Milliondryss langs E6

– Veikroer har sakte, men sikkert dødd ut. Vi som er igjen er blitt en kuriositet, sier Øyvind Frich.

Med burgerkjeder og bensinstasjoner som sine største konkurrenter har han bygget seg et navn langs E6. I Alvdal, Dombås, Hjerkinn, Oppdal, Brumunddal og på Rudshøgda finner du en Frich’s der du kan spise og sove. I fjor omsatte konsernet for 120 millioner kroner, med et resultat før skatt på syv millioner.

– I år omsetter vi for 150 millioner i en forferdelig vanskelig bransje, sier han.

Det er en gründer- og familiehistorie fra Dombås med suksess, tragedier og krangling. Olaf Frich, Øyvinds bestefar, startet et melkeutsalg i 1942, som han utviklet videre med brødutsalg, en kafé og et konditori, før bedriften i 1971 hadde blitt så stor at han bygde Frichgården. Da Øyvind, etter studier og utenlandsopphold, vurderte å komme hjem igjen til Dombås, ble familiebedriften drevet av hans tanter og onkler. Bestefaren gikk bort på slutten av 70-tallet, og farens liv endte i tragedie med selvmord. Moren drev en av landets største suvernirbutikker på Dombås.

– Hun er mitt forbilde. Jeg har lært mye av henne.

Han ville kjøpe ut familien og ta over driften selv, men det endte i konflikt. Det tok flere år før han fikk det som han ønsket i 2000.

– Bygda ble delt. Noen støttet meg, mens noen støttet min onkler og tanter. Da var det tøft å starte opp i en bygd der alle kjenner alle.

Men siden 2001 er det bare ett år, corona-året 2020, som har endt med underskudd. Og etter hvert kom oppkjøpene langs E6 og Riksvei 3. Det startet med to veikroer på Rudshøgda og deretter i Alvdal, da eierne opplevde sykdom og et generasjonsskifte.

– Jeg har fulgt nøye med på planer for om- og utbygging av veier. Mitt utgangspunkt har vært å finne steder der trafikken går i fremtiden. Nå har vi sentrale stoppesteder i to dalfører mellom Oslo og Trondheim og Oslo og Vestlandet, sier Frich.

Blir hissig av momsen

Beliggenhet er naturligvis sentralt, men det gjelder å gi forbikjørende en grunn til å stoppe opp. For eksempel en ladestasjon for elbiler. I 2013 så Elon Musk og Tesla til Dombås og Lillehammer da de første såkalte superladerne skulle settes opp i Europa. Bellonas Frederic Hauge var med som frontfigur på åpningene ved å kjøre Tesla mellom Oslo og Trondheim.

– Det mest naturlige var å starte i Oslo og åpne stasjonen på Lillehammer først, men jeg fikk dem til å endre planene så Hauge fløy til Trondheim og startet der. Alle husker hvem som tok gull, men ikke hvem som ble nummer to, sier Frich.

– Nå har vi en plakett i restauranten der det står at vi var først i Europa. Det har også gitt synergieffekter. Vi har etablert flere ladestasjoner med Tesla, som har vært en god samarbeidspartner. Jeg er stolt av å ha vært med på den suksessen elbiler er blitt.

Mye har skjedd siden Frich tok over familiebedriften i 2000. Bare spør noen sveitsere.

I 2008 kom Marché kjørende inn på det norske markedet som en stor konkurrent med ti restauranter langs motorveien, men det endte med et underskudd på mer enn 100 millioner kroner før de takket for seg i 2018. Marchés exit endret ikke konkurransen i markedet så mye, for Burger King overtok flere av leiekontraktene.

– 15 prosent-stedene, kaller Frich dem.

Og grunnen er matmomsen. Bensinstasjoner og hurtigmat-kjeder som Burger King betaler 15 prosent i merverdiavgift på mat. Hoteller og restauranter betaler derimot ordinær sats på 25 prosent.

– Hvis du virkelig skal hisse meg opp kan du starte en diskusjon om matmoms. Det er merkelig at en burger hos Burger King på den ene siden av veien skal ha 15 prosent moms, mens en burger på en veikro på den andre siden skal ha 25 prosent. Flere veikroer kunne overlevd med rettferdige regler, for forskjellen i moms går rett på bunnlinjen.

Frich er medlem av Arbeiderpartiet, og har sittet både i kommunestyret i Dovre og møtt som vara på fylkestinget, i det som den gang het Oppland fylke. Han er skuffet over at regjeringen ikke gjør noe med matmomsen.

– Gjennom årene har jeg snakket med både statsråder og statssekretærer, men ingen av dem har klart å gi meg ett argument for at det skal være sånn. Urettferdige og dårlige regler må det være mulig å endre.

På spørsmål til Finansdepartementet om hvorfor momsreglene er slik svarer Celine Lyse Augdal, rådgiver i kommunikasjonsenheten følgende på epost:

«Det er ulik momssats for tilbydere som selger mat og drikke med eller uten serveringstjenester. Salg av mat og drikke som del av en serveringstjeneste har ordinær momssats på 25 prosent, mens mat og drikke som selges uten servering har en redusert sats på 15 prosent».

Verdens høyeste

Overskuddet i år ligger an til å bli høyere enn i fjor for Frich-konsernet, som i tillegg til veikroene består av tre serveringssteder tilknyttet Maihaugen, Lillehammer kunstmuseum og Sigrid Undsets forfatterhjem Bjerkebæk, samt tusenårsstedet Dale-Gudbrands Gard, Kongsvold Fjeldstue på Dovrefjell og Wood Hotel i Brumunddal. 

På sistnevnte sted har Frich bydd på frokost denne onsdags morgenen, før han skal ta med Innovasjon Norge på tur langs E6. Utenfor ligger Mjøsa helt stille. Morgendisen har takket for seg, og lar sola skinne fra en helt blå himmel. Brumunddal viser seg fra en side som sannsynligvis gjør Arthur Buchardt stolt, for det er her han er fra og det er her han har bygget Mjøstårnet, verdens høyeste trebygning.

– Jeg ville bygge et signalbygg, og den beste måten å gjøre det på er å bygge høyt, sier han.

Leiligheter, kontorer og Wood Hotell er jevnt fordelt i bygningen som ruver like ved E6. Buchardt trengte en driver av hotellet, og hadde fått med seg Frichs suksess langs europaveien.

– Det er en fordel med lokal forankring. Øyvind Frich har virksomhet over hele Innlandet, i tillegg til at han er en hyggelig kar med orden i sysakene. Derfor ringte jeg ham, sier Buchardt.

– Jeg kjente ham ikke, men jeg følger jo med rundt omkring. Jeg har sett at han er er dyktig kombinertløper i reiselivsnæringen.

Tilfeldige møter

Buchardt er ikke den eneste eiendomskjempen Frich har møtt på sin vei langs E6. Rundt år 2000 kjøpte Frich og broren Jan Aleksander ut moren fra eiendommen på Dombås, og fulgte opp med å kjøpe flere nærliggende tomter.

– Vi hadde en ganske stor portefølje til Dombås å være.

Så støtte Frich på Lars Løseth, og lurte på om han kunne være interessert i å investere i Dombås. Løseth bygde opp kjøpesenterkjeden AMFI sammen med Olav Thon.

– Svaret var ganske lunkent. Løseth og Thon fikk mange tilbud fra ulike steder, og Dombås sto nok ikke øverst på listen.

Det kan Løseth bekrefte.

– Investeringen i Dombås er en av de tingene vi har tvilt oss til, sier Løseth.

Men etter at han og Frich tilfeldigvis møtte på hverandre flere ganger med få dagers mellomrom, ble de enige om en avtale.

– Den siste gangen, utenfor det som nå er The Hub, sa han at det måtte være meningen at vi skulle jobbe sammen, sier Frich.

– Jeg fikk et solid inntrykk av Frich gjennom samtalene våre. Og det inntrykket har jeg fått bekreftet gjennom alle årene vi har samarbeidet, sier Løseth.

Thon og Løseth kjøpte halve bygningsmassen på Dombås. Coop Innlandet ville være med, og eier 25 prosent av selskapet som heter Dombås Eiendomsutvikling. Det samme gjør brødrene Frich.

– Et fint ekteskap siden 2011, beskriver Frich.

Thon og Løseth skilte lag for et par år siden, og i fordelingen ble Dombås fortsatt tilhørende sistnevnte, som nå har bygget opp kjøpesenterkjeden Alti.

– Dombås er en liten plass, men det er også et knutepunkt med mye trafikk, som gjør det mulig å drive med handel der. Vi er tilfreds med det vi har fått til, og nå har vi kommet dit at vi vurderer å profilere senteret som et Alti-senter, sier Løseth.

– Vi har slitt med å fylle lokalene, for det er ikke alle kjedene som ønsker å etablere seg her. Men nå, etter tolv år, er vi i ferd med å klare det, sier Frich.

Sønnen døde i flyulykke

I oktober utvides Frich-porteføljen med Telemarkstunet på Lillehammer og Ilsetra Hotell på Hafjell. Sistnevnte eies også av Buchardt.

– Daglig leder er litt sliten etter 17 år, og trengte en pause. Da var det naturlig for meg å ringe Frich. Vi har gode erfaringer med ham, sier brumunddølingen.

Frich har hatt ulike medeiere underveis siden 2000, men fra 2019 har han eid alt alene.

– Hva tenker du om fremtiden til konsernet?

– Der er det en profesjonell del og en personlig del, svarer Frich.

Den profesjonelle biten handler om å utvikle selskapet og vokse videre. Frich mener omsetningen kan dobles om noen år hvis han lykkes.

– Så er det den personlige delen, sier han og blir stille i et par sekunder.

– Husker du flyulykken i Larvik i november i fjor?

Stemmen hans brister. Tårene renner nedover kinnene. 23. november i fjor mistet tre personer livet da et skolefly styrtet i Larvik. En av dem var Øyvinds sønn, Filip August Müller Frich (21). Han var en fremtidig pilot, en sønn og en mulig arvtager av familiebedriften.

– Det var en guttedrøm å bli pilot, men han viste også interesse for det faren hans driver med.

Øynene fylles med tårer igjen.

– Jeg har begynt å tenke på hva som skjer etter meg, og vil tilrettelegge best mulig. Men ingen vet hva fremtiden bringer.

I sorgen etter sønnen har han lagt ned mange ekstra arbeidstimer.

– Jeg har aldri jobbet så mye som de siste månedene. Jobben gir meg glede, sier Frich.

Porselenstallerkener

Familiebedriften runder nå 80 år. Etter hvert som konsernet vokser blir navnet mer kjent, noe som ifølge Frich også kan være litt skummelt.

– Hvis du får en god opplevelse et sted møter du det neste stedet med store forventninger. Har du en dårlig opplevelse kan du tro det er like dårlig overalt, sier Frich.

– Mye hos oss er likt, men stedene er likevel unike. Menyene er for eksempel ikke like.

– Men med dyrere mat enn bilistene har vært vant til før?

– Ja, prisene er høyere. Men det gjelder for alle. Du får fortsatt en hovedrett og dessert til samme pris som en forrett på Theatercafeen.

– Og kvaliteten?

– Jeg vil hevde at maten vår er billig, med en kvalitet som ikke står tilbake for Theatercafeen. Det er ikke sånn at ting skal være billig med en gang du kommer utenfor Ring 3, mener Frich.

– Vi skiller oss fra burgerstedene og bensinstasjonene ved å hurtig servere god og sunn mat på porselenstallerkener.

Satser på spanjoler

I løpet av året står turistbusser for 15 prosent av omsetningen for spise- og overnattingsstedene. Men tallet øker til 70 prosent i sommermånedene. Med flere spisesteder langs veien, kan Frich sikre både lunsj, middag og en benstrekk-snack for de ulike bussreisende. Et av prosjektene med Innovasjon Norge har vært å satse mot det spanske markedet.

– Vi har ikke sett like mye mot Nederland eller Tyskland som alle andre gjør. Nå er vi store i et lite marked i stedet for å være små i et stort marked. 70 prosent av alle spanjolene som reiser med en turoperatør er innom et av våre steder, hevder Frich.

Tidligere har han vokst ved å ta over gamle bygg. Med få tradisjonelle veikroer igjen, blir det neste steget å bygge nytt, men først vil han kapre serveringsstedet på toppen av Trollstigen. Statens vegvesen legger driften ut på anbud i løpet av høsten.

– Det vil passe perfekt inn i vår portefølje.

Frich må reise videre. Klokken er blitt så mye at frokosten ryddes bort, og Innovasjon Norge venter på parkeringsplassen. Han forlater hotellet som kunne skilte med et belegg på 96 prosent i sommer. Omsetningen i fjor var 33 millioner kroner.

– Belegget om omsetningen er utrolig for et så lite hotell. Selv på et så attraktivt sted som Brummundal, hevder Arthur Buchardt.

– Det siste der sa jeg med et glimt i øyet.