+ mer
FINANSIERING I HAVN: Havnedirektør Tore Gautesen ser på milliardplanene for utvidelse av Haugesund Cargo Terminals. Foto: Erlend Kjernli

En hel by gjør seg klar: – Kan bli et nytt oljeeventyr

Milliardene sitter løst når Haugesund rigger seg klar for en internasjonal havvind-kamp. Premien kan være et nytt offshoreeventyr.

Haugesund

Regnet pisker på bilruten mens hjulene ruller over Karmsund bru på vei fra Karmøy til Haugesund. Skipene som dupper i sundet uten oppdrag vitner om en oljeservicebransje som fortsatt sliter med ettervirkningene av oljekrisen. Etter en langvarig fest kom hodepinen i form av en oljepris som sank til bunns og sendte skip i opplag og ansatte på NAV. Men i en by der husene i «rederdistriktet» vitner om de gode tidene, er de i ferd med å ruste seg opp for et nytt eventyr.

– Vi investerer én milliard kroner, sier havnesjef Tore Gautesen.

Han står på Haugesund Cargo Terminals på Husøy. Gravemaskiner er i arbeid, fisk lempes i land. Containere står klare for sin neste utfart.

– Her skal vi fylle på med seks millioner tonn stein, forteller han.

STORE DIMENSJONER: Havnedirektør Tore Gautesen og kommunikasjonsdirektør Tine Osmundsen på vei mot havnekranen. Foto: Erlend Kjernli

Gautesen peker ut i sjøen som etter hvert skal bli til fastland. Havnen skal utvides for å bli Vestlandets største og viktigste godsterminal og kunne ta en sentral del av logistikken for flytende havvind.

– Spesielt for havvind er store arealer og løftekapasitet essensielt, fortsetter han og snur ryggen mot sjøen. Da ser han opp på Norges største mobile havnekran med en løftekapasitet på 154 tonn. Den ruller på 80 lastebildekk og kostet rundt 40 millioner kroner. I mars kommer det én til.

– Vi har opsjon på ytterligere tre, sier Gautesen.

Vindmøller er massive, men når vi snakker om flytende havvind blir dimensjonene enda større, og alt mye tyngre. Gautesen ser for seg at havnen skal kunne ta imot mot alt av komponenter som trengs for å å bygge vindmølleparkene, før det mellomlagres og sendes videre for sammenstilling et annet sted.

– Finansiering og godkjennelser er på plass. Steinen er bestilt. Nå blir det bygging frem mot 2028.

Styrken for Haugesund er at vi har hele verdikjeden her
Nils Arne Sølvik, Aibel

Han har klatret opp i den mobile havnekranen. Oversikten over havneterminalen er god. Utsikten mot havet er kanskje enda bedre.

– Vi har en unik mulighet til å ta en posisjon innen havvind. De neste ti årene kommer det til å skje mye og bli åpnet mange nye områder. Jeg tror havvind kan gi oss et nytt oljeeventyr, sier han.

ILLUSTRASJON: Sånn skal Haugesund Cargo Terminals på Husøy skal bli. Den får samlet kailengde på tre kilometer, mens dybden vil være fra 16 til 23 meter. Foto: Karmsund Havn

13,5 milliarder

I juni år var olje- og energiminister Tina Bru på plass i Haugesund. Hun annonserte at regjeringen åpner områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for havvindutbygging. Spesielt førstnevnte område ligger beleilig til for leverandørindustrien i Haugesund. Og det finnes tall som forteller hva byen med nærmere 40.000 innbyggere kan oppnå. Vi må bare opp noen slake bakker for å finne K. Tormod Karlsen som kan presentere dem.

– Utbyggingsfasen av Utsira Nord kan gi en nasjonal verdiskapning på 13,5 milliarder kroner og 6.500 sysselsatte i regionen vår, sier den administrerende direktøren i Haugaland Vekst.

– Vi snakker om formidable ringvirkninger.

Tallene han presenterer er hentet fra analyser gjort av Menon Economics. Den ferskeste rapporten beskriver hvordan Norge har mulighet for å bygge opp en verdensledende industri innen flytende havvind, som kan gi årlige verdiskapingseffekter på 61 milliarder kroner i 2050, med 33.100 sysselsatte. 

SERVERER TALL: K. Tormod Karlsen, administrerende direktør i Haugaland Vekst. Foto: Erlend Kjernli

For Haugesund og regionen Haugalandet og Sunnhordland kan flytende havvind bli en hjørnestein i det lokale næringslivet. Forutsetningen er en systematisk satsing rundt en utbygging av Utsira Nord som kan gjøre regionen til en nasjonal havvindhub.

– Havnæringene utgjør mer enn 40 prosent av verdiskapingen på Haugalandet. Vi har store forutsetninger for å ta en god posisjon, sier Karlsen.

Han mener potensialet er størst innen flytende havvind, med behov for komplekse maritime operasjoner, langt ute til havs. Det er der leverandørindustrien på Haugalandet har sin styrke.

– Inntil 60 prosent av kompetansen innen olje og gass kan være direkte overførbar til havvind. Ingen annen næring kan vise til en så stor mulighet for kompetanseoverføring.

Ifølge Oljedirektoratets prognoser vil olje- og gassproduksjonen flate ut i 2022 og falle fra 2024. Flere lokale bedrifter i Haugesund er allerede godt i gang med en omstilling til havvind.

– Aibel og Østensjø er gode eksempler på lokale bedrifter som har knekt noen koder. De er en god indikator på hvor Haugesund og regionen står, sier Karlsen.

Hvert kvartal kommer det nye prognoser med stadig brattere vekstkurver
Kenneth Walland, Østensjø Rederi

Femdobling

Da drar vi til Aibel. Ferden går ned de slake bakkene igjen, og mot en svær og iøynefallende blå bygning nede ved havnen. Aibel har vært med i utviklingen av olje- og gassindustrien helt siden den første oljen ble hentet opp fra Nordsjøen, og er i dag en av Norges største leverandører til industrien. Men ved utgangen av 2019 var en tredjedel av selskapets ordrebok knyttet til havvind.

«Potensialet synes å være enormt. EU har nylig lagt frem ambisjoner hvor de ser for seg en vekst av strømproduksjon til havs mot totalt 60 GW i 2030 og 300 GW i 2050. Vi snakker altså om en femdobling bare frem til 2030!», skriver konsernsjef Mads Andersen.

Han svarer på mail fra sitt kontor i Asker, men verftene ligger i Haugesund og Thailand.

– Strukturen bygges i Thailand, og så sendes det til endelig ferdigstillelse her i Haugesund, sier Nils Arne Sølvik, konserndirektør for modifikasjoner og verftstjenester i Aibel.

PÅ VERFTET: Nils Arne Sølvik er konserndirektør for modifikasjoner og verftstjenester i Aibel. Foto: Erlend Kjernli

Han er på plass i Haugesund, og verneutstyret er på mens han viser vei rundt på verftet. I fjor landet Aibel tre store havvindkontrakter, med en samlet verdi på rundt åtte milliarder kroner. Selskapet skal levere minst to omformerplattformer til verdens største havvindpark, «Dogger Bank». Den tyske strømnettoperatøren TenneT har også bestilt en omformerplattform til sitt prosjekt i Nordsjøen.

«En klassisk «ketchup-effekt». 2019 markerte et skikkelig gjennombrudd i det grønne skiftet for Aibel», skriver Andersen.

Plattformene bygges med en HVDC-teknologi som samler strømmen fra alle vindturbinene og omformer den til høyspent likestrøm før den sendes inn til land. Aibel leverte den første plattformen allerede i 2015. Da var den verdens største i sitt slag.

«Leveransen ble en meget god referanse for Aibel, og prosjektet var også starten på et tett og godt samarbeid med ABB», skriver Andersen.

Da oljekrisen traff, måtte 1.300 medarbeidere ut dørene hos Aibel. Nå er selskapets omsetning tilbake der den var før oljenedturen. I fjor nådde inntektene 11,5 milliarder kroner – opp hele 58 prosent fra året før.

FRA THAILAND: Her jobbes det med en HVDC-modul på Aibels verft i Haugesund. Neste stopp er Johan Sverdrup-feltet. Foto: Erlend Kjernli

Samarbeid med ABB

Regnet har tatt en pause mens Sølvik viser vei. Til venstre kan han peke på en HVDC-modul som kom inn fra Thailand for to-tre uker siden, og som etterhvert skal ut til Johan Sverdrup-feltet for elektrifiseringen av plattformen. Teknologien er den samme, men strømmen går altså andre vei enn ved omformerplattformene til havvindparkene. Sølvik var konserndirektør for forretningsutvikling og forsyningskjede da de store havvindkontraktene ble inngått.

– Samarbeidet med ABB er et vinnende konsept. ABB står for el-teknologien, mens vi står for prosjektering og gjennomføring. Målet er at vi skal bygge vindplattformer med en ren forsyningskjede fra Aibel, sier han.

EIER: Johan H. Andresen er storaksjonær i Aibel. Foto: Iván Kverme

Største aksjonærer er Johan H Andresen og svenske Ratos. Verftet, som opprinnelig var et rent skipsverft under navnet Haugesund Mek. før det ble overtatt av Jens Ulltveit-Moe, har gjennom årene gradvis blitt tilpasset til driften innen oljeservice. Først i regi av Umoe, senere ABB. Nå blir det nok en ny dreining mot vindkraft. 

Selv om både Andersen og Sølvik understreker at olje og gass vil være svært viktig for Aibel i mange år fremover, er ambisjonen å øke omsetningen ytterligere innen havvind. Innen et par år vil havvind, samt elektrifiseringsprosjekter av norsk sokkel, stå for to tredjedeler av ordrereserven.

– Styrken for Haugesund er at vi har hele verdikjeden her, sier Sølvik.

Teknologisk ligger vi i Norge langt fremme. Nå gjenstår det kommersielle
Arvid Nesse, Norwegian Offshore Wind Cluster

Har bestilt flere fartøy

Vi søker videre inn i verdikjeden og sikter oss inn mot en reder. Det krever bare noen minutters gange fra det rosa inngangspartet til Aibel før vi finner noen som kan hjelpe oss. 

SATSER PÅ HAVVIND: Kenneth Walland, administrerende direktør i Østensjø Rederi. Foto: Erlend Kjernli

Veien går over broen fra Risøy mot sentrum, og til venstre langs kaia der flere av byens utesteder ligger komfortabelt til, med uteserveringen i le bak glass. Et hint om at dagens regn og vind ikke er uvanlig. Og rett der borte ligger Sjøfartsbygget. Noen etasjer opp ønsker Kenneth Walland velkommen.

– Vi er ikke så hardt rammet som mange andre rederier fordi flåten vår er så differensiert, sier den administrerende direktøren i Østensjø Rederi.

Han snakker ikke bare om oljekrisen, men også coronakrisen. Utsikten fra kontoret minner Walland på pandemien hver eneste dag. Der ligger nybygde MS Iona, et 344,5 meter langt cruiseskip med 18 dekk og en prislapp på 950 millioner euro. Skipet, eid av cruisegiganten Carnival, seilte rett fra verftet i Tyskland til opplag i Haugesund. Men det er andre fartøyer vi skal snakke om nå.

– Havvind er veldig spennende. Vi ser to klare satsingsområder, sier Walland.

Det ene området handler om fartøyer som er påkrevd i forbindelse med utbygging av vindmølleparker, frem til produksjonen starter. Da er det snakk om mange fartøyer over kortere perioder, og en mulighet for å bruke olje- og gassfartøyer. 

TIL HAVVIND-MARKEDET: To av de fire nybyggene som Østensjø har bestilt blir på vel 88 meter og bygges på skipsverftet Astilleros Gondan i Spania. Foto: Illustrasjon: Salt Ship Design

Det andre området er å tilby spesialbygde serviceskip til vindmølleparkene, og der er Østensjø godt i gang gjennom selskapet Edda Wind. Rederiet fikk levert to havvindfartøyer i 2018 som nå er på kontrakt for danske Ørsted. I fjor ble det bestilt ytterligere fire fartøyer, som Finansavisen tidligere har anslått at koster rundt 400 millioner kroner pr. stykk. To av dem har allerede inngått langtidskontrakter.

– Vi har ikke sluttført avtaler på de to siste, men vi ser det et stort behov for slike spesialbygde fartøyer internasjonalt, sier Walland.

Fartøyene blir moderskip for vedlikehold av vindmølleparkene med alt av fasiliteter for personell og utstyr.

Går tom for hender

Tidligere i høst ble det klart at den maritime industrigruppen Wilh. Wilhelmsen på Lysaker kjøper seg inn med en eierandel på 25 prosent i Edda Wind, med en opsjon på å øke andelen til 50 prosent innen neste sommer.

– Det er en solid partner med internasjonal erfaring. Jeg tror vi er en god match, og det gir en mulighet til å være ekspansive fremover.

– Hvor mange spesialfartøyer for havvind skal dere bygge?

– Jeg går fort tom for hender. Vi har mål om å være en betydelig aktør innen offshore wind internasjonalt.

Hvor stort kan havvind bli?

– Veldig stort. Hvert kvartal kommer det nye prognoser med stadig brattere vekstkurver. Havvind overleverer i motsetning til andre næringer.

PARTNERSKAP: Skipsreder Johannes Østensjø (t.v.) og konsernsjef Thomas Wilhelmsen ser spennende muligheter for joint venture-selskapet Edda Wind, der det skal gjennomføres store investeringer i nye skip. Foto: Wilh Wilhelmsen Holding

Han tror bunnfast havvind fortsatt vil være dominerende internasjonalt, men at potensialet for Norge og denne regionen er størst innen flytende havvind.

– Vi er i en region som innehar komplett kompetanse for å kunne gjøre havvindprosjekter fra A til Å. Det er mye relevant kompetanse å hente fra olje- og gassnæringen. Ingeniører fra den næringen har en fin fremtid også innen fornybar energi, tror Walland.

Næringspark på 5.000 dekar

Vi takker for oss og går trappene ned til et kontorfelleskap fylt med mennesker som gjerne snakker mye og lenge om havvind. En av dem er Sverre Meling jr. Han er daglig leder i både Haugesund Rederiforening og Maritimt Forum Haugalandet og Sunnhordland. Tidligere i desember kunne Finansavisen melde at rederiene i Haugesund er de i landet som investerer mest i nybygg. 23 skip er under bygging med en totalverdi på 23,5 milliarder kroner. Kun fire av dem bygges for havvind.

– Men fem år frem i tid vil havvind stå for en betydelig del av porteføljen til rederiene i denne regionen, sier Meling.

TROR PÅ HAVVIND: Sverre Meling jr er daglig leder i Haugesund Rederiforening og Tiril Fjeld er administrerende direktør i Haugaland Næringspark. Foto: Erlend Kjernli

En annen som brenner for havvind er Tiril Fjeld, administrerende direktør i Haugaland Næringspark. Med sine 5.000 dekar er det Norges største regulerte næringspark.

– En svært aktuell lokasjon for ilandføring av kraften fra Utsira Nord, sier Fjeld.

Med en havn og en dypvannskai mener hun næringsparken også er et ideelt sted for bygging av vindmøller til flytende havvind.

– En lokasjon der hele sammenstillingsprosessen kan være samlet på ett sted, sier Fjeld.

Gjerne med deler og komponenter sendt fra havnesjef Gautesen.

30.000 vindmøller

En tredje som brenner for havvind er Arvid Nesse, leder for Norwegian Offshore Wind Cluster.

– EU fremla nylig en strategi om 300 GW havvind innen 2050 for å bli karbonnøytral. Dette tilsvarer 25-30.000 vindmøller i havet, sier han.

220 selskaper er blitt medlemmer av klyngen der agendaen er at Norge skal bli en verdensledende aktør innen flytende havvind.

– Utsira Nord blir veldig viktig, selv om de største aktørene ser mot et internasjonalt marked, sier Nesse.

KAN LØFTE 154 TONN: Havnekranen i aksjon på Haugesund Cargo Terminals på Husøy. Foto: Karmsund Havn

På Karmøy ligger Marine Energy Test Centre, der det som da het Statoil installerte den første Hywind-vindmøllen høsten 2009. Senteret er blitt et samlingspunkt for selskaper internasjonalt som vil teste flytende havvind-konsepter.

– Teknologisk ligger vi i Norge langt fremme. Nå gjenstår det kommersielle, sier Nesse.

For før halleluja-stemningen går i taket og champagnekorkene sprettes, er det viktig å huske på at havvind fortsatt er en næring som trenger støtte. Staten må hjelpe til hvis landets næringsliv skal ta en sentral rolle i havvind-satsingen internasjonalt.

– Den som satser og er tidlig ute vil få høyere kostnader. Det er en innsats på vegne av fellesskapet som vil komme alle til gode. Bunnfast havvind er allerede lønnsomt, og det er ingen tvil om at flytende havvind også vil bli kommersielt lønnsomt, hevder Nesse.

Han mener at Aibel-satsingen med en tredjedel av ordrereserven tilknyttet havvind gir et klart signal for veien videre.

– Når en hjørnesteinsbedrift i Haugesund har kommet til det punktet, sier det seg selv hva dette handler om.

Haugesund by er pyntet til jul og tilnærmet coronafri. Så får tiden vise hvilke gaver staten vil bidra med for å sette fart på et mulig havvindeventyr. Vi lar K. Tormod Karlsen få siste ord.

– Her har vi et sultent næringsliv som vil satse på havvind. Staten må komme på banen, så vi kan ta føringen internasjonalt. Det er nå toget går.

Lørdag
Reportasje