Prinsen som plager norsk økonomi

Kronprinsen står bak et maktspill som får Norges største næring til å skjelve – og Donald Trump til å se ut som en speider.

INGEN IDYLL: Mohammed bin Salman kan rasere den amerikanske oljeindustrien. Hvis han vil. Donald Trump skal ha ringt kronprinsen denne uken, men uten å oppnå så mye. Her møttes de under G20-møte i Japan i fjor sommer. Foto: NTB Scanpix

Det er kjedelig å rusle rundt og vente på å bli konge. Men kronprins Mohammed bin Salman, også omtalt som MBS, kaster ikke bort dagene. Denne uken har han satt verdensøkonomien i spill.

Det startet med at oljeetterspørselen sank på grunn av virusfrykt. Under OPEC-møtet i Wien ba Saudi-Arabia om et produksjonskutt. Men Russland nektet å lytte. Svaret fra Saudi-Arabia var nådeløst. Landet flommer markedet med billig olje.

Selv om det riktignok var broren hans, Saudi-Arabias oljeminister, som tok seg av forhandlingene i Wien,  har bin Salman den sentrale rollen.

Kongedømmet som ble dannet i 1932 ble verdens største oljeeksportør i 1970-årene. Gjennom ni tiår er landet blitt ledet gjennom et samarbeid mellom etterkommerne av Kong Abdulaziz Al Saud. Den mektige Kong Abdullah tok over i 2005 og døde i 2015. Det var da Kong Salman - i dag 84 år - kom til makten. Hans regjeringstid har vært preget av at sønnen har vært vel så fremtredende som som faren, formelt i rollene som forsvarsminister og leder for det kongelige hoff. Det spekuleres også stadig i farens helsetilstand og hvem som i praksis leder landet.

Og sønnen har bevist at han går ikke av veien for å herje litt med verdensøkonomien. Donald Trump har vært på tråden. Det hjalp ikke. Oljeprisen har denne uken vaket rundt på 30-tallet, og mange frykter vi kan se enda lavere priser. Norges største næring står overfor trusselen av en oljepris som den ikke kan leve med på sikt.

HVEM ER MEKTIGST I LANDET HER: Kong Salman og kronprinsen Mohammed bin Salman på store bannere. Foto: NTB Scanpix

Reformvennlig, men farlig

I hjemlandet skal bin Salman være både elsket og fryktet.

Elsket for å dele sin drøm om et Saudi-Arabia med mer frihet og likhet. Han har ledet betydelige reformer de seneste årene. En av dem var å redusere innflytelsen til presteskapet. En annen var endelig å la kvinner kjøre bil. Han har også åpnet opp landet for turisme og gjør flere tiltak for å forsøke å gi landet mer å leve av enn bare oljen. Det store reformprogrammet heter Vision 2030.

Fryktet er han blitt etter å ha bevist hva han er i stand til å gjøre for å oppnå makt. Bombingen av Yemen. Den diplomatiske krisen med Qatar. Konflikten med Canada. Arrestasjonen av andre medlemmer av kongefamilien i 2017. Jakten på feminister. Og spørsmålet om han har hatt noen rolle i drapet på Jamal Khashoggi. Listen er lang.

Mohammed bin Salman er ikke mannen som nyter en god diskusjon. Han er beinhard med opposisjonen.

Det som skremmer mest, er behandlingen av medlemmer av kongefamilien. I forrige uke kom det også nye arrestasjoner av familiemedlemmer, som fikk både The New York Times og Bloomberg til å skrive om hvordan kronprinsen fester grepet.

Kronprinsens fremferd mot egne slektninger og eliten i Saudi-Arabia, i tillegg til den siste ukens oljepriskrig, skaper uro for hvordan landet vil styres fremover.

«MBS endret landets styresett fra konsensus i kongefamilien til et enevelde», sier James Dorsey ved S. Rajaratnam School of International Studies i Singapore til Bloomberg.

«Men Saudi-Arabia vil være stabilt så lenge han beholder sitt jerngrep».

TODELT: Kvinner i Saudi-Arabia opplever en ny frihet. Det gjør kronprinsen populær. Samtidig driver han et rått maktspill innad i kongefamilien. Foto: FAYEZ NURELDINE

Hacket Jeff Bezos-telefon

Han dukker stadig oftere opp i saker som får internasjonal oppmerksomhet.

I januar ble telefonen til Amazon-gründer Jeff Bezos hacket. Meldingen som var veien inn til telefonen kom fra Whatsapp-kontoen til bin Salman. Når man legger til at Jeff Bezos eier avisen Washington Post, der Jamal Khashoggi jobbet, så skjønner man at maktspillet er komplett.

Flere kommentatorer i internasjonale medier hevder likevel at folk flest har tillit til kronprinsen. Bin Salman representerer det Saudi-Arabia sårt trenger: en sterk leder som skaper reformer.

Men spillet er ikke uten risiko. Reformprogrammet Vision 2030 forutsetter nemlig en oljepris på over 60 dollar pr. fat, da det omfatter en rekke investeringer for å modernisere landet.

Kronprinsens Russland-taktikk har så langt senket oljeprisen til nesten det halve. 

Penger nok

Privat er ikke penger noe problem. Som en ekte arabisk prins kan han velte seg i luksus. De personlige formuesanslagene varierer, men først og fremst har han tilgang til kongefamiliens enorme verdier.

I 2015 ble et slott utenfor Paris solgt for utrolige 2,5 milliarder kroner. Fortune omtalte stedet som verdens dyreste hjem. Eiendommen ligger i Louveciennes, rundt to mil vest for Paris. I to år var kjøperen ukjent før det ble kjent at det var kronarvingen fra Saudi-Arabia som sto bak.

Dette er ikke det eneste storkjøpet 34-åringen har gjennomført de siste årene. Han er også eieren av en av verdens største yachter, et skip ved navn «Serene». Det skal ha blitt kjøpt av en russer for 500 millioner euro, ifølge Wikipedia.

Litt kunst har han også unnet seg. Bin Salman kjøpte Leonardo da Vincis verk «Salvator Mundi» på auksjon for 450 millioner euro.

Nå spørs det hvor lenge bin Salmans tør å utfordre verden med sin flom av billig olje. Det skulle norske investorer gjerne vite. Mohammed bin Salman er det siste verdensøkonomien trengte nå.

Kilder: Fortune, The New York Times, CNN, Bloomberg, CNBC og Wikipedia.