+ mer
STORE AMBISJONER: Armend Gazmeno Håti (t.v.) og Manuel Schweikle i ClexBio har utviklet en teknologi som på sikt kan bidra til å lage menneskelige organer. Foto: Margrethe Hegnar

ClexBio vil 3D-printe blodårer og levende hud

Startupen ClexBio vil være først i verden til å lage levende menneskevev med 3D-printer.

Coronakrisen har ført til økt interesse for bioteknologi-selskapene, og flere norske bedrifter har opplevd sterk vekst med solid kursoppgang på Oslo Børs. Men utenfor børsens dører vokser også de mindre selskapene frem. Startupen ClexBio er en av dem.

Lager blodårer med 3D-print

Det sies at en 3D-printer i teorien kan brukes til å lage hva som helst. I hvert fall nesten. World Economic Forum tror det innen 2025 vil ha vært gjennomført en transplantasjon med en 3D-printet lever. Det franske selskapet Poietis tror det første 3D-printede organet vil være huden. Kampen om å være førstemann til å utvikle menneskelige organer ved hjelp av en maskin er stor verden over, og ClexBio er med i kappløpet.

– Bioteknologi-miljøet er voksende i Norge, men vi merker definitivt at det fortsatt er i et tidlig stadium, sier gründer og sivilingeniør Armend G. Håti.

Sammen med den tyske medgründeren Manuel Schweikle møter han oss i ShareLab sine lokaler i Forskningsparken i Oslo. I etasjen over det mer kjente StartupLab. De viser oss rundt i et kontorfellesskap og et laboratorium som huser omtrent 30 bioteknologi-selskaper.

STARTER MED BLODÅRER: I første omgang jobber Håti (t.h.) og Schweikle i ClexBio mot å 3D-printe blodårer, som deretter kan bidra til å lage levende hud. Foto: Margrethe Hegnar

– Vi jobber på enkeltcelle-nivå, med blant annet stamceller og kreftceller. Metodene for å jobbe med celler har stagnert litt, men nye verktøyer innen bioteknologi har dukket opp de siste årene, som for eksempel bruken av 3D-bioprintere, sier Håti.

Han og Schweikle har erfaring fra blant annet Harvard, NTNU, Universitetet i Oslo og SINTEF. De to ingeniørene har overtatt en teknologi som Håti og den tidligere kollegaen David Bassett utviklet ved NTNU. Den skal gjøre det mulig å lage levende blodårer, ved hjelp av 3D-bioprinting og andre teknikker, som igjen kan brukes til å lage for eksempel levende hud.

– Vår største ambisjon er å være en av de første tilbyderne av fungerende menneskevev, og vi fokuserer på blodårer i første omgang. Jeg opplever at det generelt er et hull i den utviklingen nå, men vår teknologi lar oss faktisk gjenskape deler av menneskekroppen, sier Håti.

– En fungerende blodåre som kan lages av pasientens egne celler har mange muligheter, og vi ser umiddelbart at blodåren i seg selv kan bli transplantert. Det høres nesten ut som science fiction for oss også, men nå er vi i en tid hvor det kan være mulig å gjennomføre, legger Schweikle til.

Selskapet bak ClexBio, Nordovo Biosciences AS, ble etablert for to år siden, men teknologien som selskapet nå er eneeiere av har gründerne jobbet med i mange år og tatt patent på.

LEVENDE VEV: Både Håti (t.h.) og Schweikle startet først å jobbe med å skape menneskebein, men har på sikt gått videre til blodårer, hud og organer. Foto: Margrethe Hegnar

– Vi vil bli verdensledende på dette feltet, og vil bringe medisinen fremover, sier Håti.

Teknologien deres kombinert med verktøy som 3D-bioprinting kan være starten på å produsere enda flere og større organer det er mangel på.

– En lever- eller hudtransplantasjon trenger blodårer for å fungere og holde vevet i livet, men vi ser ikke på oss selv som et selskap som driver med 3D-print, heller et selskap som fornyer medisin, sier Schweikle.

I fjor forlot Håti en stilling i Aker BioMarine, hvor han jobbet med teknologi og produktutvikling, for å satse på ClexBio.

– Det var skummelt å forlate en trygg, fast jobb for dette, men sikkerhetsnettet i Norge er veldig bra.

Ønsker mer 3D-print i helse-Norge

Trond Halvorsen, forsker i SINTEF ved avdeling for teknologiledelse, ønsker å ha mer 3D-printing i helse-Norge.

– Vi har kartlagt hva verdipotensialet til 3D-print er, og helse er jo en av sektorene hvor 3D-print har slått igjennom og hvor det benyttes i faktiske virksomheter. 3D-print bryter barrierer og hjelper på nye måter man ikke så for seg, som det å lage smittevernutstyr. Det ble utviklet lynraskt.

Halvorsen forteller at bransjen er preget av en kombinasjon av ildsjeler som printer på hobbybasis i tillegg til de store satsingene som satser industrielt internasjonalt.

– Det synes jeg er fascinerende som samfunnsøkonom. Men det er ikke tatt i bruk i så stor grad som man kunne tenke seg fordi det faller mellom to stoler. Det er ikke en behandlingsform, som Helfo for eksempel dekker, så mange sykehus taper penger hver gang de 3D-printer.

NASJONALT SENTER: Forsker ved SINTEF, Trond Halvorsen, vil at Norge skal åpne et nasjonalt senter for 3D-print, for å styrke det norske miljøet. Foto: Privat

– Hva er fordelene ved å benytte 3D-print?

– Først og fremst at det lages individtilpassede løsninger, og de er veldig presise. For eksempel 3D-printes en del proteser og da kan man lage overflater og strukturer som binder seg bedre til vevet i kroppen, som man ikke får på andre måter.

SINTEF-forskeren tror metoden vil bli mer vanlig fremover.

– Men det sprer seg sakte. Potensialet er mye større. Jeg opplever ikke at det settes mye fokus på det, og det får ikke mye økonomisk støtte.

Han tror et nasjonalt senter for 3D-print kan være løsningen.

– Det er ikke et samlet tverrfaglig miljø i Norge i dag, men det mener jeg at vi trenger. 3D-print er veldig kompetanseavhengig og hvis noen vil flytte grensene trenger man kunnskap om materialegenskaper, modelldesign, it-infrastruktur, standardisering og forretningsmodeller.

Seks millioner fra Forskningsrådet

Tilbake i laboratoriet i Forskningsparken viser gründerne bak ClexBio frem noen av komponentene de så langt har utviklet.

– Dette er en 3D-printet microchip, sier Schweikle.

Han peker på et lite objekt som ligger under mikroskopet foran han.

– Vi injiserer cellene inn i den, og ut kommer det fibre på størrelse med et hårstrå som omfavner cellene.

I mai søkte startupen om støtte fra Forskningsrådet, under sektoren Innovasjonsprosjekt i næringslivet. Et innovasjonsprosjekt i næringslivet skal ifølge Forskningsrådet gi et betydelig bidrag til fornyelse og økt verdiskaping for bedriftene som deltar i prosjektet, og gi samfunnsøkonomiske gevinster. I slutten av juli mottok ClexBio 6,3 millioner kroner i støtte. I tillegg har de også mottatt 600.000 kroner fra Innovasjon Norge.

3D-PRINT: ClexBio har brukt 3D-print for å lage flere komponenter til forskningen sin. Foto: Margrethe Hegnar

– Investorene innenfor bioteknologi er mer fremtredende i for eksempel Sveits, og vi er helt avhengig av å finne investorer som forstår bioteknologi slik at de kan hjelpe oss å bygge opp selskapet vårt. Men noe som er veldig bra i Norge er muligheten til å få softfunding, som vi har gjort hos Forskningsrådet, sier Håti.

– 3D-print er en spennende teknologi som nå tas i bruk av flere bedrifter og FoU-aktører, også innenfor helse, sier Ole Johan Borge, avdelingsdirektør for Helseforskning og helseinnovasjon i Forskningsrådet.

3D-print inngår i Forskningsrådets satsing under teknologiområdet som heter avanserte produksjonsprosesser.

– Under det området finansierte Forskningsrådet i 2019 en samlet portefølje på 441 millioner kroner, men vi har ikke tall som viser hvor mye av dette som er 3D-printing.

Borge forteller at enkelte temaområder har særskilte øremerkede budsjetter.

– Som i dette tilfellet med ClexBio som ble finansiert under det prioriterte området nanoteknologi og avanserte materialer.

Satser på bioteknologi

Fra 2011 til 2020 har Kunnskapsdepartementet hatt en nasjonal strategi for bioteknologi gjennom Norges forskningsråd. Henrik Asheim, Forsknings- og høyere utdanningsminister, sier at bioteknologi er høyt prioritert i regjeringens satsing på forskning og høyere utdanning.

– Akkurat nå står vi overfor en global pandemi hvor en av de store utfordringene er vaksine, men vi har også utfordringer med antibiotikaresistente bakterier. Vaksineutvikling og nye medisiner er helt åpenbare fordeler bioteknologien bidrar med inn i helsesektoren, skriver han i en e-post.

SATSER PÅ BIOTEKNOLOGI: Fra 2011 til 2020 har Kunnskapsdepartementet hatt en nasjonal strategi for bioteknologi. – Samlet finansierte Forskningsrådet bioteknologisk forskning og utvikling for nær en milliard kroner i 2019, sier Henrik Asheim. Foto: Iván Kverme

Den strategiske satsingen på bioteknologi ble fra 2012 ivaretatt av et program kalt BIOTEK2021. Budsjettet i 2020 er på omtrent 146 millioner kroner.

– Finansieringen av den strategiske bioteknologi-satsingen har vært rimelig stabil siden 2012, fortsetter Asheim.

Forskningsrådet støtter bioteknologisk forskning og utviklingsarbeid gjennom andre ordninger enn bare BIOTEK2021, og samlet finansierte Forskningsrådet bioteknologisk forskning og utvikling for nær en milliard kroner i 2019. 

Strategien skulle opprinnelig vare frem til 2020.

Asheim forteller at Kunnskapsdepartementet etter planen snart skal starte opp arbeidet med å revidere langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

– I dette arbeidet vil regjeringen vurdere det videre arbeidet med muliggjørende og industrielle teknologier. Regjeringen har lagt frem flere strategiske dokumenter etter 2011 hvor bioteknologi har en sentral plass, for eksempel regjeringens bioøkonomistrategi. Retningen for norsk bioteknologisk forskning er altså tydelig også etter at nasjonal strategi for bioteknologi er gått ut.

Ortopedene bruker 3D-print

Samtidig som ClexBio arbeider med å lage levende vev benytter andre aktører i helse-Norge seg også av 3D-print, selv om de ikke jobber med bioteknologi. Akershus universitetssykehus har etablert et eget laboratorium med 3D-printing, som brukes for å planlegge og gjennomføre operasjoner.

– Det er en veldig fleksibel teknologi, sier lege Max Temmesfeld, ved ortopedisk klinikk på Akershus universitetssykehus.

I første omgang kan ortopedene blant annet øve på tredimensjonale modeller av pasientenes skader, basert på CT- og MR-bilder.

– Mens modellene hjelper pasientene til å forstå dens egen skade bedre, gir de oss kirurgene direkte tilgang til pasientens tredimensjonale anatomi på operasjonsstuen.

3D-printeren brukes i tillegg til å lage skreddersydde kirurgiske instrumenter for å rette opp feilstillinger og til å sette inn proteser.

– Vi produserer skreddersydd kirurgisk verktøy som ikke finnes som standardutstyr, for å løse kirurgiske problemer for enkelte pasienter, forteller ortopeden.

Lørdag
Reportasje