+ mer
HJEMMEKJÆR: Placht har bygget et atelier i hagen til huset sitt på Holmlia i Oslo. Foto: Margrethe Hegnar

Vil ta norsk kunst til Kina som eksportvare

Den norske kunstneren Henrik Placht har planlagt tre utstillinger i Kina. Snart går startskuddet på Shanghai Himalayas Museum.

På en knaus på Holmlia i Oslo står Henrik Placht. Det er starten av februar, og vintersolen skinner ned på atelieret hans. På innsiden av lokalet er takvinduene dekket over for å stenge ute de sterkeste solstrålene. Og rundt i det hvite rommet med skråtak står det malingstuber, spraybokser og ferdige kunstverk på lerreter innfelt i brune trerammer.

Placht jobber hovedsakelig med store, fargerike malerier. Og det er her han har holdt til de siste årene. I et atelier han fikk bygget i sin egen hage, med utsikt over Oslofjorden.

– Jeg måtte jo ta opp et lån på flere millioner for å bygge atelieret, men jeg laget en utleiedel i kjelleren for å betale det ned, sier Placht.

NYE MARKEDER: Den norske kunstneren skal innta nye markeder når han skal stille ut kunsten sin i Asia. Foto: Margrethe Hegnar

Tidligere har verkene hans blitt kjøpt inn av blant annet Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley Museet og Christen Sveaas’ Kunstsamling. I tillegg henger et av bildene hans på The International Peace Institute i New York. Nå skal han ut på ukjent grunn, når han for første gang skal eksportere kunsten sin til Kina.

Inngikk en handelsavtale

I november ble Placht forespurt om å stille ut verkene sine i Kina. Nå har han inngått en samarbeids- og handelsavtale med et management i Shanghai. Avtalen strekker seg over tre år, og per i dag er det planlagt tre utstillinger som skal finne sted i Hong Kong, Shanghai og Macao.

Du har ingen estetisk nytelse av å kjøpe aksjer.
Henrik Placht

– Det begynte med én utstilling, men så vokste interessen. Det kan bli flere andre byer også, men det begynner med de tre.

– Er slike handelsavtaler vanlig for billedkunstnere?

– Nei. Det er jo ikke det, men jeg tenker det er veldig interessant at det kan oppstå også. Det burde jo vært mye mer vanlig. Hvorfor ikke? Kunstverdenen er på mange måter litt gammeldags i hvordan kunstverkene finner veiene sine. Den er nok basert på de gamle prinsippene om at det skal være galleristen som er bindeleddet mellom kunsten og kunden eller museet, for å komme inn i de riktige samlingene, forklarer Placht. 

EKSPORTVARE: Placht har stilt ut i mange land og i flere verdensdeler tidligere, men nå skal han for første gang teste ut verkene sine som eksportvare i Asia. Foto: Margrethe Hegnar

Til utstillingene står Placht for kunsten, mens det privateide managementet er ansvarlig for selve utstillingene og markedsføringen.

– En dimensjon av det er på en måte handelen i seg selv. Det at kunsten blir en eksport- og handelsvare i Kina. Og så har det en annen dimensjon, at jeg bruker kunsten som en brobygger mellom ulike kulturer. For meg er dette også en måte å skape en forbrødring mellom Kina og Norge.

– Hva er ambisjonen din ved å stille ut der?

– Jeg tenker det er et veldig spennende marked å komme inn i. Bare Shanghai har en befolkning på over 25 millioner mennesker.

Satser på nytt marked

47-åringen har stilt ut ved mange gallerier og museer utenfor Norges grenser tidligere, og omtrent 70 prosent av kundene hans er norske. Resten befinner seg i utlandet, i blant annet Tyskland, Portugal, Spania, Frankrike, USA og Midtøsten. Men det er først nå Placht skal satse på markedet i Kina.

– Kina er et helt nytt marked for meg, så det er kjempespennende. Jeg har egentlig alltid hatt mest å gjøre med det private og næringslivet, så det er de jeg satser på i Kina også. Uten tvil. Jeg er innkjøpt av Nasjonalmuseet, men jeg kan ikke leve av å forholde meg til staten. Jeg har ikke noe arbeidsstipend og lever bare av å selge kunsten min.

ÅPNING I APRIL: Den første av de planlagte utstillingene i Asia skal etter planen åpne i april i år. Foto: Margrethe Hegnar

– Hva forventer du med tanke på salget?

– Det hadde vært gøy om det gikk bra. Det er en fantastisk mulighet for en norsk kunstner, en kar fra Årvoll i Oslo. Det er kjempegøy.

Bildene som i dag omfavner det svære atelieret, skal straks pakkes ned. Frakten går om noen uker til åpningsutstillingen på Shanghai Himalayas Museum. Den skal inneholde ti verk til en totalverdi på omtrent to millioner.

– Dette er helt ferske verk. Jeg avsluttet arbeidet denne uken. Hvis de ti maleriene blir solgt, går jeg i gang med en ny ladning bilder til den neste utstillingen. Den blir sannsynligvis til høsten.

De ferske maleriene tas av blindrammene, rulles sammen og sendes med fly til Kina. Deretter snekres det nye rammer, etter Placht sin oppskrift, som bildene blir spent opp på igjen. 

Jeg er innkjøpt av Nasjonalmuseet, men jeg kan ikke leve av å forholde meg til staten.
Henrik Placht

– Alt som kommer inn til Kina nå har karantene i en måned. Ingen varer blir åpnet og de er bare på et lager i mange uker. På grunn av pandemien er det ikke sikkert jeg kan være på åpningen engang. Men jeg har veldig lyst til å være der.

Majoriteten av Plachts malerier er relativt abstrakte i uttrykket, men bak bildene ligger det likevel ofte en historie. Enten om Alexander den store, eller om permafrost og menneskets skade på naturen.

– Tror du folk kjøper bildene dine for historien bak, eller på grunn av at de ser estetisk pene ut?

– Jeg tror folk kjøper av meg fordi verkene har noen forføreriske kvaliteter. At de har estetikk er jo det de først og fremst vil se, men også håndverk. Det syns jo at jeg kan male.

Satte kulturstøtten i aksjer

På begynnelsen av 2000-tallet fikk Placht 30.000 kroner fra Kulturrådet. Pengene skulle opprinnelig gå til en utstilling, men først gikk Placht på børs.

– Da hadde jeg ikke noen som helst peiling på aksjer, men jeg hadde fulgt litt med på Tandberg-aksjene og plutselig ble de halvert. Da gikk jeg inn.

PRØVDE SEG PÅ AKSJER: For mange år siden startet Placht kunstakademiet i den palestinske byen Ramallah, med startkapital fra Tandberg-aksjer. Foto: Margrethe Hegnar

Et par måneder senere solgte han igjen.

– Da klarte jeg å få ut en gevinst som gjorde at jeg fikk akkurat nok til å gjennomføre det planlagte kunstprosjektet.

Det ble startkapitalen til kunstakademiet i den palestinske byen Ramallah, som Placht selv har bygget opp og som senere fikk støtte fra Utenriksdepartementet.

De fleste professorene på kunstakademier er de mislykkede billedkunstnerne som ikke fikk en karriere.
Henrik Placht

– Det ble forankret i Utenriksdepartementet. Jeg tror jeg har fått cirka 20 millioner totalt av UD. Men det var Tandberg-aksjene som gjorde at jeg kom i gang.

– Anbefaler du andre kunstnere å investere støtten sin i aksjer?

– Nei, det er så vondt om man taper pengene. Da er det bedre å kjøpe kunst. Det kan du i hvert fall kose deg med. Du har ingen estetisk nytelse av å kjøpe aksjer.

Kritiserer kunstakademiene

Placht studerte ved Kunstakademiet i Bergen og Berlin, men mener studentmiljøet i Bergen ga mer utbytte enn selve studiet. 

– Det viktigste ved den type institusjoner var ikke professorene, men miljøet.

– Du har jo vært professor ved Columbia University selv?

– Jeg har det. Og jeg lærte kanskje mer av å snakke med studentene enn de lærte av meg. Men det jeg kunne hjelpe dem med var vel å gi råd, rent økonomisk og juridisk. Det er noe de ikke underviser i på kunstakademiene. 

– Og det er viktig at studentene kommer litt i kontakt med oss som faktisk lever av kunsten. De fleste professorene på kunstakademier er de mislykkede billedkunstnerne som ikke fikk en karriere. Du er ikke en fulltidsprofessor på kunstakademiet hvis du har en super karriere. Mitt tips til akademiene er å ikke ha 100 prosent-stillinger til professorene. Man må ha kunstnerne som er ute i felten, inn, utdyper Placht.

Lørdag
Reportasje