan er inntektene i India pr. nå?

- Kontantstrømmen er negativ på grunn av investeringene i utbygging og maskiner, men vi er i ferd med å nå de avkastningskravene vi har satt. Avkastningskravene er for øvrig høyere i India enn mange andre steder fordi risikoen er høyere, sier Tzschoppe.

I ARBEID: Innhøsting av poteter i Agra, India. Foto: Erlend Kjernli

Uenig med myndighetene

Risiko er et nøkkelord. Bare spør Telenor. Da marerittet tok slutt i 2017 satt den norske telegiganten igjen med et samlet tap på driften i India på 10,5 milliarder kroner siden oppstarten i 2009. 

Et bevis på at India er et komplisert og vanskelig marked. For ikke å glemme utfordringen med korrupsjon, der statsminister Narendra Modi har begynt å iverksette tiltak.

– Vi merker at myndighetene har jobbet mye med antikorrupsjon. Det har blitt bedre, forteller Erichsen.

Vi har beveget oss ned på gateplan i en rolig og stille del av den travle storbyen New Delhi.

– Statkraft har stort fokus på antikorrupsjon og menneskerettigheter her i India. Vi lærer opp våre ansatte og bruker den tiden vi trenger for å gjøre ting på en riktig måte.

– Så det er mulig å komme videre uten korrupsjon?

– Ja, det er mulig. Alle vi jobber med kjenner til kjerneverdiene våre.

Tålmodighet er et annet stikkord, og du kan ikke være redd for en runde eller to i rettsapparatet.

– Rettssaker er ganske vanlig. Hvis myndighetene ikke er helt sikre på hva som er riktig tar de gjerne saken til retten.

Statkraft har selv møtt myndighetene til megling etter uenighet om bygging av infrastruktur til et av vannkraftverkene.

– Vi vant frem, og det gir jo tillit til rettsvesenet. Det tar bare veldig lang tid.

Mange som satser i India

Da statsminister Erna Solberg besøkte India i januar i fjor snakket hun om de store ringvirkningene det indiske markedet kan ha for norske bedrifter. 

Tall fra innovasjon Norge viser også en markant fremvekst av norske bedrifter i India. Fra 2013 til 2019 har det økt med 70 prosent fra 68 til 121 selskap. 

Equinor åpnet kontorer i India i oktober i fjor. Jotun vurderer en ny fabrikk, eller utvidelse av den eksisterende fabrikken og Tomra åpner kontor i disse dager. 

Det er ikke her du skal være hvis du vil gå under radaren
James Craske, Yara

For Yara startet India-prosessen for over 20 år siden. Med små steg har selskapet blitt kjent med det indiske markedet ved å selge spesialprodukter og premiumprodukter gjennom andre gjødselselskaper. 

I 2010 bestemte Yara seg for å gå dypere inn i det indiske markedet ved å ansette salgsagronomer og etablere kontor i Pune i staten Maharashtra på Indias vestkyst.

– Vi la en strategi for India der vi begynte litt i det små for å være sikre på at den forretningsmodellen vi benytter i andre deler av verden også ville gi ønskede resultater i India. Vi har fulgt strategien vi la for 10 år siden til punkt og prikke, sier Terje Knutsen, konserndirektør og salg og markedsføring i Yara International.

- STORT POTENSIAL: Dr. Vipin Mishra og James Craske i Yara i India. Foto: Erlend Kjernli

150 nye ansatte

Bilen forlater det hektiske gatebildet i New Delhi og følger landeveien mot Agra. Byen der det verdenskjente mausoleet Taj Mahal ligger. Bilene blir færre, tutingen avtar og hastigheten går opp. Bortsett fra når de manuelle bomstasjonene skal passeres.

– I India er det 140 millioner bønder, forteller Dr. Vipin Mishra, sjefagronom i Yaras datterselskap i India.

Det var på denne tiden at Mishra, med doktorgrad i agronomi, ble en del av Yara-systemet.

– Jeg var allerede i en fast jobb, men ble spurt om jeg var villig til å ta en sjanse. Og det var jeg. 31 år og uten frykt, sier Mishra med et smil.

– Jeg trodde på konseptet til Yara.

Nå er de 40 ansatte på kontoret i New Delhi og 220 ansatte i felten rundt om i landet.

– Vi startet fra null. Nå er vi på plass i 15-16 stater i landet. Og vi ser etter 150 nye ansatte, fortsetter han.

Skattekrav på 320 millioner

2018 ble året for et markant skifte for Yara i India ved kjøpet av Tata Chemicals for 430 millioner dollar, vel 3,2 milliarder norske kroner. Fabrikken produserer og distribuerer gjødselet urea.

– Anlegget var veldrevet. Det nyter vi godt av, og vi utveksler erfaringer begge veier Yara har ikke nødvendigvis alltid de beste løsningene, vi lærer også mye av våre nye kollegaer i India, forteller Knutsen.

I fjor høst skrev Finansavisen om avgiftskravet Yara fikk fra den indiske stat etter oppkjøpet. Kravet lyder på 320 millioner kroner. 

– Vi er uenige i kravet, og mye mer å si er det egentlig ikke. Disse prosessene er ikke uvanlige i India. Nå er saken i rettssystemet. Det kommer nok til å ta nokså lang tid før saken er avgjort, sier Knutsen.

Han har fulgt India i mange år. Fra 2007-2012 var han Asia-ansvarlig med base i Singapore. Noe over fire prosent av Yaras globale leveranser på 30,5 millioner tonn gjødsel er i India.

– India er et veldig regulert marked innen gjødsel der landbrukssubsidier blir allokert via enkelte gjødselprodukter, deriblant urea. Urea utgjør det største volumet, men vi satser tungt på økt salg av våre premium-produkter som ikke kvalifiserer til subsidier, forteller Knutsen.

BRUKER YARA-PRODUKTER: Bonde Amrit Kumar Maglabad og salgssjef i området, Vijaydeep Singh. Foto: Erlend Kjernli

Nest størst i verden

I India er det 142 millioner hektar med dyrket mark. 93 av de millionene ligger her i den nordlige delen av landet. Ris, hvete, sukkerrør og poteter er noen av de viktigste produktene. Landets gjødselsmarked er det nest største i verden, bare bak Kina.

– Potensialet er betydelig. Fortsatt er både produktiviteten og kvaliteten på avlingene dårlig, sier Mishra.

Med kjøpet av Tata Chemicals fulgte det med en infrastruktur av ulike kunnskapssentre rundt om i landet. Det er til et av dem vi er på vei nå. Et undervisningsrom, en kantine, overnattingsmuligheter for bønder med lang reisevei. Et rom rom der kan bønder kan ha med jordprøver for testing og et utsalg der det er mulig å kjøpe gjødsel.

– Vi har gjennomført ideen Tata hadde, og gjort noen oppgraderinger på lokalene. For oss er det en liten kostnad som gir oss mye tilbake, sier James Craske.

50 KG I SEKKEN: Arbeidere fyller lageret på gården med potetsekker. Foto: Erlend Kjernli

Briten har vært med Yara rundt om i verden i 25 år. Nå har han ansvaret for “Digital Farming”, en sentral del av Yaras satsing fremover. Gjennom ulike tjenester til smarttelefonen vil Yara bygge relasjoner og tillit til bøndene.

– Så og si alle bøndene har, eller har tilgang til, en smarttelefon. Gjennom den kan vi ha kontakt med bonden hele tiden, sier Craske.

Først ut er appen “Farm Weather” som tilbyr en lokal værmelding.

– Tjenesten har over 900.000 brukere. Hver dag får vi nye 10.000. Jeg tror den digitale satsingen kan være et “tipping point”.

Økte inntektene med 15 prosent

I undervisningsrommet er agronom Kushal Pal Singh godt i gang med dagens skolering. Et titalls bønder får høre om egenskapene til Yara Mila, Yara Liva og andre Yara-produkter.

– Jeg har 30 mål med poteter. Etter at jeg begynte med Yara Liva har jeg fått flere poteter, og kvaliteten er bedre, sier bonde Amrit Kumar Maglabad i etterkant av undervisningsseansen.

Også bonde Upendra Palsinuh opplever det samme.

– For hvert 15. tonn får jeg ett tonn mer poteter. Inntektene har økt med 10-15 prosent, hevder han.

På en gård noen små kilometer unna er innhøstingen i gang. Haugen av poteter på midten av jordet blir større og større etter hvert som arbeiderne fyller på. Bonden Govind Aqrawal har også et stort lager på gården sin der bønder fra hele distriktet plasserer potetene sine. 

Sekker på 50 kilo blir lasset på unge menn som begynner å fylle opp lageret. Aqrawal bruker Yara-produkter og markedsfører dem for alle bøndene han er i kontakt med.

– 250 bønder lagrer potetene sine her. Det gir oss en mulighet til å nå ut til mange, sier sjefagronom Mishra.

FULL KONTROLL: Fra venstre: Vijaydeep Singh, bonde Govind Aqrawal, Dr. Vipin Mishra og James Craske. Aqrawal har oversikt med overvåkningsbildene på skjermen bak seg. Foto: Erlend Kjernli

Skalerer opp aktiviteten

Bilen svinger ut fra gården og tilbake på landeveien. Om litt over tre timer er vi tilbake i New Delhis gater. Avstandene i India er enorme. Landet som nesten er som et eget kontinent.

– Det er så stort potensiale her. Jeg håper det investeres enda mer i India, sier Mishra.

Konserndirektør Knutsen forteller at Yara fortløpende vurderer flere oppkjøp, men at det pr. nå ikke er noen konkrete planer.

– Nå fokuserer vi på å optimalisere kjøpet vi allerede har gjort. Vi har tro på at India blir et stort og viktig marked, men det som er viktig i India er å ta ting stegvis, sier han.

– Vi bygger en stadig større organisasjon på bakken og skalerer opp aktiviteten. I planen vår ligger det en nokså betydelig organisk vekst.

Fra bilen på Indias landevei er i hvert fall budskapet klart.

– Entusiasmen er her. Bøndene er klare. Vi merker at India har høy prioritet fra Yaras side. Det er ikke her du skal være hvis du vil gå under radaren, sier Craske.