+ mer
INTERNASJONALT: 80 prosent av de kommersielle gjestene i Trysil er utlendinger. Foto: NTB

Kan bli en skisesong uten utlendinger: – Katastrofe for Trysil

Norges største skidestinasjon har oppnådd suksess med å basere seg på 80 prosent internasjonale gjester. Nå kan det bli en vinter med kun norske gjester. Og med det følger brutale konsekvenser.

– Selv om vi klarer å triple besøket fra nordmenn er vi fortsatt 70 prosent ned. Det vil føre til dramatiske konsekvenser for næringslivet i Trysil, sier Gudrun Sanaker Lohne, daglig leder i destinasjon Trysil.

Tre fjellsider, 31 heiser og 71 kilometer nedfarter gjør Trysil skianlegg til Norges største. Det er likevel ikke nordmennene som preger løypenettet. I Trysil er det blitt jobbet strategisk over flere år med å tiltrekke seg internasjonale gjester for å kunne fylle alle ukene utenom høytider og ferier. I januar er det mange dansker. Engelskmennene har sine uker. Russere og svensker har også funnet veien til Trysil. Scandinavian Mountains Airport er et klart bevis på den internasjonale satsingen.

– Vi har lyktes med å fylle anlegget gjennom hele sesongen. Det er bakgrunnen for vår suksess, sier Gudrun.

DAGLIG LEDER: Gudrun Sanaker Lohne i Destinasjon Trysil. Foto: Jonas Sjögren

I 2019 sto de kommersielle gjestene for en omsetning på 1,3 milliarder kroner for hele destinasjonen. Utlendingene står for 80 prosent av omsetningen og sørget dermed for én milliard kroner til Trysil-kassen, som denne vinteren kan forsvinne. En vanligvis hektisk vinterdestinasjon kan slite med å få opp pulsen.

– Det verste scenariet er en vinter med kun norske gjester og eventuelle reiserestriksjoner innad i landet. Da kan det bli permitteringer og mange sesongansatte som ikke får jobb. Det er et mørkt bilde vi håper å slippe. Derfor roper vi høyt til regjeringen om å få målrettede kompensasjonsordninger for vår bransje som kan hjelpe oss gjennom krisen, sier Lohne.

– Hva kan konsekvensene bli for det lokale næringslivet?

– I Trysil er det mange aktører som har vært med lenge og bygget seg opp over tid. Den største utfordringen får de nye aktørene som ikke har så mye egenkapital å tære på. Det gjør ikke situasjonen lettere at vi mistet hovedsesongen forrige vinter også.

Nå handler det om å komme seg gjennom den usikre vinteren som venter.

– Når det blir mulig å reise igjen er vi trygge på at Trysil kommer sterkt tilbake som destinasjon. Vi tror det blir økt etterspørsel etter utendørsopplevelser i fremtiden.

MÅ KJEMPE OM NORDMENN: Det kan bli god plass i skianlegget i Trysil denne sesongen. Foto: NTB

– Ikke realistisk 

Camilla Sylling Clausen, generalsekretær i Alpinanleggenes Landsforening, forteller om en helt spesiell situasjon foran denne sesongen. De største anleggene ligger an til å få de største slagene i fleisen fordi de baserer seg så mye på internasjonale gjester.

– Det går utover alle tilknyttede næringer som skiskoler og skiutleie, servering, overnatting og varehandel hos fjelldestinasjonene, sier hun.

– For Trysil er det helt katastrofalt.

Kampanjene og den interne konkurransen er i gang mellom anleggene. Nå må de kjempe om de samme norske gjestene.

– Vi planlegger en sesong med kun norske gjester. Hvis det åpnes opp for utenlandske gjester utover vinteren ser vi på det som en bonus, sier Odd Stensrud, daglig leder i AlpinCo, som står bak Hafjell og Kvitfjell.

I en normalsesong er 40 prosent av gjestene internasjonale, der Hafjell drar det største lasset. Utlendingene legger igjen 40 millioner kroner i heiskort, som denne sesongen i stor grad blir tapt omsetning for AlpinCo.

– Det er ikke realistisk å hente det inn andre steder. Vi forventer en reduksjon på topplinjen.

CORONA: Hafjell og alle andre skianlegg må innarbeide rutiner for smittevern. Foto: Hafjell Alpinsenter

I likhet med i Trysil kommer de utenlandske gjestene, som i størst grad er svensker og dansker, når det ellers er stille fra norske besøkende. Når nordmennene kommer til jul, vinterferie og påske er det denne sesongen færre enn vanlig som får plass i anlegget. Kapasiteten må reduseres med 40 prosent på grunn av smittevern.

– Vi får en dobbelt negativ effekt.

– Så da må dere si nei til gjester?

– Ja. Hvis du ikke har sesongkort eller har kjøpt heiskort på forhånd kan vi ikke garantere at du slipper inn i bakken.

Først ut i denne sammenhengen er juleferien.

– Mange nordmenn kommer nok til å feire jul på hytta i fjellet. Vi forventer stort trykk i den perioden, sier Stensrud.

Optimisme i Oppdal 

Alpinanleggenes Landsforening har laget en felles skilt- og kommunikasjonspakke for alle anleggene for å ha en enhetlig kommunikasjon om smittevern. Det innføres ledige seter i stolheisen og singelkøen blir fjernet.

– Vi kommer ikke utenom avstandsreglene. Familiemedlemmer og reisefølger som er «nærkontakter» kan kjøre heis sammen, men alle andre må holde en meters avstand både i køen og i heisen, sier Clausen.

GENERALSEKRETÆR: Camilla Sylling Clausen i Alpinanleggenes Landsforening. Foto: Alpinanleggenes Landsforening

Hun understreker at de ulike anleggene selv må lage gode ordninger for å opprettholde smittevernsreglene.

– Så håper vi naturligvis også at publikum hjelper oss med å overholde smittevernet, at de ikke kommer på ski hvis de har symptomer eller er i karantene og viser hensyn til hverandre slik at vi kan få en trygg, lang og fin vintersesong igjen, sier hun.

– Vi er positive så lenge det går. Vi har ikke noe annet valg. Hadde snøen lavet ned kunne vi hatt fokus på oppstart, men foreløpig ser det ikke sånn ut. Vi håper på kaldere vær.

Når det ser dystert ut for de største anleggene, tror hun næranleggene kan få mer trafikk siden nordmenn ikke kan reise bort og fordi mange inneaktiviteter er avlyst. I Oppdal Skisenter er daglig leder Arnulf Friis Erdal optimistisk.

– Det er litt vanskelig å spå, men i utgangspunktet tror vi på en bra sesong, sier han.

De har satt i gang rutiner for å hindre smitte både blant gjester og ansatte for å kunne holde heisene i gang.

– Ingen av skistedene er herre over virusspredningen i samfunnet, så vi vet jo ikke om vi må stenge ned på samme måte som i mars. I Oppdal er mye av næringslivet knyttet opp mot reiseliv, og vi har snakket mye om viktigheten av å holde hjulene i gang.

Mer kø

Skisenterets gjester kommer i stor grad fra Midt-Norge, Oppdals naturlige nedslagsfelt. Erdal håper inderlig det ikke kommer noe nytt hytteforbud.

– Heller ikke det er noe vi bestemmer, men når mange av gjestene våre er hyttefolk håper vi jo at det ikke skjer.

– Kan det skje at dere må avvise gjester i de mest travle periodene?

– Nei, det tror jeg ikke. Oppdal er et svært anlegg med heisanlegg i fire forskjellige fjell. Vi har god kapasitet selv i vinterferier, påskeferier og helger. Gjestene blir spredt utover hele anlegget, det er ikke bare ett punkt alle kommer tilbake til for å ta heisen opp igjen, sier han.

– Jeg ser kanskje for meg litt mer kø siden vi ikke kan fylle heisene på samme måte som før.

POSITIVE: I Oppdal skisenter har de tro på en god sesong. Foto: Oppdal Skisenter

Han håper på en vintersesong med like mange gjester som den forrige.

– Sesongkortsalget ligger på linje med i fjor, så får vi se hvordan det blir til slutt. Nå ser vi lyst på sesongen.

Planen var å åpne den første heisen forrige helg, men mildværet satte en effektiv stopper for det. I Kvitfjell og Hafjell er situasjonen den samme. Førstnevnte fjell har som vanlig åpnet en trasé med snø fra i fjor, men for resten av anlegget, og for Hafjell, er sesongstarten utsatt. Planen var å åpne 21. november.

– Værprognosene er ikke veldig oppløftende, så vi må nok skyve på åpningen med en uke eller to, sier Stensrud.

Han forteller om en god utvikling i bookinger frem til torsdagen da Erna Solberg anbefalte folk å holde seg hjemme.

– Da gikk lufta litt ut av ballongen. Rett etter pressekonferansen fikk vi mange avbestillinger, sier han.

– AlpinCo er et robust selskap med god økonomi, men for mange andre anlegg er det allerede bunnskrapte kasser. Nå kommer en vinter der de fort kan tape penger på drift. Det er ekstremt krevende.

Ikke imponert 

Odd Stensrud sitter i styret i Alpinanleggenes landsforening, og med i foreningens kriseteam knyttet til pandemien. Han mener alpinanleggene har kommet dårlig ut i de ulike kompensasjonsordningene til næringslivet. I den generelle ordningen må bedriftene vise til en omsetningssvikt på 20 prosent i mars og 30 prosent fra april.

– Alpinanlegg har normalt ikke inntekter om sommeren, så vi er avskåret fra å søke på ordningen etter vintersesongen.

Regjeringen har justert med en sesongfaktor for å bøte på den utfordringen, men Stensrud er fortsatt ikke imponert.

– Hovedutfordringen for bransjen er at vi mistet de beste ukene av sesongen målt i omsetning. Den kompensasjonen alpinanleggene har mottatt dekker kun en brøkdel av vedlikeholdskostnadene, og for de aller fleste er alle investeringer satt på vent, sier han.

SLITER: Stavtjørn Skisenter er avhengig av en bedre sesong enn i for å overleve. Foto: Stavtjørn Skisenter

I sommerperioden må alpinanleggene gjennomføre vedlikehold frem mot en ny sesong. Med lavere inntekter i vinter, har flere anlegg møtt på økonomiske utfordringer. Regjeringen svarte på dette med en egen kompensasjonsordning for tivolier og alpinanlegg som må gjennomføre lovpålagt vedlikehold. Det ble satt av en pott på 250 millioner kroner. Alpinanleggene har ifølge landsforeningen fått ut 10,2 millioner.

– Det var altfor strenge kriterier og betingelser. En skivebom fra myndighetene, mener Stensrud.

Han viser til at anleggene som kunne søke om penger til vedlikehold først måtte imøtekomme kravene til den generelle kompensasjonsordningen. Allerede der falt 137 av landets 220 alpinanlegg ut. I tillegg mener Stensrud det var veldig snevre poster i regnskapet som var utgangspunkt for kompensasjonen.

Kostet mer å søke

Stavtjørn Skisenter, som ligger en drøy times kjøring fra Stavanger, søkte om 108.000 kroner i støtte for vedlikehold. Fasiten ble et beløp på 8.200 kroner.

– Det kostet mer for oss å søke, sier daglig leder Steinar Tore Bjordal.

DAGLIG LEDER: Steinar Tore Bjordal i Stavtjørn Skisenter. Foto: Stavtjørn Skisenter

Nå har de valgt å takke nei til pengene. Dokumentasjonen som kreves i etterkant blir også dyrere enn støtten de får. Alpinanlegget gikk glipp av én million kroner i inntekter i påsken, og noen helger med fint vær i forkant av høytiden kunne blitt innbringende. Året før var dårligere enn normalt, og dermed hadde ikke selskapet så mye tapt omsetning å vise til.

– Forrige sesong omsatte vi for 700.000 kroner. Nå må vi runde halvannen million om vi skal klare å overleve, sier Bjordal.

I Alpinanleggenes Landsforening er de klare på at det må komme tilpassede ordninger for alpinanleggene.

– Gjennom denne krevende vinteren er vi helt avhengige av det. Hvis ikke kan mange brekke ryggen, sier Stensrud.

– Vi sliter med å sikre oss en redningsplanke før den neste vintersesongen, mens én artist (Kurt Nilsen, red. anm.) får 13 millioner kroner for å kunne reise på juleturné. Det viser hvordan politikerne prioriterer.

Nærings- og fiskeridepartementet mener ordningen med støtte til vedlikehold har truffet riktig.

«Bruken av rammen har blitt lav fordi lovpålagte vedlikeholdskostnader har vist seg å være lavere enn først antatt, og fordi mange søkere mistet en langt mindre del av sesongomsetningen sin enn først antatt. Dette kan skyldes salg av sesongkort tidlig i sesongen, værforhold og andre faktorer. Alpinanleggene har samlet sett fått mer støtte enn andre bransjer, som ikke har fått kompensert noen vedlikeholdskostnader», skriver Erika Vartdal,  kommunikasjonsmedarbeider i departementet. 

Lørdag
Reportasje