+ mer
ETTERFORSKER: Vera Sønsthagen er leder for Gjensidiges utredninger, med 14 års erfaring i selskapet. Årlig undersøker hennes avdeling over 1.200 forsikringssaker og avslører svindelforsøk som involverer alt fra mobiltelefoner til næringseiendom.  Foto: Iván Kverme

Avsløres fra fjellhall: Slik tas flere forsikringssvindlere

I gamle tilfluktsrom under Ekebergåsen etterforsker dette forsikringsselskapet saker verdt hundrevis av millioner kroner i året. 

Publisert 1. april 2021 kl. 08.42
Oppdatert 7. april 2021 klokken 11.05
Lesetid: 9 minutter
Artikkellengde er 2038 ord

OSLO HAVN: Hva skjer egentlig når huset ditt brenner ned til grunnen fordi du glemte å skru av komfyren på kjøkkenet? Eller når noen krasjer inn i bilen din – kun for å skjule en tidligere skade på egen bil? Forsikringsselskapet Gjensidige har 15 personer på ansattlisten for å finne ut av årsaken – og om du skal ha utbetalt forsikringspengene eller ei. 

Fra en fjellhall under Ekeberghallen driver et team proffe etterforskere, tilnærmet alle med erfaring fra Politiet og Kripos, tekniske undersøkelser for å finne hvem eller hva som har skylden for alt fra brann i batterier, bygg og boliger til dokumentforfalskninger og svindelforsøk. I størrelsesordenen fra et par tusen kroner til hundrevis av millioner kroner. Mest vanlig er saker som involverer motorvogn. 

Her på innsiden av Gjensidiges arbeidshall, et par spydkast inne i Ekebergåsen, lukter det kjeller. Og det er kjølig. 

Vi møter Vera Sønsthagen, som er leder for utredningene selskapet foretar seg. 

– Årlig har vi rundt 1250 saker innom oss, forteller hun. 

Sakene sorteres med erfarne øyne av deres tekniske etterforskere – også kalt utredere. En av dem er Rune Siewartz Nielsen. Både han og Sønsthagen har tidligere jobbet i politiet. 

Utrederens tips for å selv ikke bli en del av brannskadestatistikken

– Fjern de risikoer du selv rår over, sier den erfarne utrederen Rune Siewartz Nielsen. 

Slik som å ikke ha til vane å lade telefonen om natten, samt andre småting:

  • Dra ut stikkontakten på småelektriske apparater som vannkokere når de ikke er i bruk.
  • Ikke bruk tørketrommel eller oppvaskmaskin mens du sover eller ikke er hjemme. 

Vil du vite om du har varer som er tilbakekalt på grunn av feil og farer kan du sjekke Farligeprodukter.no. 

FORTELLER EN HISTORIE: En brannskadet katalysator (et partikkelfilter som er en del av eksosrøret) fra en personbil. Etterforskerne bruker blant annet sin kunnskap om hvordan forskjellige metaller reagerer på forskjellige temperaturer i arbeidet for å finne brannårsaker. Foto: Iván Kverme

Siewartz Nielsen viser oss arbeidsplassen. Den består blant annet av lange benker med alt fra mikroskoper og store skjermer til millimetermål og verktøykasser.

Hvem har ansvaret?

Avdelingen ble etablert på tidlig 90-tallet og var da den første av sitt slag i Norge. Årlig avdekker de forsikringssvindel for totale verdier i hundremillionersklassen, hvilket resulterer i besparelser for selskapet i tilsvarende, store summer. 

Etterforskernes fremgangsmåte er hypotesebasert, og bygger på samme metoder som det norske politiet benytter seg av. Deres verden er ukjent for de aller fleste. Ikke alle kunder vil møte på utrederne ved en sak hvor forsikringsselskapet er involvert. 

– Så langt man ikke mistenker at kunden kan lastes for skaden skjer utbetalingen med en gang. Ved behov trer vi da inn i kundens sko og løser resten av saken, eventuelt ved å rette krav videre mot en annen part, sier Sønsthagen. 

I andre tilfeller kan det hende at årsaken ligger i et produkt med feil, eller at en annen parts forsikringsselskap i saken tar ansvaret. 

Men om du skulle støte på selskapets utredere er ikke det å møte disse etterforskerne helt det samme som et møte med politiet, forsikrer Sønsthagen.

I ARBEID: Rune Siewartz Nielsen er teknisk utreder hos Gjensidige. Et av hans spesialfelt er brannsaker. Tidligere har den erfarne etterforskeren jobbet i både politiet og Kripos. Foto: Iván Kverme

– Den største forskjellen er kundeperspektivet. Bransjen er bygget på tillit, og de uskyldige vil man jo beholde som kunder. 

Prosessen

Siewartz Nielsen kommer ut blant noen velorganiserte reoler – hyllemeter med arkivert bevismateriale som går langt inn i arbeidshallen. I hånden har han en gjennomsiktig ziplock-pose med avflasset murpuss og teglstein fra pipen på en bolig. En klassisk bevispose, om du har sett på hvilket som helst krimprogram på TV. 

– Denne saken hadde vi nylig, innleder den erfarne etterforskeren.

Han tar frem den lille biten med stein, som de mener har blitt brukt i et forsøk på forsikringssvindel. 

FUNN: Et fremmedlegeme, mer spesifikt en avflassing fra pipen i kundens hus, ble funnet i klimaanlegget som forårsaket vannskader. Foto: Iván Kverme

– Her handler saken om vannskader, hvor årsaken var et flyttbart klimaanlegg. På innsiden av slike er det en flottør, en sensor, som passer på at mengden kondensvann ikke overstiger et visst punkt. 

Da Siewartz Nielsen var inne hos kunden for å se på skadene fant han steinen på innsiden av klimaanlegget, presset opp mot sensoren, slik at den ikke registrerte riktig mengde vann, hvilket førte til at apparatet oversvømmet og forårsaket vannskader på boligen.

– Vedkommende i dette tilfellet står fast på en historie om at de ikke har gjort noe slikt. Men personen bor der og mursteinen kommer fra egen pipe. Vi mener at de, med vilje, selv har manipulert klimaanlegget. Den kan ikke bare ha kommet seg dit på egen hånd. 

– Men personen tenkte ikke på å fjerne steinen før du kom på besøk for å undersøke?

– Nei, svarer Siewartz Nielsen kontant.

Løgn og bedrageri

Det er ikke første gangen utrederne møter på folk de mistenker at ikke forteller sannheten i en forsikringssak. 

– Det er dessverre ganske ofte slik at vi ikke får høre hele sannheten, forteller Sønsthagen.

En mørketallsundersøkelse gjort i Sverige på 90-tallet sier at 10 prosent av alle forsikringssaker har elementer av svindel. Sønsthagen anslår at de i 50 prosent av avdelingens saker reduserer erstatningsutbetalingen, enten som følge av forsikringssvindel eller fordi ansvaret for skaden skal plasseres hos en leverandør eller et annet forsikringsselskap. 

Og noen ganger ender det rett og slett ikke opp med innrømmelser fra personen eller bedriften utrederne mener står bak. Hvorfor? Grunnen er ofte psykologisk, forteller utredningslederen. 

UNDERSØKES: Ikke alle oppdragene handler om store summer, men fanger utredernes nysgjerrighet. I dette tilfellet er undersøkelsene ikke relatert til forsikringssvindel, men batterier som undersøkes for å sjekke om de kan ha bidratt til å starte en brann i et elektrisk apparat. Foto: Iván Kverme

– Det er en nøytraliseringsprosess. Når vi vet at det vi har gjort ikke er riktig havner selvbildet vårt i en dissonans, fordi vi tror jo som oftest at vi er lovlydige mennesker. Fordi denne følelsen oppleves som ubehagelig forsøker vi å rasjonalisere det vi har gjort for oss selv, da for å rebalansere hjernen. Noen ganger har personen som har begått svindelen kommet så langt i denne prosessen at det er vanskelig å få dem til å innrømme forholdet, sier Sønsthagen. 

Dokumentforfalskning og fengselsstraff

– Noe av det mest vanlige er at man prøver å få dekket gamle skader eller å forklare seg uriktig med løgn. 

Kunder som «mister» mobiler de aldri har hatt eller det å prøve å få dekket gamle riper og bulker på bilen er noen av eksemplene på forsøk på svindel som Sønsthagen og teamet opplever. Noe de også ser mye av – i økende grad – er forfalskede dokumenter. Det bekymrer utredningssjefen. 

UNDERSØKES: Utrederne har tatt fra hverandre et par batterier. I dette tilfellet er undersøkelsene ikke relatert til forsikringssvindel, men batterier som undersøkes for å sjekke om de kan ha bidratt til å starte en brann i et elektrisk apparat. Foto: Iván Kverme

– Noen prøver eksempelvis å bruke kvitteringer som ikke er deres egne som bevis på at de har kjøpt et produkt som de nå prøver å fortelle oss at er stjålet eller mistet. 

Sønsthagen poengterer at de fleste ikke vet hvor lite som skal til for å kvalifisere til ubetinget fengsel for såkalt «dokumentfalsk». Det er en alvorlig kriminell handling. Hun forteller at det har blitt lettere enn før å forsøke, ved bruk av data og bilderedigeringsprogrammer, å endre på dokumenter til egen vinning. Avdelingen avdekker dog samtidig flere saker enn før innenfor dette området. 

– Er det involverte beløpet i forsikringssvindelen over 30.000 kroner risikerer du en ubetinget dom, sier Sønsthagen. 

Med andre ord er fengselsstraff er reell konsekvens for de som prøver å lure systemet.

– Når dere avslører noen, hva er vanlige unnskyldninger dere hører?

– Det vi antar er at mange sier at de mener Gjensidige ikke er et offer, siden vi er en stor bedrift som betaler utbytte, samt at de mener at de har «betalt premium i mange år så det skulle bare mangle», eksemplifiserer Sønsthagen. 

Flere kvinner enn ellers i det kriminelle systemet

Hva får folk til å begå forsikringssvindel? Hovedregelen Sønsthagens avdeling opererer med er at forsikringssvindel alltid anmeldes. Bakgrunnen for de forskjellige sakene varierer. 

– Det er tre ting som vanligvis er tilstede når folk forsøker å svindle: Mulighet, behov eller motivasjon og villighet – at du klarer å rasjonalisere eller nøytralisere det ovenfor deg selv. 

Dette er det såkalte «fraud triangle» på fagspråket. I saker er forsøket på svindel ofte trigget av et behov for penger og Sønsthagen påpeker at de tidvis har med tragiske menneskeskjebner og desperasjon å gjøre. 

– Vi opplever at noen i desperasjon holder tilbake info, selv om de skjønner at det går dårlig. 

– Forsikringsbransjen er basert på fellesskap og tillit, og vi er opptatte av at ingen skal få utbetalt penger de ikke har rett på, forteller hun videre. 

PÅ JOBB: Avdelingsleder Vera Sønsthagen og utreder Kjetil Jørgensen i arbeidshallen under Ekebergåsen. Her gjør de tekniske undersøkelser i fred og ro. Mobildekningen er dårlig. Foto: Iván Kverme

Blant de teamet tar for forsikringssvindel er det en større andel kvinner enn ellers i det kriminelle systemet, forteller avdelingslederen. Men majoriteten er fortsatt menn. Spesielt yngre har de observert at har lettere for å gå i mot reglene. 

Fakta på bordet

Brann er et av fagområdene utrederne har bygget mye erfaring på. Om de velger å undersøke en sak avhenger mye av deres vurdering av etterforskningen og konklusjonen politiet har gjort. En vesentlig del av teamets jobb innebærer også å være vitner og eksperter i potensielle rettssaker. 

En brannårsak som ofte nevnes i media er den store, skumle komfyren. Glemte pizzaer. Og de som har sovnet eller gått fra koketoppen påslått. For en stund tilbake var Gjensidiges utredere på befaring på en branntomt og i lokalområdet var ryktebørsen allerede i full sving om å spekulere i årsaken. 

Forsikringssvindel i Norge

Ifølge rapporten Forsikringssvindel i Norge (Sviktstatistikk for avdekkende saker i 2020) fra Finans Norge avslørte forsikringsselskapene flere saker i 2020 enn året før, opp 13 prosent. Totalt handlet det om saker verdt 467 millioner kroner. Bilforskrikring var det mest vanlige. 

Finans Norge

Inn i arbeidshallen kommer en annen av teamets utredere, Kjetil Jørgensen.

– En ung mann var selv overbevist om at han hadde glemt å skru av komfyren. Men det viste seg å ikke stemme. Brannårsaken mener vi lå i en ventilator med feil. Og han var derfor uskyldig i brannen, sier Jørgensen. 

Utrederne var også nylig på en annen husbrann, hvor de søkte seg frem til årsaken. 

– Der hadde boligeieren kjørt på jobb og et par timer senere ble vedkommende oppringt om at huset var overtent. Han husket at blant annet vannkokeren hadde stått plugget inn, men avslått. 

Det tok et team på fire utredere én dag å rydde åstedet for å finne årsaken. De sjauet bort kilovis med aske. Og til slutt åpenbarte svaret seg:

– En kortslutning i et eldre vinskap, avslører Siewartz Nielsen og viser bilder fra åstedet på en spesiell datamaskin. 

Huset er ugjenkjennelig. Det meste er forkullet og store mengder aske og brannavfall ligger over alle flater.

Vanligvis ville de i slike saker benytte seg av forbrukerkjøpsloven og rette et krav mot importøren, men i dette tilfellet var skapet såpass gammelt at det ikke var aktuelt. Og siden huseieren ikke kunne lastes for skaden fikk vedkommende utbetalt forsikringsverdien på boligen som ble totalskadet. 

Mørketall i næringslivet

– Mest utredning gjør vi i privatforsikringssaker. Men jeg tror at det er større potensiale for å undersøke saker i næringslivet. Det er nok store mørketall, og vi ser andre etater lykkes i å se nærmere på dette, sier Sønsthagen. 

– Folk skal vite at det er oppdagelsesrisiko, fortsetter hun.

UT PÅ OPPDRAG: Kjetil Jørgensen er utreder hos Gjensidige. Han har tidligere erfaring fra politiet, i likhet med flesteparten av sine kolleger. Foto: Iván Kverme

Coronakrisen har de imidlertid ikke sett noen effekt av enda. 

– Men det er potensial for å se etter misbruk av slikt som støtte- og kompensasjonsordninger. Vi har jobbet mye med svindel i relasjon til personskade, helseforsikring og pensjon tidligere. Så det er nok villighet til å utnytte ordninger på grunn av corona også. 

Selv om forsikringsoppgjør nå inneholder en del-automatiserte prosesser poengterer både Sønsthagen og Siewartz Nielsen at de ser på jobben som svært viktig. 

– Vi må være like kreative som de kriminelle. Det vil nok alltid være behov for oss.