+ mer
FRUSTRERTE: Robert Flinterud (tv) og Ole Edvard S. Weisæth ønsker å bygge garasjer der vi ser bilen står parkert. En bebyggelsesplan fra 1969 sier at garasjene skal bygges midt på en vei, og delvis på naboens tomt Foto: Eivind Yggeseth

Ole og Robert ville bygge garasjer - fikk en 50 år gammel ubrukt plan i fleisen

Da Ole Edvard S. Weisæth og Robert Flinterud skulle bygge garasjer fant Plan og Bygg frem en 50 år gammel bebyggelsesplan de ikke har tatt hensyn til tidligere. Ifølge planen skal garasjene bygges midt på en vei, foran naboens garasje og delvis på naboens tomt.

Solen skinner og sender varmende stråler ned til Oslos befolkning en tirsdag i november. For byens boligeiere har solen skint lenge med boligpriser som har steget mot himmelen. Hus og leiligheter har økt med millioner i verdi. Mange førstegangskjøpere får derimot solen rett i øynene og sliter med å komme seg inn på markedet. En av forklaringene på prisveksten i Oslo er at det bygges for lite, og nylig gikk OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj ut i Finansavisen med hard kritikk av Plan- og bygningsetaten og Oslo kommune.

– Det er blitt en detaljplanlegging av en annen verden. Vi bruker masse tid på å planlegge detaljer to og tre ganger, sa Siraj.

Konserndirektør i Skanska, Thorbjørn Brevik, var også tydelig i sin kritikk.

– Andre kommuner er mer forutsigbare. De er konsekvente i saksbehandlingstid. At det tar to eller tre år er ikke så viktig, men det må være forutsigbart, sa han, og fortsatte med at det altfor ofte byttes saksbehandlere underveis. De kommer med hver sin innfallsvinkel og gjør det mindre forutsigbart for utbyggerne. Oppsummert mener utbyggerne at Plan- bygningsetaten og Oslo kommunene sinker utbyggingen i hovedstaden. Det tar rett og slett for lang tid.

MIDT I INNKJØRINGEN: Robert Flinterud og Ole Edvard S. Weisæth har målt opp hvor bebyggelsesplanen tilsier at garasjene deres skal bygges. Finansavisen har gjort oppmålingen tydeligere med rød streker. Foto: Privat

Plan som ikke er fulgt

På Stovner i Oslo står Ole Edvard S. Weisæth og Robert Flinterud med oppgitte blikk og klør seg i hodet. Gjennom snart to år har de fått kjenne på hva noe av tiden til Plan- og bygningsetaten går med til. De to naboene peker og forklarer hvordan de vil bygge to garasjer på et område mellom sine to eneboliger. Garasjene er på 68 kvadratmeter hver seg med en skillevegg på tomtegrensen og planlagt bygd delvis inn i terrenget. Ingen naboer har klaget og de er godt innenfor maks utnyttelse av tomten, men Plan- og bygningsetaten har sagt nei med en henvisning til en bebyggelsesplan fra 1969. 

For PBE må det ha gått prestisje i denne saken

Planen tilsier at garasjene skal bygges mindre, og på et annet sted enn det naboene har søkt om. Det stedet er midt i innkjøring til flere av eiendommene, rett foran garasjen til naboen, og delvis på naboens tomt.

– Planen er aldri blitt fulgt tidligere, men nå etter 50 år skal den plutselig følges, sier Weisæth.

Da OBOS skulle bygge rekkehus på Stovner ble det laget en bebyggelsesplan for hvordan området skulle bli seende ut. I bakkant av rekkehusene er det tegnet inn fire eneboliger med felles parkeringsplasser i midten. Ett hus var allerede bygget i 1969, mens det i senere tid har kommet fem nye hus, bygget på andre steder enn der de er tegnet inn i bebyggelsesplanen. Tre av boligene har også fått garasjer som ikke passer inn i planen, men da Weisæth og Flinterud søkte om sine garasjer fikk de beskjed om å bygge på de tiltenkte parkeringsplassene fra 1969.

– Det fremstår helt merkelig. I og med at planen ikke er tatt hensyn til tidligere, er det praktisk umulig å følge den nå, sier Weisæth.

Innser at det er umulig

De to naboene sendte inn en felles søknad til Plan- og bygningsetaten (PBE) i desember 2018. På nyåret 2019 kom overraskelsen i fanget for Weisæth og Flinterud, og de spurte PBE hvorfor etaten plutselig etter 50 år skal begynne å følge en plan de aldri har fulgt før. Etaten svarte at «selv om noe av bebyggelsen på området ikke samsvarer med bebyggelsesplanen, er planen likevel fortsatt gjeldende og juridisk bindende». 

Etaten virker likevel å innse at det blir vanskelig å bygge garasjene der de var tenkt når de skriver at «siden det vil være utfordrende å følge planens plassering av parkeringen, vil en dispensasjon for en annen plassering av parkeringsplassene enn det planen bestemmer kunne vurderes». Og dermed virket en løsning å være på trappene. 

KJEMPER VIDERE: Ole Edvard S. Weisæth (her) har brukt mange timer på å finne frem dokumentasjon i saken. Foto: Eivind Yggeseth

Når plasseringen er umulig å følge, mener likevel Plan og Bygg at planens intensjon om størrelse fortsatt er gjeldende. Planen tilsier 1,5 parkeringsplasser per husstand, men PBE kan strekke seg til to parkeringsplasser og 36 kvadratmeter per garasje fordi det er typisk for tilsvarende småhusområder i Oslo. Etaten anbefalte dermed en omprosjektering av garasjene. Noe annet «vil øke sannsynligheten for at dere ikke får et positivt svar på dispensasjonssøknaden».

– I over ett år hevdet etaten at 1,5 parkeringsplasser var en maksnorm og ikke en minimumsnorm. De anbefalte oss først å omprosjektere til en dobbeltgarasje på 25 kvadratmeter, før de senere kunne strekke seg til 36, sier Weisæth.

– Feil og urettferdig

I flere byggesaker i Oslo, gjerne der større utbyggere er involvert, er det ofte snakk om å få plass til mest mulig på minst mulig plass. 36 kvadratmeter for en dobbeltgarasje er et minimumsmål ifølge hovedstadens småhusplan. For Weisæth og Flinterud blir dette minimumsmålet satt som en maks størrelse. 

SØKTE I DESEMBER 2018: Fylkesmannen skal nå avgjøre saken til Robert Flinterud (tv) og Ole Edvard S. Weisæth. Foto: Eivind Yggeseth

Finansavisen skrev i juni om småhusutbygger Espen Fasting som i flere utbygginger har fått naboer på nakken. Naboene mener Fasting bygger større og utnytter tomtene mer enn det som er lovlig. Etter lange kamper mot PBE har naboene kommet til kort. Denne saken har et motsatt fortegn ved at både Weisæth og Flinterud er langt innenfor for maks tomteutnyttelse på 20 prosent, med henholdsvis 11,7 og 14,9 prosent.

– Vi er innenfor alle lover og regler, men alt blir stoppet fordi Plan og Bygg synes at garasjene blir for store, sier Weisæth.

– Det føles så feil og urettferdig. Vi er utsatt for en ekstrem forskjellsbehandling, sier Flinterud.

De sendte inn dispensasjonssøknaden uten å omprosjektere først, og fikk avslaget PBE hadde hintet til. Etaten hevder at selv om fem hus og tre garasjer er bygget uten å følge planen fra 1969, er det fortsatt mulig å ivareta hensynet bak planen, og at den fortsatt har en funksjon som et styringsvedtak.

– For PBE må det ha gått prestisje i denne saken, mener Flinterud.

«Få spor» igjen

Bebyggelsesplanen ble som nevnt laget fordi OBOS skulle bygge rekkehus, men selv ikke for rekkehusområdet har Plan og Bygg fulgt denne planen. I 2011 søkte Nedre Stovner borettslag om å rive 142 garasjer og sette opp 146 nye, delvis på et annet område enn der bebyggelsesplanen beskriver. Den gangen krevde ikke Plan- og bygningsetaten at det ble søkt om dispensasjon fordi det var vanskelig å ikke tillate at garasjene ble bygget et annet sted enn det som sto i planen. Konklusjonen var at «dette innebærer at Plan- og bygningsetaten ikke vil kreve at plassering av nye garasjer er avhengig av dispensasjon fra bebyggelsesplanen». PBE skriver også at normen for 1,5 parkeringsplasser blir ansett som et minimumskrav.

– I den saken mener altså PBE det stikk motsatte av det de mener i vår sak, sier Weisæth.

I en annen sak om tilbygg i borettslaget skriver Plan- og bygningsetaten at det er «få spor» igjen av bebyggelsesplanens intensjoner og at den opprinnelige bebyggelsesstrukturen ikke lenger er lesbar. I en sak om bygging av garasje til en av eneboligene skriver etaten at bebyggelsesplanen har «mistet mye av sin betydning».

Weisæth, Flinterud og deres advokat Alf-Erik Vollen har gått gjennom alle byggesakene på alle eneboligtomtene og hevder det ikke er krevd dispensasjon fra bebyggelsesplanen i noen av sakene. Totalt 13 eneboligeiendommer. De viser videre til en sak fra Mellombølgen 85 der Fylkesmannen konkluderte med at selv om planer i utgangspunktet kan angi bindende plassering, må det ha vært en «konsekvent, langvarig og alminnelig kjent praksis for å kreve dispensasjon fra byggelinjene i bebyggelsesplanen».

– Det har det jo åpenbart ikke vært for dette området, sier Weisæth.

PBE svarer at bebyggelsesplanen er større enn eneboligområdet, at den etter en innstramming i 1999-2000 i stor er grad er fulgt og at den dermed fortsatt er rettskraftig.

– Vi har gjentatte ganger dokumentert at den påstanden er feil, sier de to naboene.

HER: Robert Flinterud (tv) og Ole Edvard S. Weisæth vil bygge garasjene på området mellom eneboligene sine. Foto: Eivind Yggeseth

100.000 i advokatutgifter 

Garasjesaken på Stovner gikk videre til politisk behandling i Byrådet for byutvikling og byutviklingsutvalget, som ikke så noen grunn til å endre PBEs avgjørelse.

– Advokaten vår var i ferd med å svare på en uttalelse fra PBE da vi plutselig fikk beskjed om at byutviklingsutvalget hadde tatt en avgjørelse. I svaret vårt tar vi opp flere feil i påstandene fra PBE, men det brevet ble altså aldri lest før avgjørelsen ble tatt, sier Weisæth.

– Hvorfor får vi ikke en reell klagebehandling? Vi føler oss rettsløse.

Saken er nå sendt videre til Fylkesmannen i Oslo. De to naboene reagerer på at PBE kun har sendt med dokumenter fra etter januar 2020 til klagebehandlingen.

– Da blir det vanskelig for Fylkesmannen å få et helhetlig bilde av saken.

Er det noen spesielle dokumenter dere savner?

– Byggesøknaden med tegninger er for eksempel ganske essensiell. Det er uansett merkelig at ikke alle dokumentene i saken blir sendt til klagebehandling.

Nå er det snart to år siden byggesøknaden ble sendt. 100.000 kroner er gått med i advokatutgifter. Nå venter noen uker før de får svar på klagen som ligger hos Fylkesmannen.

– Har dere vurdert å gå ned på størrelse for å få satt opp garasjene?

– Vi har tenkt på det, men det er praktiske grunner til at vi har valgt den størrelsen. Og vi er klare på at vi har loven på vår side.

– Planen gjelder fortsatt

Hanne Høybach, avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten, er enig i at det for for Weisæth og Flinterud i praksis vil være umulig å oppføre ny garasje i henhold til bebyggelsesplanen.

«At atkomstveien er etablert i strid med gjeldende regulering kan imidlertid ikke etaten lastes for. Oppføring av ny dobbeltgarasje med plassering i strid med angitt bindende plassering i plan vil like fullt være avhengig av dispensasjon selv om det ikke vil være mulig å oppføre garasje i tråd med planen», skriver hun i en e-post.

Selv om tidligere saker er godkjent i strid med planen, mener hun det ikke kan være førende for saker som behandles i dag. Etaten er derimot innstilt på å gi dispensasjon til Weisæth og Flinterud for plassering av garasjene, men sier at planen fortsatt styrer hvor store garasjene skal være.

«I denne sammenheng vises det til at angitt bindende plassering i plan blant annet skal styre hvor store deler av eiendommen som kan dekkes av bebygd flate», skriver Høybach.

Hun avviser at etaten har satt en maksimumsgrense på 36 kvadratmeter.

«Etaten har kun henvist til alminnelig størrelse for garasjer, som normalt er mellom 36 og 50 kvadratmeter, for å illustrere omfanget av omsøkt garasje».

Hun bekrefter videre at klagesaken ble sendt over til Fylkesmannen uten at alle sakens dokumenter ble med.

«Etter at saken ble behandlet i byutviklingsutvalget den 09.09.2020 registrerte Plan- og bygningsetaten at kun deler av sakens dokumenter ble oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Etaten oversendte derfor dokumentasjonen som manglet den 15.09.2020», skriver hun.

Lørdag
Reportasje