Denne lille kommunen pøser ut milliardbedrifter

En av bygdene heter Ølensvåg, der brødrene Sigmund og Tor Erling Lunde ville bo og bygge opp IT-selskapet de kalte Omega. Med spesiell interesse for databaseteknologi gikk de i 1991 løs på olje- og gassindustrien for å tilby en plattform for prosjektgjennomføring, med en ny teknologi som sikret oversikt ned til det minste detaljnivået. I 1993 kom det store gjennombruddet da Statoil signerte kontrakt.

– Leveranser til utlandet startet allerede på 90-tallet, og fra 2001 til 2008 fulgte en kraftig internasjonal vekst, sier Petter Aalvik, adm. direktør i Omega.

Han kom først inn i styret i Omega, så ble han styreleder og da selskapet åpnet kontor i Houston byttet han plass med Sigmund Lunde og ble adm. direktør. Det nye kontoret banet vei for ytterligere kontorer i Canada, Australia og Singapore.

– Jeg syntes nesten det gikk vel fort, men vi hadde ansatte som var pionerer og ville ut. De ble ikke pushet, for å si det sånn, men de fikk muligheten. Vi har en flat organisasjon der initiativene ofte kommer fra nøkkelpersonell ute i felten. De ser muligheter som vi griper.

I fjor omsatte konsernet for 1,8 milliarder kroner, med 124 millioner i resultat før skatt. 23 millioner ble tatt ut i utbytte. Brødrene Lune eier drøye 35 prosent, mens Aalvik eier litt over 10 prosent.

– I år passerer vi 2 milliarder i omsetning, sier Aalvik.

Ny plattform

Da oljekrisen slo inn i 2014 begynte konsernet å se mot bygg- og anleggsbransjen. Da utviklet de også en helt ny programvare der alle dokumenter skal ligge lett tilgjengelig for personellet som skal ha tilgang. Kontrakter, tegninger, fremdriftsplaner, møtelogging og digitale arbeidsflyter ligger inne. Plattformen kan brukes i alle segmenter, med flere språk, 3d-modeller og mobilapplikasjoner.

– Nå har vi flere pilotprosjekter gående. Frem mot sommeren vil vi ta en beslutning om større utrulling.

Da oljenæringen slo tilbake fra nedturen fyrte Omega på alle sylindrene og vokste med stor fart i flere segmenter samtidig. Men målene er langt fra nådd, Omega er et selskap med store drømmer og høye ambisjoner.

– Nå har vi 220 ledige stillinger vi ønsker å fylle. I tillegg trenger vi 200 utviklere, forteller Aalvik.

Aalvik ser store muligheter for vekst med den nye plattformen. Først i Norge, og deretter internasjonalt via alle kontorene rundt om i verden.

– I løpet av de neste ti årene er målet at den nye plattformen omsette for én milliard kroner. For å nå det må vi å øke fra 350 til over 1.000 ansatte innen teknologi globalt. Det vil si en tredobling.

Hovedkontoret i Ølensvåg er i ferd med å bli utvidet med 55 nye kontorplasser, og vil huse 200 medarbeidere til høsten.

– Ansettelser er hele tiden øverst på agendaen vår.

En av de største konkurrentene internasjonalt er IT-giganten Oracle. Med 55.000 ansatte og kontorer i 145 land er det bare Microsoft som er større blant programvareselskapene i verden.

– Vi skal forbi Oracle og bli nummer én på programvare innen prosjektgjennomføring. Omega er et lite selskap i forhold til dem, men det er en posisjon vi ønsker å ta. Det er en drøm vi har. De fleste vil tenke at det er umulig, men vi tenker det er mulig. Vi er ofte i konkurranse med dem og vinner mange ganger.

Skape jobber selv

Aalvik har røtter i Ølen, men bor selv i Stavanger. Det var der de fleste kundene holdt til da han startet i Omega. Det blir uansett mange turer til hovedkontoret.

– Hvorfor tror du det er så mange store bedrifter akkurat her?

– Ølensvåg er et fint sted å bo, med tilgang til både sjø og skimuligheter. Også tror jeg det handler om gründerkultur og lokalt eierskap. I andre bygder på Vestlandet, som Sauda og Odda, var det mye tungindustri som ble etablert for 100 år siden, men de som ville bo i Ølensvåg måtte skape jobbene sine selv eller gå sammen om å bygge bedrifter, sier Aalvik.

I samarbeid med flere av de andre lokale suksessbedriftene har Omega bygd Medvind24 Næringshage der 30 selskaper holder til. Sykkelveier og skoler er også blitt bygget av det lokale næringslivet. Da Omega i en periode vokste med 30 prosent i året var det for lite boliger i distriktet til å innkvartere nye medarbeidere. Da opprettet de et eget boligbyggeselskap som reiste 70 eneboliger i Vindafjord.

– I samarbeid med kommunen har vi også et tomteselskap som tilbyr tomter til de som vil bygge. Vi prøver å legge til rette for videre vekst, sier Aalvik.

Barnearbeid og miljøskade

Andre bedrifter å nevne i Vindafjord er Ølen Betong med en omsetning på 2,1 milliarder kroner i 2020. Og selvfølgelig AutoStore, som er et navn de fleste kjenner etter børsnoteringen i fjor. Eventyret til Jakob Hatteland startet på en låve i Nedre Vats på begynnelsen av 1970-tallet.

– Det som kjennetegner bedriftene i Vindafjord er at de prøver å være langt fremme teknologisk, med gode anlegg og systemer, sier Øystein Matre, adm. direktør i Westcon Yards.

I 2023 er det 60 år siden faren hans startet et lite verksted for fiskebåter. Nå er det et verft som omsetter for 2 milliarder kroner. Den første riggen ble bygget i 1994, det første nybygde skipet fulgte like etter. Familieselskapet har levert fiskebåter, ferger og nylig et krillfartøy som skal søke lykken i Antarktis. Neste år leveres en frysetråler.

– Jeg er født og oppvokst på et verft med barnearbeid og miljøskade fra tidlig alder, sier Matre.

Kamp om ressursene

I forbindelse med Kårstø-utbyggingen i 1981 gikk flere selskaper sammen og dannet West Contracters for å stille sterke i konkurransen. Høsten samme året kjøpte Matre-familien ut de andre aksjonærene og sitter nå med tre heleide verft, samt et verft på Helgelandskysten de eier halvparten av.

– Vi er en prosjektbedrift, så det svinger litt hvor stor aktiviteten er. Nå har vi tre nybygg-kontrakter som gir oss en basis sysselsetting frem til høsten neste år.

En ferge er inne for å bli elektrifisert. Transocean Barents skal også få et nybygg levert.

– Å drive et verft er veldig sammensatt. Det viktigste er å ha en lojal gjeng som står på. Jeg planlegger, tegner og forteller fra kontoret, men det er ute i felten magien skjer.

– Hvordan er det å få tak i nok arbeidskraft?

– Kommer det lokale fagarbeidere blir de ganske sikkert ansatt. Vi har et godt nett av underleverandører som gjør at vi kan leie inn folk eller sette vekk entrepriser. Det er offshore-boom om dagen med mye å gjøre for verftene og service-selskapene, så vi merker det er en kamp om ressursene.

Nye talenter kommer

Vi har fått noen svar på hva det er med Vindafjord, men vi leter videre for å bli enda klokere. En ordfører har kanskje noen betraktninger å komme med.

– Det må jo være noe i luften eller vannet, spøker Ole Johan Vierdal (Sp), ordfører i Vindafjord kommune.

Han understreker flere ganger at kommunen har lite av æren for det som skjer i kommunens næringsliv.

– Vi har fantastisk flinke gründere som klarer å lykkes, sier Vierdal.

Han bruker idretten som eksempel i et forsøk på å forklare hva som kan være nøkkelen til suksessen.

– Jeg tror samspillet mellom bedriftene og gründerne er et viktig svar. Det er litt som i idretten, når landslaget er gode gror det ofte godt på grasrota. Da kommer det hele tiden nye talenter frem. Når du ser at andre lykkes hiver du deg på den samme bølgen, sier han.

Vierdal leder en kommune som ifølge Wikipedia har 8.829 innbyggere. Eller som ordføreren selv sier det:

– I festlige lag snakker vi om 9.000, men vi ligger litt under.

Flere forbilder

Aleksander Stople og Kristoffer Bjelland er to ganske ferske gründere som snakker mye om viktigheten av alle forbildene i kommunen.

– Det er folk vi kjenner og omgås til daglig. Miljøet er unikt med mennesker som virkelig har fått til noe og vist oss andre at det er mulig, sier Stople.

– Ungdommene her spiller fotball, jobber og tar gjerne yrkesfaglig utdanning. Her får de mange muligheter til å utvikle seg videre, i en rekke ulike bedrifter. Det er en nøkkel til suksessen som du kanskje ikke finner i storbyene. Her er vi sikret god rekruttering.

Han har selv fagbrev og mesterbrev som rørlegger, med påbygning innen klima, energi og miljø fra teknisk fagskole og universitet. Bjelland er mekaniker og maskiningeniør. De jobbet tett sammen i nevnte Westcon, der de hadde ansvaret for offshore-segmentet med modifisering og ombygging av stort sett flyttbare innretninger.

– Vi kom til et punkt der vi hadde lyst til å starte noe eget, sier Stople.

Sa opp jobbene sine

Med sin bakgrunn som mekaniker og ingeniør drev Bjelland litt med traktorer på fritiden og de to kollegene så et behov for megling av maskiner til proffmarkedet. De lagde et konsept der de hjalp næringslivet med å få tak i maskiner, i kombinasjon med å bygge et eget lager. Norsk Maskinformidling ble navnet på selskapet som holder til i Ølen.

– Hvis en entreprenør trenger en ny gravemaskin kan den gamle byttes inn til forhandleren, men vi klarte å gi dem en mye bedre pris ved å selge den gamle gravemaskinen ute i markedet. Vi kan ta provisjon og entreprenøren får mer penger for maskinen.

De to kollegene startet litt på si sommeren 2017, men allerede året etter sa de opp jobbene og kastet seg ut i gründertilværelsen.

– Vi så fort at vi traff et marked. Veksten har vært bra helt fra start.

Omsetningen i fjor var 89 millioner kroner, med 6,5 millioner i resultat før skatt. 370 maskiner var gjennom bedriftens systemer. Tar vi med 2019 og 2020 passerer det akkumulerte resultatet 16 millioner kroner.

Sør-Amerika og Afrika

Norsk Maskinformidling har nå tre ulike avdelinger. Den ene er kjøp og salg av maskiner med eget verksted, den andre er megling og den siste er utleie. Førstnevnte avdeling står nå for 80–90 prosent av omsetningen. Stople forteller om en trend der entreprenører velger å ha en mindre maskinpark selv. Da blir utstyr kjøpt og solgt hyppigere, eller leid inn for spesifikke oppdrag.

– Det blir mye logistikk. Vi er avhengige av å ha god kontroll.

Maskinene fraktes rundt til hele landet der 95 prosent av salget skjer, men det er også noe eksport. Land i Europa, Afrika og Sør-Amerika er gjengangere.

– Det kommer hele tiden nye krav til maskinene, for eksempel med tanke på miljø eller ytelse. Da går de enten lenger ned i systemet i Norge, eller til utlandet. Norsk utstyr er populært fordi det ofte er godt vedlikeholdt.

Med den gode starten har gründerne nå kjøpt eiendommen de tidligere leide. Den ti mål store tomten ligger midt i sentrum, langs europaveien med maskiner utstilt på rekke og rad.

– Det er umulig å reise innom Ølen uten å se oss, sier Stople.

– Vurderer dere en geografisk utvidelse?

– Ja, vi vurderer det hele tiden. Men vi kan ikke bare bygge et kontor, vi må bygge et mottak med verksted som kan klargjøre maskinene. Det kommer an på om transportkostnadene blir såpass mye lavere at det lønner seg.

65 prosent av fjorårets salg var landbruksrelatert, med traktor som den mest solgte maskinen. Nå skal verkstedet oppgraderes og bedriftens IT-systemer finpusses for videre vekst.

– Nå er selskapet i en spennende fase. Vi gjør klar for å sette enda mer fart, men ikke mer enn at vi har kontroll. Begge to har en forsiktig tilnærming, sier Stople.

Det er han som må svare på de fleste spørsmålene, fordi han ifølge Bjelland er den med det beste snakketøyet.

– Dere er ikke lei hverandre ennå?

– Nei, men det kommer vel en gang det også, svarer Stople med et smil, før Bjelland legger til:

– Vi kjenner hverandre så godt at vi vet når vi skal ligge lavt i terrenget.

Ble tilbudt tomt

Med røtter tilbake til 1892 kan Svein Fatland se tilbake på en stolt familiehistorie. Han er fjerde generasjon i det største private slakteriet i Norge.

– Skal jeg ta historien minutt for minutt?, spøker Fatland

Han har opplevd noen tiår med store endringer i bransjen. Før slaktet Fatland Gruppen dyrene og solgte dem hele, men på 80-tallet ble kundene mer og mer spesialiserte. De ville ha stykningsdeler og sorteringer i stedet for hele dyr. 

– Vi begynte med nedskjæring og fordelte ut varene etter hva kundene ville ha.

Da hverdagen kom med store dagligvarekjeder som ønsket store innkjøp måtte Fatland bygge ut produksjonen for å henge med i utviklingen. Fra 2000 skjøt veksten fart da kjedene begynte med egne merkevarer.

– Vi hadde ikke en egen sterk merkevare, så vi heiv oss på den karusellen. Det har ført til en vekst på 10 prosent hver år.

2020 endte med en omsetning på 5,5 milliarder kroner for hele konsernet, med et resultat før skatt på 231 millioner. Fatland-familien har tatt ut 100 millioner i utbytte siden 2016. De slo seg ned i Ølen fordi kommunen tilbød dem tomt.

– De var svært hjelpsomme de første årene og de har en generell positiv holdning til bedriftene her i Ølen, sier Fatland.

– Hadde vi behov for større areal eller et større bygg, var det aldri noe problem. Her ser vi hva som kan bli resultatet hvis myndighetene hjelper til i stedet for å motarbeide.

Svein Fatland er selv pølsemaker og bonde, og har sine røtter i Ølen.

– Jeg er født inn i bedriften, og kommer nok til å ende mine dager her, sier han.

50 mill. i ny baconlinje

Da grensen til Sverige stengte under pandemien ble det mye å gjøre for Fatland, og de måtte importere kjøtt fra Tyskland for å kunne dekke markedet. Ellers kommer alt de slakter selv fra norske bønder. Coop og NorgesGruppen er store kunder, i tillegg til Grilstad, Espeland, Leif Vidar og Stabburet.

– Vi leverer til både store og små.

Fatland har også slakteri i Oslo og på Jæren, mens en avdeling for foredling holder til i Sandefjord. i 2015 ble Fatland Hud & Skinn og Fatland Meat etablert.

– Ser vi 40–50 år tilbake i tid har det vært en enorm utvikling i hvilke produkter folk kjøper. Kjøttdeig er størst, men vi satser på sous-vide og har investert 50 millioner kroner i en baconlinje, forteller Fatland.

– Er det planer om flere utvidelser?

– Nå kjører vi ganske mye gjennom anlegget. Vi ser på automatisering av deler av produksjonen.

Han mener det er helt spesielt at så mange store bedrifter holder til i Vindafjord, men det er ikke snakk om å få nok arbeidskraft lokalt. Halvparten av medarbeiderne på slakteriet i Ølen er fra Litauen.

– Vi prøver selvsagt å få tak i lokale folk. Hvis du er arbeidsledig er det bare å komme til Ølen. Her får du jobb.