Espen Fasting: Tre utbygginger ble til tre nabokriger.

Sommeren nærmer seg. Solen skinner over Oslos småhusbebyggelse. På Korsvoll, på Kjelsås, på Malmøya. Men alt er langt fra bare idyll. I flere utbyggingsprosjekter i hovedstaden i regi av utbygger Espen Fasting og arkitektkontoret Strand/Løken er bygg blitt for store, parkeringsplasser for små, trær er revet ulovlig og naboer som klager får trusler på mail. 

«Hvis du trekker alle klager skal jeg prøve å overtale min arkitekt til å la vær å sende nedenstående opplysninger til kommunen», har Fasting skrevet til en nabo (se tilsvar fra Fasting nederst i saken). 

Mens naboene forteller om en forgjeves kamp mot Plan- og bygningsetaten. De dokumenterer feil, men møter en etat som kun forholder seg til utbyggers arkitekt og ansvarlig søker. Selv når arkitekten i samme sak har fått advarsel for svikt i sin rolle som søker, sliter naboene med å bli hørt. 

For hva skjer i en by der kvadratmeterprisen har løpt løpsk? Hver eneste utnyttet kvadratmeter gir klingende mynt i kassen. Bygg litt større og det er snakk om flere hundre tusen kroner i ekstra gevinst. 

Følte seg hjelpeløs

Hovedstaden vokser og skal fortettes. For å bevare småhusområdenes spesielle kvaliteter i Oslo er det laget en egen Småhusplan som skal regulere fremtidig bygging. Den sier noe om størrelse, høyde, arkitektur og utnytting av tomt og gjelder for rundt 29.000 tomter i hovedstaden. 

En av dem er Tåsenveien 93B på Korsvoll i Oslo, der Fasting i 2017 ønsket å bygge en ny tomannsbolig i tilknytning til en allerede beliggende tomannsbolig på tomten. Grad av utnytting kan ifølge reguleringsplanen ikke være mer enn 24 prosent bebygd areal (BYA). 

Fasting, gjennom selskapet Tåsenveien 93 og med Strand/Løken arkitekter som ansvarlig søker, sendte inn en søknad om rammetillatelse med nøyaktig 24 prosent utnyttelse. Naboene ropte høyt. De reagerte kraftig på arkitektkontorets oppmålinger og beregninger. 

Ifølge Småhusplanen skal det settes av minimum 300 kvadratmeter til uteoppholdsareal, som ikke kan være brattere enn 1:3. Naboer så på tomta, gjorde sine egne beregninger og kom frem til noe helt annet enn utbygger. De viste også til at store trær var hugget ulovlig.

– Det kan ikke være sånn at det kan bygges hva som helst uten å følge Småhusplanen. Dette prosjektet er langt utenfor. Jeg synes det er litt rart hvis det kan skje uten noen konsekvenser, sier Henning Iversen, styreleder i Berg, Nordberg, Sogn og Tåsen vel.

Velforeningen har underveis i byggeprosessen sendt inn det de mener er tydelig dokumentasjon på at arkitekten har manipulert tegninger av terrenget for å få noen garasjer under bakkenivå. Hvis garasjen ikke stikker opp mer enn en halvmeter fra terrenget, blir den ikke beregnet med i BYA. Utnyttelsesgraden blir dermed langt større enn søknaden tilsa på 24 prosent. 

Plan og Bygningsetaten har ikke tatt stilling til velforeningens eller andre naboers bevisføring, men bedt om tilleggsinformasjon fra Strand/Løken. Plan- og bygningsloven omtales som en «ja-lov» og baserer seg på en stor grad av tillit opp mot utbygger. 

Strand/Løken svarte på alle klagene at deres oppmålinger var riktige, og viste til tidligere beregninger. Så i Tåsenveien 93 gikk utbyggingen sin gang, mens naboene fortvilet fortsatte sin kamp.

– Jeg følte meg hjelpeløs overfor PBE. De tok parti med utbygger og lot dem slippe unna med klare lovbrudd. Det er skremmende, sier nabo Nils Kloster, som ivrig kjempet naboenes sak i utbyggingen.

I mars 2018 fikk han en mail signert Espen Chr. Fasting. Fasting hadde undersøkt en garasje på Klosters tomt han mente var bygget uten riktig tillatelse, og at hvis den saken havnet hos planmyndighetene måtte Tåsenveien 93 AS som nabo gi sitt samtykke til garasjen. 

Mailen ble avslutttet på følgende vis: «Vi ser ikke bort fra at vi vil kunne gi et slikt samtykke, men vil i utgangspunktet avvente ferdigstillelsen av byggeprosessen før vi tar endelig stilling til dette».

– Det provoserte meg mest. Jeg lar meg ikke skremme så lett, sier Kloster.

Huset er for stort

Kloster og naboene fortsatte sin dokumentering da tomannsboligen fikk midlertidig ferdigattest. Utbygger hadde oppgitt at opprinnelig tomannsbolig var 129,1 kvadratmeter. Naboene hyret inn takstmann som kom frem til 141 kvadratmeter. 

Utbygger hevdet det nye bygget var på 95,10 kvadratmeter. Naboenes takstmann kom frem til 99,41 kvadratmeter. PBE ba om nye opplysninger fra utbygger som mente sine egne oppmålinger stemte, og Strand skrev at «vi kan ikke se at det framkommer nye opplysninger i forhold til tidligere innsendte klager”. 

Og videre konkluderte PBE med at «ansvarlig søker oppgir at BYA er korrekt, og at tiltaket er oppført i tråd med omsøkte tegninger – som igjen tilsier at tiltaket har BYA innenfor reguleringsplanens rammer». Tomannsboligen fikk ferdigattest.

– Jeg synes ikke PBE tar noen særlige tak. Vi varsler om feil til PBE, som ber om ytterligere informasjon fra utbygger. Sånn går det frem og tilbake. Men vi står på. En velforening er noe av det seigeste som finnes, sier Iversen.

– Mange orker ikke kjempe hele veien. Uten bistand fra advokat hadde jeg ikke klart det, sier Kloster.

Etter nye påtrykk fra naboene gjennomførte PBE et tilsyn som viste at naboenes oppmåling av det nye bygget var korrekt. Som igjen førte til at ferdigattesten ble trukket tilbake i august i fjor. Til slutt kom også en innrømmelse fra utbygger. 

«Vi har nå foretatt videre undersøkelser og ut i fra hva vi ser, er det lektet ut noe mer enn det er lagt opp til i prosjekteringen. Vi har forsøkt å finne ut hvorfor dette har skjedd…», skrev Strand, og ba om dispensasjon fra reguleringsplanen.

Ifølge Strand var utnyttelsesgraden nå på 24,57 prosent, og at den dermed så vidt var overskredet. Ifølge naboene var det fortsatt mye som ikke er innrømmet, og at prosenten var på 34,9. Det handler uansett ikke bare om lekting. Balkonger på den nye tomannsboligen må regnes inn i BYA. 

Deler av en av balkongene må rives fordi den ødelegger for uteoppholdsarealene. 

PBE har uttalt at en søknad om dispensasjon kommer til å bli avvist, og venter på mer dokumentasjon. Tomannsboligen er solgt, eiere har flyttet inn, men bygget har ingen ferdigattest pr. dags dato.

– Hva hadde skjedd hvis ikke vi hadde stått på? Ingenting. Det hadde jo vært fantastisk hvis vi kunne lent oss tilbake og stolt på at PBE sørget for at utbyggere følger Småhusplanen. Da hadde det bare vært en politisk sak om hvordan planen skulle utformes, sier Iversen.

Fullstendig tilsvar fra Plan- og bygningsetaten kommer til slutt i artikkelen. 

Prøvde å si fra om garasje

Hva om du kjøper et hus, parkerer bilen i garasjen og gjør deg klar til å utforske din nye bolig. Men så er det umulig å få opp bildøren. Parkeringsplassen er for liten. Oppmåling og bilder blir sendt til PBE i håp om at det ikke blir utstedt ferdigattest slik at utbygger må rette opp i feilen. Men etaten får beskjed fra utbygger om at alt er OK. 

Ferdigattest blir gitt. I Skibakkeveien 1 har Espen Fasting, gjennom selskapet Maridalsveien 330, bygget fire eneboliger på Korsvoll i Oslo. Striden om parkeringsplassene endte i retten, men lenge før det fikk ansvarlig søker Strand/Løken en advarsel fra PBE. 

I en tilsynsrapport fra 25. oktober reagerte etaten på mangelfulle planer og at arkitektens egenkontroll ikke hadde oppdaget feil i tegningene, som førte til en feilaktig plassering av husene. 

Husbyggingen gikk likevel sin gang, de ble solgt og fire familier flyttet inn. De oppdaget fort at garasjene var ubrukelige da de slet med å få parkert bilene sine. 

Oppmålinger viste at plassene var mindre enn det utbygger hevdet. Det er snakk om to dobbeltgarasjer og to enkeltgarasjer. Bilder og mål ble sendt til PBE med håp om at det ikke skulle bli utstedt ferdigattest. 

I sitt tilsvar skriver Strand/Løken at «arealet er prosjektert og bygget til BYA 18 og 36 m2 iht. småhusplanens krav. Konklusjonen er derfor at parkeringsplassene er tilfredsstillende i henhold til gjeldende reguleringskrav….» 

På tross av at arkitekten hadde fått en advarsel tidligere i saken, stolte PBE på opplysningene og ga ferdigattest. Huseierne klagde og ba PBE innstendig om å komme på befaring og gjøre selvstendige målinger. 

Gjennom advokat Thomas Andersen fortsatte eierne å sende inn bevis til PBE. Utbygger hadde opplyst mål som BYA (bebygd areal) og kunne da regne inn veggene. Advokat Andersen mente tegninger la til grunn en måling i BRA (bruksareal).

– Det er en prosess som vekker sterk mistanke. Plan- og bygningsetaten ville ikke engang komme på befaring. De tok alt utbygger sa som god fisk, sier Marius Klemo, en av de fire huseierne.

Avtale for lagmansretten

Saken gikk til tingretten hvor huseierne fikk fullt medhold. Utbygger hadde tilbudt de fire småbarnsfamiliene 50.000 kroner hver i erstatning, men Oslo Tingrett kom frem til 2,6 millioner i samlet erstatning. 

Retten la blant annet vekt på en epost som utbygger Fasting skrev til Strand/Løken Arkitekter i slutten av september 2016. «Til info. Jeg tipper vi havner i retten pga garasjene. De er langt mindre enn 36 m2 som vist på salgstegninger og portåpning og bredde er altfor liten til å gjøre garasjene funksjonelle», skrev han den gangen. 

Fasting anket til lagmannsretten, men få dager før saken skulle opp inngikk han en avtale med to av huseierne om å dekke saksomkostninger og bygge garasjen inn i boligen hvis de trakk søksmålet.

– To av fire turte ikke stå i det lenger. Frykten for å tape ble for stor, forteller Klemo.

Da valgte også de to siste huseierne å inngå et forlik som innebar det samme, pluss en kompensasjon for tapte kvadratmetre.

– Tingretten tilkjente oss 700.000 kroner i erstatning. Forliket ga oss 200.000. Garasjene er fortsatt ikke som vi lovet da vi kjøpte, men de kan til en viss grad defineres som funksjonelle. Det er vanskelig å stå i en sånn sak som privatpersoner, sier Klemo.

Da han og hans samboer, som var gravid i niende måned, skulle signere for overtakelse av huset fra Fasting, ville de at megler skulle tilbakeholde et beløp inntil usikkerheten om garasjene var løst.

– Han nektet oss å ta over om megler skulle tilbakeholde midler, og ville la oss stå uten noe sted å bo. Jeg sa vi ikke hadde noe annet sted å være, og at samboeren min var gravid i niende måned. Det brydde han seg ikke noe om. Da hadde vi ikke annet valg enn å signere, men kontaktet umiddelbart advokat som sikret at midler ble tilbakeholdt. Etter det var var det to år med belastning på alle familiene som burde vært unngått.

Skulle forminske huset

På Kjelsås i Oslo ligger Midtoddveien, et lite steinkast fra Norsk Teknisk Museum. Et steinkast i den andre retningen og steinen lander på Grefsen stadion, der Kjelsås med sin Drillo-inspirerte fotball holdt på å rykke opp til Eliteserien på slutten av 90-tallet. Siden den tid har boligprisene her, på samme måte som i resten av Oslo, skutt i været.

I Midtoddveien 3 ville Fasting, igjen med Strand/Løken som arkitekt og ansvarlig søker, bygge en tomannsbolig i tilknytning til en eksisterende tomannsbolig på tomten. I sin søknad i september 2016 skrev arkitekten at fotavtrykket på eksisterende hus var på 95 kvadratmeter og sammen med det nye bygget skulle det gi det en BYA på 23,90 prosent. 

Reguleringsplanen tilsier en maksimal utnyttelse på 24 prosent. Naboene mistenkte at eksisterende tomannsbolig hadde større fotavtrykk enn det søker hevdet, og gjorde selv målinger av huset som viste at det var på over 100m2. 

De så også at det før søknaden ble gjort utvendige endringer av tomannsboligen. Det var etterisolert med ny kledning, nye vinduer og dører, et nytt inngangsparti med trapp og repos, en ny utvendig trapp fra stue og en ny utvendig kjellernedgang. 

Med de nye endringene målte naboene husets fotavtrykk til 111,7 kvadratmeter. Samlet utnyttelse ble da oversteget med 1,5 prosent, eller 15 kvadratmeter. Selv uten disse endringene kom naboene frem til en størrelse på 101 kvadratmeter. Naboene informerte PBE om dette og ba om en rask befaring.

– Jeg vet ikke hvor mange ganger vi prøvde å informere om dette, sier en nabo Finansavisen har snakket med. Ingen av naboene ønsker å ha navnet sitt på trykk.

Arkitekt Marte Strand hevdet naboene tok feil, men etter nye påtrykk fra naboene vokste huset til 99,8 kvadratmeter. Til slutt ble det gjort en elektronisk oppmåling som viste at eksisterende tomannsbolig var 100,5 kvadratmeter. Strand svarte da at eksisterende bolig skulle justeres i forhold til dagens situasjon og bli 95 kvadratmeter til slutt.

– Dette skulle gjøres blant annet ved at den nye utvendige trappen fra stuen skulle forminskes med 40 prosent, men da hadde det ikke vært mulig å åpne døren fra stuen, eller bruke trappen. I tillegg skulle et for stort takutspring over gammelt inngangspartiet forminskes, selv om dette akkurat var satt i stand med nye takrenner og beslag. Nå er utbyggeren ferdig med dette huset, ferdigattest er gitt, men endringene ble aldri utført, sier naboen.

Hevder tegninger er manipulert

7. september 2017 ble det gitt rammetillatelse, der den nye tomannsboligen var byttet ut med to nye eneboliger. På telefon med saksbehandler Kjell Thon understreket Strand at eksisterende bolig ikke skulle overstige 95 kvadratmeter. 

Naboene ville ha svar på hvilke justeringer som skulle gjøres av eksisterende bygg, men kom ikke noe videre. Flere ganger sa de også fra om at en stor, bevaringsverdig furu ville bli stående inne i byggegropa til det ene nye planlagte huset. PBE ba til slutt Marte Strand om tilleggsdokumentasjon. Hun understreket at den store furua ikke skulle bli berørt.

– Ifølge tegningene til Marte Strand kunne det se ut som furua kunne klare seg, men furua var jo ikke tegnet inn på riktig sted. Den var beskrevet som et grantre og med alt for liten trekrone. Trekrona på det eksisterende treet ville rekke inn på mønet av det nye planlagte huset. Dette er nok et eksempel på hvordan tegninger fra Marte Strand regelrett er manipulert for å få ting til å stemme, hevder naboen.

PBE svarte på klagene at «ifølge ansvarlig søker er dette et tre som skal stå på tomta når tiltaket er gjennomført». Naboene var frustrerte over ikke å bli hørt og stilte spørsmål ved saksbehandlingen. De prøvde også å fortelle at de to nye husene ble mye høyere enn det Småhusplanen tillater. Klagesaken gikk til Fylkesmannen. En uke senere, 14. november 2017, ble det gitt igangsettingstillatelse.

– Alt virket så håpløst. Vi ba om et møte med PBE, men det var ikke mulig å få til.

Nye tre måneder gikk og en av naboene så at det var gravearbeider i nærheten av furua. Han gikk bort og spurte ansvarlig graver hva som foregikk. Svaret var at treet kom i veien for byggegropa. Det var visstnok også skadet, og måtte felles. 

En rapport om dette var sendt til PBE. Naboen ringte saksbehandler og fikk fortalt at de ikke hadde mottatt noen rapport, og at treet ikke skulle felles. Naboen gikk tilbake byggetomten for å si at de ikke har lov til å felle treet.

– Da har de i mellomtiden snakket med Fasting som har bedt dem ringe politiet hvis jeg dukket opp igjen, sier naboen.

På ettermiddagen samme dag ble treet dratt ned med gravemaskinen, og sammen med roten fjernet fra byggeplassen tidlig neste morgen. Flere dager etterpå kom en rapport fra arboristen Treglede, som bistår utbygger i slike saker. Den beskrev at treet var sykt og manglet bark på øvre del. Vedlagt var noen nærbilder av deler av et felt tre.

– Bildene viste deler av et furutre, men den lignet ikke den furua som hadde stått der. De påståtte skadene på treet var heller ikke synlige på bildene. Vi kunne vise til våre egne bilder av furua innsendt til PBE før byggingen startet. Disse bildene viste ei frisk fin furu uten skader.

Uavhengig kontroll

Naboene informerte også PBE om at begge de nye husene ville få et større fotavtrykk enn det var søkt om, samt for stor høyde på det ene nye huset. Arkitektens størrelse på fotavtrykket var 61,6 kvadratmeter på hvert hus, mens naboene kom frem til 65,3 kvadratmeter. Til sammen ga dette en BYA for eiendommen på over 25 prosent. 

9. juli 2018 kom Fylkesmannen med sin konklusjon som støttet naboene i at det ene huset ble omtrent to meter for høyt i henhold til Småhusplanen. Rammetillatelsen og igangsettingstillatelsen ble dermed opphevet. Saken gikk videre til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som sto fast ved fylkesmannens avgjørelse. 

Senere fikk Strand likevel dispensasjon for hushøyde og felling av treet, med vilkår om replanting. Arbeidene kunne fortsette. Men naboene fortsatte å sende inn dokumentasjon. I en tilsynsrapport fra 4. oktober 2019 skrev PBE at flere momenter med arkitekturprosjektering var usikkert og varslet uavhengig kontroll av arbeidene. 

Ved en uavhengig kontroll henter utbygger inn et annet selskap til å gjennomføre målinger, og Espen Fasting pleier å bruke OMS Oppmåling. Kontrollen sa bare kort at ingen avvik var funnet, den sier for eksempel ingenting om hvor stort det opprinnelige huset ble til slutt. 8. januar i år ble det gitt ferdigattest.

– Den opprinnelige tomannsboligen er fortsatt like stor. Endringer på huset som utbygger har hevdet overfor PBE skulle utføres, er ikke blitt utført. De to nye husene er også større og høyere enn arkitekt Marte Strand hevder, men PBE følger jo ikke opp. Nå har det flyttet folk inn i boligene, og vi ønsker et godt naboforhold. Derfor har vi sluttet å sende inn dokumentasjon.

Strand/Løken Arkitekter avviser alle påstander som kommer frem i saken. Se eget tilsvar.

Arkitekt fant flere feil

Åtte kilometer sør for Oslo sentrum ligger den 600 dekar store Malmøya og dupper i Bunnefjorden. Blokkbebyggelsen på fastlandet er et fjernt skue. Her er det tydelig at byens fornemste familier trakk ut for å finne sine landsteder på 1800-tallet.

Reguleringsplanen er enda strengere enn Småhusplanen. Kun 10 prosent av tomten kan utnyttes til bygging. På denne øya ønsket Espen Fasting å tilføre noe nytt i 2017. Ni eneboliger var planen på en tomt der allerede det vernede bygget «Fagerli» er plassert. 

Naboer steilet, Byantikvaren satte kaffen i halsen og Plan- og bygningsetaten avslo søknaden om rammetillatelse. De nye og moderne eneboligene tok for mye plass og passet ikke inn blant Malmøyas historiske bebyggelse. I tillegg fikk Strand/Løken Arkitekter en advarsel fordi søknaden hadde vært så mangelfull. 

Planer og tegninger stemte ikke overens med hverandre og Marte Strand hevdet blant annet at «eksisterende vegetasjon og trær ønskes beholdt i størst mulig grad». I virkeligheten var mye av vegetasjonen allerede fjernet fra tomten. 

Tilsynsrapporten ble sendt videre til Direktoratet for Byggkvalitet, som varslet videre tilsyn. Fra PBE ble saken avsluttet og advarselen lagt til side fordi søknaden uansett ikke var blitt godkjent. Fasting og Strand kunne prøve igjen etter samtaler og befaring med PBE. 

I den nye søknaden ble åtte eneboliger slått sammen til fire tomannsboliger og den siste eneboligen (Hus A) var plassert på samme sted som første søknad. Den nye søknaden ble godkjent. Utbygger fikk også dele opp tomten i seks, slik at hver tomannsbolig, eneboligen og «Fagerli» fikk hver sin tomt. 

Ville klage inn arkitekt

Også i denne saken blir Strand/Løken Arkitekter beskyldt for ikke å oppgi korrekte mål i søknaden til Plan og Bygningsetaten. 

Naboer engasjerte Romfarer Arkitekter til å måle opp Fagerli, og kom frem til et BYA på 109 kvadratmeter. Søker hevdet størrelsen var 92,7. Senere gikk Strand med på at Fagerli var 95,2 kvdratmeter, som ga en utnyttelsesgrad på 9,98 prosent. Ble Fagerli for stor, gikk det utover det planlagte Hus A. 

I forbindelse med dokumentasjon av oppmåling skrev Strand at nåværende terreng på eiendom ikke stemte, fordi det var tilrettelagt for stillas i forbindelse med rehabilitering. 

Et bilde fra en nabo viste at stillaset sto på terrassegulvet og ikke hadde noe med terrenget å gjøre. PBE forholdt seg til utbyggers mål, men naboene presset videre på og Fagerli ble større og større helt til utbygger til slutt måtte rive en terrasse og kjøpe mer tomt for ikke å overstige utnyttelsesgraden. 

I en rapport fra Romfarer Arkitekter ble det hevdet at arkitekt Strand ikke hadde hensyntatt areal regulert til veigrunn for de ulike tomtene. Strand avviste påstanden som gal, men etter ytterligere påtrykk måtte hun innrømme feil, og svarte da at hun ikke hadde noen “god forklaring på hvorfor det har skjedd”. 

Marte Strand mente likevel at fem av seks bygg holdt seg innenfor utnyttelsesgraden på 10 prosent. Det ble søkt om grensejustering for å få det siste bygget lovlig. Strand mente Romfart Arkitekters oppmålinger på tomtene var i strid med Norsk arkitekters landsforbund (NAL) sine etiske retningslinjer og ville ta kontakt med forbundet for å melde i fra.

Bilde av feil tre

Naboer, anført av Knut Koppang, fortsatte å si fra om det de mente var ulovligheter. Vegetasjon som ble fjernet, trær som ble revet, brudd på utearealsnormen, misvisende lysmålinger, rasering av kolle merket naturtomt, tegninger av terreng som ikke stemte. En hengebjørk ble felt og Strand forklarte at treet var råttent og sendte med et bildebevis av bjørka. 

Koppang tok kontakt med en arborist og sendte bildebeviset, et bilde av bjørka før hogsten og et bilde av stammen som var igjen. Arboristen konkluderte med at bildebeviset var av et annet tre. 

Høsten 2017 gjorde Marte Strand undersøkelser på Koppangs tomt og fant to ting rundt et lysthus og en støttemur hun mente ikke var bygget på korrekt måte. Hun sendte en mail til Fasting, som videresendte til Koppang. Der står det at «hvis du trekker alle klager skal jeg prøve å overtale min arkitekt til å la vær å sende nedenstående opplysninger til kommunen».

Byggingen går sin gang. Husene er solgt. Konflikten fortsetter. Malmøya-saken har utviklet seg til å bli svært betent. Dagen etter mailen fra Fasting, svarte Koppang at hvis Fasting fortsetter i samme stil kommer han til «å bruke mine neste år på kun deg, Espen». 

Koppang oppsøkte senere arkitekt Strand på kontoret uten avtale, og ble i ettertid anmeldt. Han er også anmeldt for å ta seg inn på byggeplassen. Fasting har sendt inn opplysningene om Koppangs tomt til PBE.

– Det er ikke mulig å få dokumentert ulovlighetene uten å gå inn på tomten. Marte Strand svarte verken på e-post eller mail. Derfor møtte jeg opp på kontoret hvor jeg forholdt meg helt rolig. Jeg har lydopptak fra hendelsen og kommer til å sende inn anmeldelse for falsk anmeldelse, sier Knut Koppang.

Tilsvar fra Fasting

Espen Fasting driver med småhusutbygging gjennom sitt holdingselskap ECF Holding. Han tilbakeviser alle påstander.  Om mailen til Nils Kloster svarer han:

"Det er tatt ut av en kontekst. Han har bygget en garasje som er altfor nærme Tåsenveien 93. Takskjegget på garasjen går delvis inn på vår tomt. Minsteavstand er egentlig 4 meter da garasjen er sammenbygd med eks. hus, så dette bygget skulle vært flyttet og det var verdiforringende for vår eiendom. I den forbindelse tok jeg kontakt med ham og foreslo å forlike. Hvis han kunne akseptere at jeg bygget tomannsboligen slik den var skissert ville jeg godta garasjen."

Om mailen til Knut Koppang svarer han: "Her har du mottatt hele mailhalen så du ser det i riktig kontekst. Mitt formål var også her å komme til enighet."

Om avtalen i Skibakkeveien skriver han følgende: «Garasjene var trange og jeg tilbød å utvide garasjen da de reklamerte. Dette ble ikke godtatt, men i forkant av rettssaken ble omsider løsningen akseptert av 2 av kjøperne og deretter av de 2 siste under selve ankeforhandlingen, etter påtrykk fra lagdommerne. Løsningen ble bra og alle 4 kjøpere uttrykte i ettertid at de ble fornøyd».

«Ved overtakelse sier en av naboene at han ville at megler skulle tilbakeholde et beløp inntil usikkerheten om garasjene var løst. Du skal ha nektet dette. Stemmer det?»

«Nei, dette er feil. Tilbakehold skal stå i et rimelig forhold til anførte mangler. Det var ikke tilfelle her. Det stemmer at han urettmessig valgte å instruere om et ekstra tilbakehold dagen etter overtakelse, så han fikk det som han ville. At det var en belastning å ta garasjesaken til retten har jeg forståelse for, men det var deres valg. Jeg var tidlig ute med å foreslå utvidelser av garasjene, og i ettertid tror jeg alle er enig i at vi kunne løst dette lenge før.»

Om naboen i Midtoddveien og treet: 

– Jeg kan ikke huske det. Generelt sett må vi ringe politet hvis naboer tar seg inn på byggeplass og ikke vil flytte seg.