Trosser hydrogensmellen

På Oslo Børs har vi Nel som leverer elektrolyse- og annet utstyr som trengs for å bygge hydrogen­stasjoner, samt Hexagon Composities som lager tanker for å oppbevare hydrogen på de diverse kjøretøyene som kan tenkes å bruke det som drivstoff.

Svenskene er også med på hydrogenkappløpet i form av Volvo-spinoffen Powercell som lager selve brenselscellene som omdanner hydrogendrivstoffet til elektrisitet.

De to norske aktørene har hatt sine problemer de seneste månedene. Nel-kursen har falt med 30 prosent etter eksplosjonen på stasjonen i Sandvika i mai. Hexagon meldte om en utsettelse av hydrogen-satsingen hos en nøkkelkunde i juni og en generell nedjustering av de kortsiktige forventningene ved rapporteringen av tallene for andre kvartal. Aksjen er ned 40 prosent siden toppen i vår.

Våren og sommeren har vært langt mer behagelig for Powercell aksjonærene som har sett sine aksjer stige i verdi med 57 prosent siden slutten av april.

Store beløp

Oppgangen henger sammen med gigantavtalen som ble inngått med det tyske industrikonsernet Robert Bosch. Det er ikke en kommafeil i resultatboksen til venstre, det tyske industrikonsernet la 50 millioner euro på bordet for en lisens som gir de enerett til å produsere Powercells brenselscellemodell S3 til kjøretøysmarkedet.

– For oss er dette en fast-track for kommersialisering. Det ville vært vanskelig for oss på egenhånd, et selskap på 35 ansatte, å møte de tøffe kravene som stilles til serieproduksjon for å levere til bilindustrien, sier Mårten Wikforss i Powercell.

Powercell får i tillegg en royalty fra hver enhet som blir produsert samt tilgang til tekniske forbedringer som Bosch gjør på produktet og svenskene beholder samtidig retten til å produsere og selge produktet til andre segmenter enn kjøretøyer.

Avtalen gir Powercell også muligheten til å sette ut produksjonen av S3 brenselscellene som ikke omfattes av avtalen. Med en omsetning på 16 millioner kroner i kvartalet og en produksjon som Wikforss beskriver som en blanding av håndlagd og semiautomatisk er det klart at det kan bli attraktivt for selskapet å benytte seg av.

ERFAREN: Per Wassén har sittet i Powercell-styret siden 2008 og ledet selskapet siden 2015.

Tror fortsatt

Analytiker Jonas Meyer i SpareBank1 Markets gikk løs med øksen på Hexagon-aksjen i sommer og ribbet kursmålet fra 51 til 22 kroner og snudde fra kjøp- til salgsanbefaling, delvis grunnet utsettelsene innen hydrogensegmentet. Han har imidlertid ikke mistet troen på det alternative drivstoffet.

– Overordnet for hydrogensegmentet er det ikke så dramatisk som det er for Hexagon-aksjen at ting blir utsatt litt. Vi tror fortsatt at hydrogenmarkedet vil komme og det vil komme fort, sier han.

Selv om eksplosjonen på hydrogenstasjonen i Sandvika føles veldig nært for nordmenn tror Meyer ikke det vil ha noe å si for utrullingen på globalt basis. Han viser heller til de historisk lave el-prisene som er blitt oppnådd i markeder som Brasil og Portugal i sommer, som følge av billig solenergi, som noe som kan gagne hydrogen fremover.

Tanken bak det er at mer utbygging av fornybar energi vil gi mer volatil strømproduksjon enn tidligere. Forretningsmuligheten ligger da i å benytte overskuddsstrømmen til å produsere hydrogen når strømmen er som billigst.

All elektrisitet som produseres må brukes der og da, sier Wikforss.

Å ta unna overskuddsenergien er en oppgave som batterier også kan gjøre, men argumentet fra hydrogenleieren er at batterier krever mye energi å lage i tillegg til at utvinningen av metallene til batteriene er en skitten bransje på flere måter.

I tillegg vil det kreve en større utbygging av strømnettet enn om overskuddsenergien blir konvertert til hydrogen og distribuert via beholdere eller hydrogenstasjoner.

ANALYTIKER: Erik Paulsson.

Tre områder

For Powercell er det tre bruksområder man foreløpig sikter seg inn mot, transport på land, maritim sektor samt stasjonær.

Det er transport på land, i form av biler busser og trucker som har kommet klart lengst, selv om volumene foreløpig er knøttsmå. Toyota er klart størst på hydrogenbiler foreløpig og hadde ved utgangen av 2018 solgt 7.500 biler.

I tillegg til samarbeidet med Bosch har Powercell en utviklingssamtale med Daimler, BMW, Ford og Volkswagen om å utvikle neste generasjons bremselsceller for bilbransjen, som ikke omfattes av Bosch-avtalen og som selskapet dermed står fritt til å selge.

Innen maritim sektor har Powercell inngått et joint venture med Hexagon og Nel som har tatt navnet Hyon. Ettersom ledetidene er såpass lange innen dette segmentet er det ikke forventet noe særlig volum før tidligst i 2024-2025.

Wikforss tror ting vil materialisere seg raskere innen det stasjonære segmentet og viser til at selskapet nylig har levert et pilotprosjekt til Vårgårdå kommune i Vest-Sverige.

Her har kommunen bygd ut solpaneler på kommunalt leilighetskompleks med elektrolysator som produserer hydrogen når strømmen er billig eller gratis, og brenselsceller fra Powercell som lager utslippsfri strøm når det trengs.

Som investeringsemne er det enorm usikkerhet knyttet til Powercell gitt hvor tidlig vi er i utrullingen av hydrogen som alternativt drivstoff. Pareto estimerer at omsetningen vil øke fra 80 millioner svenske kroner i 2019 til 184 millioner i 2020 og 470 millioner og overskudd i 2021.

Det sier seg selv at med så store vekstforventninger er utfallsrommet stort på både opp- og nedsiden.

Symbolsk viktig var det også da amerikanske Cummins, som i stor grad har slått seg opp på dieselmotorer, la 2,5 milliarder kroner på bordet for hydrogenselskapet Hydrogenics i sommer.

Med de ruglete tidene som er på verdens børser blir dessuten fremtidscase som Powercell enda mer usikre. Det er likevel ikke til å komme utenom at avtalen med Bosch er en enorm fjær i hatten i tillegg til at 500 millioner inn på konto gir trygghet og fjerner frykten for en utvannende emisjon.