Spøkelseskommunene

Få innbyggere, en anstrengt økonomi og en stor andel permitterte. For enkelte kommuner slår coronakrisen ekstra hardt ut.

ILLUSTRASJONSFOTO: Bildet er tatt av trehusbebyggelsen i Røros i februar 2018.  Foto: NTB Scanpix
Reportasje

– Røros er blitt en liten spøkelsesby. Det finnes ikke folk, sier Frank Norvik, daglig leder i Røros Bryggeri og klesbutikkene Frost.

Det er i Røros du finner Bergstaden, som står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Stedet har mange små butikker og verkstedutsalg, som i stor grad er avhengig av turistene som kommer på besøk.

– Vi har et stort antall små og sårbare bedrifter som er levebrødet til mange innbyggere i kommunen. Marginene er knappe, sier ordfører i Røros kommune, Isak Veierud Busch (Ap).

I kommunen uten registrerte smittetilfeller slår likevel coronakrisen hardt ut. Tall fra Nav viser at 15,4 prosent av arbeidsstyrken har søkt om dagpenger på grunn av permitteringer. Det gjør at kommunen ligger høyt på den nasjonale statistikken (se faktaboks). Oslo (14,1 prosent) og andre større kommuner ligger også høyt på statistikken, men her tar vi for oss de mer sårbare kommunene med færre enn 15.000 innbyggere.

Dagpenger

Kommune

Antall søknader om dagpenger

Prosent av arbeidsstyrken

Antall innbyggere totalt

Sykkylven111127,37730
Hol63425,34452
Hemsedal34724,82295
Trysil77423,66621
Aurland207211715
Gol47318,94631
Øystre Slidre33718,43206
Nannestad137018,211707
Bykle10317,6948
Oppdal579166814
Båtsfjord19415,82212
Røros46515,43865
Voss126015,314168
Øyer41415,25090
Værøy5614,7777
Ringebu33114,44495
Nesbyen25014,22126
Dovre18614,22704
Stryn55614,17134
Nord-Aurdal49014,16417
Vestre Toten9621413075
Krødsherad16113,62265
Rauma52213,67453
Vinje27013,23723
Kviteseid16413,12468
Vågan657139233
Gjerdrum496136292
Ulstein593138092
Kilde: NAV/SSB. Dagpengetallene er oppdatert 15. april

– Røros er vanligvis en levende by med fulle kafeer og restauranter. Nå er ikke byen til å kjenne igjen. Stemningen er tung og rar, beskriver ordføreren.

Han forteller at mange større industribedrifter har klart å holde stand, selv om noen har begynt å snakke om permitteringer nå etter påske. For Røros Hotell Gruppen, kommunens nest største private arbeidsplass, har det derimot vært mørkt i flere uker.

– Noen av hotellets ansatte er blitt engasjert i dagligvarebransjen. Noen kokker og renholdere jobber på St. Olavs Hospital, men det store flertallet er permittert, sier Busch.

Inntil nylig var Røros en Robek-kommune. Det er med andre ord ikke mye midler kommunen kan gi i direkte støtte til bedrifter.

SELGER TIL DAGLIGVARE: Bryggerimester Jones Mikkelsen, Frank Norvik og kvalitetssjef Jørgen Langeng brygger fortsatt øl. Foto: Arbeidets Rett/Inge Morten Smedås

– Det blir som maurpiss i det store bildet. Vi betaler for bedriftsrådgivning for alle som ønsker det gjennom Rørosregionens næringshage. I tillegg ser vi på kommunale byggeprosjekter vi kan fremskynde for å holde aktiviteten i gang.

Kommunens bedrifter kom seg gjennom første milepæl som var påsken. Nå er sommeren det neste som må overvinnes.

– Det er håp, men vi vet jo aldri. Vi har en situasjon som er utenfor vår kontroll.

Tror på konkursras

Røros har et betydelig antall lokalmatprodusenter som i stor grad leverer til hoteller og restauranter. De får derfor lite utbytte av salgsøkningen i dagligvarehandelen. Det gjør heller ikke Røros Bryggeri selv om produktet finnes hos alle kjedene.

– Vi har 25 tappetårn og keykegs vi leier ut til festivaler og andre arrangementer. Der er det full stopp og vi har tapt 50 prosent av omsetningen vår. Vi håpet å ta igjen det med økt salg i dagligvare, men det har ikke skjedd, sier Norvik.

SER LYST PÅ FREMTIDEN: Rikke Lolk Norvik, Anna Norvik og Frank Norvik eier klesbutikkene Frost sammen. Foto: Privat

– Jeg har lest forskning som viser at folk tyr til store og kjente merkevarer i krisetider. Det er kanskje de mekanismene som har slått inn nå.

De to klesbutikkene er stengt. Kundegrunnlaget er borte mens varelageret er fullstappet med klær fra vårkolleksjonen.

– Når alle klesbutikkene åpner igjen kommer det til å bli et massivt salg for å for å få lagrene ned og likviditeten opp. Frost har god økonomi og skal klare seg, men jeg tror det blir et ras av konkurser i denne bransjen.

Forrige lørdag åpnet butikken etter at kunder ble invitert på personlig shopping gjennom sosiale medier.

– Det fungerte bra. Uansett blir dette et forferdelig økonomisk år. Det blir langvarig og tøft, men vi graver oss ikke ned. Jeg er offensiv med god tro på fremtiden.

Kjøpte og stengte

Ta bilen over Dovrefjell. Bo på et hotell eller campingplass, dra på moskussafari eller i slalåmbakken. Og nyt den norske fjelluften.

– Vi ferierer stort sett alltid i Norge og har hatt en drøm om å ta over en fjellstue hvis anledningen bød seg, sier Jo André Hagen.

Han og samboeren fikk muligheten. Den heter Furuhaugli Turisthytter på Dombås i Dovre kommune. De sa opp jobbene i Bergen og startet prosessen med å selge huset. 1. mars tok paret formelt over Furuhaugli og 16 dager senere er Hagen registrert som ny daglig leder. Det første han fikk gjøre var å stenge ned, permittere ansatte og avlyse en tilnærmet fullbooket påske. Denne helgen var også alle rommene utleid på grunn av et større jaktarrangement.

– Det er kjedelig å begynne med å stenge ned, men det betyr ikke noe for planene våre videre. Vi har tatt over et veldrevet sted med god økonomi. Nå skal vi prøve å videreutvikle Furuhaugli. Samboeren min er fotograf og jeg er veldig opptatt av mat og vin. Det tror jeg kan gi oss noen muligheter.

Så dere angrer ikke?

– Nei, på ingen måte. Etter at regjeringen fortalte at landet forsiktig skulle åpnes igjen begynte bestillingene å tikke inn. Nordmenn virker å ville feriere i eget land i år. Det setter vi pris på.

Paret fra Bergen kan blant annet by på eget bryggeri og moskussafari. Allerede mandag er planen å åpne Furuhaugli igjen.

– Vi henter inn våre to permitterte ansatte og tilpasser driften etter bestemmelsene som gjelder. Vi ser lyst på fremtiden.

NATUROPPLEVELSER: Fjellet Snøhetta på Dovrefjell. 2286 meter over havet. Foto: NTB Scanpix

Krisestab og hygienetiltak

I Dovre kommune har 14,2 prosent av arbeidsstyrken søkt om dagpenger. Kommunen har dermed meldt seg på i Norgesmesterskapet i dagpenger.

– Vi har mange sysselsatte innenfor reiseliv, overnatting og servering. Da blir vi hardt rammet, sier ordfører i Dovre kommune, Astrid Skomakerstuen Ruste (Ap).

Også Ruste sitter på en liten pengekasse. Det er begrenset hva kommunen kan bidra med til bedriftene.

– Vi skulle gjerne bidratt med økonomiske tiltak, men det monner så lite. Nå får vi også mange ekstrautgifter som følge av denne krisen.

Hun nevner utgifter som omdisponering av personell, krisestab, innkjøp av smittevernutstyr og hygienetiltak. I tillegg blir skatteinngangen fra bedriftene lavere.

– Sånn er det bare, vi prøver å gjøre det beste ut av situasjonen.

Rekvirer et helikopter på Dombås helikopterplass og reis sørover til Oslo Lufthavn. Kjør så videre til en av kommunene med høyest befolkningsøkning de seneste årene, men som også er en av landets fattigste. Der møter du en ordfører fra Arbeiderpartiet som må se at 18,2 prosent av arbeidsstyrken har søkt om dagpenger.

– Det er nesten så jeg nekter å tro på det. Før krisen fikk vi månedsrapporter fra Nav som fortalte om høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, sier Hans Thue, ordfører i Nannestad kommune.

Den lave aktiviteten på Oslo Lufthavn er grunnen til den høye prosenten. Mange av kommunens innbyggere jobber i sekundærvirksomheter til flyplassen, som hotell og servering. Thue håper regjeringen blir enda tydeligere på at kommunene skal kompenseres for tapte skatteinntekter og økte utgifter i forbindelse med krisen.

– Regjeringen er tydelig på virkemidlene overfor det private næringslivet, og det er bra, men når det er snakk om inntektsbortfallet til kommunene er ikke regjeringen like tydelig. Det forundrer meg litt, for hvis ikke kommunene blir kompensert kan hele samfunnet gå i oppløsning.

Han frykter at ledigheten på flyplassen flytter seg over til bygg og anlegg hvis den kommunale aktiviteten blir tatt ned.

– Bygg og anlegg er en næring det tar lenger tid å få opp igjen hvis den blir liggende nede. Det er viktig å unngå investeringstørke i offentlig sektor.

I økonomisjefens regneark fører blant andre ekstra lønnsutgifter, sosialhjelp, smittevernsutstyr og kjøp av private sykehjemsplasser til ikke-budsjetterte millionutgifter pr. måned.

– Vi er stolte av den økonomiske styringen av en så fattig kommune. Vi har satt penger i fond, der vi nå ser et solid papirtap den siste tiden. Jeg håper vi slipper å måtte ta ut de pengene og realisere tapet som følge av dette.

300 millioner

Det frister å lene seg tilbake i en stressless, lukke øynene, og håpe at krisen er over når du åpner dem igjen. Men den er der fortsatt. Møbelindustrien har også fått et hardt slag. Ekornes har måttet permittere, som bidrar sterkt til at Sykkylven topper dagpengestatistikken. I en annen kommune i Møre og Romsdal ser vi det samme. Wonderland i Rauma, som produserer senger, har de siste ukene hatt 40 prosent færre ordre sammenlignet med i fjor.

– Folk er usikre på egen økonomi og utsetter handlingen, sier Lars Stenerud, daglig leder og hovedeier i Wonderland.

70 PROSENT PRIVATE: Lars Stenerud eier Plasto og Wonderland i Rauma kommune. Foto: Privat

Han sier at mange som har valgt, og hatt mulighet, til å bruke penger gjennom krisen har gått for oppussingsmaterialer som maling og tapet for å oppgradere hjemmene sine.

– Vanligvis er møbler og interiør det neste på handlelisten. Det sier i hvert fall gamleguttene i bransjen. Jeg er spent på hvordan det bli nå. Når utenlandsferien ryker er det kanskje flere som investerer i boligen sin.

I Wonderland, som i fjor omsatte for 300 millioner kroner, er de ansatte delvis permitterte og jobber tre dager i uken. Torsdager og fredager er det stille på fabrikken.

– Vi har en lang verdikjede med ansatte på ulike stasjoner. Derfor har vi valgt den løsningen. Andre bedrifter velger å permittere noen 100 prosent, mens andre jobber videre 100 prosent. De ulike strategiene slår ut på statistikken.

Stort privat næringsliv

I Rauma kommune har 13,6 prosent av arbeidsstyrken søkt om dagpenger. Til sammenligning hadde Rauma 1,2 prosent registrerte arbeidsledige mellom 15 og 74 år i fjor.

– Rauma er en av landets kommuner med høyest privat sysselsetting. Over 70 prosent av arbeidsstyrken er ansatt i privat næringsliv. Det gjør nok at vi blir ekstra hardt rammet. Det er lite permitteringer i kommunale og statlige bedrifter, sier Stenerud, som tidligere var styreleder i Rauma Næringslag.

Merkes krisen i bybildet?

– Ja, uten tvil. Nå er det som søndag formiddag hele uka. Denne krisen påvirker folk og det påvirker hele samfunnslivet.

Stenerud eier også Plasto, som spesialiserer seg på sprøytestøping av plast. Bedriften har investert tungt i automatisering og har flere roboter enn ansatte i produksjonen som går ubemannet gjennom helger og netter. Ellers er det to skift som overlapper uten å møte hverandre for å hindre smitte.

– Plasto omsatte i fjor for knappe 75 millioner kroner, med et resultat på 5-7 prosent. Til nå i år ligger salget over nivået vi hadde i fjor, men vi vet jo ikke hvordan resten av året blir. Vi må være på tå hev og følge med på det som skjer.

Ordfører i Rauma kommune, Yvonne Wold (SV), legger vekt på at Rauma er nettopp en industrikommune når hun kommenterer permitteringstallene.

– Vi kom oss bra gjennom oljekrisen fordi næringslivet er så bredt, med ulike type bedrifter. Denne gangen er det tøffere. Over natta ble det kraftig nedgang i ordrene for mange av våre største bedrifter. Det går hardt utover hele kommunen, sier Wold, som følger opp med noen positive og oppmuntrende ord.

– Heldigvis er det noen bedrifter som melder om økning i ordrer. Dugnadsinnsatsen rundt lokal handel virker stor, bedriftsledere er kreative og solidariteten i produksjonsbedriftene er høy. Det gir håp i en forferdelig alvorlig situasjon.