Inflasjonen på årsbasis i euroområdet kom på 9,2 prosent i desember, ifølge Eurostat. Det er 0,5 prosentpoeng lavere en konsensus på forhånd, som var en prisstigning i desember på 9,7 prosent.
Samtidig stiger kjerneinflasjonen til 5,2 prosent. Det er det høyeste noensinne i eurosonen. Det er den ESB legger hovedvekt på når renteendringer vurderes. Forventningen på forhånd var 5,0 prosent, ifølge Trading Economics.
I november var inflasjonen i euroområdet 10,1 prosent på årsbasis. I hele EU var inflasjonen 11,1 prosent. Arbeidsledigheten i euroområdet var 6,5 prosent i oktober.
På onsdag ble Frankrikes inflasjon i desember offentliggjort . Den falt mer enn ventet, til en prisstigning på årsbasis på 5,9 prosent. De tolvmåneders inflasjon i Tyskland falt også mer enn ventet i desember, og endte på 8,6 prosent på årsbasis.
Blant landene i eurosonen som til nå har lagt frem sine inflasjonstall for desember peker de baltiske statene seg ut. Estland meldte om en prisstigning på årsbasis på 17,5 prosent, Latvia 20,7 prosent og Litauen 20,0 prosent. Lavest er Spania, med en inflasjon på kun 5,6 prosent.
Kroatia, som fra 1. januar ble valutasamarbeidets ferskeste medlem, hadde en inflasjon på 13,0 prosent i november.
Videre innstramming
Siden 2014 har ESB økt balansen sin med 5 billioner euro gjennom støttekjøp av selskaps- og statsobligasjoner, obligasjoner med fortrinnsrett, og pantesikrede obligasjoner (asset-backed securities).
I juli i fjor stanset ESB kjøp av nye obligasjoner. Sentralbankens inntekter fra obligasjoners prinsipalverdier og kupongrenter reinvesteres fortsatt i obligasjonsmarkedet.
Etter rentemøtet i midten av desember annonserte ESB at de fra andre kvartal vil starte med kvantitative innstramminger – selge obligasjoner i markedet. Reduksjonen vil beløpe seg til 15 milliarder euro pr. måned i snitt frem til utgangen av andre kvartal 2023, og det videre tempoet vil bli bestemt over tid, meldte ESB. Da satte ESB renten opp med 50 basispunkter.
På neste rentemøte er det ventet en ny renteheving på 50 basispunkter, ifølge Bloomberg. Markedet priser inn en rentetopp på 3,5 prosent
Den europeiske sentralbankens nøkkelrenter
1) Refinansieringsrenten, også kalt «refirenten» (Main refinancing rate)
- Renten kommersielle banker kan låne penger fra ESB på mellomlang sikt (mellom 2 uker til 3 måneder).
- Også referert til som renten på Main refinancing operations (MROs)
- Sørger for mesteparten av likviditeten i banksystemet.
- Etter siste rentemøte er den 2,50 prosent.
2) Den marginale lånerenten (Marginal lending rate)
- Renten kommersielle banker kan låne penger fra ESB på kort sikt (over natten).
- Er høyere enn refinansieringsrenten.
- Etter siste rentemøte ble den satt til 2,75 prosent.
3) Innskuddsrenten (Deposit interest rate)
- Renten kommersielle banker får på sine innskudd i ESB på kort sikt.
- «Motsatt» av den marginale lånerenten, ved at den virker på innskudd i ESB på kort sikt.
- Var negativ fra oljepriskrisen i 2014 til juli i 2022, da den ble hevet til 0 prosent. Dermed må ikke banker lenger betale avgifter knyttet til innskudd i ESB.
- Ble satt til 2 prosent etter forrige rentebeslutning.
Kilde: ESB
