Har lean-trenden gitt mindre varelagre i krisetid?

Japanernes effektive måte å drive business på inspirerte til den globale lean-trenden. Store, velfylte lagre ble slanket ned for å spare kostnader. Det var kanskje ikke så lurt, mener MIT-professor.

LEAN: Arbeidere ved japanske Toyotas fabrikk i Brasil.  Foto: NTB Scanpix

Du har helt sikkert lest om det før. Om ikke hatt et PowerPoint-kurs. Kort fortalt stammer lean-begrepet fra Toyotas produksjon- og logistikketos basert på effektivisering. Historiebøkene forteller at den japanske bilprodusenten begynte med dette allerede i 1930. Til resten av verden spredte den seg som en populær metode for bedriftsutvikling på 90-tallet. 

I dag er fortsatt lean et triggerord, og metodikken er blitt adoptert av mange. Norske kursholdere proklamerer fortsatt det gode ord. Har du gått på handelshøyskole de siste 15 årene kan du ikke ha unngå begrepet. 

Når det gjelder «Just in time» og lean, er det klart at man er mer sårbar i situasjoner som denne.
Eirill Bø, Handelshøyskolen BI

Innenfor produksjon er lean ganske enkelt: «Get rid of waste». Gjør alt strømlinjeformet, standardiser produktene og hold varelagrene til det minimale. På norsk fikk det navnet «veltrimmet produksjon». 

Med coronaviruset på trappen er alt annerledes. Det rapporteres om produksjonsstans i Asia (og nå Europa) grunnet karantene og sykdom, samt fabrikker som har stoppet nærmest all aktivitet i korte eller lengre perioder grunnet mangel på deler. 

So what?

I Europa – for ikke å snakke om resten av verden – sitter bedrifter som har gjort seg selv avhengig av råmaterialer, deler og ferdigprodukter fra nettopp Asia, samt andre verdensdeler. Og de fleste supply-chain-sjefene eller produksjonssjefene har muligens ikke tatt såpass prolongerte produksjonsstopp inn i den «leane» behovskalkylen. Den er i stedet sannsynligvis påvirket av «just in time»-prinsippet, hvor deler skal komme akkurat når de trengs i verdikjeden, da for å spare lager og transportkostnader, samt øke produktivitet. 

VIL VÆRE LEAN: Michael Egner er sjef ved den nye Continental Tire-fabrikken i Mississippi, hvor Lean praktiseres. Her fikk han besøk av U.S. Secretary of Labor, Alexander Acosta (i midten) under åpningen i oktober. Egner viser hvordan han introduserer nye arbeidere, interns og ledere for konseptet. «Produksjonen er fortsatt igang og ikke påvirket», står det i en pressemelding angående coronavirussituasjonen fra fabrikken. Foto: NTB Scanpix

Samtidig hadde det vært svært vanskelig å overtale industrien til å bygge opp gigantiske lagre for en krise som for de fleste ville virket nokså søkt og absurd for bare et par måneder siden. Likevel står spørsmålet: 

Har lean-trenden gjort bedrifter mindre eller mer solide i krisetider? Det kan være tilbørlig å tro det første om vi tenker varelagre alene. Men er det faktum?

Stor bekymring om supply chain

I en artikkel i Harvard Business Review skrev MIT-professor David Simchi-Levi og fintech-mann Pierre Haren nylig om nettopp denne bekymringen. De langet ut om hvordan majoriteten av globale selskaper har null oversikt over hvor stor risiko de faktisk er eksponert for, ved for eksempel en pandemi. 

«Det er fordi få, hvis noen, har total oversikt over stedene hvor alle selskapene som leverer deler til deres direktelevandører faktisk er,» skriver Simchi-Levi og Haren. 

Blant annet på grunn av denne uoversiktlige situasjonen, med tanke på underleverandører, setter MIT-professoren frem en hypotese om at industrien vil bli truffet av en dominoaktig effekt, med full kraft, innen to til tre uker fra månedsskiftet februar-mars. Det er sånn omtrent nå. 

«Også viktig er det økte presset på reduksjon i kostnader knyttet til forsyningskjeden, noe som har motivert selskaper til å følge strategier som lean produksjon, offshoring og outsourcing. Slike kostnadskuttende metoder betyr at når der er forstyrrelser i forsyningskjeden vil produksjonen stoppe raskt grunnet mangel på deler.» står det i artikkelen fra Harvard Business Review. 

FORKLARER: Eirill Bø er dosent ved Handelshøyskolen BI. Foto: Handelshøyskolen BI

– Mer sårbar

– Når det gjelder «just in time» og lean, er det klart at man er mer sårbar i situasjoner som denne. 

Det sier Eirill Bø. Hun er dosent ved institutt for regnskap, revisjon og foretaksøkonomi på Handelshøyskolen BI. Bø utdyper begrepet innen forsyningskjeden, som skiller mellom «push» (skyv) og «pull» (trekk). 

– Skyv innebærer at det er lager i kjeden bygd opp i henhold til en prognose. Lagrene bygges opp med omløpslager og sikkerhetslager. For å dimensjonere opp et sikkerhetslager tar man hensyn til leveringstid og usikkerhet i denne, usikkerhet i etterspørsel samt kravet til servicegrad. 

Bø mener at usikkerheten rundt leveransene og forsinkelser har nok økt nå, noe som kan innebære tomme sikkerhetslagre. 

– Etterspørselen er nå i stor grad påvirket av at man hamstrer produkter, noe man antagelig ikke har rukket å ta hensyn til. Servicegrad er sannsynligheten for at varen er på lager, det er noe bedriften bestemmer, så kalkuleres det ut i fra sannsynlighetsberegning, forklarer dosenten. 

På den andre siden er «pull» og «just in time». 

– Det innebærer at flyten er basert på faktisk etterspørsel og at lagrene er minimale. Det behøver ikke være et enten eller, overgangen mellom disse prinsippene kan være i kjeden. For eksempel med at første og eventuelt andreleddet har lager og at det derfra trekkes etter etterspørsel, eventuelt motsatt.

Flere gikk raskt tomme

Noen fikk se konsekvensene tidligere enn andre. Bilkonglomeratet FCA opplyste allerede for over en måned siden at de måtte stenge sin fabrikk i Serbia fordi de ikke fikk tak i flere deler fra Kina. 

Tirsdag stoppet VW sin produksjon i verdensdelen. Onsdag meldte Rolls-Royce det samme for sin fabrikk i Storbritannia. Torsdag måtte Ford midlertidig stanse produksjonslinjen i Chicago. De fikk ikke tak i seter til bilene, da leverandøren hadde ansatte smittet av coronaviruset. 

«Vi antar at toppen av Covid-19s påvirkning på den globale forsyningskjeden vil skje i midten av mars. Det vil tvinge tusener av selskaper til å skru ned hastigheten, eller å midlertidig stenge linjer og produksjonsfasiliteter, både i USA og Europa.» skriver Simchi-Levi. 

Siden publiseringen av Simchi-Levin og Harens artikkel har coronaviruset slått enda hardere til i Europa. Ikke bare grunnet varemangel fra Asia. Men virusets spredning nå har skiftet episenter fra Asia – til hit. 

POSITIV: Gaute Hørlyk mener at lean-bedrifter står sterkere i krisetid. Foto: Lean Logistikk

Den gode siden

Men det er ikke bare mørke tanker i omløp. I Norge er det mange som jobber med lean-metodikkens fordeler. Gaute Hørlyk er partner i konsulentfirmaet Lean Logistikk, som har spesialisert seg på dette. 

– Først vil jeg bare understreke at det er forskjell på lean produksjon og lean logistikk. Vi arbeider mest med de som har tung fysisk vareflyt, men vi har også jobbet med rene produksjonsbedrifter.

– Er det noe automatikk i at en bedrift som benytter seg av lean har et mindre varelager, i samsvar med «just in time»?

– Nei, ikke nødvendigvis, men de vil ha et riktigere varelager i forhold til hvilke varer som bør ha et større sikkerhetslager, og hvilke varer som bør ha et som er mindre. Altså et helt bevisst forhold til servicegrad og leveringsevne, poengterer Hørlyk. 

Han forteller at lean, som metode, handler om at man ønsker et riktig varelager – ikke et minst mulig varelager. Hørlyk mener også at bedrifter som har jobbet med lean er bedre samkjørt internt og overfor sine viktigste samarbeidspartnere, både kunder og leverandører, og kan dermed justere seg raskere. 

– Ofte har de bedre prosessmålinger som fanger opp endringer raskt, og mange avdelinger er selvstyrte og reagerer raskt uten instruksjon fra ledelsen. 

– Bedre rustet

– Hva med i en krise hvor tilgangen på deler kanskje har stoppet eller blitt redusert?

– For det første så vil de ha en riktig lagerbeholdning av kritiske komponenter, og de har god kontroll på sine prosesser. I tillegg vil gode lean-bedrifter ha tenkt igjennom, på forhånd, hvilke scenarioer som kan inntreffe, hva er risikoene ved disse er, og hvilke tiltak man bør sette igang.

Hørlyk poengterer at selv om bedriftens scenarioer ikke nødvendigvis er identiske med det vi nå ser i coronakrisen, så mener han at de er bedre rustet til å hurtig kunne iverksette kriseplaner. 

– Det er flere bedrifter som nå raskt har skiftet leverandører fra Asia til Europa, basert på slike forberedte kriseplaner. Dermed har de blitt mindre rammet. Slik vil de være bedre stilt enn bedrifter med et mer tradisjonelt system. Lean handler jo om sunn fornuft satt i system, men denne type planlegging vil være vanlig i en moden lean-bedrift, forteller Hørlyk. 

Til tross for Simchi-Levin og Harens skepsis kan det med andre ord hende at lean-metodikken er både trussel og venn for varelageret i krisetid.