Kan Røkke lage gull av gråstein?

Straffetoll og kinesisk konkurranse har sendt REC Silicon til bunns. Selv ikke Kjell Inge Røkke kan endre på det faktum. 

I FOKUS: Kjell Inge Røkke har kjøpt 23 prosent av aksjene i REC Silicon. Foreløpig har han ikke røpet hvilke planer han har med silisiumselskapet. Foto: Iván Kverme

Et nytt kapittel i REC Silicons historie begynte denne uken da Kjell Inge Røkkes kjøpte 23 prosent av aksjene fra Jens Ulltveit-Moe. Sistnevnte har vært den dominerende eieren i silisiumprodusenten siden børsnoteringen i 2013, og en betydelig aksjonær i forløperen REC siden 2010.

Ulltveit-Moe investerte i en tiårsperiode godt over 1 milliard kroner for å bli en foregangsmann i det grønne skiftet. Det ble en dyrekjøpt erfaring, ettersom hele hans aksjepost nå er solgt til Røkke for bare 85 millioner kroner. Røkkes fallhøyden er med andre ord ikke spesielt stor, men er det noe gevinst å hente der?

Var størst i verden

Historien om REC Silicon strekker seg tilbake til begynnelsen av 2000-tallet. Den daværende REC-ledelsen skjønte at solenergi ville ta av, og at superrent silisium ville bli en mangelvare. De sonderte markedet og endte opp med å dra til USA og industrikonglomeratet Komatsu.

Det japanske selskapet hadde silisiumproduksjon i både Moses Lake i delstaten Washington og Butte i Montana. Silisiumet var ment til elektronikkbransjen, som på den tiden var nede i en bølgedal. Komatsu hadde nok produksjon i Butte til å dekket eget behov slik at REC i 2002 fikk silisiumfabrikken i Moses Lake nærmest gratis. Komatsu bestemte seg litt senere å forlate silisiumindustrien og eierskapet i Butte-fabrikken ble tre år senere overtatt for en «billig penge».

Dette ble startet på en voldsom ekspansjon for REC. I løpet av få år ble det verdens største solenergiselskap, med waferproduksjon flere steder i Norge, og etterhvert også i Singapore, og stadig større silisiumproduksjon i USA. På det meste hadde selskapet en markedsverdi på svimlende 150 milliarder kroner.

DYR FABRIKK: REC Silicons nye fabrikk i Moses Lake hadde en prislapp på 1,7 milliarder dollar og sto klar i 2010. Nå er all produksjon der stengt ned. Foto: REC Silicon

Høye marginer

Den stive prisingen hang blant annet sammen med RECs posisjon i det svært lukrative silisiummarkedet. Noen år etter at REC hadde fått de amerikanske fabrikkene på billigsalg, ble superrent silisium handlet for flere hundre dollar pr. kilo i spotmarkedet. 

I 2006 omsatte silisiumvirksomhet for 2,1 milliarder kroner, med et et driftsresultat før av- og nedskrivinger (EBITDA) på over 1 milliard kroner. I toppåret 2011 hadde inntektene økt videre til 5,6 milliarder kroner, og EBITDA til 2,8 milliarder.

RECs handletur i USA ble sett på som en genistrek. Men ser vi bort fra kanskje laksesektoren, varer ikke slik superprofitt evig. Først byttet «alle» silisiumprodusentene beite fra elektronikk- til solindustrien, og deretter kom Kina på banen.

Krise og splitt

REC Silicon

* Ble skilt ut av REC og notert som eget selskap høsten 2013. Da var markedsverdien rundt 7 milliarder kroner. Nå er den cirka 600 millioner.

* Har to silisiumfabrikker, én i Moses Lake i delstaten Washington og én i Butte i Montana.

* De to fabrikkene har en samlet produksjonskapasitet på over 20.000 tonn superrent silisium.

* Som følge av handelskrigen mellom USA og Kina er all silisiumproduksjon til solenergisektoren stengt ned. I Butte produseres det fortsatt silisium til elektronikkbransjen og silangass.

* Tore Torvund er konsernsjef.

Allerede i 2012 hadde Kina bygget seg opp til å bli den dominerende aktøren innen produksjon av wafere, celler og moduler, og landet forsynte seg det året med 53 prosent av RECs silisium. REC-ledelsen trodde lenge at Kina ikke ville klare teknologiløftet som trengtes for å komme inn silisiumbransjen. Den analysen skulle vise seg å slå feil.

Kinas inntog i solbransjen tok raskt knekken på REC. Sommeren 2012 gikk den norske wafervirksomheten overende med en uhåndterlig gjeld på 1,2 milliarder kroner. Året etter ble hele REC restrukturert og delt opp i REC Solar, med en stor celle- og waferfabrikk i Singapore, og REC Silicon, bestående av de to fabrikkene i USA. 

Silisiumvirksomheten som tidligere hadde vært en pengemaskin, begynte også å komme under press. I 2012 ble det foretatt nedskrivninger på 3 milliarder kroner, noe som ga en blodrød bunnlinje. Året etter stupte inntektene til 2,5 milliarder kroner, og EBITDA til under 500 millioner kroner.

Regnskapstall

(Mill. USD)3. kv./19201820172016
Driftsinntekter36221272271
Driftsresultat−17−407−128−216
Resultat før skatt−20−348−193−248
Resultat etter skatt−20−342−351−147

Kina overtok

Samtidig hadde Kina og USA begynt å krangle om subsidier til solenergibransjen, noe som gjorde at begge landene innførte toll på hverandres produkter – USA på solpaneler og Kina på silisium. De fleste land, inkludert Kina, har imidlertid lover som sier at hvis man importerer varer som brukes til eksport, så slipper man den type straffetoll, fortalte REC Silicon-sjef Tore Torvund da 2013-tallene ble presentert:

«Denne tollen har ikke veldig stor betydning for oss i dag fordi kineserne har behov for silisium,» sa han til Finansavisen.

I sommer, nesten seks år senere, har imidlertid straffetollen ført til at REC Silicon har stengt ned hele produksjonen til solindustrien. Godt over 90 prosent av silisiumkjøperne finnes i Kina, som selskapet ikke har tilgang til. Samtidig har kinesiske selskaper nå rundt 70 prosent av verdens silisiumkapasitet.

De enorme omveltningen i industrien har også presset prisene til bunns. Denne uken koster ett kilo superrent silisium 7,4 dollar. Da REC Silicon ble børsnotert som eget selskap i 2013, var kontantkostnaden på 10,5 dollar pr. kilo. Produksjonskostnaden i dag ville vært en god del lavere hvis selskapet kunne produsert for fullt. Men å konkurrere med kinesiske selskaper har vist seg seg krevende for de fleste selskapene i sektoren.

Klarer Røkke å selge

Selv om Røkke har vist at han er en god industribygger i Norge, er det vanskelig å se for seg at han kan vinne denne kampen. Én forklaring på aksjekjøpet kan derfor være at han har planer om å benytte seg av det fremførbare underskuddet på flere milliarder kroner som REC Silicon har opparbeidet seg de seneste årene.

Dessuten driver REC Silicon med mer enn silisium til solenergibransjen. I Butte produseres det fortsatt litt silisium til elektronikkbransjen, samt at de har en silangassvirksomhet som dekker 70 prosent av verdensmarkedet. Tidligere i høst varslet REC-styret, med Ulltveit-Moe i spissen, at denne virksomheten er til salgs hvis det dukker opp et riktig bud. Det forventes at denne delen av REC Silicon skal levere en EBITDA på mellom 40 og 50 millioner dollar årlig.

Analytikere har anslått verdien av denne virksomheten til et sted mellom 300 og 400 millioner dollar, mens REC Silicon ved utgangen av tredje kvartal hadde en netto rentebærende gjeld på 135 millioner dollar. Det er med andre ord verdier i REC Silicon. Spørsmålet blir da hvorfor Ulltveit-Moe solgte nesten en fjerdedel av aksjene i selskapet for skarve 85 millioner kroner før disse verdiene ble realisert.

– Jeg tolker Ulltveit-Moes aksjesalg dithen at et salg av silangassvirksomheten ikke er så enkelt som først antatt, og at prisen er en god del lavere enn vi kunne forvente, sier en analytiker.

Men Røkke er kanskje en bedre selger enn Ulltveit-Moe. Han klarte ihvertfall i 2007 å prakke på den norske stat og næringsminister Dag Terje Andersen (Ap) Aker Kværner-aksjer (senere Aker Solutions) for 4,8 milliarder kroner, og deretter å selge fire Aker-selskaper til kraftig overpris til Aker Solutions. 

Selv Ulltveit-Moe ble imponert over den manøveren:

«Staten er blitt lurt to ganger. Dag Terje Andersen ble lurt av Røkke ved det opprinnelige kjøpet. Og staten er åpenbart lurt igjen gjennom Røkkes salg en gang til,» sa han til TV2.

Største aksjonærer

Nr.AksjonærEierandel
1Aker Capital22.95%
2VERDIPAPIRFONDET DNB TEKNOLOGI6.88%
3FOLKETRYGDFONDET3.05%
4CACEIS BANK2.97%
5BNP PARIBAS2.41%
6SKANDIA TIME GLOBAL2.32%
7NORDNET BANK AB0.96%
8ØRN AS0.93%
9AVANZA BANK AB0.84%
10DANSKE BANK A/S0.69%