+ mer
TRAVLE TIDER: Daglig leder Jonas Hyllseth Ryen (t.v) og medgründer Tellef Tveit i Learnlink fikk det travelt da Norge stengte ned. Lærere trengte akutthjelp for å kunne følge opp elevene digitalt. Foto: Hilde Oreld

Mer hjemmeundervisning ble en kjempemulighet for over 100 norske edtech-selskaper

Fra midten av mars tvang teknologi seg inn i den norske skolen og staten bevilger mer penger. Det betyr økte muligheter for de rundt 100 norske edtech-selskapene.

Et utvalg norske edtech-selskaper

Basic eSolutions: Basic Matte eX er det første komplette e-læringssystemet for matte i Norge. Ideen bygget på den lave gjennomsnittskarakteren i matte de har sett de seneste årene.

Capeesh: Et spillselskap som utvikler skreddersydd uttale for studenter som lærer engelsk eller norsk som andrespråk.

Clarify: 700 digitale ordbøker fra anerkjente forlag på 30 språk.

Conexus: Hjelper skoleledere, lærere og elever med å bygge en bedre plattform for læring ved hjelp av digitale verktøy.

Creation Creates: Wateachu.no er deres første edtech-produkt rettet mot klasserommet.

Creaza: Målet med Creaza er dybdelæring med eleven som kreativ produsent av egen kunnskap.

Datatrotters: Utvikler læringsspill som støtter formidling av aktuelle samfunnsspørsmål gjennom bruk av reelle data.

Edrupt: Leverer en egenutviklet e-læringsplattform til ambisiøse studenter med en hjelpsom stemme.

Educas: Utvikler «lær å lære»-løsninger for skolesektoren. Dette er på EUs liste over kjernekompetanser.

Eduplaytion: Lager spill for å stimulere nysjerrigheten til unge gamere.

Engineerium: Har blant annet Engineering Challenge for elever på 8.-13. trinn. Der får elevene prøvd seg som ingeniører, og de må jobbe både selvstendig og i team for å løse oppdraget.

ePekebok: Står bak plattformen TapBookAuthor.com som alle de ledende, norske forlagene bruker til interaktive utdannings- og barnebøker. Selskapet har kunder over hele verden.

Hold: En produktivitetsapp som belønner studenter for å legge vekk telefonen når de er på skolen.

Hubro Education: Nettbaserte bedriftsspill basert på økonomi- og ledelsesfagene. Spillerne styrer virtuelle selskaper, og for å lykkes må de bruke teorien i praksis. Brukes i seks land.

Inkrement: Skal bedre kvaliteten på norsk skole gjennom Campus Inkrement, en tjeneste for omvendt undervisning.

Inspera: Skytjeneste for digital støttet vurdering av for eksempel prøver og eksamener.

Interactive Norway: Leverer interaktive skjermer og programvare og har levert løsninger til over halvparten av alle norske klasserom.

Junglemap: Tror på læring som en prosess og har funnet opp NanoLearning-metoden.

Kahoot!: En spillbasert læringsplattform som brukes av mer enn en milliard spillere i løpet av et år. 97 prosent av selskapene på Fortune 500-listen bruker Kahoot!

Kikora: Leverer digitale læremidler i matematikk for grunnskole og videregående skole. Arrangerer mattemaraton, landets største skolekonkurranse, hvert år.

KS Ung: En samling digitale læringsspill, læringsressurser og filmer om lokaldemokrati, kommuner, medbestemmelse og yrker i kommunal sektor og en interaktiv læringsarena.

Leadership Weekly: Kombinerer fellessesjoner i deres digitale klasserom med praktisk erfaringslæring i egen lederrolle.

Leap Learning: Har utviklet over 300 apper som dekker logikk, lesing og regning slik at barn lærer på sitt nivå i sitt eget tempo.

LearnLab: En kombinasjon av innhold og teknologi som engasjerer for dypere læring.

LearnLink: Norges første markedsplass for privatundervisning og leksehjelp på nett.

Lin Education: Ønsker å utvikle en skole som er en del av samfunnet, der eleven, læringen og utviklingen står i fokus. Svensk selskap etablert i Norge i 2017.

Ludenso: Tverrfaglig tilbud hvor elevene bruker ny teknologi for å utfolde seg kreativt.

MadeToGrow: Digitale programmer for læring, utvikling og livsmestring fra 12 år og opp til voksne i arbeidslivet.

Mobilskole: Digital meldingsbok for skoler og barnehager. Et SMS-system for å forenkle kommunikasjon mellom skole og hjem.

MuscleAnimations: Lager 3D-animasjoner av styrketreningsøvelser som viser øvelsesteknikk, muskelbruk og biomekanikk.

NewSchool: Lager digitale verktøy til undervisningssektoren ved å kombinere pedagogikk, psykologi, spill og mobile medier.

No Isolation: Målet er å bekjempe ensomhet og sosial isolasjon gjennom teknologi. AV1 er en robot som gjør at barn og unge med langtidssykdom kan delta på skole. Denne står nå på over 240 skolepulter i Europa.

Poio: Lærer barn å knekke lesekoden lekende lett med lesespillet Poio.

Rikt: Jobber for å etablere ambisiøse og gode læringsmiljøer gjennom pedagogisk bruk av edtech.

Seagull Maritime: Leverer kompetansesystemer og e-læring rettet mot sjøfolk om bord på skip. Har hovedkontor i Horten og avdelingskontorer i åtte land.

Sci-Code: Gjør det enklere å lage kurs på et hvilket som helst språk på få minutter, uten å kunne koding.

Scrimba: Et audiovisuelt verktøy for å lære seg å kode.

SnapMentor: Mattehjelp på mobilen for ungdomsskolen og videregående skole.

Skolon: Får digitale skoleverktøy til å fungere i klasserommet på en samlingsplass med én innlogging. Digital læring skal være enkelt.

Skooler: Pedagogiske verktøy som lærere, elever og foresatte bruker hver skoledag. Modulbaserte hjelpemidler som er integrert med Microsofts løsninger.

Trikks: Gjør læring til noe som engasjerer på en morsom, kreativ og motiverende måte. Markedet er bedrifter.

Undervisningsplan.no: Undervisningsopplegg raskt ut til lærere og klasserom med en plattform som skal bli et fullverdig alternativ til lærebokstyrt skole.

WeWantToKnow: Hovedproduktet DragonBox er i verdenstoppen på å skape spillbaserte læringsverktøy for alle aldersgrupper og spilles av millioner av barn i hele verden.

Kilde: Oslo Edtech Cluster.

Norske skolebarn bruker nettbrett, uten at vi vet om de lærer mer eller mindre av den grunn. Men da Norge stengte ned i midten av mars, fikk lærerne for alvor øynene opp for at en digital skolehverdag krever mye mer enn raske bredbånd. Og hjemmeskolen i vår bød på mange utfordringer for elever, lærere og foreldre. Noen som også fikk det travelt, var norske edtech-selskaper som plutselig fikk ansvar for mye av arbeidet som skolene vanligvis tar seg av.

– Over natten ble jeg kontaktet av mange lærere som lurte på hvordan de skulle følge opp elevene sine digitalt, sier medgründer Tellef Tveit i Learnlink.

Han og en rekke andre selskaper måtte kaste seg rundt.

– Da samfunnet stengte ned i midten av mars, gikk en samlet edtech-næring med på en digital læringsdugnad som gjorde det mulig for 800.000 elever å fortsette undervisningen uten fysiske klasserom å gå til. Nå skal det skapes verdi i et marked som vokser raskt, og da er finansiell forutsigbarhet helt avgjørende for å kunne levere gode, digitale læremidler. Edtech har også etablert seg som et av de eksportområdene hvor Norge har svært gode muligheter for å ta en ledende posisjon internasjonalt, sier politisk rådgiver Ingeborg Frøysnes i IKT-Norge.

Over natten ble jeg kontaktet av mange lærere som lurte på hvordan de skulle følge opp elevene sine digitalt
Tellef Tveit, LearnLink

I det reviderte nasjonalbudsjettet ble det bevilget 140 millioner kroner til anskaffelse av digitale læremidler, i tillegg til de 60 millionene som allerede var bevilget skoleeierne i statsbudsjettet for 2020.

EKSPLOSIV ETTERSPØRSEL ETTER NORSK EDTECH: Ingeborg Frøysnes er politisk rådgiver i IKT-Norge og melder om både økt etterspørsel og muligheter for å ta en internasjonal posisjon, slik som Kahoot! har gjort. Foto: IKT-Norge

– Disse bevilgningene øker skoleeiernes kjøpekraft og legger til rette for innkjøp av digitale læremidler. Med innføringen av fagfornyelsen denne høsten, vil det kreve investeringer i nye læremidler i alle fag på alle nivåer. Derfor må ikke dette bare bli engangsinvesteringer, men en del av en langsiktig satsning, legger hun til.

Vil stoppe frafall

Learnlink har flere års erfaring med tilpasset undervisning på nett hvor konseptet er at kvalitetssikrede studenter hjelper sine elever med lekser. Learnlink vil hjelpe de elevene som faller fra.

– Rundt 30 prosent faller fra før videregående skole. Det er både dyrt og trist. Det vil være mye billigere for staten å angripe problemet på barneskolen enn å få drop outs på videregående, sier Tveit og lar det skinne gjennom at han gjerne skulle hatt et samarbeid med det offentlige.

DIGITAL UNDERVISNING: Learnlink har mange års erfaring med digital undervisning, Da det var hjemmeskole var det så mange lærere som brukte løsningen deres at regningen for å hoste nettundervisningen ble 100.000 kroner dyrere. Foto: Siv Dolmen

– Da Norge stengte ned hev vi oss rundt og laget en guide til nettundervisning for lærerne på skolen. Vi åpnet også vårt nettundervisningsverktøy, slik at lærerne fikk en løsning for å følge opp elevene som satt hjemme. Og det var så mange lærere som brukte løsningen at regningen for å hoste nettundervisningen ble 100.000 kroner dyrere.

– Vi har ingen inntektsmodell for dette, men så hvor relevant vårt opplegg er. Det handlet om å bidra, og vi vil hjelpe de som faller fra.

Gratispassasjerer, men likevel økt omsetning

Før skolene åpnet igjen var det rundt 2.000 lærere som brukte Learnlinks løsning, og Tveit mener at det offentlige bør være mer på offensiven. Han kontaktet de største kommunene i Norge, kunnskapsminister Guri Melby og relevante etater, men endte opp som en kasteball i det offentlige.

– Vi er bekymret for hvordan skolehøsten blir, med både karantener og de elevene som må være hjemme fordi de har tegn til forkjølelse. Derfor har vi hentet 6,2 millioner kroner fra blant andre Noroff Education, Mittas AS og Innovasjon Norge, slik at vi bedre kan følge opp elever som faller fra undervisningen på skolen.

– Hva skal dere bruke pengene til?

– Fra dette skoleåret er programmering blitt pensum fra fjerde til tiende trinn. Det er mange foreldre som ikke kan bidra med hjelp der. Vi har også snakket med mange lærere som er usikre på hvordan de skal lære bort programmering. Derfor har vi laget et opplegg hvor elevene selv kan lære seg grunnleggende programmering med videosnutter og mulighet for å chatte med lærere. Det blir et lavterskeltilbud og solgt som et medlemskap, med mulighet for å ha enkelttimer med læreren, sier Tveit, som har hatt positive effekter av pandemien:

– Vi fikk nesten ingen nye kunder denne våren, men de vi allerede hadde undervisning med har fortsatt. Og fra august i år har det eksplodert. Vi tredoblet antall elever sammenlignet med samme periode i fjor.

– Hva betyr det?

– I fjor omsatte vi for rundt 4 millioner kroner. I år sikter vi oss inn mot en omsetning på 14 millioner kroner, sier Tveit og forteller at deres store forbilde er Kahoot!.

– Det er kult å ha et slikt forbilde i Norge. Dem kan vi lære av, og det går helt klart an å gi elever en bedre, digital skolehverdag.

Det offentlige er ikke helt borte

Oppstartsbedriften Ludenso har derimot fått med seg det offentlige på reisen. De lar barn utforske, lære og skape ved bruk av enkel 3D-modellering. Målet er at elevene skal huske pensum bedre, samtidig som de gjør læring om til en utforskende, lystbetont og skapende opplevelse.

FRA SKISSER TIL MODELLERING: Elever ved Midtstuen skole i Oslo tester modelleringsverktøyet fra Ludenso på Hemingbanen. De har laget skisser som er blitt til virtuelle bygninger som de plasserer der de passer inn på banen. Foto: Ludenso

– Før sommeren jobbet vi med produktutvikling sammen med fem norske, fire svenske og en tysk skole. Nå jobber vi med 30 skoler og har 120 på venteliste, sier markedsansvarlig Ingrid Skrede i Ludenso.

Noen har valgt å kjøpe softwaren fra Ludenso, andre har fått låne eller leie.

VARIERENDE GRAD AV BETALINGSVILLIGHET: Ingrid Skrede er markedsansvarlig i Ludenso. Noen skoler har fått låne modelleringsverktøyet, andre har leiet eller kjøpt. Foto: Hilde Oreld

I fjor omsatte Ludenso for drøye 600.000 kroner. I år ligger selskapet an til en omsetning på over 3 millioner kroner.

– Er skolene betalingsvillige?

– Det er veldig varierende. Vi vil hjelpe så mange elever som mulig, samtidig som vi må være en bærekraftig bedrift. Vi jobber for å skape en bærekraftig forretningsmodell som gjør løsningen tilgjengelig for flest mulig, sier Skrede og legger til at Ludenso har valgt skoler å samarbeide med basert på lærere, engasjement og skoleledelse.

– Vi jobber både med offentlige og private skoler både på Oslos østkant og på Vestlandet. Vi jobber også med svenske, tyske og amerikanske skoler. Det er altså ikke bare norske skoler som ønsker å bli mer digitale og skapende.

– Hvordan er dette mottatt?

– Lærerne ser både bratte læringskurver og barn som skaper kreative løsninger, men enkelte lærere er også bekymret for fagfornyelsen vegrer seg for å sette i gang med ny teknologi, sier Skrede.

Aftenposten skrev om dette tidligere denne uken hvor tittelen på saken var «Nesten ingen av lærerne kan faget de nå skal lære bort», og at av 450 spurte lærerstudenter var det kun 15 som forteller at de har kjennskap til programmering som de nå skal lære bort.

På Midtstuen skole i Oslo forteller rektor Sissel Følling Eilertsen om deres digitale erfaringer så langt:

– Vi har fått mange lærere til å hoppe i det og prøve ut ny teknologi. Med verksted for lærere og tilstedeværelse i undervisningen, har Ludenso gjort det lettere for skolen å ta i bruk teknologien. Vi begynte med ett fag i fjor høst og utvider nå til flere trinn og tverrfaglige emner i undervisningen.

MED PÅ EDTECH-LAGET: Rektor Sissel Følling Eilertsen ved Midtstuen skole. Foto: Midtstuen skole

– Hva synes elevene?

– De synes det er en spennende måte å lære på så lenge det tekniske fungerer. Denne typen læring oppfordrer samtidig elevene til samarbeid, hjelpe hverandre og løse problemer underveis. Skolens lærere og ledelse er nødt til å være åpne for at vi utvikler oss gjennom prøving og feiling, lære og bli bedre gjennom de feilene vi gjør, sier rektoren.

Alt skal ikke digitaliseres

Prosjektleder for forskningsdrevet innovasjon Mihaela Tabacaru i Oslo Edtech Cluster mener at det viktigste som skjedde da skolene stengte ned, var at alle lærere måtte bli digitale:

– Nå kan de ikke si at de ikke har lyst til å prøve, for nå har alle prøvd det. Og da har vi et helt annet utgangspunkt enn tidligere. De har også sett at fysisk tilstedeværelse er viktig, og at mange av barna som sliter på skolen, faktisk gjorde det bedre når de jobbet på den måten. Men det digitale er bare et verktøy. Det som er viktig er at løsningene som velges, uansett om de er digitale eller ikke, er pedagogisk riktig for barna.

Lørdag
Reportasje